fredag, februar 20, 2009

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 5



Vers 5 i Salme 46 står i skarp kontrast til den voldsomme ødeleggelse og katastrofe som beskrives i det foregående verset. Mens vers 4 handler om jorden som vakler, fjell som skakes, bølger som bryter så leser vi i vers 5:

"En strøm - dens bekker gleder Guds stad, Den Høyestes hellige bolig."

Vi beveger oss fra katastrofen til en stille bekk, en strøm. Vi går fra den ene ytterlighet til den andre.

Byen det her er snakk om er selvsagt Jerusalem. Det ser vi i versets andre del: Den Høyestes hellige bolig." I Salme 132,13-14 heter det:

"For Herren har utkåret Sion, han vil ha det til sin bolig. Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det."

Strømmen eller bekken det her siktes til, må være Siloa. Profeten Jesaja forteller oss at Siloas vann rant så stille:

"Fordi dette folket forakter Siloas vann, de som renner så stille ..." (Jes 8,6)

Forsøk å se for deg disse strømmer av vann som flyter stille når Jerusalem er under angrep, eller når naturens krefter skaper kaos rundt omkring.

I Åp 21-22 beskrives Det nye Jerusalems herlighet, og i den forbindelse heter det:

"Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt 12 ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene..." (Åp 22,1-2)

En referanse til vann er også en referanse til Ånden. En frykt David hadde var at hans hær skulle bli stengt ute for tilførsel av vann. En hver som har vært i Israels ødemarker kan godt forstå den frykten. Som kristne blir vi fortalt av vår apostel Paulus: "Utslokk ikke Ånden." (1.Tess 5,19) Jesus sier til oss: "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." (Joh 7,38) Vi må tro på Ham, og ikke på fienden som vil ødelegge oss.

Midt i livets svære prøvelser blir vi fortalt: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7)

Den Hellige Ånd i oss lever i fred selv om våre omstendigheter kan være utfordrende.

Hvordan er det mulig for oss å ha fred mitt i livets kaoskrefter? Svaret finner vi i neste vers i Salme 46:

"Gud er midt i den..." (v.6)

Fred er mulig for Han er der. Han er vår fred.

(fortsettes)

4 kommentarer:

Anonym sa...

Det går ikke an å skrive bedre...
Du er makeløs, mr. B. O Hansen!

Også DET bildet da mann!

Er det rar om man lengter bort noen gang...

Det er en gråt, ja nærmest et hulk fra det djupeste av min sjel når jeg ber om dagen, skjønner ikke helt -det føles som noe fryktelig vil skje...
som IKKE tidligere har skjedd. Kjenner på en stor nød - selvfølgelig - for de ufrelste, spesielt i min fam. Det er jo naturlig, når man også VET, bare litt - om hva fortapelse innebærer, jeg fikk merke det - like tter at jeg blev frelst - og Døpt I Den Hellige Ånd. Det er var fryktelig,ja, skremmende! Unner ikke min verste fiende å lide slik!!!
De VET men velger å ikke ta i mot, jeg skjønner ingen ting! Men joda..allikevel - forstår jeg det...for denne verdens fyrste har forblindet de vantros sinn, så at de IKKE skal se...
Men MÅ bare fortsette å be! Det er min hoved tejneste som Gud har gitt meg! Den er krevende tjeneste - og jeg merker SÅ tydelig - at nå haster det!Virkelig!
Takk for alt Du tar Deg tid til å formidle, Bjørn Olav Hansen,midt opp i Din vanskelig livssituasjon,
Du er et unikum!! Skriver så gnistrende levende - og så varmt, samtidig er Du knivskarp og kompromissløs - når det gjelder det å stå for Sannheten ut fra Guds entydige Ord!
Håper Du vil få en fin dag,Bjørn Olav Hansen, sammen med Herren og familie..o.e.
I hele sommer, høst og spesielt nå - så minner Gud meg om at Jeg snart skal få lov å være sammen med Ham,
Kristus Jesus, min elskede, som ALT mitt liv sentrer om og begjærer..
Det går mot vår i mer enn en forstand, det er sikkert.
ja noe er på gang...
Tenk Herren fjernet ALL min frykt!
Den var stor, MEGET stor, skjult bak en maske av selvtillit og fysisk styrke! Gud VET heldigvis "å brekke en". Bestefar og pappas forbønn vet DU...det gjorde susen det...bare så altfor synd, at jeg ikke innså Sannheten før jeg var nesten 50...ja, Hvilen jeg nå eier i Herren gir stor KRAFT.Til tross for alle satans angrep - samt også motgang av ymse slag, så er
det en DJUP FRED - uforklarlig -som den ELVEN! (BIldet!)
Jeg tror og at Gud bruker omstendigheter i våre liv - nå like før Han kommer igjen - til "å bremse" litt opp på vår aktivitetstrang...får oss til å komme litt mer avsides med Ham. For Han har hemmeligheter å meddele de, som av et HELT hjerte søker Ham.
Mine planer - vettu hva?; de blei det IKKE noe av.
Og Først Nå, så SER jeg klart hvorfor...
Gud er underlig...
Han Kalles visst Under, t. o. m. Rådgiver..
Jeg priser Deg Far, Himmelens og Jordens Skaper, Mektig er Du - ALT Du tar Deg fore...er for stort for min lille forstand at fatte...
Jeg priser og opphøyer Deg med lovsang og dans fra mitt sjel innerste vesen...med bevende lepper, priser og TAKKER jeg Deg, El Shaddai! Du varme fryktinngytende Skaper,Elohim, som vil at vi - Dine utvalgte barn kan kalle Deg, "Abba" far - barnekårets rett! Pappa!
For Kristi skyld!
Makan!

Anonym sa...

Hjertelig takk til Bjørn Olav og Siggen. Utrolig bra skrevet av begge to! Så godt å lese!

Stener

Bjørn Olav sa...

Takk til dere begge. Jeg ble veldig grepet av dette innlegget Siggen. Takk skal du ha fordi skriver, og må Herren rikelig velsigne deg tilbake. Det du kjenner på er nok en bønnebyrde som Herren selv legger på deg. Det er et privilegium når Han gjør det, men det er også smertefullt. Ofte fysisk vondt. Men Herren vil gi deg SIN styrke.

Anonym sa...

Takk til alle sammen. Det flotte bildet forsterker salmens innhold!