Å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider

Å be Salmene fra Salmenes bok i Bibelen har fått fornyet aktualitet for mange kristne i forbindelse med krigen i Ukraina. Tidlig i krigen begynte kristne i Ukraina å be Salme 31 daglig, og oppfordret kristne medsøsken over hele verden til å be denne salmen daglig sammen med dem. Den oppfordringen gir jeg gladelig videre. Det er fra denne salmen Jesus henter ordene han ber når han henger på korset: "I dine hender overgir jeg min ånd..." 

Mange er de som har funnet trøst og styrke ved å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider.

Selv har jeg begynt å be Salme 46 i tillegg til Salme 31. Både for egen del og for de lidende i Ukraina finner salmen av Korahs barn svært aktuell. Her i oversettelsen til Norsk Bibel, som er den oversettelsen jeg foretrekker: 

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjellene skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelber ved dets overmot. Sela. En strøm - dets bekker gleder Guds by. Den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram. Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. Kom og se Herrens gjerninger, som har voldt ødeleggelse på jorden. Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild. Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden. Herren, hærskarenes Gud er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela."

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 10

Det siste verset vi tar for oss i Salme 46 er av stor og viktig, ja jeg vil si avgjørende betydning i vår vandring med Herren. Korahs barn har lært noe viktig, som vi i 2009 burde legge oss på sinne:

"Hold opp, og kjenn at jeg er Gud!" (v.11)

Andre oversetter det med "stans".

Mer enn noensinne trenger vi disse oppholdene, disse pausene, slik at vi får fokus på Herren. Alt går jo i en slik hurtigtogsfart, at vi ikke får med oss det viktigste: relasjonen til Ham. Derfor trenger vi at noen roper til oss: Stans! Hold opp! Noen ganger lytter vi til den stemmen. Andre ganger hører vi rett og slett ikke, og da må Herren selv stanse oss. Av og til må Han bruke harde virkemidler for å få oss til å stanse opp. Først da forstår vi at vi trenger å lære oss til å vente på Herren, lytte til Ham.

Jeg vil gjerne slippe å lære dette på den harde måten, og ber Gud gi meg ører å høre med.

Men jeg vet om tider i mitt liv, da Gud har stanset meg i min travelhet på den harde måten. Det har brakt sønderknuselse i mitt liv. Jeg har forstått at det viktigste er ikke hva jeg gjør for Ham, men hva jeg er for Ham.

Jeg har også funnet ut at jeg slettest ikke er uunnværelig.

Livet går videre uten meg, arbeidet mitt også.

Men jeg kan stå i fare for det mest verdifulle av alt: relasjonen til Herren.

For det aller, aller viktigste er nemlig å lære Herren å kjenne.

Når det gjelder Ham er det stadig noe nytt å lære, og det jeg har lært trenger å fordjupes.

Det var ikke uten grunn at apostelen Paulus ba for forsamlingen i Efesos: "Jeg ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må gi dere visdoms og åpenbarings Ånd til kunnskap om seg." (Ef 1,17)

Å kjenne er noe mer enn intelektuell kunnskap. Dette handler vel så mye, om ikke mer, om å gjøre seg erfaringer med Herlighetens Far.

Det gjør vi ikke i det tempoet som de fleste mennesker lever med, i dag. Er det Herren som sier til deg i dag: Slå ned på farten? Jammen, tror jeg det er det Han sier.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 9

Jeg synes det er interessant at den av Korahs barn som har skrevet denne salmen, omtaler Gud som Jakobs Gud. Det er mer vanlig at Gud omtales i sammenheng med alle de tre patriarkene: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Nå er det slik at Gud kalles Jakobs Gud 28 ganger, mens Han omtales som Abrahams Gud 17 ganger, og Isaks Gud 13 ganger. Hvorfor omtales Gud sammen med Jakob flere ganger enn de andre?

Jeg har ikke noe fullgodt svar på dette, kanskje noen av leserne har det?

Men jeg vil tro det har sammenheng med den dramatiske historien som Bibelen forteller om Jakobs kamp med Gud. Jakob er mannen som "har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet." (1.Mos 32,28) I forbindelse med denne kampen får også Jakob et annet navn, Israel.

Men det kan også ha sammenheng med en annen hendelse i Jakobs liv, som vi finner beskrevet i 1.Mos 28. Der leser vi om Jakob som har en underlig drøm: "Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den." (v.12)

Som du sikkert husker, reiser Jakob et minnested her:

"Da Jakob våknet av sin drøm, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. Han gav stedet navnet Betel..." (v.16-19a)

Dette er en svært viktig hendelse, ikke bare i den jødiske historien, men i historien om alt Guds folk som har Jakobs Gud til sin far. Dette er nemlig aller første gang vi får en åpenbaring av at Gud vil ha sin bolig hos menneskene. Betel betyr Guds hus.

Tidligere i 1.Mosebok har vi lest om at de har reist altere, nå reises en stein og ordene Betel blir brukt i den forbindelsen.

"Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus..." (1.Mos 28,22)

Denne steinen ble senere til Tabernaklet, så til Templet, og i den nye pakts tid til menigheten.

"Jakobs Gud er vår faste borg", skriver Korahs barn. (Salme 46,8)

Kanskje viser det til denne steinen Jakob reiste?

Ordene fra Matt 16,18 kommer meg i hu når jeg leser dette: "På denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Hvilken klippe: Jakobs Gud.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 8

To ganger i Salme 46 slås det fast:

"Herren, hærskarenes Gud er med oss..." (v.8 og v.12)

Bibelen bruker ulike navn på Gud, for å beskrive Hans personlighet og karakter. Skal vi virkelig trenge inn bak ordene og forstå hva denne salmen egentlig handler om, så må vi forstå hva som ligger i dette Guds-navnet: YHWH Tzevaot, Herren Sebaot.

En god forklaring finner vi i 1.Sam 17,45. Dette er fra historien om David og Goliat, hvor det heter:

"David svarte filisteren: Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd. Men jeg kommer mot deg i Herrens, hærskarenes Guds navn, han som er Gud for Israels fylkinger - han som du har hånet."

Gud er jo overveldende i seg selv, i sin majestetiske værelse. Men det stanser jo ikke der. Det finnes utallige engleskarer, og himmelske vesener - mektige serafer og erkeengler. Når Jesaja møter Herren i hans herlighet leser vi:

"I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en høy, opphøyet trone, og slepet av hans kåpe fylte tempelet. Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene og med to fløy han. Og den ene ropte til den andre og sa: Hellig, hellig, hellig er Herren, hærskarenes Gud! All jorden er full av hans herlighet..." (Jes 6,1-3)

Det er lett å bli overveldet av omstendighetene, særlig når livet butter imot. Når sykdom rammer, og du er ute av stand til håndtere eget liv eller den situasjonen du er midt inne i. Eller når mennesker hater deg, og vil deg vondt og arbeider målbevisst for å ødelegge din familie og dine kjære. Da kan man føle seg veldig liten. Midt oppe i dette, bør vi minne oss selv på ordene fra 2.Kong 6,15-17:

"Da tjeneren til Guds mann stod opp tidlig om morgenen og gikk ut, fikk han se at en hær med hester og vogner omringet byen. Og tjeneren sa til ham: Å, min herre, hva skal vi gjøre? Han svarte: Frykt ikke! De som er med oss, er flere enn de som er med dem. Og Elisa bad og sa: Herre! Åpne øynene hans så han kan se! Og Herren åpnet guttens øyne, og han fikk se at fjellet var fullt av hester og vogner av ild rundt omkring Elisa."

Å, om vi kunne se denne himmelske hæren, når våre fiender leirer seg rundt oss. Det ber jeg om i dag.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 7

I likhet med den profetiske Salme 2, taler også Salme 46 om det opprør, den uro og strid som skal finnes i nasjonene før Herrens gjenkomst. I vers 7 leser vi:

"Folkeslag bruste, riker ble rokket."

I en annen oversettelse brukes ordet "hedninger" i stedet for "folkeslag". Det går på det samme. Alle som ikke er jøder, ansees som hedningenasjonene, med andre ord de øvrige nasjonene i forhold til Israel. Den gangen Salme 46 er skrevet reagerte de på at kong David besteg tronen i Jerusalem. I dag er dette opprøret blant hedningenasjonene rettet mot Ham som snart skal sette seg på Davids trone i Jerusalem, Han som Apgj 3,21 "himmelen skal huse inntil de tider da alt det blir gjenopprettet som Gud har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av." Når alt er gjenopprettet skal Gud "sende den Messias som forut er utkåret for dere, Jesus.." (Apgj 3,20)

Det er dette folkeslagene bruser mot, og som gjør at "riker blir rokket". Salme 2 beskriver dette slik:

"Hvorfor larmer hedningene? Og hvorfor grunner folkene på det som fåfengt er? Jordens konger reiser seg, og fyrstene rådslår sammen mot Herren og mot hans salvede: La oss sprenge deres rep av oss." (v.1-3)

Den bakenforliggende årsaken til at hedningenasjonene reiser seg mot dagens Israel, er at djevelen vet at Jesus en dag skal forlate sin plass ved Faderens høyre hånd. Han skal stige ned til jorden, sammen med alle de hellige, med skarer av engler som ingen kan telle, og sette sine føtter på Oljeberget. Da skal Han innta Davids trone, og djevelen skal få sin dom.

Derfor nøres hatet i folkeslagene mot Israel. Han bruker hedningenasjonenes mennesker, hvis ledere snart skal bli forført av den kommende Antikrist.

Men Herren selv, vil også snart tale til hedningenasjonene "i sin vrede, i sin store harme forferder han dem." (Salme 2,5) I Salme 46 leste vi at "riker ble rokket". Det vil skje kolossale ting i disse nasjonene. Guds vrede vil være rettet mot dem. Det vil bli dommens tid.

Årsaken? I Salme 2,6 leser vi:

"Det er jo jeg som har innsatt min konge på Sion, mitt hellige berg."

Opprøret er mot Gud, og Hans plan om at Jesus skal innta sin rettmessige plass som Israels, og alle nasjonenes konge. Han er nemlig Kongenes Konge og Herrenes Herre. Han er Alfa og Omega, begynnelsen og enden.

Men før dette skjer, selve kroningsfesten i Jerusalem, vil vi oppleve det Salme 46 taler om:

"folkeslag bruste, riker ble rokket."

Jesus sa det slik:

"Dere skal høre om kriger og rykter om krig. Se til at dere ikke lar dere skremme. For alt dette må skje, men ennå er ikke enden kommet. For folk skal reise seg mot folk, og det skal bli hunger og jordskjelv både her og der. Men alt dette er begynnelsen på fødselsveene." (Matt 24,6-8)

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 6

Det er få ting som kan måle seg med morgengryet. Duggen i gresset. Tåken som letter. De første strålene av sollyset. Fuglesangen.

I Salme 46 heter det:

"Gud hjelper den når morgenen bryter fram." (v.6)

"Den" i denne sammenhengen er "Guds stad", Jerusalem, v.5. Et av de vakreste bibelstedene jeg kjenner til er Salme 110,3. Slik har det vært for meg siden første gang jeg leste det en gang på begynnelsen av 1970-tallet:

"Ditt folk møter villig fram på ditt veldes dag. I hellig skrud kommer din ungdom til deg, som dugg ut av morgenrødens skjød."

Betydningen av det å møte Herren tidlig om morgenen var noe jeg lærte gjennom skolelagsbevegelsen. Der ble vi undervist om betydningen av en daglig stille stund, og vi ble anbefalt å "stå opp med Herren", finne frem vår Bibel og våre notatsaker, og gjøre vårt bibelstudium som det første vi gjorde da vi våknet. Vi leser om dette i Salme 5,4:

"Om morgenen hører du min røst, Herre. Om morgenen legger jeg min sak fram for deg og venter."

Det gir en god start på dagen dette, at før man lytter til nyhetene, før man leser avisen, så lytter man til Gud gjennom bibellesning og bønn.

Mange av Guds tjenere i Bibelen hadde for vane å stå opp tidlig. Israelittene var tvunget til å samle inn den såkalte mannaen før soloppgang. Det er som om Gud under de tidlige morgentimene, før eller under morgengryet, styrker sine barn med åndelig mat og hellig fellesskap. La meg gi deg noen eksempler på noen av Guds menn og kvinner som sto tidlig opp:

Abraham:

"Tidlig om morgenen gikk Abraham til det sted hvor han hadde stått for Herrens åsyn." (1.Mos 19,27)

Jakob:

"Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og han reiste den opp som en minnestein." (1.Mos 28,18)

Moses:

"Hold deg nå ferdig til i morgen tidlig! Da skal du stige opp på Sinai berg og vente på meg der på toppen av fjellet ....Han stod tidlig opp om morgenen og steg opp på Sinai berg." (2.Mos 34,2 og v.4)

Josva:

"Morgenen etter stod Josva tidlig opp, og prestene bar Herrens ark..." (Jos 6,12)

Gideon:

"Da han tidlig om morgenen stod opp og krystet ullen ..." (Dom 6,38)

Hanna:

"Morgenen etter stod de tidlig opp og tilbad for Herrens åsyn..." (1.Sam 1,19)

Jesus:

"Tidlig om morgenen mens det ennå var ganske mørkt, stod han opp og gikk ut. Han drog bort til et øde sted og bad der." (Mark 1,35)

Apostlene:

"Da de hadde hørt dette, gikk de ved daggry til templet og lærte..." (Apgj 5,21)

Kvinnene i Jesu følge:

"Tidlig i dag morges var de ute ved graven..." (Luk 24,22)

Den som bestemmer seg for å stå tidlig opp for å være sammen med Herren, kommer til å bli rikt velsignet og belønnet for det! Han vil oppleve at Gud kommer når "morgenen bryter fram".

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 5

Vers 5 i Salme 46 står i skarp kontrast til den voldsomme ødeleggelse og katastrofe som beskrives i det foregående verset. Mens vers 4 handler om jorden som vakler, fjell som skakes, bølger som bryter så leser vi i vers 5:

"En strøm - dens bekker gleder Guds stad, Den Høyestes hellige bolig."

Vi beveger oss fra katastrofen til en stille bekk, en strøm. Vi går fra den ene ytterlighet til den andre.

Byen det her er snakk om er selvsagt Jerusalem. Det ser vi i versets andre del: Den Høyestes hellige bolig." I Salme 132,13-14 heter det:

"For Herren har utkåret Sion, han vil ha det til sin bolig. Dette er mitt hvilested for all tid. Her vil jeg bo, fordi jeg har lyst til det."

Strømmen eller bekken det her siktes til, må være Siloa. Profeten Jesaja forteller oss at Siloas vann rant så stille:

"Fordi dette folket forakter Siloas vann, de som renner så stille ..." (Jes 8,6)

Forsøk å se for deg disse strømmer av vann som flyter stille når Jerusalem er under angrep, eller når naturens krefter skaper kaos rundt omkring.

I Åp 21-22 beskrives Det nye Jerusalems herlighet, og i den forbindelse heter det:

"Og han viste meg en elv med livets vann, klar som krystall, som strømmer ut fra Guds og Lammets trone, midt i byens gate. På begge sider av elven stod livets tre, som bærer frukt 12 ganger og gir sin frukt hver måned. Og bladene på treet tjener til helse for folkeslagene..." (Åp 22,1-2)

En referanse til vann er også en referanse til Ånden. En frykt David hadde var at hans hær skulle bli stengt ute for tilførsel av vann. En hver som har vært i Israels ødemarker kan godt forstå den frykten. Som kristne blir vi fortalt av vår apostel Paulus: "Utslokk ikke Ånden." (1.Tess 5,19) Jesus sier til oss: "Den som tror på meg, som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann." (Joh 7,38) Vi må tro på Ham, og ikke på fienden som vil ødelegge oss.

Midt i livets svære prøvelser blir vi fortalt: "Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." (Fil 4,7)

Den Hellige Ånd i oss lever i fred selv om våre omstendigheter kan være utfordrende.

Hvordan er det mulig for oss å ha fred mitt i livets kaoskrefter? Svaret finner vi i neste vers i Salme 46:

"Gud er midt i den..." (v.6)

Fred er mulig for Han er der. Han er vår fred.

(fortsettes)

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 4

Salme 46 vil for alltid bli forbundet med Martin Luther. Årsaken er at hans egen salme: Vår Gud Han er så fast en borg, er hans egen tolkning av denne salmen av Korahs barn. Luthers salme og Bibelens 46'de salme, er et storslagent uttrykk for en stille tillit til Guds suverenitet midt i naturens og historiens omveltninger.

Den internasjonalt anerkjente evangelisten. konferansetaleren, forkynneren, forskeren og forfatteren John Stott, setter en overskrift på Salme 46 som jeg finner svært passende: "Immanuel, Gud med oss." Vi kjenner igjen dette uttrykket fra innledningen til Matteus-evangeliet, hvor Matteus siterer profetien fra Jesaja hvor det heter: "Se, jomfruen skal bli med barn og føde en sønn, og de skal gi ham navnet Immanuel - det betyr: Med oss er Gud."

Og Salme 46 understreker jo dette så sterkt: Jakobs Gud er vår tilflukt!

Han er vår hjelp i trengsler.

Vi finner dette i vers 8: "Herren, hærskarenes Gud, er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg."

Les dette verset en gang til - sakte. Se så på dagens bloggbilde, som viser Davids tårn i det såkalte Citadelet i Gamlebyen i Jerusalem, og les verset en gang til! La det være en stille meditasjon for dagen i dag.

Om dette skriver John Stott:

"Det er ikke bare en uttalelse om Guds beskyttelse, men om at Han som er vår borg både er den mektige Herren Allmektig og den trofaste Jakobs Gud, som er bundet til Sitt folk med en høytidelig pakt." (John Stott: Mine favorittsalmer. Hermon forlag 1997, side 60)

Han skriver videre om versene 1-4:

"Salmisten bekrefter at Gud er vår tilflukt og vår styrke og en hjelp i trengsler. Det er denne tillit som gjør ham i stand til å nesten trossende tillegge: Derfor skal vi ikke frykte. Ikke en gang naturens verste krampetrekninger - jordskjelv, stormer og virvelvinder - som gjør de forsvarsløse skrekkslagne, vil gjøre oss redde."

Det er noe å ta med seg i dag.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 3

"Gud er vår tilflukt, og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor."

Slik begynner Korahs barn Salme 46, inspirerte som de er av Den Hellige Ånd. Ordet for "tilflukt" kommer fra et verb som betyr "å flykte" eller "rømme". Betydningen er det ikke vanskelig å få øye på: Når vi står ansikt til ansikt med svære vansker, styrter vi til Elohim, til Gud. Andre oversettelser bruker ordet "festning" i stedet for "tilflukt", men konteksten er den samme: Gud er for oss et sted hvor vi kan gjemme oss, hvor vi blir beskyttet.

Dette kan for de som ikke opplever så mange prøvelser i livet bli veldig teoretisk. Men for den som opplever trengsler, f.eks alvorlig sykdom, er dette verset mer enn ord. Det er noe veldig konkret. Men skal vi oppleve Gud slik, må vi bli kjent med Ham, gjøre oss erfaringer med Ham, slik at vi kan slippe tak i vår egen trang til å mestre og ha oversikten over alt.

For meg har Gud vært en slik tilflukt, særlig de siste årene, da sykdom både hos meg selv og i vår lille familie, har satt oss på virkelige prøvelser. Da har Gud vært god å søke tilflukt hos. Av og til har vi bare behov for å gjemme oss. Det betyr ikke at vi flykter fra problemene, men vi trenger en pustepause, og noen som kan se etter oss. Slik er Gud. Et tilfluktsted.

For jøder som flyktet for nazistene under krigen, ble et lite urmakerverksted i Haarlem utenfor Amsterdam et slikt Skjulested. Ja, bokstavelig et skjulested. Familien ten Boom som i mer enn 100 år daglig hadde bedt om "fred for Jerusalem", sto plutselig i den situasjonen at de måtte skaffe rom for jøder som måtte gjemmes unna nazistene.

Det fortelles om den tidligere russiske dissidenten, Natan Sharanskij, som tilbrakte ni år i fangeleire i Sibir, at troen på Gud holdt ham i live og gav ham håp. Selv nevner han spesielt at Salmenes Bok fikk stor betydning for ham. "Det var den eneste jødiske boken jeg var i stand til å beholde gjennom hele det lange fangenskapet," forteller Sharanskij som gikk flere ganger til sultestreik for å beholde sin sefer Tehillim (Salmenes Bok). I dag er Natan Sharanskij en fremgangsrik forfatter, advokat og politiker i Israel. "Helt siden jeg ble løslatt fra fengslet, har jeg alltid hatt med meg min Tehillim i lommen," har han fortalt.

I Hebr 13,5 leser vi dette løftet: "Jeg skal ikke slippe deg, og ikke forlate deg." Legg merke til at det står i en sammenheng hvor det er snakk om penger. Godt å ta med seg i disse vanskelige tidene vi nå står foran. I Joh 14,18 sier Jesus selv: "Jeg skal ikke etterlate dere farløse, jeg kommer til dere."

(fortsettes)

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 2

Salme 46 er skrevet av Korahs barn, leser vi i innledningen av salmen. Korah var sønn av en som het Jishars (2.Mos 6,21) Hans bakgrunn kan spores tilbake til Levi, i det Jishars var sønn av en som het Kahat. Ættetavlen finner du ved å lese 2.Mos 6,16-21, om du skulle være interessert i å finne ut mer om slektsrøttene. Med Levi går vi jo også tilbake til Aron, Moses og Miriam. Om Kahat kan vi lese i 4.Mos 3,16-31. Vi finner da at Kahats barn hørte til Levis stamme, og som levitter hadde de ansvaret for tempeltjenesten.

Nå kommer vi til noe svært interessant. Disse ætlingene er altså blitt bevart til tross for at Korah og hans familie ble slukt levende da disse gjorde opprør mot Moses. Du kan lese om den hendelsen i 4.Mos 16. Hvordan kan det ha seg at det kunne finnes barn av Korah når vi leser i 4.Mos 16,31-33: "Med det samme han hadde talt disse ord, revnet jordet under dem. Jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres boliger og akt det folk som tilhørte Korah, og alt det de eide. De for levende ned i dødsriket med alle sine. Jorden skjulte dem, og de omkom og ble utryddet av menigheten."?

Om det er slik at Korah og 250 med ham døde, hvordan kan vi da lese i 4.Mos 26,11: "Men Korahs barn omkom ikke."? Det er jo altså barn av denne Korah som skriver Salme 46. Hvordan kan Korahs barn bli fremtredende levittiske sangere og poeter og bli inkludert i Salmenes Bok? Vi leser jo i 2.Mos 34,7: "Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og fjerde ledd."

Da må vi ikke glemme første del av dette verset hvor det heter: "Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd." (2.Mos 34,7a)

Svaret på våre spørsmål må ligge i det faktum at Korahs barn omvendte seg!

Går vi til et annet kildemateriale som Midrash Tanchuma, i det som kalles Den levende Toraen kan vi lese om det som jødene kaller t'shuvah, omvendelse. Der konkluderes det med at Korahs barn må ha omvendt seg, og ikke fulgt sin far i hans opprør.

Dette gjør jo at vers 3-4 i Salme 46 får en helt spesiell mening:

"Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte. om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot."

Fordi de omvendte seg, ble de spart for dommen. De skriver ut fra dyrkjøpt erfaring av Guds vrede. Og nåde.

De skriver om Guds forunderlige nåde. Gjennom den er de blitt bevart.

Det er 11 salmer som er skrevet av Korahs sønner: 42, 44 til 49, 84:1-12;85,1-13;87,1-7 og 88,1-18. Kong David valgte ut 120 av korahittene for å bringe arken til Jerusalem (1.Krøn 15,5) og Korahittene ledet også folk i bønn og lovprisning (2.Krøn 20,19) Det var også Korahs barn som bakte skuebrødet og som satte fram skuebrødsbordet i Templet.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 1

I går satt jeg med min Bibel og studerte Salme 46, en av mine favorittsalmer. Ved nærmere granskning av både ordene og bakgrunnen for salmen, gjorde jeg noen nye oppdagelser som jeg gjerne deler med bloggens lesere. Kjenner vi denne salmens bakgrunn, får vi også større utbytte av dens innhold.

Salme 46 kalles "En sang om Sion". Det gjør også salmene 48, 76, 84, 87 og 122. Disse Sions sanger er lyriske hymner som uttrykker lengselen til de jødiske folk etter å se Sions høydedrag og Jerusalem skinne på nytt i all sin tidligere glans. Disse salmene kan dateres tilbake til tiden umiddelbart etter ødeleggelsen av Salomos tempel. Siden denne perioden har Israels poeter og sangere brukt sitt talent til male portretter av Sions tidligere herlighet i de klareste farger.

Det er denne lidenskapelige visjonen som er grunnlaget for den bibelske sionismen. Poeter, musikere, sangforfattere og historiefortellere fortsetter å produsere sanger om Sion den dag i dag. Her i Salme 46 beskrives Jerusalem som:

"Guds stad, Den Høyestes hellige bolig." (v.5)

Men når er salmene mer enn lyrikk. De er gitt for å styrke Israel gjennom vanskelige prøvelser. Salme 46 er blitt kalt "Trøstens salme", og det med rette. Jeg vender selv stadig tilbake til den, ikke minst på grunn av det innledende verset:

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor." (v.2)

Dette var et av favorittversene til den legendariske norske Kina-misjonæren Marie Monsen. Hun tok det frem i tider med svære prøvelser ute på misjonsfeltet i Hunan provinsen, ikke minst i tider da røvere gikk til angrep.

Nå henter jeg denne salmen frem igjen i min egen sykdomsperiode, og finner trøst og oppmuntring fra den.

I innledningen til denne salmen heter det:

"Til sangmesteren. Av Korahs barn. Etter Alamot. En sang."

Alamot på hebraisk betyr "unge piker". Bibelforskere mener å vite at denne salmen var ment å bli sunget av kvinner. Og sammenhengen kan tyde på at den ble sunget av sopraner. Den er adressert til "sangmesteren", som er en av Korahs barn.

Denne lille opplysningen er det lett å hoppe over som uvesentlig, men det er ingen ting i Guds or som er uvesentlig. Kjenner vi litt til historien om Korah får denne salmen et enda sterkere innhold. Men mer om det i neste artikkel.

(fortsettes)