Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 9

Jeg synes det er interessant at den av Korahs barn som har skrevet denne salmen, omtaler Gud som Jakobs Gud. Det er mer vanlig at Gud omtales i sammenheng med alle de tre patriarkene: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Nå er det slik at Gud kalles Jakobs Gud 28 ganger, mens Han omtales som Abrahams Gud 17 ganger, og Isaks Gud 13 ganger. Hvorfor omtales Gud sammen med Jakob flere ganger enn de andre?

Jeg har ikke noe fullgodt svar på dette, kanskje noen av leserne har det?

Men jeg vil tro det har sammenheng med den dramatiske historien som Bibelen forteller om Jakobs kamp med Gud. Jakob er mannen som "har kjempet med Gud og med mennesker og vunnet." (1.Mos 32,28) I forbindelse med denne kampen får også Jakob et annet navn, Israel.

Men det kan også ha sammenheng med en annen hendelse i Jakobs liv, som vi finner beskrevet i 1.Mos 28. Der leser vi om Jakob som har en underlig drøm: "Se, en stige var reist på jorden, og toppen nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og steg ned på den." (v.12)

Som du sikkert husker, reiser Jakob et minnested her:

"Da Jakob våknet av sin drøm, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke. Han ble grepet av frykt, og sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted! Her er sannelig Guds hus, her er himmelens port. Jakob stod tidlig opp om morgenen, og han tok den steinen han hadde lagt under hodet, og reiste den opp som en minnestein. Han helte ut olje over toppen av steinen. Han gav stedet navnet Betel..." (v.16-19a)

Dette er en svært viktig hendelse, ikke bare i den jødiske historien, men i historien om alt Guds folk som har Jakobs Gud til sin far. Dette er nemlig aller første gang vi får en åpenbaring av at Gud vil ha sin bolig hos menneskene. Betel betyr Guds hus.

Tidligere i 1.Mosebok har vi lest om at de har reist altere, nå reises en stein og ordene Betel blir brukt i den forbindelsen.

"Denne steinen som jeg har reist til minnestein, skal være et Guds hus..." (1.Mos 28,22)

Denne steinen ble senere til Tabernaklet, så til Templet, og i den nye pakts tid til menigheten.

"Jakobs Gud er vår faste borg", skriver Korahs barn. (Salme 46,8)

Kanskje viser det til denne steinen Jakob reiste?

Ordene fra Matt 16,18 kommer meg i hu når jeg leser dette: "På denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den."

Hvilken klippe: Jakobs Gud.

Salme 46, en av Sions sanger, til trøst. Del 2

Salme 46 er skrevet av Korahs barn, leser vi i innledningen av salmen. Korah var sønn av en som het Jishars (2.Mos 6,21) Hans bakgrunn kan spores tilbake til Levi, i det Jishars var sønn av en som het Kahat. Ættetavlen finner du ved å lese 2.Mos 6,16-21, om du skulle være interessert i å finne ut mer om slektsrøttene. Med Levi går vi jo også tilbake til Aron, Moses og Miriam. Om Kahat kan vi lese i 4.Mos 3,16-31. Vi finner da at Kahats barn hørte til Levis stamme, og som levitter hadde de ansvaret for tempeltjenesten.

Nå kommer vi til noe svært interessant. Disse ætlingene er altså blitt bevart til tross for at Korah og hans familie ble slukt levende da disse gjorde opprør mot Moses. Du kan lese om den hendelsen i 4.Mos 16. Hvordan kan det ha seg at det kunne finnes barn av Korah når vi leser i 4.Mos 16,31-33: "Med det samme han hadde talt disse ord, revnet jordet under dem. Jorden åpnet sitt gap og slukte dem og deres boliger og akt det folk som tilhørte Korah, og alt det de eide. De for levende ned i dødsriket med alle sine. Jorden skjulte dem, og de omkom og ble utryddet av menigheten."?

Om det er slik at Korah og 250 med ham døde, hvordan kan vi da lese i 4.Mos 26,11: "Men Korahs barn omkom ikke."? Det er jo altså barn av denne Korah som skriver Salme 46. Hvordan kan Korahs barn bli fremtredende levittiske sangere og poeter og bli inkludert i Salmenes Bok? Vi leser jo i 2.Mos 34,7: "Han hjemsøker fedres misgjerning på barn og på barnebarn, på dem i tredje og fjerde ledd."

Da må vi ikke glemme første del av dette verset hvor det heter: "Han lar miskunn vare i tusen ledd. Han forlater misgjerning og overtredelser og synd." (2.Mos 34,7a)

Svaret på våre spørsmål må ligge i det faktum at Korahs barn omvendte seg!

Går vi til et annet kildemateriale som Midrash Tanchuma, i det som kalles Den levende Toraen kan vi lese om det som jødene kaller t'shuvah, omvendelse. Der konkluderes det med at Korahs barn må ha omvendt seg, og ikke fulgt sin far i hans opprør.

Dette gjør jo at vers 3-4 i Salme 46 får en helt spesiell mening:

"Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjell skakes i havets hjerte. om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelver ved dets overmot."

Fordi de omvendte seg, ble de spart for dommen. De skriver ut fra dyrkjøpt erfaring av Guds vrede. Og nåde.

De skriver om Guds forunderlige nåde. Gjennom den er de blitt bevart.

Det er 11 salmer som er skrevet av Korahs sønner: 42, 44 til 49, 84:1-12;85,1-13;87,1-7 og 88,1-18. Kong David valgte ut 120 av korahittene for å bringe arken til Jerusalem (1.Krøn 15,5) og Korahittene ledet også folk i bønn og lovprisning (2.Krøn 20,19) Det var også Korahs barn som bakte skuebrødet og som satte fram skuebrødsbordet i Templet.