Fastebetraktninger - sanger ved festreisene, del 1

 Salmenes bok er en samling - en guddommelig samling - av de uttrykkene for åndelige erfaringer erfart av Guds folk gjennom alle tider. I denne guddommelige samlingen av 150 salmer finner vi en egen gruppe av 15 salmer som har fått fellesbetegnelsen 'sanger ved festreisene'. Dette er Salme 120-134. I fastetiden som vi nettopp har innledet vil disse 15 salmene danne rammeverket for noen personlige betraktninger.

Utgangspunktet for disse betraktningene har jeg funnet i Fil 3,13-16: "Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at jeg har grepet det. Men en ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud i det høye har kalt oss til i Kristus Jesus. La oss tenke slik, alle vi som har nådd fram til modenhet. Og om dere ser annerledes på noe, skal Gud gi dere klarhet også i det. La oss bare så langt vi er kommet, fortsette i samme spor."

"og jager fram mot målet..." Apostelen Paulus beskriver kristenlivet som et løp. Det gjør han her i Filipperbrevet, og det gjør han også når han skriver til den kristne forsamlingen i Korint: "Vet dere ikke at på stadion deltar alle i løpet, men bare en får seiersprisen? Løp da slik at dere vinner den! Alle som deltar i kamplekene, må nekte seg alt. De gjør det for å vinne en seierskrans som visner, vi for å vinne en som aldri visner. Jeg løper derfor ikke uten å ha et mål. Jeg er heller ikke lik en nevekjemper som slår i løse luften. Nei, jeg kjemper mot meg selv og tvinger kroppen til å lystre, for at ikke jeg som har forkynt for andre, selv skal komme til kort." (1.Kor 9,24-27) Litt av en fastetekst, spør du meg. En idrettsmann eller idrettskvinne må forsake mye. Det er ikke annerledes for en kristen. Men vi må ha målet i sikte, vi løper ikke uten mål og mening. Vi løper for å vinne seiersprisen, vår himmelske belønning. Har man målet i sikte, er det lettere å betale omkostningene!

Vi skal i dagene som kommer se nærmere på hva vi kan lære om dette løpet i de 15 salmene som utgjør disse sangene til festreisene.

fortsettes

Guddommelig inspirerte ord

 Brev fra utenfor leiren:

Om å vende seg til inspirerte ord

Høsten 2020 begynte Fr. Richard Rohr å sende ut sporadiske brev som han kalte "Brev fra utenfor leiren", en referanse til "møteteltet utenfor leiren" beskrevet av de tidlige israelittene (2. Mosebok 33:7). Det er den profetiske posisjonen på kanten av innsiden som inspirerte Richard til å lure på hvordan vi kan opprettholde en følelse av frihet utenfor vår tids samtidige politiske og religiøse «leire».

Kjære William,

Det er på tide med et nytt brev.

De siste dagene har vært vanskelige for mange av oss. Mange mennesker opplever sjokk, desillusjon og tap av orientering. Mange mennesker er sinte og sårede. Vi spør: «Hva er tro nå? Hva er kjærlighet nå?" Venner og studenter skriver til meg for veiledning. Jeg føler meg ukvalifisert som en blind mann som prøver å lede en blind. Det føles som åndelig utmattelse.

Så kom en kjær venn til meg og delte det hans alenemor til elleve barn ofte leste høyt for familien deres: Salme 42 i sin helhet. Det er en av klagesalmene og begynner: «Som en do lengter etter rennende  bekker, så lengter min sjel etter deg, Gud» (42:1).

Jeg ble umiddelbart styrket og «restituert», noe som førte meg til noen dagers studier av den lengste og mest leste boken i Bibelen. Jeg fant syv klagesalmer som djupt talte til min nåværende opplevelse, og kanskje din også. Jeg tilbyr dem til deg i håp om at de kan gjøre det samme.

Eksklusiv avhengighet av kontemplativ bønn i tider som disse gjør oss nesten for sårbare nå, for grenseløse, kanskje for formløse. Vi trenger inspirerte ord.

Salme 57 (Ærlig selvmedlidenhet)

Salme 77 (En vending fra orden, mot omorganisering og gjennom uorden)

Salme 86 (En bønn i prøvelse)

Salme 102 (En klagebønn)

Salme 131 (Tigger om et kontemplativt sinn og hjerte)

Salme 146 (Jeg sa til deg at du aldri skulle «sette din lit til fyrster», enten det er demokrat eller republikaner, men bare på Gud!)

Til slutt deler jeg et utdrag av Salme 42. Dens klageord trøster oss og budskapet styrker vår tillit til hverandre.

Som et rådyr lengter etter rennende bekker,

Så min sjel lengter etter deg, Gud

Min sjel tørster etter Gud, etter den levende Gud,

Når skal jeg komme og se Guds ansikt?

Tårene mine har vært maten min dag og natt,

Mens folk sier til meg hele tiden,

"Hvor er din Gud?"

Hvorfor er du kastet ned, min sjel,

Og hvorfor er du urolig i meg?

Håp på Gud; for jeg skal igjen prise,

Min hjelp og min Gud...

Dyp rop til dyp

Ved tordenen fra dype drønn

Alle dine bølger og dine bølger

Har gått over meg.

Om dagen befaler Herren Guds miskunnhet,

Og om natten er Guds sang med meg,

En bønn til mitt livs Gud. (Salme 42:1–3, 5, 7–8)

Begynn å resitere og be minst én salme om dagen, eller så mange som det tar. Det kan kanskje overbevise deg om at Bibelen virkelig er inspirert og at vi ikke er oppbrukt av ressursene våre.

Fred og alt godt,

Richard

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Han overlevde på grunn av Salmenes bok

 I går fikk jeg høre historien om den rumensk-ortodokse munken, fader Damaskrene, og ble djupt grepet. Fader Damaskrene var forstander for et kloster på grensen mellom Romania og Moldova. Så kom kommunistene, og klosteret ble tvangsoppløst. Munkene fikk klippet av skjegget og fratatt munkeklærne. Fader Damaskrene ble beordret til tvangsarbeid i en kullgruve.

Hvordan skulle han holde fast ved troen? Han var fratatt Bibelen sin, men hadde klart å smugle med seg en kopi av Salmenes bok. Det beksvarte mørket under jorden, i lyset av en lommelykt leste og ba han seg gjennom flere tiår i fangenskap, og troen overlevde. Lese fikk han anledning til når han hadde fylt en kullvogn med kull og ventet på den neste. Han ble først satt fri i forbindelse med kommunismens sammenbrudd i Øst-Europa. Han som fortalte meg historien kjenner denne ortodokse munken, og har sett den slitte utgaven av Salmenes bok han leste i. Den bar tydelig preg av svarte merker etter kull fra munkens fingre.

Hvor høyt verdsetter vi at vi eier en Bibel og kan lese den?

Sjelens apotek

 Hvilken del av Skriften du enn velger, så er den inspirert av Gud. Den Hellige Ånd har komponert Skriften slik at vi i den, som i et apotek åpent for alle sjeler, kan finne nettopp den medisinen som er egnet for vår spesielle plage.

Derfor er profetenes undervisning en ting, og de historiske bøkene en annen. Loven har en betydning og de råd vi får i Ordspråkene igjen en annen.

Men Salmenes bok inneholder alt det nyttige som er å finne i de andre bøken til sammen. Den forutsier fremtiden, den ser tilbake på det som har vært, den veileder i livet, den gir råd om hva vi skal gjøre. Den er faktisk et skattkammer der all tenkelig undervisning er samlet på en slik måte at mennesker kan finne helbredelse for nettopp sine tilfeller.

Den leger sjelens sår og bevarer sjelens helse. Hver salme gir fred, lindrer indre spenninger, stiller de vanskelige tankenes frådende bølger, mildner vreden, korrigerer og hindrer utsvevelser.

Hver salme bevarer vennskap og forsoner dem som er splittet. For hvem kan vel synge lovsanger ved en annens side og samtidig se på ham som en fiende?

Hver salme forutser nattens angst og skjenker hvile etter dagens strev. Den gir spedbarn ly, de unge skjønnhet, de aldrende trøst og kvinnene pryd.

Hver salme er menighetens røst.

- Basilius av Caesarea (330-379), biskop i Lilleasia. Sitert i: Kysse spor av Peter Halldorf, Luther forlag 2002, side 345

Å leve av troens bluesmusikk

Noe skal man leve av. For meg er det de eldgamle, velbrukte salmene i Salmenes bok i Bibelen. De er sikringskosten min, gir meg de vitaminer og mineraler jeg trenger daglig og de gir meg et slitesterk og ekte språk for alle livets opp- og nedturer og alle de hverdagslige dagene.

Salmene gir også næring til bønnene mine - både de klagende, de jeg ber med lengsel og nød, de jeg ytrer når lovsangen og tilbeedelsen stiger fra hjertet og djup kaller på djup, de jeg stotrer frem når jeg mister språket på dageer da livet har snudd vrangsida mot meg.

Salmene ber jeg som tidebønner i en daglig rytme som gjør at Guds ord er min følgesvenn gjennom døgnet. Ikke minst gir Salmene et språk for natten - både den bokstavelig og den i overført betydning. Hvor mange netter har jeg ikke "søkt nattely i skyggen av Den Veldige (Salme 91) når livets høststormer uler rundt hushjørnet! Gud vet.

Jeg kjenner på en så djup takknemlighet for Salmene, ja, til Herren for salmistene som ga oss dette språket, denne troens bluesmusikk.

Vei i ødemarken

Det er noe herlig befriende å be salmene i Salmenes bok i Bibelen. Så jordnære de er, og samtidig himmelvendte. Salmistene viker ikke unna for livets berg-og-dal bane, men skildrer livet bånn ærlig. Som kong David i Salme 55, som skriver: "Hjertet skjelver i mitt bryst, dødsangst kommer over meg. Frykt og beven fyller meg, og hele kroppen skjelver. Jeg sa: 'Å, hadde jeg vinger som duen, da fløy jeg bort og fant meg et bosted.' Ja, langt av gårde ville jeg flykte og finne nattely i ørkenen. I hast ville jeg søke tilflukt mot storm og forrykende uvær." (Salme 55,5-9)

Slik er mine dager noen ganger. Når livet blir for utfordrende trenger vi alle å finne et hvilested, Herren er et slikt sted. I vers 26 i den samme salmen kommer han med følgende oppfordring: "Kast på Herren det som tynger deg, han vil holde deg oppe." Apostelen Peter har nok bedt disse ordene fra Salme 55 mange ganger, og siterer dem i sitt første brev. Du kan lese dem i 1.Pet 5,7. Jeg har tenkt på dette: noen ganger kan det være viktig og riktig å kaste ting fra seg. Gi slipp på dem, og noen ganger klarer vi ikke å gi ting fra oss. Da er det lettere å kaste dem fra seg. 

Kong David søkte sitt nattely i ørkenen, mot storm og forrykende uvær. Jeg leser for tiden Athanasios: 'Guds ord ble menneske'. Athanasios var den sentrale skikkelsen i kampen mot arianerne, og måtte titt og ofte søke ly blant ørkenfedre i den egyptiske ødemarken. Her ble han tatt vare på av bedende mennesker. Det blir klarere og klarere for meg etter hvert som tiden går, at vi trenger hverandre når livets kamper hardner til. Da er det godt å hvile og søke nattely hos de som representerer kirkens puls: bederne.

Natan Sharansky's minneord om sin kristne venn fra fangeleiren i Russland

Lørdag døde Volodya Poresh. Navnet sier deg kanskje ingen ting. men Volodya  Poresh var en av de mest markante kristne russiske dissidentene, og var viden kjent som en av de uredde mennene rundt den russisk-jødiske sionisten Natan Sharansky. På bildet er begge portrettert. Jeg husker Poresh fra tiden jeg var redaktør for Ropet fra Øst, det tidsskriftet som nå heter Magasinet Stefanus. I et minneord, skrevet i går, skriver  Natan Sharansky følgende om sin gode venn, her i min oversettelse: 

"Volodya Poresh er død. En trofast venn og romkamerat. Volodya var en ung aktivist i det åpne kristendomssamfunnet i Leningrad. Han ble arrestert i 1979. Under etterforskningen ble Bibelen tatt fra ham. Den ble returnert til ham før selve rettssaken. Aktor brukte det som bevis i retten på at i Sovjetunionen var det ingen som hindret kristne i å bruke deres hellige bøker. 

Naturligvis ble Bibelen fjernet umiddelbart etter rettssaken. Og i mange år kjempet han for retten til å ha den med seg i fengselet, slik jeg gjorde for min lommeutgave av Salmene. Og så i 1984, da vi igjen satt sammen i en celle i Chistopol, fikk vi nok en gang tilbake bøkene våre, og vi bestemte oss umiddelbart for at vi skulle lese et utdrag fra hver av våre bøker hver dag og kalle det "The Reagan Readings" . Hvorfor Reagan's? Fordi president Reagan erklærte dette året som bibelåret. Og presset hans på Sovjetunionen angående dissidentene økte. Og vi begynte å føle det på oss selv. Selvfølgelig har ingen av oss endret religion, men følelsen av at vi ber til den samme Gud, som skapte oss i sitt eget bilde og som styrker oss til å bekjempe det onde var veldig sterk.

Etter at Volodya sonet sine fem år, ble han overført til neste celle og ytterligere to år ble lagt til. Han tok alle slagene tappert og rolig. Presset fra KGB kunne ikke rokke ved hans tro og mentale balanse. Volodya var stoiker og optimist på samme tid. Og han mistet aldri godheten.

Jeg hadde den sjeldne muligheten til å besøke fangeleiren i vårt 35. område med ham i 2017 på settet til en film om hendelsene i disse årene, 'Fra slaveri til frihet'.

Vi fikk ikke slippe inn i sonen, men fikk stå nær gjerdet under en kraftig snøstorm og se inn i fortiden vår. For meg var det fortiden, og Volodya så ut til å være klar for at den skulle komme tilbake.

De siste 12 årene levde Volodya lykkelig med sin kjærlige kone Ira i en verden av bøker, filosofi og språk.

Farvel min kjære venn. Jeg vil aldri glemme deg."

Volodya Poresh slik vi husker ham fra 1970-1980 tallet.

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 9

Så er vi ved veis ende. Salme 100 avsluttes slik: "For Herren er god, hans miskunnhet varer til evig tid, og hans trofasthet fra slekt til slekt." Jo eldre jeg blir jo mer forstår jeg hvor avhengig jeg er av Guds nåde. Det er virkelig ikke et munnhell eller en floskel. Det er realiteter. Uten Guds nåde hadde det vært ute med meg - og det gjelder på alle livets områder. Det er nåde at Han fant meg, og det er nåde at Han har bevart meg til denne dag. Når Judas, som beskrives som bror til Jakob, som trolig er den Jakob som var Herrens bror og forstander for menigheten i Jerusalem, skriver sitt brev skriver han "til dem som er kalt, de som er elsket i Gud Fader og bevart for Jesus Kristus." (Jud v.1) Da er vi også innebefattet!

Bare den som har gjort seg djupe erfaringer med Gud og vært vitne til Hans trofasthet mot slekt etter slekt, kan avlegge et slikt sterkt vitnespyrd: "For Gud er god". Dette 'for' er ikke uten betydning i teksten. Det snakker om erfaring. Det forutsetter noe.

Vers 5 "oppsummerer Hans karakter og inneholder en mengde grunner for lovprisning," skriver den legendariske baptistpastoren C.H Spurgeon i sin tre-binds kommentar til Salmenes bok, og legger til: "Han er god, full av nåde, vennlig, alltilstrekkelig, kjærlig, ja, Gud er kjærlighet. Den som ikke priser Ham for Hans godhet, er ikke god selv!" (C.H.Spurgeon: The Treasury of David.Volume 2. Zondervan, side 234)

Salmen avsluttes med noen innholdsmettede og vidunderlige hebraiske ord, som nesten kjennes 'flate' ut på norsk: "tov" som kan oversettes god, "chesed" som i den oversettelsen jeg bruker (Norsk Bibel 88/07) oversettes "miskunnhet", og "emunah" som på norsk oversettes med "trofasthet". Hver av disse hebraiske ordene har en dybde som ville kreve et eget bibelstudium. Jeg skal her begrense meg til å slå fast at Guds trofasthet er noe som tilhører ikke bare en, men hver generasjon! Den varer fra slekt til slekt. Det er det grunn til å takke Gud for! Når vi ikke er mer i dette liv, strekker Guds nåde og trofasthet ut til neste generasjon! Han tar vare på sine.

Noen sluttkommentarer, til ordene i vers 2: "Tjen Herren med glede. .": Om det er slik som de jødiske lærde vil ha det til, og det er ingen grunner for å betvile det, at det er Moses som er forfatteren av Salme 100 (se min første artikkel), så beskrives Moses som 'Herrens tjener' mer enn noen andre i Den Hellige Skrift. 

Rabbineren Jonathan Sacks, en av de store jødiske lederne i vår tid, ble nylig hyllet i et minneord i The Times of Israel, for sinn innsiktsfulle undervisning når det gjelder Moses. Sacks skriver, her i min oversettelse: "Den høyeste ære som ble tildelt Moses var at han ble kalt 'eved Hashem.' - 'Herrens tjener'. Han kalles dette en gang i forbindelse med sin død (5.Mos 34,5), og ikke mindre enn 18 ganger i Tanakh (Det gamle testamente)." (Rabbi Jonathan Sacks: Covenant & Conversation: The leader as Servant. Korach 5772)

Sacks sier dette om ledere som fungerer som tjenere, her i min oversettelse: "Dette er et bibelsk og dermed et jødisk konsept. Ingen sann leder ivrer etter en slik jobb. Omtrent uten unntak, vegret de store lederne i Tanakh seg for å påta seg en lederrolle. Rabbineren Gamliel oppsummerte dette i et utsagn: 'Kan du forestille deg at tilbyr deg å herske? Jeg tilbyr deg 'avdut', en mulighet til å tjene." (Horayot 10,a-b)

Moses omtales som svært ydmyk. Det synes som om Gud elsker den ydmyke av hjertet. Han ønsker at Hans folk skal tjene Ham, og andre, og Han ønsker at vi skal tjene Ham med glede.

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 8

Takksigelse og lovsang åpner dører og porter inn i det himmelske! "Bank på, så skal det lukkes opp for dere," sier Jesus, når Han underviser om bønn. Salmisten som har skrevet Salme 100 sier det slik i vers 4: "Gå inn gjennom hans porter ned takkesang, inn i hans forgårder med lovsang. Takk ham og pris hans navn." Dette verset henleder vår oppmerksomhet på Forgården, Det hellige og Det aller helligste i Tempelet. Lovsangen og takkesangen fører oss like innfor Forhenget, som ved Jesu soningsdød på korset, er revet i stykker og veien like inn til Guds trone er åpen. 

"Takk Gud under alle forhold," skriver apostelen Paulus. Han viste det i praksis når han og profeten Silas satt fengslet i det innerste fangehullet i fengselet i Filippi. Med beina og armene festet i lenker sang de lovsanger i nattten. Og dørene åpnet seg, både bokstavelig og i overført betydning, 

Men jeg synes det er lettere sagt enn gjort! Det er dager da det er vanskelig å være takknemlig og uttrykke takknemlighet. Så ærlige må man være. Det finnes tunge dager, og det finnes onde  dager, og da må vi kunne klage vår nød til Herren. Men jeg tror samtidig at det å vise takknemlighet under alle forhold er et valg vi tar. For det er alltid noe å være takknemlig for. Ting kunne gått enda verre! Når jeg for eksempel falt ut av bilen, etter å ha viklet foten i en antenneledning, skled i en vanndam og for bortover et stykke og slo kjeven i et stige som sto inntil veggen og pådro meg en brist i kjeven. Da kunne jeg slått meg enda mer, fått kjevebrudd, skadet hodet, osv. 

Så må vi heller ikke glemme at tilbedelse er ikke noe vi skaper. Det er forskjell på lovsang og tilbedelse. Lovsangen kan gå over i tilbedelse, fordi lovsangen er en port som åpner opp en dør som fører inn i tilbedelseen. Tilbedelse derimot kan bare skapes av Den Hellige Ånd.

Himmelen har mange rom, med skjulte skatter og rikdommer. Takksigelsen og lovsangen åpner dørene og portene inn til disse rommene. Derfor er lovsangen og tilbedelsen et mektig åndelig våpen i vår munn.

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 7

Dette ordet gir meg hvile og trygghet: "Han har skapt oss, ikke vi selv, til sitt folk og til den hjord han før..." (Salme 100,4b) Med andre ord: Det er Gud som har skrudd oss sammen! Han vet hvordan vi er, han kjenner vår personlighet, han kjenner våre svake sider og våre sterke sider og hvor komplisert livet kan være. Som sagt, det gjør meg trygg. Trygg på at han forstår når dagene er onde, og jeg ikke vet hverken ut eller inn. Hvor ofte har jeg ikke hvilt i Jesu ord, om at "hver dag har nok med sin egen plage" (Matt 6,34) Og det er helt OK å være sliten, oppgitt, motløs - Herren forstår. Det er han som har skapt oss, ikke vi selv. 

Det er godt å kjenne til dette verset fordi mange av oss stiller altfor høye krav til oss selv! Det er ikke bare kravene andre møter oss med, de uttalte og de uuttalte, men vi legger også tunge byrder på oss selv, Ofte helt urimelige og urealistiske krav om å lykkes, være flinke, oppmerksomme, pliktoppffyllende, effektive. Så kommer vi til kort, og det igjen skaper så mye skyldfølelse. 

Visste du at menneskets første dag var en hviledag, sabbaten?

Menneskets første dag var altså ikke en arbeidsdag, men en dag for hvile! I Guds rike er det annerledes. Alt starter med hvile.  Hvile fra strevet. C.S Lewis sa ved en anledning: 'Stress kommer ikke fra djevelen. Stress er djevelen!" Så sant dette er.

Gud har skapt oss til å være Hans folk, Hans hjord, og så står det at Han vil gi oss føde! Han sørger for oss: "den hjord han før..." 

Når Jesus forteller lignelsen om den gode gjeteren sier han: "Jeg er porten. Den som går inn gjennom meg, skal bli frelst og fritt gå inn og ut og finne beite." (Joh 10,9) Jeg liker så godt dette uttrykket: "Og fritt gå inn og ut og finne beite." Kristus er føden vår, vi går fritt inn og ut hos Ham, og hos Ham finner vi alltid det vi trenger.

Salme 23,2: "Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile."

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 6

Så er vi kommet til det tredje verset i Salme 100, og vi skal i dag stanse ved den første delen av dette verset, som lyder slik: "Kjenn at Herren er Gud..." Ordet som på norsk oversettes med 'kjenn' er det hebraiske ordet 'yada', som uttales: 'yaw-dah', som betyr 'å kjenne på den mest intime måte', som et ektepar kjenner hverandre. Det er altså ikke først og fremst tilegnet kunnskap det er snakk om, men personlig kjennskap gjort gjennom egne erfaringer. 

Kong Salomo setter ord på dette på denne måten: "Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette." (Ord 3,5-6)

Å la seg inspirere av andres erfaringer er vel og bra, men vi kan ikke leve av dem. Vi må gjøre oss egne erfaringer med Herren. Da vokser vi i troen. En ting er å høre om Herrens trofasthet, noe helt annet å erfare den i eget levd liv. Det er derfor Salomo understreker at vi ikke skal stole på vår forstand, for menneskelig kløkt er begrenset. Det er når vi har med Gud å gjøre at det umulige blir mulig. Gud er underets Gud. Så er det slik, sier Salomo, at Gud kan erfares på alle livets områder! Gud kan erfares på alle  våre veier. Altså ikke bare på de gode dagene, men også på de onde. Det er kanskje da, på de onde dagene, at vi gjør de djupeste erfaringene av Gud, for da er vi mest avhengig av Ham. Vår største utfordring, er nemlig ikke vår svakhet og skrøpelighet, men vår menneskelige styrke! Klarer vi alt selv, hvorfor trenger vi Gud da?

Vi gjør oss erfaringer av Gud i den djupeste dalen og i mørket, og på høydene og i sin lyseste sommernatten.

fortsettes

Salme 100 - takksigelsens hemmelighet, del 5

 "... kom frem for hans åsyn med jubel..." (Salme 100,2b) Når staretsen Serafim av Sarov (1759-1833) møtte mennesker hilste han dem med ordene: 'Min glede'. Det vakte forundring hos de som fikk en slik livsbejaende hilsen. Men på denne måten gjenkjente og anerkjente han det Gudsbildet som finnes i alle mennesker. Og mennesket er skapt til å være bærere av Den Hellige Ånd! Som Guds barn bærer vi Helligånden med oss ut til andre mennesker. "Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv." (1.Kor 6,19/2011 oversettelsen)

'Usigelig glede', er tittelen på en bok om dåpen i Den Hellige Ånd, skrevet av den anerkjente teologen og pastoren Martyn Lloyd-Jones og når Oxford-professoren C.S.Lewis skulle skrive en bok om sin omvendelse fra ateisme til en levende kristen tro, valgte han å kalle den: 'Overrasket av gleden'. Så sant: Den Hellige Ånd og glede er synonyme, for Ånden er gleden manifestert. Det er tre sikre kjennetegn på at Den Hellige Ånd er tilstede: Myke hjerter, tørst og glede!

I sammenheng med si avskjedtale sier Jesus: "Også dere er engstelige nå. Men jeg skal se dere igjen , og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere." (Joh 16,22)

En av disiplene til Serafim av Sarov setter ord på hvordan det var å be sammen med sin åndelige far: "En uendelig følelse av velbefinnende, et eiendommelig ukjent velbehag, en forunderlig lykke fyller hjertet mitt." Dette var en direkte følge av at Serafim hadde møtt GLEDEN - et annet ord for Den Hellige Ånd. 

Det er med denne gleden - født av Ånden og gitt næring av Ånden - vi skal komme frem for Gud, skriver han som skrev Salme 100. For det sømmer seg! Ikke med dysterhet, men med jubel. Ikke som noe vi presterer av oss selv, ved å ta oss sammen, men ved å drikke djupt av Ånden - la oss fylle, igjen og igjen til livsens vann renner over! 

Noe av det jeg misliker sterkt er når de som leder gudstjenesten begynner slik: "Er vi glade dere?" Som om glede kan produseres via anstrengelser! En slik glede er det ikke bare Herren som gjennomskuer. Det synes utenpå. Gleden og jubelen det her er snakk om skapes kun ved at vi berøres av Den Hellige Ånd. Jubelen og glede kommer innenfra! Fra djupe kilder.

fortsettes

Salme 100 - og takksigelsens hemmelighet, del 4

 "Tjen Herren med glede, kom fram for hans åsyn med jubel." (Salme 100,2) Den djupe gleden har indre kilder. Den vaker ikke på overflaten, men lodder djupt. Det finnes en glede som bare gis når man søker Guds ansikt, når man tar seg tid til å mettes av Hans skikkelse, når man har bosatt seg i skyggen av Den Høyeste. Kong David setter ord på dette: "Du vil kunngjøre meg livets vei. Fylde av glede er det for ditt åsyn, livsalighet ved din høyre hånd i evighet." (Salme 16,11) 2011-oversettelsen oversetter dette verset slik: "... hos deg er glede i overflod, fryd uten ende ved din høyre hånd."

Det andre verset i Salme 100 begynner med det hebraiske ordet 'ivdu'.som i vår norske oversettelse oversettes med 'tjen'. Ordet 'ivdu' kommer av rotordet 'slave' eller 'tjener', og portretterer ideen om arbeid eller det å tjene noen. Ingen av disse ordene korresponderer eller synes attraktive når det gjelder vår moderne tids mentalitet. Arbeid er greit nok, men slave eller tjener? Det moderne mennesket vil være fri og gjøre hva det vil. Det moderne mennesket vil ha posisjoner og titler. 

Men Bibelen portretterer ideen om 'den lidende tjener' - Messias, som også er vårt store forbilde. Sann ydmyket er i praksis å ta den bakerste plassen, den siste. "Men Jesus kalte dem til sg og sa til dem: Dere vet at de som gjelder for å være fyrster for folkene, hersker over dem, og deres menn bruker makt over dem. Slik skal det ikke væreblant dere, men den som vil være stor blant dere, skal være alles tjener. Og den som vil være den første blant dere, skal være alles trell. For Menneskesønnen er ikke kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv som løsepenge i manges sted." (Mark 10,42-45) 

Profeten Jesaja gir oss fire sanger om Herrens lidende tjener. Jeg foreslår at du tar deg tid til å lese dem sakte og dvele ved dem. Du finner dm her:

Jes 41,1-9;Jes 49,1-6;Jes 50,4-9 og Jes 52,13-15. Den fjerdde sangen fortsetter i kapittel 53,1-12.

Den lidende tjeneren er vårt fremste forbilde.

Men Bibelen portretterer også ideen om Herrens tjener eller tjenerinne. Jeg nevner Abraham, Isak, Jakob, Moses, Josva, David, Paulus, Peter, Jakob og sist men ikke minst Maria, Jesu mor som omtaler seg selv slik: "Se, jeg er Herrens tjenerinne. Det skje meg etter ditt ord!" (Luk 1,38) Paulus beskriver seg selv som en slave, eller tjener for Kristus, det vil si et menneske som er helt og holdent overgitt til Kristus, slik at Kristus er blitt hans ett og alt.

Akkurat slik skal vi komme fram for Gud: som tjenere!

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 3

Noe av det fineste med å be Salmene i tidebønnens gode rytme er at du stadig kommer over virkelige perler, som fornyer og forfrisker dine hverdager kog vennskapet med Gud. På denne siste søndagen i juli 2022 ber vi den bønnen som kalles 'Morgenens lovsang til Den oppstandne'. Da oppdager jeg noen ord og noen setninger som passer så godt til gjennomgangen av Salme 100 som vi holder på med disse dagene: 

Vi oppholder oss fortsatt en dag til med vers en: "Rop med fryd for Herren all jorden..."

Her er versene jeg oppdaget under tidebønnen denne åttende søndagen i Treenighetstiden: 

"Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi ham pris og ære... Hele jorden skal bøye seg for deg, de skal spille for deg og lovsynge ditt navn.... Dere folk, velsign vår Gud..." (Salme 66,1, v.4 og v.8) 

"Herren er konge! Han har kledd seg i høyhet... Elvene roper, Herre, elvene roper med høy røst. Elvene roper med drønnende røst." (Salme 93,1 og v.3)

Hele skapningen, all jorden, fra det minste kryp til de store havdyrene, trær, fjell, vidder, mennesker er med i det store hyllnings- og lovprisningskoret. Den rungende lovsangen er både dennesidig og hensidig, den er både jordvendt og himmelvendt. Alt er med på å ære Den treenige Gud. 

Lovprisningens cresendo venter oss en dag, da dette vil skje, ifølge Åp 5,13-14: 

"Og hver skapning i himmelen og på jorden og under jorden og på havet, ja, alt som finnes i dem, hørte jeg si: Ham som sitter på tronen, ham og Lammet være takk og ære, pris og makt i all evvighet. De fire skapningene svarte: Amen. Og de eldste kastet seg ned og tilba."

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 2

Vi har lyse fremtidsutsikter! Hele jorden og kosmos skal en dag fylles med lovsang! Herrens herlighet skal dekke jorden! Visst skal jorden bli ny! Det sier Guds ord. 

Allerede nå gjenlyder hele kosmos av lovsang fra hærskarer av engler. Jorden er full av alle slags skapninger, og den fremste skapningen av dem alle - mennesket - som lovpriser Herren. Det er bare å ta en tur ut nå i daggryet og høre de første fuglene som synger, så forstår du at hele skapningen lovpriser Skaperen!

"Den store og allmektige Gud er enestående i sin skapermakt. Alt som lever er skapt av Ham, alt kommer fra Ham. Derfor roper engelen: 'Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, havet og vannkildene!' Hvem kan beskrive Hans storhet! Som svar på en slik oppfordring kan vi egentlig bare falle ned og tilbe: Ja, Gud er stor, allmektig og herlig er du! Bare synet av det vidunderlige skaperverket burde være nok til ar vi lovpriser Ham....Universets stjernevrimmel forteller oss om Guds ufattelige makt og herlighet. Når vi betrakter den og hører om den, blir vi uendelig små overfor Herren og Hans allmakt. 'Løft øynene mot det høye og se: Hvem har skapt alt dette? Han er den som fører deres hær ut i fastsatt tall, og som kaller dem alle ved navn. På grunn av hans veldige styrke savnes ikke en.' (Jes 40,26)" (M.Basilea Schlink: La oss tilbe Herren, (s.24-25)

Derfor begynner salmisten som skrev denne takksigelsessalmen med ordene: "Rop med fryd for Herren ALL JORDEN..." (v.1) Vi finner det samme uttrykket i Salme 66,1 og 98,4. 

"Himlene (merk flertall) forteller Guds ære," synger David i Salme 19, og legger til i poetisk språk: "hvelvingen forkynner hans henders verk. Den ene dagen lar sin tale strømme fram til den andre, og den ene natten forkynner den andre sin kunnskap. Det er ikke tale, det lyder ingen ord, deres røst høres ikke. Men målesnoren deres er gått ut over hele jorden, deres ord til jordens ender. I dem har han reist et telt for solen. Den er lik en brudgom som kommer ut av sitt kammer, deb gleder seg som en helt til å løpe sin bane. Fra himmelens ender går den ut, og til dens ende gjør den sitt omløp. Ingen ting er skjult for dens hete." (Salme 19,2-7)

Når jeg leser disse ordene kommer jeg til å tenke på ordene fra Kol 1,16b-17: 

"Alt er det skapt ved ham og til ham. Han er før alle ting, og alt består ved ham."

At alt er skapt av Den treenige Gud kjenner vi fra skapelsesberetningen, men har vi virkelig tenkt over og dvelt ved det faktum at hav og himmel og jorden med alt dets liv er skapt TIL HAM? Og "BESTÅR VED HAM." 

Det gjør naturen til et bønne-og lovprisningsrom, og kristne burde være de første og ivrigste miljøvernforkjempere! Vi skulle glede og fryde oss over den jord Herren har skapt til seg, til Hans ære. Det gjør alltid noe godt med meg å komme utendørs, ut i lovprisningsrommet.

"For med glede skal dere dra ut, og i fred skal dere føres fram. Fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for deres ansikt, og alle markens trær skal klappe i hendene." (Jes 55,12)

En dag skal Guds Lam tilbes av hele skapningen, fra alle stammer, tunger og ætter - hvilken dag det skal bli. Da er hele skaperverket med i lovsangskoret, men vi opplever allerede en forsmak av dette nå.

fortsettes

Salme 100 og takksigelsens hemmelighet, del 1

Ifølge både jødisk og kristen tradisjon tilbake til urkirken ber May Sissel og jeg salmer fra Salmenes bok hver dag. Tidebønnsboken vi bruker gjør at vi ber oss gjennom alle de 150 Salmene hver måned, om vi ber alle dagens tidebønner. Det er en enorm rikdom å be Guds ord ved å følge tidebønnenes gode rytme. Her om dagen oppdaget vi at våre jødiske venner ber Salme 100 hver dag - unntatt på sabbaten og på helligdager - som et uttrykk for takknemlighet. I denne artikkelen skal vi se nærmere på denne salmen:

Salmenes bok er delt inn i fem bøker. Bok fire består av Salmene 90-106. Ifølge den jødiske vismannen Rashi, at Salmene 90-100 er skrevet av Moses. Hver salme relaterer nemlig til de velsignelsene Moses ga til hver av Israels stammer, slik de er beskrevet 5.Mosebok 33. 

Salme 100 tilskrives Asjer-stamme. Aser betyr 'velsignet' eller 'lykkelig'. Når patriarken Jakob velsignet han sin sønn Aser med følgende ord: "Asjer - hans brød skal bli rikelig, kongelige retter har han å gi." (1.Mos 49,20)

I 5.Mos 33,24 kan vi lesecden velsignelsen Moses lyser over Asjer: "Og som Asjer sa han:Velsignet framfor sønner være Asjer! Må han være den kjæreste blant sine brødre og dyppe sin fot i olje." 

Kanskje ikke så underlig at nettopp Asjers navn knyttes til Salme 100, når salmen handler om en overflod av takknemlighet til Gud. Ifølge jødiske rabbinere refererer Salme 100 til takksigelses-offeret - det eneste av offerhandlingene som vil bli ofret i den messianske tidsalderen. 

Salme 100 begynner med tanken om at lovprisning kan være høylydt! "ROP med fryd for Herren all jorden!" (v.1)

Det hebraiske ordet som oversettes med 'rop' i den norske oversettelsen er 'roo-ah'. Ifølge Strong's Concordance er dette et billedlig uttrykk som betyr at 'ørene deles uten lyd', som igjen betyr et rop for å alarmere eller som et gledesutbrudd, blåse i en lur, ødelegge, lage en frydefull lyd, seiersrop.

Noen vil føle seg ukomfortable med at man skal ROPE til Herren, men om vi tenker oss litt om, er ikke det noe mer underlig enn at vi roper av begeistring på en fotballkamp eller en konsert! 

Dette er den formen for hyllingsrop som fant sted da Jesus red inn i Jerusalem. "Men da han nærmet seg nedstigningen fra Oljeberget, begynte hele disippelflokken i glede å love Gud MED HØY RØST..." (Luk 19,37)

Så lovprisning kan være både stillferdig, men også høylydt. Begge deler hører med.        

"JUBELROPET RUNGER....  Halleluja! Halleluja1"

fortsettes

Å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider

Å be Salmene fra Salmenes bok i Bibelen har fått fornyet aktualitet for mange kristne i forbindelse med krigen i Ukraina. Tidlig i krigen begynte kristne i Ukraina å be Salme 31 daglig, og oppfordret kristne medsøsken over hele verden til å be denne salmen daglig sammen med dem. Den oppfordringen gir jeg gladelig videre. Det er fra denne salmen Jesus henter ordene han ber når han henger på korset: "I dine hender overgir jeg min ånd..." 

Mange er de som har funnet trøst og styrke ved å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider.

Selv har jeg begynt å be Salme 46 i tillegg til Salme 31. Både for egen del og for de lidende i Ukraina finner salmen av Korahs barn svært aktuell. Her i oversettelsen til Norsk Bibel, som er den oversettelsen jeg foretrekker: 

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjellene skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelber ved dets overmot. Sela. En strøm - dets bekker gleder Guds by. Den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram. Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. Kom og se Herrens gjerninger, som har voldt ødeleggelse på jorden. Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild. Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden. Herren, hærskarenes Gud er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela."

Angrepet på tidebønnspraksisen

Nylig gikk en forkynner ut for å advare mot å be tidebønner. Han stilte spørsmålet: 'Fører dette oss inn i kontakt med Den levende  Gud?'

Så et par dager etter skriver samme forkynner at han anbefaler at man bruker Salmene i vårt bønneliv. Han skriver: 'Les salmene og la de henføre deg til i en tilbedelse av den levende Gud. Da åpnes ditt sinn og du blir mottagelig for Guds stemme. Du vil bli overrasket over hva dette fører til.'

Men tidebønn er jo nettopp dette! Å be Salmene fra Salmenes bok i Bibelen!!!

Å be Salmene til bestemte tider er en arv vi har med oss fra jødene. Praksisen startet allerede under fangenskapet i Babylon. Jesus ba tidebønner. Apostlene ba tidebønner. De ba Salmenes bok, Guds eget ord.

Men denne forkynneren tror åpenbart at dette er noe katolskt, og dermed farlig. Derfor setter han seg ned foran skjermen for å advare mot noe han egentlig anbefaler! For jeg er helt enig med ham: 'Les salmene og la de henføre deg til en tilbedelse av den levende Gud. Da åpnes ditt sinn og du blir mottagelig for Guds stemme. Du vil bli overrasket over hva dette fører til.'

Helt enig. Når du leser eller ber Salmene blir du velsignet. For du ber Guds ord, og det er akkurat det tidebønn er. Da ber man Guds ord morgen, middag og kveld - eller når det måtte passe.

I stedet for å advare mot noe man åpenbart ikke vet hva er, er den en stor verdi å sette seg ned for å snakke sammen.

Med Bibelen som bønnebok

"I lengden er det ikke mange som klarer å holde liv i bønnen på egen hånd. Det skal ikke mye til før man begynner å kretse omkring seg selv på en måte som gjør bønnelivet intovert.

Gjennom tidebønnene vokser vi inn i en bønn der vårt forhold til Gud næres av Skriften, og bæres av kirkens bønn til alle tider. 

 'La oss da ved ham stadig bære fram for Gud vår lovprisning som offer, det vil si frukten av lepper som priser hans navn.' (Hebr 13,5)

Oppfordringen til stadig bønn og takksigelse inspirerte de første århundrenes kristne til bønn - alene eller i fellesskap - ved bestemte tider på dagen. Bakgrunnen finner vi i den jødiske tradisjonen. Den tidlige kirken videreførte den jødiske skikken med å be til faste tider. Særlig ved daggry før soloppgang og ved skumring, på den tiden da lampene ble tent. Denne bønnegudstjenesten fremtrer altså veldig tidlig i kirkens historie, og vi kjenner den som tidebønn, der vi deltar i Kristi og kirkens bønn, først og fremst ved hjelp av Salmenes bok, men også andre tekster fra Bibelen.

Å be Guds Ord er tidløst og slitesterkt. Og kanskje er det fremfor alt på denne måten Bibelen skal benyttes. Som veiledning til bønn. Og som bønn."

- Peter Halldorf (bildet), fra forordet til Tidebønner gjennom året. Prøvetrykk av en kommende tidebønnsbok. Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Salmene - den originale soulmusikken

I 2002 skrev jeg boken: "Det stille vann". Et av kapitlene i den boken fikk tittelen: Salmene - den originale soulmusikken. Det mener jeg også. Ingen annen bok tar pulsen på livet slik det virkelig er. Ikke slik vi håper på at det skulle være. Men slik det er. Med sine opp- og nedturer.

Uansett hvordan vi har det, så finnes det en salme som setter ord på det: om det er triumf eller nederlag, begeistring eller depresjon, glede eller sorg, lovprisning eller mollstemte viser, undring eller sinne. Salmenes bok må være noe av det ærligste, om ikke det ærligste, som finnes. Her er ikke noe skjult. Mennesket fremstår i sin grelleste og styggeste synd, fullstendig avkledd og avslørt. Men vi finner også mennesker på ekstatiske høyder, skuende ut over blåne på blåne.

Her er følelsesladde klager, ydmyke bekjennelser, her finnes det desperate ropet fra menneskets aller innerste rom, her finnes bønnene fra en angrende sjel, og smerteskrikene fra den som var det forferdelig vondt - men her vender også håpet tilbake. Gleden får rom og utløp. Jubelen gir gjenlyd i gatene. Her finnes dansen og musikken. Alt.

150 salmer setter ord på det alt sammen! Maken bønnebok finner du ikke noe sted.

Det er ikke underlig at denne samlingen av poesi og profeti, av klage og jubel, som strekker seg over en periode på 1000 år av jødenes gripende historie, er blitt deres bønnebok. Her finnes salmer som strekker seg fra utgangen av Egypt til gjenopprettelsen etter det babylonske fangenskapet. Noen av de viktigste delene av jødenes historie. Ulike forfattere har medvirket: David, Moses, Asaf, Korahs barn, Salomo, for å nevne noen.

Det hebraiske navnet på boken er: Sefær tehillim - Lovprisningsboken. Og det passer jo så vidunderlig godt. For også i klagen, i skriket, kan vi lovprise og tilbe Ham som tilkommer all ære, pris og lov og tilbedelse.

En annen tittel, som jeg kunne tenke meg, er 'gjennom alt'.

Gud bærer gjennom alt! Han er trofast! Alltid!

Det er denne lovprisningsboken Jesus og apostlene brukte, og det er denne boken kirken til alle tider har brukt og bruker i sine tidebønner. Ikke noe mer merkelig. Ikke noe katolsk. Men i høyeste grad en arv - og hvilken arv - fra vår eldste bror, jødene og vår Gud, Jahve.

Det underlige - eller kanskje det ikke er så underlig, for det er jo Guds innbleste ord, - er at jo mer du ber disse Salmene, jo mer blir de dine. Du får et eierforhold til dem. Som om du selv skulle ha skrevet dem eller gjennomlevd dem. Ordene passer inn i det 21. århundres virkelighet.

Jeg kunne ikke ha levd uten disse salmene, så når noen i dag snakker med forakt om tidebønner, så lar jeg det passere og bruker jeg salmene i min bønn. For det kommer tider - jeg har opplevd flere av dem - da du ikke lenger har ord å bruke når du skal snakke med Gud. Når du er så langt nede, eller sykdom gjør deg taus, eller du er sint. Da er det godt at noen har opplevd det samme og satt ord på det, som du kan bruke.