Noe skal man leve av. For meg er det de eldgamle, velbrukte salmene i Salmenes bok i Bibelen. De er sikringskosten min, gir meg de vitaminer og mineraler jeg trenger daglig og de gir meg et slitesterk og ekte språk for alle livets opp- og nedturer og alle de hverdagslige dagene.
Salmene gir også næring til bønnene mine - både de klagende, de jeg ber med lengsel og nød, de jeg ytrer når lovsangen og tilbeedelsen stiger fra hjertet og djup kaller på djup, de jeg stotrer frem når jeg mister språket på dageer da livet har snudd vrangsida mot meg.
Salmene ber jeg som tidebønner i en daglig rytme som gjør at Guds ord er min følgesvenn gjennom døgnet. Ikke minst gir Salmene et språk for natten - både den bokstavelig og den i overført betydning. Hvor mange netter har jeg ikke "søkt nattely i skyggen av Den Veldige (Salme 91) når livets høststormer uler rundt hushjørnet! Gud vet.
Jeg kjenner på en så djup takknemlighet for Salmene, ja, til Herren for salmistene som ga oss dette språket, denne troens bluesmusikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar