Du kan ikke nå dine medmenneskers indre hvis du ikke møter dem i Jesus. Hvorfor er våre relasjoner ofte så overfladiske. Fordi vi holder Jesus utenfor. Kanskje vi ler og har det hyggelig sammen, samtidig som vi hele tiden befinner oss ved siden av hverandre. Vi greier ikke å trenge inn i den andre, men møter bare utsiden. Derfor kan vi kjenne oss uendelig ensomme midt i et lystig selskap. Vi forholder oss bare til hverandres ktopper, intelligens eller følelser, og svært sjelden til hverandres dyp.
Det er svært vanskelig for et menneske å oppdage sitt eget dyp, hvis ingen andre hjelper til. Vi trenger alle en bror eller søster som taler til dypet i oss ut fra dypet i seg selv. Da er det Guds liv i den andre som taler til Guds liv i oss.
Dypest inne i oss mennesker finnes det en bit av det guddommelige livet vi er skapt til å avbilde. Og det er i dette dypet at vi virleig kan møtes. Jo mer du lar Guds liv i deg blomstre, desto lettere kan du møte det i dine medmennesker.
Jesus har sagt: 'Ingen kommer til Fadere uten ved meg' (Joh 14,6). Men han kunne også ha sagt: 'Ingen kommer til en bror eller søster uten ved meg.' Hvis Jesus lever i deg kjenner du ham igjen i blikket til din neste. I hverandre kommer dere til å lære ham stadig bedre å kjenne. Et møte på dypet fører også til enda større dyp.
- Wilfrid Stinissen: I Guds tid. Verbum 1994, side 292
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar