Det har skjedd forunderlige ting etter at jeg drømte om en gresk ortodoks munk og beder som levde og virket på Kreta på 1300-tallet under navnet Johannes eneboeren. Det jeg er i ferd med å fortelle deg er en forundrlig historie om Guds ledelse. La meg før jeg deler noe av det som har skjedd i etterkant, gjengi selve drømmen:
"I natt drømte jeg om en ortodoks munk jeg ikke engang visste eksisterte. Det vil si det var to drømmer. Den første er jeg litt usikker på var en drøm, eller et syn. Jeg hadde akkuraat satt meg i hvilestolen min da jeg plutselig så følgende: En mann satt på en stol, og foran ham sto det mennesker i kø for å snakke med ham. Var han en profet? Jeg vet ikke. Jeg stilte meg i kø, og da det endelig var min tur klarte jeg ikke å si noe fornuftig. Det jeg stotret frem var nærmest uforståelig, og det motsatte av hva jeg egentlig mente.
Så, om natten, drømte jeg at jeg deltok på en stor konferanse eller en samling med masse kristne. Jeg så flere, som jeg hilste på. Men det viste seg at møtene var over da jeg var kommet frem. Jeg dras mot et bokbord, og blant alle bøkene finner jeg noen unnseelige skrifter av ørkenfedrene, og så: en vakker bok. Jeg ser ennå omslaget foran meg! Azurblått hav. En hvit steinkirke. Og tittelen: St.John the Hermit of Crete. Jeg grep den, og våknet."
En av flere som fattet interesse for drømmen var Øystein Lid, journalist i avisen Dagen, og selv en ortodoks kristen. Han og familien hans skulle få dager etterpå reise til Kreta på høstferie. Tilfeldig? Neppe! Familien Lid skulle reise til Kreta 7.oktober, som skulle vise seg å være selve festdagen for Johannes eneboeren av Kreta. Øystein Lid hadde ikke hørt om denne Joahnnes eneboeren før, han heller, men hadde gjort noen søk på nettet og merket seg dette.
Under ferieoppholdet bodde familien Lid på et hotell hvor det hang et fotografi som var prikk lik det jeg så på bokomslaget, jeg hadde sett i drømmen!
Det skulle vise seg at klosteret Johannes eneboeren grunnla på Kreta fremdeles er aktivt, og familien Lid bestemte seg for å besøke det. Der skulle det vise seg at det bor en ortodoks munk ved navn fader Sofronios. Han har ALS, er kjent for sin forbønnstjeneste. Mange kommer for å besøke ham. Jeg er ganske sikker på at det var han jeg så i den første delen av drømmen. På grunn av ALS sykdommen kan fader Sofronios hverken gå, snakke eller bruke armene. Han kommuniserer via dataskjerm med øynene.
Takket være Øystein Lid har vi fått kontakt med hverandre, og vi har hatt den første mailutvekslingen. Fader Sofronios har ALS, og har hatt det de siste 10 årene. Jeg har Parkinson, o hatt det de siste seks årene. Begge har vi en bønnens tjeneste.
I tiden forut for denne drømmen må jeg innrømme at jeg var langt nede. Jeg er blitt rullestolavhengig, opplever store smerter, er svært sårbar og var i villrede om hva jeg nå skulle gjøre med liv og tjeneste. Så gir Gud meg denne drømmen, og gjennom den leder Han meg til fader Sofronios, som har ALS og som fortsetter tjenesten som forbeder og sjelesørger og åndelig veileder, til tross for at han bare kan kommunisere med øynene! Guds veier er uutgrunnelige.
Nå er jeg veldig spent på hva Gud har for meg gjennom kontakten med fader Sofronios. Øystein Lid delte drømmen min med ortodokse nonner på Kreta, og de ble oppmuntret av den.
Billedtekst: Hellige Johannes eneboerens kloster.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar