Å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider

Å be Salmene fra Salmenes bok i Bibelen har fått fornyet aktualitet for mange kristne i forbindelse med krigen i Ukraina. Tidlig i krigen begynte kristne i Ukraina å be Salme 31 daglig, og oppfordret kristne medsøsken over hele verden til å be denne salmen daglig sammen med dem. Den oppfordringen gir jeg gladelig videre. Det er fra denne salmen Jesus henter ordene han ber når han henger på korset: "I dine hender overgir jeg min ånd..." 

Mange er de som har funnet trøst og styrke ved å be salmene fra Salmenes bok i trengselstider.

Selv har jeg begynt å be Salme 46 i tillegg til Salme 31. Både for egen del og for de lidende i Ukraina finner salmen av Korahs barn svært aktuell. Her i oversettelsen til Norsk Bibel, som er den oversettelsen jeg foretrekker: 

"Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet overmåte stor. Derfor frykter vi ikke om jorden vakler, om fjellene skakes i havets hjerte, om dets bølger bryter og bruser, og om fjell skjelber ved dets overmot. Sela. En strøm - dets bekker gleder Guds by. Den Høyestes hellige bolig. Gud er midt i den, den skal ikke rokkes. Gud hjelper den når morgenen bryter fram. Folkeslag bruste, riker ble rokket. Han lot sin røst lyde, og jorden smeltet. Herren, hærskarenes Gud er med oss. Jakobs Gud er vår faste borg. Sela. Kom og se Herrens gjerninger, som har voldt ødeleggelse på jorden. Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen i stykker og hogger spydet av. Vognene brenner han opp med ild. Hold opp, og kjenn at jeg er Gud! Jeg er opphøyet blant folkene, opphøyet på jorden. Herren, hærskarenes Gud er med oss, Jakobs Gud er vår faste borg. Sela."

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 11

Motiver kan være så mangt. De behøver slett ikke være like edle. Apostelen Paulus skriver at det er mange måter å forkynne evangeliet på. Noen, skriver han, forkynner evangeliet av misunnelse og stridslyst, andre av ærgjerrighet - men, så finnes det også de som gjør det av god vilje og av kjærlighet. Se Fil 1,15-17.

De kristne forsamlingene er sårbare for mennesker med ulike motiver. Forkynnere gis tillit og allerede i urkirken ser vi eksempler på maktovergrep, sjarlataner, vranglære, pengegriskhet. Talerstolen bllir mulighet til å skape seg en plattform hvor en kan eksponere seg selv. Derfor skal man vise forsiktighet med hvem man slipper til på en talerstol, og hvem som gis myndighet i en menighet. Det er derfor det også stilles krav til hvem som kan være menighetens eldste og diakoner. 

Kallsbrevet til menighetens eldste og diakoner er gjengitt flere steder i Det nye testamente, blant annet i brevet til Titus: "For en eldste må være ulastelig,  Han må være en kvinnnes mann som har troende barn som ikke har ord på seg for utskeielser eller oppsetsighet. For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot." (Tit 1,6-9)

I disse versene bruker Paulus et interessant gresk ord, nemlig ordet 'eritheia'. Dette ordets opprinnelige betydning er: arbeide for  å få lønn for det. Kanskje dette er de opprinnelige pengepredikantene! Den som arbeider bare i den hensikt å tjene penger, og da særlig i Ordets tjeneste, arbeider ut fra svært lave motiver. Han tenker bare på sin egen fortjeneste. Derfor kommer dette ordet 'eritheia' til å bety 'en streber'. Det er en som arbeider for å komme seg opp og frem. Dette handler om å samle støtte til egen interesse, ikke Guds rike. Den plattformen den kristne forsamlingen gir handler da altså om å nå sitt eget mål, realisere seg selv. Dette er så langt fra Guds rikes prinsipper som det vel er muulig å komme. 

Disse ville utnytte det faktum at Paulus satt fengslet og skaffe seg en posisjon. 

Hvordan reagerer så Paulus på dette? Han øder ikke kreftene sine på dem! "Hva så. Kristus blir i alle fall forkynt enten det nå skjer med baktanker eller i sannhet. Over dette gleder jeg meg. Ja, jeg vil også fortsatt glede meg." (Fil 1,18) 

Jeg tror Paulus hadde lært av Jesus! Evangelisten Lukas forteller om en svært interessant hendelse knyttet til denne tematikken: "Da svarte Johannes og sa: Mester, vi så en som drev ut onde ånder i ditt navn, og vi forbød ham det, fordi han ikke er i følge med oss. Men Jesus sa til ham: Forby det ikke! For den som ikke er imot dere, er for dere." (Luk 9,49-50)

Med andre ord: vis raushet! "De er ikke i følge med oss", men de forkynner evangeliet. Motivene er feil, men evangeliet blir forkynt! Det er noe å glede oss over. Måtte vi alle være besjelet med denne rausheten. Hva sier dette oss? At evangeliet står på egne bein. De som forkyner De gode nyhetene har dårlige motiver, men evangeliet blir i hvert fall forkynt og de har sprengkraft i seg selv til å forvandle livene til de som hører det og tat imot det,

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 10

Gud har en forunderlig evne til å snu en håpløs situasjon til noe godt. Slik at den tjener Hans hensikter og planer. Til den kristne forsamlingen i keiserhovedstaden, skriver Paulus: "For vi vet at alle ting samvirker til gode for dem som elsker Gud, dem som etter hans råd er kalt." (Rom 8,28)  Patriarken Josef, som måtte gå gjennom så mange lidelser på grunn av sine brødre, avlegger dette  sterke og høyst personlige vitnesbyrdet: "Dere tenkte ondt mot meg, men Gud tenkte det til det gode, for å gjøre dette som vi ser i dag, og berge livet for mange mennesker." (1.Mos 50,20) 

Slik også med apostelen Paulus! Gud bruker det faktum at han sitter i fengsel og er fysisk begrenset. Jeg understreker fysisk, fordi han kjemper i bønn og han skriver brev, inspirert av Den Hellige Ånd, som forvandler menneskeliv helt til denne dag. Så åndelig sett er han på ingen måte begrenset. Våre fysiske omstendigheter kan skape begrensninger. Det vet jeg noe om som Parkinsons-pasient, men bønnene våre har vinger og vi kan utgjøre en forskjell i bønn verden over. Bønnene dine er frie.

I Fil 1,12-26 beskriver apostelen Paulus sine erfaringer med å sitte i fengsel og hvordan det påvirker hans liv og tjeneste. Han begynner dette avsnittet i sitt brev med å si at: "Jeg vil at dere skal vite, brødre, at det som har hendt meg, heller har vært til fremgang for evangeliet." (Fil 1,12) Her ser vi evangeliets sprengkraft. Det kan ikke holdes tilbake ved hjelp av fengselsmurer eller andre fysiske begrensninger. Det trenger gjennom alle hindringer. Dessuten: det faktum at Paulus sitter fengslet, er en del av en mye større plan fra Guds side. Han har alltid oversikten, og vi lærer mye om vi begynner å se tingene fra Hans evighetsperspektiv. 

Hvordan kunne det tjene Paulus til gode og føre til fremgang at han satt i fengsel? Jo, "det er nemlig blitt kjent for hele livvakten og for alle de andre at det er for Kristi skyld at jeg er i lenker." (v.13) Paulus var nok en ganske annerledes fange enn de andre som satt i dette romerske fengselet. Han svor ikke og kranglet ikke. Kanskje sang han lovsanger her også, som han hadde gjort sammen med profeten Silas i nettopp Filippi. Han hadde jo sittet i fengsel der også: "Men ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, og fangene hørte på..." (Apg 16,25) Det begynte å summe rundt denne fangen. Det ble snakket om ham. Fangevokterne snakket sikkert om hvor vennlig og høflig han var, og hvilken utstråling han hadde. Som kristne bærer vi jo Den Hellige Ånd med oss fordi vi er Hans templer: "Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke dere selv." (1.Kor 6,19) Paulus bar også med seg en bønnens atmosfære, etter timer tilbrakt i bønn - og slikt merkes! En kristen påpvirker ikke bare med sine ord, men med sitt liv. I liv og i død. 

Til sin unge medarbeider Timoteus skriver Paulus: "For dette evangelium er det jeg lider ondt, like til det å være lenket som en forbryter. Men Guds ord er ikke bundet." (2.Tim 2,9) Slik er det: Guds ord er ikke bundet. 

Det at Paulus sitter i fengsel påvirker ikke hans nære medarbeidere negativt. Tvert om: "Og på grunn av mine lenker er de fleste av brødrene blitt så tillitsfulle i Herren, at de med enda større mot taler Ordet uten frykt." (v.14) Dette minner meg om kinesiske husmenighetsledere som når de blir spurt om hva de vi at vestlige kristne skal be om når de ber for Kina: ikke be om at forfølgelsen opphører! Det er noe med forfølgelse som renser kirken, lutrer den! Det kinesiske kristne frykter er ikke et fengelsopphold eller å lide for Kristus, men verdsliggjøringen av kirken, kompromissene og lunkenheten! 

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 9

Det hender ofte at jeg synger Ole Brattekaas': 'Ren og rettferdig', og fryder meg over de sterke evangeliske sannhetene sangen formidler:  Det første verset lyder slik: 

Ren og rettferdig, himmelen verdig
Er jeg i verdens frelser alt nu
Ordet forkynner, at mine synder
Kommer Han aldri mere i hu
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri
Fri ifra nøden, dommen og døden
Amen, Halleluja.

Jeg kom til å tenke på denne sangen igjen når jeg leser disse innholdsmettede ordene til apostelen Paulus i Fil 1,19-11: "for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris." 

Paulus bruker et interessant ord på gresk i dette verset. Det er det greske ordet: 'eilikrines'. De gamle grekerne mente dette ordet beskrev to ting. Det ene: 'eile' beskrev 'solskinn', og det andre: 'krinein' kan oversettes 'dømme'. Disse to ordene når de settes sammen til ordet 'eilikrines' kan beskrive det som kan bestå prøven når det utsettes for solskinn, uten at det blir avslørende flekker.

Men det finnes også en annen betydning av ordet 'eilikrines' og det er er at det kommer av ordet 'eilein' som betyr 'å ryste frem og tilbake som i et såld', og på den måten sile ut det som er urent. 

Hva betyr så dette? Det betyr at en kristen har behov for å leve sitt liv i lyset, og bekjenne sine synder etter hvert som Den Hellige Ånd avdekker ogg avslører ting i våre liv som ikke er Gud velbehagelig. Dette er helt i tråd med det apostelen Johannes skriver i sitt første brev: "Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd." (1.Joh 1,7)

"Den verste form for synd, er å ikke erkjenne at man er syndefull," skrev den hellige Caesarius av Arles (470-542).  Det er det samme som apostelen Johannes skriver: "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." (1.Joh 1,8) 

Bekjent synd, er tilgitt synd. Det er Krist blod som renser oss fra all synd og gjør oss rene og rettferdige i Guds øyne, eller som det står i teksten fra Filipperbrevet: "for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus." 

'Kristi dag' sikter Jesu gjenkomst. Paulus er inne på det samme i vers 6.

Vi merker oss at 'rettferds frukt' er noe som kommer fra Kristus. "For om døden kom til å herske ved den en, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da ikke da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus." (Rom 5,17)

"Men den kristne er ikke bare ren. Han er også 'aproskopos'." skriver William Barclay i sin kommentar til Filipperbrevet. Så legger han til: "han er aldri årsak til at en annen faller. Det er enkelte mennesker som selv er plettfrie, men som er så strenge at de skremmer folk bort fra kristendommen. Den kristne er selv ren, men hans kjærlighet og mildhet er slik at andre mennesker blir tiltrukket av kristendommen i stedet for å bli skremt." (William Barclay: Din daglige studiebibel. Ansgar forlag 1990, side 33-34)

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 8

Noe av det som karakteriserer apostelen Paulus fra første stund etter hans dramatiske omvendelse på vei til Damaskus i Syria, er dette: "For se, han ber." (Apg 9,11b) Flere av hans brever inneholder da også ikke bare oppfordringer om å be, men også hans egne bønner, så også det brevet vi studerer: Filipperbrevet. Ved siden av å være hellig tekst, forteller også disse bønnene oss ikke bare om hvordan Paulus ba og hva han ba om, men de gir oss også glimt av hans egen vandring med Gud.

La oss se nærmere på den bønnen han ba for den kristne forsamlingen i Filippi: 

"Og dette ber jeg om, at deres kjærlighet må bli mer og mer rik på kunnskap og innsikt..." (Fil 1,9)

Det er ingen form for sentimental kjærlighet Paulus ber om. Han ber om at filipperne må innsikt og dømmekraft, slik at de kann skjelne mellom det som er rett og galt. Et ord som stadig trekkes frem i vår egen tid, og som mange tror er et bibelsitat, er dette: 'Størst av alt er kjærligheten'. Men det er ikke hva Paulus sier i 1.Kor 13, som mange kaller Bibelens kjærlighetskapittel. Der skriver Paulus: "Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst BLANT DEM er kjærligheten." (1.Kor 13,13) Uthevelsen er min. Kjærligheten kan nemlig ikke løsrives fra sannheten. Den "gleder seg ved sannhet" (1.Kor 13,6) 

Det er derfor Paulus ber for filipperne om at de både får kunnskap og innsikt så de ikke så lett vippes av pinnen. For kjærligheten er alltid veien til kunnskap. Når vi elsker noen vil vi så gjerne vite mer om vedkommende. Slik er det også med Jesus. Hvis vi elsker Ham, vil vi gjerne vite mer om Ham! Og hvis vi virkelig elsker Jesus vil vi være følsomme overfor Hans vilje og Hans følelser.  Apostelen Johannes gjengir Jesu egne ord: "Dersom dere elsker meg, da holder dere fast på mine bud." (Joh 14,15) Og: "Den som har mine bud og holder fast på dem, han er den som elsker meg. Og den som elsker meg, skal bli elsket av min Far, Og jeg skal elske ham og åpenbare meg for ham." (v.21) Den samme Johannes skriver i sitt første brev: "For dette er kjærligheten til Gud at vi holder fast på hans bud. Og hans bud er ikke tunge." (1.Joh 5,3)

Hvorfor ber Paulus om Åndens kunnskap og innsikt? Han gir svaret i neste vers: "slik at dere kan dømme om hva som er rett i de forskjellige spørsmål, for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag..." (Fil 1,10)

Når Paulus ber om at filipperne må være i stand til å dømme om hva som er rett, bruker han det greske ordet 'dokimazein', som er ordet som brukes om å prøve et metall for å se om det er rent. For ekte kjærlighet er ikke blind. Den vil sette oss i stand til å se forskjellen mellom det falske og det ekte.

fortsettes