Evangeliet om Guds rike og Bergprekenen, del 9

 "Salig er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes." (Matt 5,6)

Saligprisningene i Bergprekenen står ikke alene hver for seg. Disse maksimer, i betydningen sammentrengte setninger som gir uttrykk for en allmenn sannhet, uttrykt i aforisme må ses i sammenheng med de andre, som en bevegelse mot Kristus.

Før vi i det hele tatt kan hungre og tørste må Herrens Ånd skape hungeren og tørsten i oss! Ellers blir dette bare vakre ord, og ingen ting mer. Apostelen Paulus er inne på dette i Kjærlighetens høysang, hvor han skriver: "Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige, ja, gir meg selv for å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet." (1.Kor 13,3)

Bare når vi omfavner vår egen sønderbrutthet og åndelige fattigdom kan vi begynne å hungre og tørste. Vi må be Ånden berede vårt hjertes åker, slik at jordsmonnet blir mykt. Det sikreste tegnet på at Ånden arbeider og virker i oss, er ikke Åndens gaver, men myke hjerter!

Men hva menes det å hungre og tørste etter rettferdighet? Hvilken rettferdighet er det snakk om? 

Teologen og forfatteren John Driver skriver, her i min oversettelse: "Kort fortalt beskriver ordet 'rettferdighet' kvaliteten på relasjonen som karakteriserer livet i Guds rike. I Evangeliet etter Matteus betyr ordet 'rettferdighet' en god relasjon til Gud som oppnås når man underlegger seg Guds vilje. I den sammenhengen Bergprekenen står handler ordet 'rettferdighet' tydelig og klart om at Guds vilje innebærer at man ordner sitt liv i overenstemmelse med de verdier som kroppsliggjøres gjennom Kristi lære." (John Driver, Kingdom Citizens. Herold Press 1980, side 65).

Vi ser her at rettferdigheten manifisteres gjennom en aktiv hengivelse til Gud, og en frukt av denne relasjonen er et liv levd for Gud og vår neste. Det beste eksempelet på dette er ordene fra Matt 22,36-40: "Mester, hvilket bud er det største i loven? Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første budet, men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene."

En rett hengivelse til Gud får konsekvenser for vår relasjon med vår neste! Gud har et hjerte for de fattige, for enker og farløse, for de fremmede og marginaliserte. Det var også de Jesus var sammen med når han var her på jord. Hvem er vi venner med?

fortsettes

Filipperbrevet: Et gledens brev i trengselstider, del 9

Det hender ofte at jeg synger Ole Brattekaas': 'Ren og rettferdig', og fryder meg over de sterke evangeliske sannhetene sangen formidler:  Det første verset lyder slik: 

Ren og rettferdig, himmelen verdig
Er jeg i verdens frelser alt nu
Ordet forkynner, at mine synder
Kommer Han aldri mere i hu
Å, jeg er frelst og salig fordi
Sønnen har gjort meg virkelig fri
Fri ifra nøden, dommen og døden
Amen, Halleluja.

Jeg kom til å tenke på denne sangen igjen når jeg leser disse innholdsmettede ordene til apostelen Paulus i Fil 1,19-11: "for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus, Gud til ære og pris." 

Paulus bruker et interessant ord på gresk i dette verset. Det er det greske ordet: 'eilikrines'. De gamle grekerne mente dette ordet beskrev to ting. Det ene: 'eile' beskrev 'solskinn', og det andre: 'krinein' kan oversettes 'dømme'. Disse to ordene når de settes sammen til ordet 'eilikrines' kan beskrive det som kan bestå prøven når det utsettes for solskinn, uten at det blir avslørende flekker.

Men det finnes også en annen betydning av ordet 'eilikrines' og det er er at det kommer av ordet 'eilein' som betyr 'å ryste frem og tilbake som i et såld', og på den måten sile ut det som er urent. 

Hva betyr så dette? Det betyr at en kristen har behov for å leve sitt liv i lyset, og bekjenne sine synder etter hvert som Den Hellige Ånd avdekker ogg avslører ting i våre liv som ikke er Gud velbehagelig. Dette er helt i tråd med det apostelen Johannes skriver i sitt første brev: "Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser fra all synd." (1.Joh 1,7)

"Den verste form for synd, er å ikke erkjenne at man er syndefull," skrev den hellige Caesarius av Arles (470-542).  Det er det samme som apostelen Johannes skriver: "Dersom vi sier at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss." (1.Joh 1,8) 

Bekjent synd, er tilgitt synd. Det er Krist blod som renser oss fra all synd og gjør oss rene og rettferdige i Guds øyne, eller som det står i teksten fra Filipperbrevet: "for at dere kan stå rene og uten lyte til Kristi dag, fylt av rettferds frukt ved Jesus Kristus." 

'Kristi dag' sikter Jesu gjenkomst. Paulus er inne på det samme i vers 6.

Vi merker oss at 'rettferds frukt' er noe som kommer fra Kristus. "For om døden kom til å herske ved den en, fordi denne ene falt, hvor mye mer skal da ikke da de som mottar nådens og rettferdighetsgavens overstrømmende rikdom, leve og herske ved den ene, Jesus Kristus." (Rom 5,17)

"Men den kristne er ikke bare ren. Han er også 'aproskopos'." skriver William Barclay i sin kommentar til Filipperbrevet. Så legger han til: "han er aldri årsak til at en annen faller. Det er enkelte mennesker som selv er plettfrie, men som er så strenge at de skremmer folk bort fra kristendommen. Den kristne er selv ren, men hans kjærlighet og mildhet er slik at andre mennesker blir tiltrukket av kristendommen i stedet for å bli skremt." (William Barclay: Din daglige studiebibel. Ansgar forlag 1990, side 33-34)

fortsettes

Profet og martyr

I går - på Martin Luther King søndagen - var jeg så heldig å få lytte til en direkte-sending fra Greenleaf Christian Church i Goldsboro, North Carolina, USA. De hadde invitert Jonathan Wilson-Hartgrove, en av de ledende skikkelsene innen den ny-monastiske bevegelsen og baptistpastor, til å tale. Han tok utgangspunkt i en tekst fra Lukas, lignelsen om Den rike mannen og Lasarus. En tekst Martin Luther King arbeidet mye med den siste tiden han levde.

Det var en utfordrende tale. Virkelig. Slik er det når man våger å la den bibelske teksten få tale inn i vår egen samtid, med de utfordringer våre samfunn står overfor. Og Jonathan Wilson-Hartgrove har en profetisk stemme i vår tid. Han taler direkte til de som innehar maktposisjoner og utfordrer de.

Som president Donald Trump. Der er det mye å ta tak i! Jonathan Wilson-Hartgrove nevnte Trumps siste uttalelser om 'dritt-land', uttalelser som svært mange i de landene den amerikanske presidenten siktet til, opplever som rasistiske. Og han nevnte uttalelsene som hvem som har størst atom-knapp.

Men det som opptok Jonathan Wilson-Hartgrove mest er uretten som rammer de fattigste og de marginaliserte.

'Problemet med den rike mannen," sa Wilson-Hartgrove, var ikke at han var rik, men at han ikke så den fattige Lasarus. Og da snakker vi virkelig om å se! Med hele oss. Som innebærer at vi gjør noe. Praktisk. Konkret. Ikke bare snakker.

Noe må gjøres med uretten. Vi kan ikke lenger overse den og holde den på avstand.

Leser vi profetbøkene i Det gamle testamente ser vi at Gud er på de undertryktes side. Han tar parti med de fattige, de fremmede i landet, enkene, de farløse, de syke. Og profetene refser de som undertrykker. Det har de fått i oppdrag av Gud.

Mange av vår tids profeter spår lykke, snakker om hvor velsignet du kommer til å bli, hvor rik, og hvor mektig og forteller deg at det er fred og ingen fare. Men det er sjeldent vi hører en profet tale mot de som har makt, mot uretten, mot de som undertrykker.

Men vi finner det samme hjertelaget hos Gud i Det nye testamente. Apostelen Paulus sier det slik i Gal 1,10: "Vi skulle bare huske på de fattige, og nettopp det har jeg lagt vinn på å gjøre."

Det er noe å tenke over på Martin Luther King dagen i dag. I dag er det 89 år siden han ble født, og 4. april er det ganske nøyaktig 50 år siden han ble myrdet.

Vinnere og tapere

'Det finnes alltid vinnere og tapere; det er derfor vi har internasjonale fotballkamper. Vi må bevise at vi er best. Og, om vi ikke er best, befinner vi oss i en total depresjon.

Vi lever i en verden hvor mennesker er kuttet av fra hverandre og vår gruppe må bli best og bevise det.

Så vi ser ned på hverandre. 

På denne måten kan vi rettferdiggjøre det urettferdige og gjøre det mulig å stenge oss totalt ute fra ropet fra andre og rettferdiggjøre ulikheter'.

Jean Vanier (bildet). Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Vi forkynner ikke Jesu evangelium om det ikke også er gode nyheter for de fattige

Den globale kristne kirke utfordres i det nye året av personer som aktivisten, redaktøren og forfatteren Jim Wallis (bildet), til å se på sin misjonsstrategi på nytt som en kjærlighetens strategi for de fattige.

Jim Wallis, best kjent som grunnleggeren av det meget anerkjente tidsskiftet Sojourners og av kommuniteten med samme navn som har base i Washington DC, spissformulerte seg i et foredrag nylig med henvisning til Jesu programtale i Luk 4,18-19:

'Hvis ditt evangelium ikke er gode nyheter for de fattige, så er det ikke Jesu Kristi evangelium'.

Og Wallis la til: 'Nasaret-manifestet var Jesu misjons-uttalelse: Det er også ment å være vår'.

Utfordringen fra verdens fattige - også de nyfattige og hjemløse i Europa - må gripe tak i dagens kirke på en helt ny måte enn før. Vi kan ikke leve med de store forskjellene og samtidig være troverdige som kristne. 

Anabaptister og Wall Street okkupanter har mye felles

Den folkelige protesten mot grådighet og Mammondyrkelse i USA øker i intensivitet. Flere pastorer som har engasjert seg er blitt bøtelagt for sitt engasjement, i det de har tatt til gatene sammen med arbeidere av alle slag.

En av de som har sett nærmere på fenomenet er Stephen Kriss, som selv er pastor, lærer, skribent og anabaptist. Han er bosatt i Philadelphia:

"Anabaptister er blitt kalt Reformasjonens venstreside. Jeg har tenkt på det når jeg underviste en klasse om anabaptistisk historie og teologi her om dagen. Min lærerkollega, John Ruth, en mennonitisk historieforteller fra det østlige Pennsylvania, har lagt merke til at det er flere likhetstrekk mellom "'Occypay Wall Street" bevegelsen, som er en protesterende grasotbevegelse, og den uro som var foranledningen til fremveksten av anabaptismen for snart 500 år siden."

Hvilke likhetstrekk er det så man ser?

* Døperbevegelsen vokste i hovedsak frem blant unge mennesker.
* Den grep om seg blant datidens velutdannende mennesker.
* Den fremsto under Bondekrigene, som truet øvrigheten
* De radikale anabaptistene hadde sympati med de hvis liv ble kontrollert av de rike

Dette er bare noen av likhetstrekkene man ser mellom disse to folkelige bevegelsene som anabaptismen og Wall Street okkupantene.

Anabaptistene var ikke redde for å konfrontere datidens mektige menn, de rike og grådige. Og de var pasifister, som også nåtidens Wall Street okkupanter er.

Kristne deltar aktivt i folkelig amerikansk protest mot Mammon

"Frans av Assisi ville deltatt i Occupy Wall Street-aksjonen dersom han levde," sier aktivisten Shane Claiborne.

Og han er ikke alene om å mene at kristne bør engasjere seg i de sterke protestene som har spredt seg over hele USA. Det er folket som tar til gatene, inspirert av 'den arabiske våren' i protest mot et samfunn 'som er kapret av kapitalismen og som har gjort demokratiet til historie'.

Aksjonen "Occupay Wall Street" har pågått siden 17. september. Kravet er at president Obama må få slutt på den sterke innflytelsen som penger har over amerikanske politikere. Tidlig sluttet en kristen gruppe som kaller seg The Protest Chaplains sluttet seg tidlig til protestene, som en av få religiøse grupper. Medlemmene har opplevd stor støtte blant aktivistene som har slått seg til i Zucotti Park nær Wall Street, eller Liberty Park som aksjonistene nå kaller parken.

– Vi sang enkle sanger og hymner. Det var ingen mulighet til å gjøre noe annet. Folk stanset og så på oss. Det ble noe vakkert midt i protestsangene, forteller deltaker Marisa Egerstrom til The Christian Post.

Aksjonen er en grasrotbevegelse uten noen tydelig lederskikkelse. Organisasjonen Adbusters regnes som opphavet til aksjonen, og det nettbaserte fellesskapet Anonymous har også oppfordret sine medlemmer til å delta i markeringen. Nettstedet dailykos.com melder om mer enn 200 arrangement over hele USA som tilknyttet Occupy Wall Street.

Flere steder har amerikansk politi vist seg å være brutale. Under en marsj over Brooklyn Bridge 1. oktober ble rundt 700 mennesker arrestert og politiet ble anklaget for voldsbruk. 5. oktober gikk den hittil største markeringen av stabelen og også her skal politiet ha vært brutale.

Frans av Assisi - den radikale kristne fredsskaperen

"Livet og vitnesbyrdet til Frans av Assisi er like relevant i dag som det var for 900 år siden," sier Shane Claiborne, og legger til: "Han var en av kapitalismens første kritikere, en av de tidlige kristne miljøforkjemperne, en frekk reformator av kirken, og en av de klassisk samvittighetsfulle motstanderne av krig".

Shane Claiborne sa dette i forbindelse med kristne verden over feirer 4. oktober som Frans av Assisi-dagen. Du finner en artikkel om Frans på: http://www.monastisk.blogspot.com

"Frans var sønn av en rik kjøpmann, født inn i et samfunn hvor gapet mellom de rike og de fattige var i sterkt økende grad uakseptabelt. Det var en tid for de religiøse korstogene, hvor kristne og muslimer drepte hverandre i Guds navn. Lyder det kjent? Frans gjorde noe enkelt og vidunderlig. Han leste evangeliene hvor Jesus sier: 'Selg dine eiendeler og gi det til de fattige'. 'Se på liljene på marken, og spurvene og bekymre deg ikke for morgendagen' og 'elsk dine fiender'. Og han bestemte seg for å leve slik Jesus mente vi skulle gjøre det," sa Shane Claiborne, og la til:

"Frans snudde ryggen til materialismen og militarismen i denne verden, og sa ja til Jesus".

Shane Claiborne, som selv har tatt konsekvensen av radikaliteten i Jesu ord, og nå lever blant de fattige og marginaliserte i samfunnet for å være et levende vitnesbyrd om Jesus blant dem, utfordrer verdens kristne til å ha Frans av Assisi som et eksempel til etterfølgelse. Frans er fremdeles veldig moderne! Og svært aktuell.

"Hans liv var en kraftig kritikk av sin samtids demoner, som er akkurat de samme som vår tids demoner. I en tid av religiøse ekstremister tilbyr Frans oss et alternativ. Frans inviterer oss til å bli ekstremister for nåde, ekstremister for kjærligheten, sa Claiborne og siterte den berømte fredsbønnen til Frans:

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen

Oppfordrer 47 millioner medlemmer til å jobbe for fred og rettferd

Baptistenes Verdensallianse, som representerer mer enn 47 millioner døpte medlemmer i mer enn 200 land, oppfordrer nå alle sine medlemmer til å arbeide for fred og rettferd i verden.

Under generalforsamlingen i Kuala Lumpur tidligere i år, minnet de delegatene om Jesu ord i Luk 19,41-42:

"Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til din fred."

"Vi ser for oss Jesus som også gråter i dag over mange byer og nasjoner i vår verden fordi vi ikke kjenner det som tjener til fred," heter det i en resolusjonstekst fra generalforsamlingen.

I denne forbindelsen har Baptistenes Verdensallianse 10 punkter hvor de maner verdens baptistsamfunn, unioner, menigheter og enkelpersoner til å arbeide for rettferd og fred:

1. Støtt ikke-voldelige aksjoner
2. Ta uavhengige initiativ
3. Benytt samarbeidende konflikt resolusjoner
4. Anerkjenn ansvaret for konflikter og urettferdighet, søk tilgivelse og forsoning
5. Promoter menneskerettigheter, religiøs frihet og demokrati
6. Fostre økonomisk utvikling som er rettferdig og bærekraftig
7. Arbeid med samarbeidende nettverk på internasjonalt plan
8. Styrk FN og internasjonale organ
9. Reduser offensive våpen og våpenhandel
10. Støtt grasrot initiativ som arbeider med fredsarbeid.

Folk sto i kø for å høre Shane Claiborne

Det ble ikke plass til alle som ville høre Shane Claiborne (bildet), under årets Greenbelt festival i England. Hundrevis av festivaldeltagere måtte avvises da kapellet seminaret hans skulle holdes i ble fylt til randen med det samme.

Greenbelt-festivalen er blitt kalt en festival for 'ordinære radikalere' som har sine røtter i et Kristus-likt fellesskap, og som utfordrer samfunnet.

Shane Claiborne var invitert til å snakke om den ny-monastiske bevegelsen. Bøkene til Claiborne har hatt en bemerkelsesverdig effekt kanskje særlig hos den yngre generasjonen, som er blitt inspirert av budskapet om ikke-vold, kommunitetsliv og rettferdighet for jordens undertrykte, som en del av Kristi evangelium.

"Mennesker er sultne etter å forbinde troen vår med den verden vi lever i," sier Shane Claiborne, som forteller at det som dro han til den ny-monastiske bevegelsen var at troen settes ut i praksis. Den ny-monastiske bevegelsen handler sett ikke om å trekke seg tilbake til et avsidesliggende kloster, men leve ut troen midt i hverdagens pulserende liv. Slik Claiborne gjør det sammen med sin lille kommunitet "The Simple Way", i Philadelphia, USA. De holder til å fraflytningsområdene av byen, hvor problemene står i kø med hensyn til sosial rettferdighet. Her lever de sammen i et måltids- og bønnefellesskap, samtidig som de hjelper fattige og trengende i bydelen de bor i. Mye av inspirasjonen henter de fra Frans av Assisi.

"I mitt land bruker 250.000 dollars hvert eneste minutt på krig, mens resten av landet er i ferd med å gå bankerott," sier Shane Claiborne.

Selv ønsker Shane Claiborne og kommuniteten å være en profetisk røst i tiden, som ikke bare snakker, men som handler ut fra Guds rikes prinsipper.

Vil rette søkelyset på verdens fattigdom - lever for 1 dollar dagen i en måned!

Nathan Adair (bildet), ville gjøre noe for å sette fokus på situasjonen til verdens fattige. Adair, som er vokst opp i First Baptist Church i Arlington i Texas, fant ut at han ville gjennomføre en 30 dagers fasteaksjon hvor han skulle klare seg på 1 - èn - dollar dagen! Det er etter dagens kronekurs 5,4 norske kroner.

Natan Adair gjør det for å identifisere seg med de omlag en millard mennesker på jorda som lever for èn dollar dagen, eller mindre. I India lever 1/3 av befolkningen i elendige fattige kår, og Natan Adair håper med sin aksjon å rette søkelyset mot disse. I skrivende stund har Adair og familien fastet på denne måten i 10 dager.

Finnes det nordmenn som vil følge Adairs eksempel?

Avskyr Herren våre gudstjenester og lovsang?

Jeg utfordres veldig av ordene til John Perkins (bildet):

"Når du ser noen behøve en rullestolrampe, ikke sett deg ned å be om det! Bygg den selv."

Bønn kan nemlig bli en unnskyldning for ikke å gjøre noe.

I boken "Bli det du ber", skriver forfatterne Jonathan Wilson-Hartgrove og Shane Claiborne:

"Uten rettferdighet for de fattige er religiøse aktiviteter bare irriterende lyder i Guds ører, og bønnene som pleide å dufte av røkelse, blir en kvalmende stank for Gud når det ikke er noen som setter dem ut i livet.".

Dette er jo helt i tråd med ordene som Herren taler gjennom profeten Amos:

"Jeg hater og forakter de høytidene dere feirer, og festene dere holder byr meg imot. For om dere ofrer meg brennoffer og matoffer, finner jeg ikke behag i dem, jeg ser ikke på deres fredsoffer av gjøkalver. La meg slippe dine larmende sanger! Jeg vil ikke høre på ditt harpespill. Men natten skal komme veltende som vann, og rettferdigheten som en alltid strømmende bekk." (Amos 5,21-24)

Hva var årsaken til denne avskyen hos Gud? Israelsfolket glemte de fattige.

Jeg tenker: Hva tenker Han om våre gudstjenester og vår lovsang?

Jim Wallis skaper kontroverser på grunn av sitt engasjement for de fattige

At Jim Wallis (bildet) skal tale på en kristen musikkfestival i USA har nå skapt kontroverser. En lokal kristen radiostasjon som har sett nærmere på Wallis og hans organisasjon Sojourners, mener at det budskapet Wallis og hans organisasjon forfekter er bygget på ren humanisme. "Dette er en vanhellig allianse mellom stat og kirke," mener den kristne radiostasjonen å vite og krever at Wallis trekker seg som taler.

Grunnleggeren av den kristne musikkfestivalen "Lifest", Bob Lenz, har nå i flere måneder ført samtaler med lokale pastorer og andre på grunn av de spørsmålene og problemstillingene som er reist rundt deltagelsen til Wallis. Jim Wallis er en av 58 talere. Han er kjent som en uredd talsmann for de fattige og underpriviligerte, og er en av rådgiverne til president Obama.

Mary Danielsen, som tilhører Calvary Chapel i Appleton i Wisconsin, sier at "Wallis hevder selv å være en evangelisk pastor, men bruker bare Skriften for å rettferdiggjøre sin radikalisme. Det synes ikke som om han holder seg til det sentrale i evangeliet, men leser en radikal rettferdighet inn i evangeliet."

Wallis selv svarer på kritikken på denne måten:

"La meg være veldig tydelig og klar når jeg sier at vi tror på et skille mellom stat og kirke. Vi tror at kirke og regjerning best kan utføre sine oppgaver når de fungerer atskilt fra hverandre. Men dette betyr ikke at vi en atskillelse av verdier fra det offentlige rom. Den bibelske definisjonen av sosial rettferdighet har å gjøre med å hjelpe til å bringe Guds rike ned til jorden, slik Jesus lærte oss å be. Og i en verden hvor halvparten av befolkningen lever i fattigdom, så har vi et enormt stort behov for å se Guds kongerike i enda større grad."

Konflikten som har oppstått rundt Jim Wallis viser at evangeliske kristne trenger å møtes for å snakke mer om hva vi mener med det sentrale i evangeliet. Om vi ikke også ser at Guds rike også har med rettferdighet å gjøre overfor de fattige og lidende, da har vi mistet en svært viktig side av hva Guds rike handler om.

Når Jesus innleder sin tjeneste er det fra profeten Jesaja Han leser, og det i den fattige byen Nasaret:

"Herrens Ånd er over Meg, for Han har salvet Meg til å forkynne evangeliet for fattige ..." (Luk 4,18)

Jim Wallis - profetisk engasjert for evangeliet og retterdighet

Jeg må innrømme at jeg er litt misunnelig på svenskene for tiden! I løpet av kort tid får nemlig Sverige besøk av profilerte kristne ledere, som gjennom levd liv har satt spørsmålene om rettferd på dagsordenen. Det dreier seg om aktivistene Ron Sider og Shane Claiborne, som jeg har omtalt tidligere, og nå også Jim Wallis (bildet).

Jim Wallis, som har vært i Sverige tidligere, er redaktør for det anerkjente tidsskriftet Sojourners, og er en av veteranene fra Jesusbevegelsen på 1970 tallet. Allerede i 1971 grunnla han kommuniteten Sojourners - som betyr pilegrim - og snakker dermed med mange års bakgrunn når han uttaler seg om å leve radikalt for Jesus.

For Jim Wallis er en sjelden mann på mange måter. Han har klart å kombinere bibeltroskap, karismatikk og arbeidet for sosial rettferd for de fattige og undertrykte. En hel bevegelse er knyttet til Sojourners. Wallis mener de har så mye som 250.000 tilhengere verden over. I et intervju med den svenske avisen Dagen svarer han på spørsmålet om hva som er det viktigste for kirken i dag:

"Først og fremst å følge Jesus hver dag. Siden handler det om å vise evangeliet, ikke minst for fattige og marginaliserte mennesker. Bibelen kaller oss til å være fredstiftere . Og i det inngår for eksempel å arbeide for økonomisk rettdferdighet, ta vare på skaperverket og bidra til at vi klarer utfordringene med klimaforandringene."

Jim Wallis er ikke redd for å engasjere seg politisk, men han gjør det verken på høyre eller venstrefløy. Han siterer Martin Luther King som har sagt:

"Kristne er ikke tjenere for staten, men derimot statens samvittighet."

Wallis mener at sant kristnet lederskap handler om å vise et profetisk ansvar for vår tid. Å peke på at Gud elsker alle mennesker, er kirkens største oppgave.

Jeg anbefaler deg å lese det interessante intervjuet med ham i Dagen, som du finner her:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=212231

Tro OG gode gjerninger, del 3

I juli 1989 møtte jeg Tony Campolo (bildet) i Tyskland. Jeg husker det som om det skulle ha vært i dag. Den da 54 år gamle sosiologi professoren, forfatteren og samfunnsaktivisten gjorde et djupt inntrykk på meg både i forbindelse med intervjuet jeg gjorde med ham, og talen han holdt senere på kvelden. Utfordringen til radikal Jesusetterfølgelse og dermed etisk bevisstgjøring overfor mennesker som lider urett, grep meg på en måte, som få andre predikanter har gjort med meg.

I dag er Tony Campolo fremdeles like radikal og like aktuell. Kanskje mer enn i 1989. 75 åringen har slett ikke trappet ned. Han er like engasjert på vegne av en verden i nød. Professor emeritus står det på visitkortet hans. I 10 år var han professor i sosiologi ved University of Pennsylvania. Han er ordinert baptistpastor og evangelist, og er i dag medpastor i Mount Carmel Baptist Church i West Philadelfia, en menighet som er tilknytet både National Baptist Convention og American Baptist Churches. Men fremfor alt er han lederen for en bevegelse som kaller seg "Red letter Christian", som vektlegger Jesu egne ord, de som gjerne trykkes i rødt i enkelte Bibelutgaver.

Hvorfor trekker jeg så frem Tony Campolo i denne artikkelserien om tro OG gode gjerninger? Det handler først og fremst om at Tony Campolo mer enn mange andre ikke bare utfordrer kristne til å gjøre gode gjerninger, men også gjør dem selv. Han lever med andre ord hva han preker. Vi trenger å komme på offensiven igjen. De første kristne ble beskyldt for å snu verden opp ned med sin radikale forkynnelse av Jesu oppstandelse og Guds rike. Vi må ta tilbake dette! Vi må, som menighet, bli byen som ligger på et fjell og som lyser.

Nylig skrev Tony Campolo følgende:

"Det er 2000 vers i Bibelen som forteller oss at vi må være hengitt til det å beskytte de fattige og undertrykte. Det finnes ikke noe tema i Bibelen som er omtalt så ofte og så kraftfullt som det å nå ut til de fattige."

Problemet er bare det at dette tema nesten aldri omtales i noen preken eller undervisning i dagens menigheter. Vi underviser om lovsang og tilbedelse, om bønn, evangelisering, hvordan få et bedre selvbilde, hvordan utvikle vårt potensiale, hvordan Gud skal velsigne oss etc.

Når hørte du sist en preken som refset de rike, og som utfordret til radikal tjeneste for de fattige?

(fortsettes)

La ditt hjerte bli knust av det som knuser Guds hjerte

I går ble jeg sittende å lytte til en preken som dr. John F Perkins (79), sivil rights aktivist og pastor, holdt i Moody Church i Chicago 17.mai i år. Nå er det i seg selv ganske spesielt å lytte til en levende legende som Perkins tale. Da lytter man. Men så er det også spesielt å høre ham tale om hva som ligger i begrepet vekkelse. I innledningen av sin preken, som tar utgangspunkt i Salme 11, og da spesielt ordene: "Hvis grunnvollene blir revet ned, hva kan da den rettferdige gjøre" (v.3), forteller John Perkins at han har lett etter en definisjon på ordet "vekkelse" og "fornyelse". Han forteller at han fant en han likte som grunnleggeren av World Vision, Bob Pierce, har kommet med:

"La ditt hjerte bli knust av det som knuser Guds hjerte."

Dette, mener Perkins, er en god definisjon av det som ligger i begrepet "vekkelse". Det er når vi gripes av Guds smerte, av Guds lengsler, at vi forstår hvordan vi skal forholde oss til en verden som lider.

Nå er John M. Perkins ikke bare en god forkynner. Han lever hva han preker. Først og fremst har han hengitt sitt liv til å arbeide med forsoning og utvikling, med utgangspunkt i Jesu forkynnelse om Guds rike. Dette førte til at han i sin tid startet John M. Perkins Foundation som har tilholdssted i Jackson, Mississippi. I mer enn 40 år har han tjenestegjort blant Amerikas fattige.

I 1947 flyttet Perkins etter familiens sterke anmodning fra Missisippi etter at hans bror ble drept av en politimann. Han bosatte seg i det sørlige California, og det var her han stiftet bekjentskap med evangeliet, ble frelst og begynte å gå i en menighet. I 1960, forlot Perkins, hans kone Vera Mae, og deres fem barn en suksessfull forretningsvirksomhet i California. Her begynte de to en kristen virksomhet i et område preget av mye fattigdom og kriminalitet. De startet menighet, dagsenter, helsesenter og andre sosiale tiltak og utvidet etter hvert virksomheten til flere områder.

Ønsker du å lytte til prekenen fra Moody Church, finner du den her:

http://www.lightsource.com/ministry/running_to_win/20090517/

Informasjon om arbeidet til John M. Perkins finner du her:

http://www.jmpf.org/content/