En underlig drøm

I natt hadde jeg en underlig drøm. Jeg drømte at Gud hadde sendt en person til Norge som hadde et budskap fra Herren til nasjonen vår. Over alt hvor denne personen kom skjedde det samme. En person sto frem og avbrøt personen som overleverte budsskapet fra Herren, enten med bifall eller med tydelig kritikk. Det førte til så mye uro at folk ikke fikk lytte til det Herrren hadde å si til nasjonen. 

Plutselig hører jeg meg selv si til denne åndsmakten: Ti stille og ydmyk deg for Herren din Gud!

I det sammekommer det en sterk vind og mannen farer opp i luften, og faller sammen som en tomsekk på gulvet. Han faller sammen og ydmyker seg for Herren.

Det bryter ut gråt og sønderknuselse i forsamlingen. Mange omvender seg fra sin stolthet og sine harde hjerter og budskapet fra Herrren blir tatt i mot.

Tidligere i drømmen hadde jeg sett ansiktet til denne personen som stadig avbrøt budskapet. Han, som tidligere hadde hatt skjegg, var skjeggløs og så ganske herjet ut. Jeg snakket til ham, og spurte hva som hadde skjedd. Da svarte han: Jeg er avslørt. Du skulle bare visst min hemmelighet. Jeg lever et dobbeltliv. Ytre sett er jeg from, men bak fromheten skjuuler det seg en hemmelighet.

Jeg tenkte: Du er en ånd, og du blir snart avslørt.

Vårt kall til de sønderknuste - serien: Den lidende tjener, del 1

 "Se. min tjener, som jeg støtter, min utvalgte, som min sjel har velbehag i! Jeg legger min Ånd på ham, han skal føre rett ut til hedningefolkene. Han skal ikke skrike og ikke rope, og han skal ikke la sin røst høre på gaten. Det knekkede rør skal han ikke knuse, og den rykende veke skal han ikke slokke. I sannhet skal han føre retten ut til dem. Han skal ikke bli utmattet, og hans kraft saal ikke bli knekket før han får grunnlagt retten på jorden. Og på hans lov venter fjerne kyster." (1)

Hvis det er ett ord som mange kristne ser ut til å ønske å unngå, er det ordet «lidelse». La oss innse det – ingen ønsker å lide – men vi vil lide. Vi gjør klokt i å spørre oss selv: «Hvordan skal jeg se på lidelse i livet mitt?» "Hvordan vil jeg best se lidelse i lys av hele Skriften?" for om du liker det eller ikke, vil lidelse komme til deg uansett hva din nåværende teologi sier om det.

Jesajas bok har fire tjenersanger, som maler et bilde av hvordan Herrens tjener, Messias, vil bli. Når vi ser på den ultimate lidende tjeneren, kan vi tenke på vårt eget kall til lydighet i møte med lidelse. La oss begynne med å se på den første av Tjenersangene i Jesaja 42. I dette skriftstedet ber Gud oss om å «se!» – å se på sin tjener og se hvorfor han gleder Gud. Det første vi ser er at han ikke gir unødig oppmerksomhet til seg selv. Han er på de lave stedene, de ned-og-ut-stedene, hvor det å rope etter prestisje ikke vil oppnå Guds hensikter. Hensikten med denne tjeneren er å lete etter dem hvis lys nesten er slukket og hvis sår nesten har kuttet dem i to. Gud gleder seg over ham på grunn av hans hjerte for å forløse!

Messias kommer ikke til de som har det bra, men til de som trenger en lege.[2] Han er en såret helbreder merket med "sårene gitt til ham i hans venners hus."[3] Han er av Israels hus, men her bringer han rettferdighet til hedningene. Han er en høy konge på et lavt sted. Hans makt fører ham ikke til prakt, men til å oppsøke dem som er blitt etterlatt for å dø.

Kjære venner, hans kall, hans bekymringer, hans hjerteskrik og hans lidelser har blitt testamentert til oss – hans elskede sønner og døtre. Han som ved sin egen lidelse kjøpte oss ut av dragens hule, kaller oss til «samfunn med hans lidelser».[4] Ser du at det er tider du lider uten annen grunn enn at du er kristen stå på det stedet som Gud har kalt deg til å stå, binde opp om et knust siv slik at det ikke knekker i to, eller hell olje i en lampe som er i ferd med å bli permanent mørk? Hvor ellers ville vi ønske å være enn når det gjelder vår Fars virksomhet? Hvem andre ville han ønske å sende enn de som forstår hans hjerte?

Den lidende Messias' frelsende nåde blir utøst gjennom hans egne hender og føtter som Han sender ut til hvert mørke hjørne av jorden for å bringe frem det strålende lyset og helbredelsen som kommer fra Hans frelsende Hånd! Det er et privilegium å stå sammen med ham! Dette er vårt kall som Hans blodkjøpte venner, Hans velsignede slaver. Vårt er å lete sammen med Ham etter de fortapte, og vite hva det betyr for Hans milde hender å ha plukket oss opp og repareret oss når vi nesten hadde gått i stykker?

Men, spør du, hva om lidelsen som kommer til meg ikke er så edel? Hva om det er på grunn av mine dårlige valg? Eller fordi jeg lever i en verden herjet av synd og død? Hva om jeg bare er et rot av å ikke vite hva jeg skal gjøre? Da er du en, som alle oss andre, som han fortsatt er i ferd med å redde til det ytterste! Dette diskvalifiserer deg ikke! Ikke kast bort din lidelse, men la Gud bringe til fullkommenhet det han har plantet i deg. Peter sier: "For ingen av dere må lide som en drapsmann eller tyv eller ugjerningmann, eller en som blander seg i andres saker [man lurer på bakgrunnen til det utvalgte ordet], men hvis dere lider som en kristen, da skal dere ikke skamme dere, men prise Gud for dette navn.»[5]

Å bære hans navn, til tross for våre egne ufullkommenheter, er vår store ære. Våre mange feil er en rik anledning fôr for å lære Guds vennlige hjerte først mot oss selv, slik at vi kan dele det ærlig med andre. Hvis du tenker at det er en for vanskelig oppgave, vit at han allerede har tatt opp dette på en praktisk måte i dette avsnittet: "Han skal ikke svikte eller bli motløs før han har etablert rettferdighet på jorden." Han er reiser en standard! Han vil ikke gi opp deg eller sitt oppdrag før jordens ender er brakt under hans rettferdige styre.

Messias, her på jorden, ble gjort fullkommen gjennom sine lidelser.[6] Hvis det var innenfor Guds visdom Jesus lærte og ble fullkomment gjennom lidelse, så kan det ikke utelukkes fra livet ditt som noe som var for ham, men heldigvis ikke for deg. Jeg har ikke alle svarene på hvorfor det er slik, men det jeg har lært, i de små lidelsene som har rammet meg, er at jeg er en langt bedre kristen for å ha lidd og søkt Gud i lidelsen, enn hvis min lidelse bare hadde blitt omgått.

Vi er ikke grunne vesener – våre dybder er store, og det samme er vår Herres. Å engasjere seg i Guds hensikter, å se en døende verden som ikke er villig til å komme til Gud, å stå sammen med Gud når han kaller og strekker seg til de undertrykte, innebærer lidelse. Det er mer selvlysende, numinøs skjønnhet i de indre hjertekamrene våre som venter på å bli perfeksjonert av lidelse enn vi kan forestille oss. La oss ikke unngå det. 

- Rose-Marie Slosek ble kjent med Herren på begynnelsen av 1970-tallet og har en lidenskap for organisk kirke og for at Kristi kropp skal vokse til modenhet. Hun tjener i Emmaus Online Lead Team, leder Maranatha Northeast og en lokal huskirke. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

[1] Jes 42:1-4
[2] Mark 2:17
[3] Sakarja 13:6
[4] Fil 3:10
[5] 1 Peter 4:15-16
[6] Hebr 2:10

fortsettes

Profetisk drøm: Sønderknuselsens kyss

Dette er et av de aller viktigste profetiske budskapene jeg har oversatt den siste tiden. Dette er et viktig budskap for vår tid, et 'nå'-ord. Merk dere bildet. Det er også profetisk. Taket er revet ned. Det er en åpen himmel over det sønderbrutte huset. Dette bildet har jeg valgt til å illustrere dette budskapet:

Jeg hadde en profetisk drøm for en tid siden hvor jeg dro til et stort stadion fullt av ungdom og unge voksne. De var samlet der for å søke veiledning, bekreftelse og oppmuntring fra Faderen. Da jeg så dem rope til Gud, så jeg lepper fra himmelen komme ned og kysse massene. Flytende honning gjennomvætet hele mengden som var samlet der.

Gud talte straks til meg i drømmen og sa: “Jeg kysser bruden min med sønderbrutthet i denne tiden. Dette er en meget dyrebar gave jeg gir henne. Religion har lært folket å gjemme seg og maskere sønderbrutthet, men der Min Ånd får lov til å bevege seg fritt, blir sønderbrutthet omfavnet og ønsket velkommen. Sønderbrutthet er alabastboksen som jeg er verdig til, og jeg ber denne neste generasjonen om å komme nå og legge seg ved føttene mine. Jeg ser mange pene alabastbokser, men ikke mange som har tillatt meg å knuse dem. ”

Da den flytende honningen begynte å tømmes over hele mengden som var samlet der, var mange på stadion synlig opprørte og begynte å vaske honningen av seg selv veldig raskt. Jeg spurte Den Hellige Ånd hva som skjedde da jeg følte enorm sorg komme over meg i drømmen. Han sa til meg, “Så mange i denne generasjonen søker forfremmelse og innflytelse, men de forstår ikke at stedet for guddommelig validering er i ørkenen, ikke på en plattform. De er klare til å stå opp og forkynne når jeg kaller dem til å lære å be og lede fra knærne. Vokt dere for stemmene i denne generasjonen som vil stryke menneskets kjødelighet ved å love berømmelse, rikdom og storhet. Se etter de som vil kalle denne generasjonen til lønnkammeret hvor jeg vil utruste dem med en ånd av sønderbrutthet og ydmykhet som aldri før. Jo høyere kall og nåde, desto djupere vil sønderknuselsen være. Til de som nekter kysset av sønderbrutthet, vil de vandre med menneskelig ambisjon og kalle det syn ovenfra, og de vil løpe og profetere når jeg ikke har talt til dem. ” 

Da jeg våknet opp fra denne profetiske drømmen, ble det veldig klart for meg gjennom bønn at Gud fremhevet to spesifikke grupper:

DEN FØRSTE GRUPPEN 

Den første gruppen var de som raskt ville vaske honningen av seg selv og avvise Guds kyss av sønderbrutthet. Ånden sa i drømmen: "Til de som nekter sønderbrutthetens kyss, de vil vandre med menneskelig ambisjon og kalle det syn ovenfra, og de vil løpe og profetere når jeg ikke har talt til dem." Han sa også: ”Så mange i denne generasjonen søker forfremmelse og innflytelse når jeg kaller dem til villmarken. Vokt dere for stemmene som lover berømmelse, rikdom og storhet. ”

Når Gud prøver å kysse denne generasjonen med sønderbrutthet, som ønsker å ta opp spørsmål om stolthet, egoistisk ambisjon og kjærlighet til plattformer og mikrofoner, vil det være stemmer som faktisk vil oppmuntre til dette bedraget. De vil love popularitet og storhet og føre mange på villspor. Vi må la Gud avsløre intensjonene og holdningene til så mange hjerter som søker en "tjeneste" når de mer enn noe annet skulle søke hengivenhet med Jesus.

DEN ANDRE GRUPPEN 

Den andre gruppen Den Hellige Ånd talte om i drømmen bringer stor glede i hjertet mitt! Gud reiser opp sønderbrutte mødre og fedre akkurat nå som vil føre denne unge generasjonen ut i villmarken og etablere sin identitet som den elskede adskilt fra all tjeneste! Gud kommer til å utruste disse sønnene og døtrene med en ånd av ydmykhet og sønderbrutthet som aldri før. Se etter gråtende budbringere som skal forløses over denne generasjonen som vil bære en spesiell salvelse for tårer og sønderbrutthet.

Vil vi tillate Faderen å kysse oss med sønderbrutthet i lønnkammeret, eller vil vi fortsette å idolisere plattformer og popularitet og falle i et stort bedrag i denne generasjonen?

Merket for evigheten

- Jeremiah Johnson/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hvordan vet vi at vi er ydmyke?

'Hvordan vet vi at vi er ydmyke? Når Gud taler skjelver vi (Jes 66). Gud ser etter hjerter som skjelver ved Hans ord. Slike hjerter vil finne at Guds Ånd hviler over dem; de vil bli et hvilested for Den Allmektige.' 

- Francis Frangipane (bildet) i boken 'Holiness, Truth and the Presence of God.'

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

"Men den jeg vil se til, det er den elendige, og den som har en nedbrutt ånd og er forferdet over mitt ord." (Jes 66,2b)

"... som skjelver for Mitt Ord." (Bibelen Guds Ord)

Den Gud bruker

'Gud ser ikke etter briljante mennesker, Han er ikke avhengig av begavede mennesker, Han har ikke bundet seg til å bruke mennesker med store talenter for å fått sitt evangelium spredt ut over den vide jord.

Det Gud søker er sønderbrutte mennesker som har dømt seg i lys av Kristi kors.

Når Han ønsker å få noe gjort, benytter Han seg av mennesker som har nådd sitt laveste punkt, som ikke setter sin lit til seg selv, men på Gud.'

- H.A Ironside (bildet), 1876-1951. Pastor for Moody Church fra 1929 til 1948. Norsk oversettelse (C): Bjørn Olav Hansen

Uten tårer kan vi ikke se Gud

"La ingen bli villedet eller villlede seg selv med tomme ord - før vi har sørget og felt tårer, har vi ikke fått et nytt sinnelag, heller ikke har vi et ønske om virkelig forandring eller ærefrykt for Gud i vårt hjerte. For vi har ennå ikke blitt oss bevisst vår skyld eller dømt oss selv, og sjelen har heller ikke fått en forsmak på den ytterste dom og den evige pine. For hadde vi dømt oss selv, om vårt hjerte så var blitt grepet av dette og kjent det, da ville våre tårer strømme.

Uten tårer kan ikke vårt harde hjerte mykne, vår sjel kan heller ikke tilegne seg åndelig ydmykhet, og vi vil mangle kraft til å ydmyke oss. Den som ikke er ydmyk, kan ikke bli forenet med Den Hellige Ånd. Uten den forening som oppnås ved renselse fra all lidelse, kan vi ikke kjenne og se Gud, ikke bli verdige til å få del i den skjulte innsikt som hører ydmykheten til."

- Simeon Den nye teologen (949-1022) i boken: Kysse spor av Peter Halldorf, Luther Forlag 2002, side 373.

Å bli brød for verden

Når Jesus tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det til sine disipler, sammenfattet han i de gestene sitt eget liv. Jesus er utvalgt siden begynnelsen, velsignet ved dåpen i Jordan, sønderknust på korset og delt ut som brød til verden. Å bli utvalgt, velsignet, sønderknust og delt ut er Jesu Kristi, Guds Sønns hellige oppgave på jorden.

Når vi tar brødet, velsigner det, bryter det og deler det med ordene: 'Dette er Kristi kropp', gir vi uttrykk for vår overgivelse, vårt ønske om å leve et Kristus-liv. Vi vil også leve som utvalgte, velsignede og sønderknust, og dermed bli brød for verden.

- Henri Nouwen i boken Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Forunderlige ting skjer på Livets Ord - Den Hellige Ånd besøker forsamlingen

Det skjer forunderlige ting på Livets Ord i Uppsala om dagen. Mange er blitt tydelig berørt av Den Hellige Ånd. En sønderknuselsens ånd hviler over forsamlingen. Synder bekjennes, mange gråter, mens andre opplever en dåp i Den Hellige Ånd.

Det hele begynte for noen få uker siden, i forbindelse med en vanlig undervisningstime på bibelskolen. Undervisningen handlet om Den Hellige Ånd, og plutselig, uten noe forvarsel faller Den Hellige Ånd over forsamlingen. Flere av bibelskoleelevene fikk profetiske budskap og ble sterkt berørt.

Nå er bibelskolens samlinger åpnet for allmennheten, ikke bare for de 120 bibelskoleelevene. Nå strømmer folk til Livets Ord. Samlingene som pågår i ukedagene, har et sterkt Gudsnærvær. Folk kommer både fra Sverige, Finland, Estland og Norge. Samlingene er preget av stillhet og mange begynner å gråte når de kommer inn i den store forsamlingssalen. Det er en gryende åndelig vår i Livets Ord i Uppsala disse dagene. La oss be for det som skjer, om en åndelig varhet og sunn dømmekraft og at Den Hellige Ånd fortsatt øses ut.

Sønderbrutt

"Jesus ble brutt i stykker på korset. Han led og døde, men så det ikke som noe ondt som til enhver pris må unnvikes, men som et oppdrag å ta på seg. Vi er også søndeebrutte. Vi lever med en sønderbrutt kropp, sjel, ånd. Vi lider på grunn av brutte relasjoner.

Hvordan kan vi så leve med denne sønderbrutthet? Jesus innbyr oss til å ta imot den, på samme måte som Han tok imot korset, og leve i den som noe som hører til kallet. Han oppfordrer oss til ikke å avvise sønderbruttheten som en forbannelse som minner oss om vår syndighet, men å akseptere den og stille seg under Guds velsignelse slik at vi kan renses og helliges.

Sønderbruttheten kan altså bli døren inn til et nytt liv."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Bryt ikke det knekte strå

En del mennesker vil gjerne kvitte seg med alt som er en anelse skadet. I stedet for å reparere det sier de: 'Jeg har ikke tid til å reparere det, jeg kan like så godt kaste det i søpla og kjøpe nytt.' Ofte behandler vi også mennesker på samme måte. Vi sier: 'Han har et problem med spriten; hun er jo ganske deprimert; de har jo misskjøttet firmaet... det er nok best at vi ikke engasjerer oss.

Når vi vender folk ryggen på grunn av de brister vi synes at vi ser, hemmer vi dem. Vi ignorerer deres gaver, som ofte finnes gjemt i bristene. 

Vi er alle knekte strå, enten sprekkene er synlig eller ikke. Om vi lever med medfølelse, oppdager vi at styrken finnes i svakheten og at alle sanne fellesskap egentlig er de svakes kollektiv."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Bryt ikke det knekte strået

"En del mennesker vil gjerne kvitte seg med alt som er en anelse skadet. I stedet for å reparere det sier de: 'Huff, jeg har ikke tid til å ordne det, så jeg kan like så godt kaste det i søppelbøtta og kjøpe nytt.' Ofte behandler vi også mennesker på samme måten. Vi sier: 'Han har et problem med spriten; hun er jo ganske deprimert; de har misskjøttet firmaet  ... det er nok best at vi ikke engasjerer oss.'

Når vi vender folk ryggen på grunn av de sprekker vi synes å se, hemmer vi dem. Vi ignorerer deres gaver, som ofte finnes gjemt i sprekkene.

Vi er alle knekte strå, enten sønderbruttheten er synlig eller ikke. Om vi lever i medfølelse, oppdager vi at styrken finnes i svakheten og at alt sant fellesskap egentlig er de svakes kollektiv."

Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Gode råd for den som vil leve nær Herren og høre fra Ham

'Vår personlige relasjon med Herren må bli etablert og opprettholdt på et sikkert fundament og være i enighet med det skrevne Guds ord. Herren responderer på et høyere plan med dem som har satt sine føtter på forløsningens grunnfjell - det Han har fullført på deres vegne - og som setter sin lit til Ham alene.'

Wade E. Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Om vi skal føde frem en profetisk røst som Herren lengter etter i en tid som denne, er det helt nødvendig at vi trer inn i en tilstand av sønderbrutthet (idet vi blir ydmyke og avhengige av Ham alene). Selv om vi for øyeblikket bare ser vår nåværende situasjon, så finnes det et større bilde som vedrører Herrens folk og Hans hensikter.'

Nancy Taylor Warner. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Denne vedvarende profetiske salvelsen er resultatet av tid tilbrakt i Herrens nærvær. I det vi tilbringer tid med Ham, blir vi i økende grad mer lik Ham og begynner å forstå Hans tanker og lengsler - våre liv blir da et uttrykk for Hans liv. Da vil vi få det rette ord, til rett tid, gitt på rett sted til rett person.'

Wade E. Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Sønderknuste hjerter

'Hjertene til de fattige er ofte mer sønderknust enn deres kropper. På den andre side, finnes det de 'rike', de tilfredse, de selvsikre som er fanget i seg selv, i en fryktens- og overfladiskhetens verden.

På den andre siden finnes de 'fattige', som, selv om de ikke er tilfredse med sin skjebne og ser opp i sinne og depresjon, så er de ofte mer åpne for å høre og motta de gode nyhetene fra Kjærligheten. 

Jean Vanier (bildet) i An Ark for the Poor, side 56. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Betingelsene for å tre inn i en relasjon med sønderbrutte mennesker

'I det vi lever med mennesker som er blitt knust - på samme måte som vi begynner å ønske den fremmede velkommen - så vil vi gradvis oppdage den fremmede i oss. 

Når vi ønsker de sønderknuste som står utenfor velkommen, så er det samtidig et kall til å oppdage vår egen indre sønderbrutthet.

Vi kan ikke på en virkelig måte tre inn i en relasjon med mennesker som er sønderknuste om vi ikke tar tak i vår egen sønderbrutthet. Jeg sier ikke at vi må igjennom psykoterapi. Men hva er de vi egentlig skjuler? Eller hva er det vi skjuler bak oss?

Vi må avdekke vår egen naturlige trang til å beskytte oss selv og våre tvangsmønstre. Et eller annet sted gjemmer vi vår svakhet'.

Jean Vanier i 'Living Gently in a Violent World', side 67-68. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 3

Det som fremfor alt preget Marie Monsen var at hun var en beder i ordets rette og sanne betydning. Hun forstod også betydning av sønderknuselsen og den daglige omvendelsen.

I sin bok 'Vekkelsen ble en Åndens aksjon' forteller hun om en ferie hjemme i Norge:

'Og nå var jeg altså hjemme igjen og følte meg helt uskikket til alt. Jeg gikk jo og bar på en større byrde enn jeg selv var klar over: vårt misjonsarbeids fremtid, dog uten forståelse av at det var et Åndens arbeid som foregikk for å tømme meg for troen på egen dyktighet og utdannelse, og om mulig få dannet en misjonær som i sitt indre var - en av dem Han utvelger seg - som måtte lære kun å regne med Ham, og hva Han formådde'.
(Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon', side 19).

Dette Åndens verk er helt avgjørende for en som skal stå i Herrens tjeneste. David beskriver denne prosessen med sønderknuselse innfor Herrens ansikt, slik:

'Offer for Gud er en sønderbrutt ånd'. (Salme 51,19)

T.Austin Sparks skriver om dette i sin bok 'What is man':

'Enten vi for nåværende er i stand til å erkjenne det eller ei, så er det absolutt nødvendig, hvis Gud skal bruke oss, at sjelens energi og evner, både hva kunnskap og viten, følelser og initiativ angår, må bli ferdig med seg selv, og som sådan føler seg rådvill, usikker, følelesløs og udugelig. Først da kan en ny og guddommelig forståelse, drivkraft og energi tas i bestittelse og sette oss i gang. I slike tider må vi si til vår sjel: 'Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp'. (Salme 62,6) Hvilken glede og kraft det gir, når sjelen underkaster seg ånden og får adgang til en høyere visdom og herlighet. Først da kan man si: 'Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser'. (Luk 1,46-47) For at sjelen kan oppleve denne gledens fylde, må den dø bort fra sin egen dugelighet og komme inn i de høyere og djupere realiteter, som ånden er bestemt til å være organ for'. (Sitert i Watchman Nee: Den kristnes frigjørelse. Pionerforlaget, Danmark, 1971, side 11-12. Min oversettelse)

Watchman Nee sier det slik i boken 'The release of the Spirit':

'Alle, som tjener Gud, vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeide ikke er de andre, men ham selv. Han oppdager, at hans ytre og indre menneske ikke er i harmoni med hverandre, for begge søker i motsatt retning. Han innser også det ytre menneskes manglende evne til å overgi seg til åndens kontroll og dermed etterlater ham ute av stand til å adlyde Guds høyeste bud. Han vil snart oppdage, at den største vanskelighet ligger i hans ytre menneske, fordi det hindrer ham i å bruke sin ånd.

Mange av Guds tjenere er ikke i stand til å utføre det meste elementære arbeid. Egentlig skulle de ved en oppøvelse av deres ånd kjenne Guds ord, bedømme andres åndelige stilling, forkynne Guds ord under salvelse og motta åpenbaringer fra Gud. Men på grunn av det ytre menneskets distraherende innflytelse, fungerer deres ånd tilsynelatende ikke riktig, overveiende fordi det ytre menneske ikke er blitt satt på plass, og de kjenne rikke til vekkelse, nidkjærhet og vellykket åndelig aktivitet. Og som vi skal se, er det kun et effektivt middel, som gjelder hos Gud: sønderknuselse'. (Watchman Nee: The release of the Spirit. Christian Fellowship Publishers, 1979. Min oversettelse)

Det er tydelig at det er dette Åndens verk som skjer på djupet i Marie Monsens liv under hennes hjemmebesøk i Norge etter den første tiden på misjonsfeltet i Kina. Dette djupe verk av Den Hellige Ånd er helt nødvendig for alle og en hver som vil arbeide for Herren.

(forsettes)

Et brustent hjerte - tårenes gave

I dag vil jeg gjerne gi bloggens lesere en virkelig godbit. En artikkel skrevet av den ortodokse presten Lev Gillet (1893-1980), som mange kjenner under pseudonymet: 'En munk fra Østkirken', og boken: 'Enkle betraktninger over Frelseren', som har vært 'obligatorisk' lesning for mange som har vært på retreat.

Denne artikkelen har så vidt meg bekjent ikke vært oversatt til norsk før:

'For du har ikke lyst til slaktoffer, ellers ville jeg gi deg det. I brennoffer har du ikke behag. Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte'.

Når det gjelder å uttrykke anger hører disse ordene fra Salme 51 til de mest gripende i all kristen bønn. De ble uttrykt av kong David under svært vanskelige omstendigheter. Han hadde forført kona til en av sine offiserer, for deretter å sende ham i døden ved å gi ham en utsatt plass i frontlinjene. I et øyeblikk av anger komponerte David denne salmen.

Et sønderknust hjerte. Dagens kristne er nok ikke fortrolig med det bildet, aller minst de unge. Troens liv utmerkes snarere av en viss aktivisme. Vi måler verdien av det åndelige livet etter mengden av gode gjerninger som vi har utført. Men i selve verket kan ikke noe fruktbart utrettes om det ikke springer fram av et sønderknust hjerte.

Se for deg et menneske som er blitt skadet i en ulykke. Hun ligger på bakken, uten styrke, uten mulighet til å reise seg. Tårene væter det brustne hjertet og skyller over det. Ikke vredens, bitterhetens eller misunnelsens tårer men fornyelsens tårer. 'Jeg gjennomvæter mitt leie i tårer', utbrøt David.

I dag er tårene ukjente for de fleste kristne. Men i den tidlige kirken betraktes de som en gave fra Gud. Man ba om å få tårenes nådegave. Kirkefedrene sammenlignet tårenes gave med dåpen. Man betraktet til og med tårene som den fremste gaven, ettersom den kunne gis mange ganger under ens liv.

En gruppe ungdommer spurte meg: Finnes det ikke viktigere ting å be om? Ser vi ikke en ubeskrivelig lidelse blant oss?

Sannelig. Men den hjelp vi gir mennesker som lider blir overfladisk og kortvarig, om den ikke springer ut av tårer, medfølelse og barmhjertighet. Om Gud gir oss den gaven å kunne gråte innfor Ham blir hele vår tilværelse forandret. Hvordan skal et sønderknust hjerte kjenne på stolthet, hardhet, ironi? Hvordan skulle det kunne bære på en lengsel som ikke bunner i djup kjærlighet?

Ydmykhet leder oss inn i en ømhet der Guds kjærlighet - likesom kjærligheten mellom en mann og en kvinne - er grenseløs. Klippen måtte briste for at vannet skulle velle fram som en kilde. Husk hva som skjedde ved Jesu oppstandelse. Kvinnene bega seg til graven til tross for at de visste at inngangen var blokkert av en stor stein. For å rulle bort den steinen holdt det ikke med å dytte på den eller legge den til rette. Det krevdes et jordskjelv. Iblant kjenner vi at hjertet er som en stein og vi kan ikke gråte. Hvem skal rulle bort steinen for oss?

Et sønderknust hjerte er mer enn et sorgfullt hjerte, angrepet av en melankoli. Det er blitt rystet av et jordskjelv.

'Herre, du forakter ikke et sønderknust og ydmykt hjerte'.

Vårt sønderknuste hjerte og Herrens legedom

Brown Eagle - en indianervenn jeg har - har skrevet noe ganske nylig, som ikke bare er blendende vakkert skrevet, men også så sant og inneholder en slik visdom, at jeg bare måtte oversette det til norsk, og dele det med bloggens lesere:

Enda en gang kneler jeg. Enda en gang er hjertet mitt knust, delene spredt ut over gulvet. Sårhet og smerte har vendt tilbake, og tatt gledens plass. Jeg må finne hver del. De er meg, de er mine. Disse mange delene som utgjør mitt hjerte må settes sammen igjen, først da vil hjertet mitt vende tilbake til sitt hvilested. Tårene renner. Det er en tid for å forstå. Nok en gang reiser spørsmålet seg: Hvorfor?

Herren kneler ved siden av meg. Han ser meg i øynene, bortenfor tårene, djupt inn i min sårede sjel. Jeg fortsetter å lete. Der er en! Jeg plukker varsomt opp hver bit av hjertet mitt og samler dem sammen i en haug. Herren finner en bit og holder og rekker hånden ut til meg. Jeg strekker meg frem og tar den bare for å finne at hånden Hans er tom. Jeg fortsetter å lete etter flere biter. Nok en gang finner Herren en bit, rekker hånden ut, og nok en gang finner jeg at den er tom. Jeg fortsetter å lete. Ennå en gang finner Herren en bit. Denne gangen, da jeg strekker meg ut for å gripe den, legger jeg merke til at tårer renner nedover kinnene hans. Endelig forstår jeg. Jeg tar hånden Hans. Ikke lenger tom. Vi to reiser oss, og mens Han leier meg, vandrer vi sammen - og tar bitene ligge igjen.

Jesaja 61,1b: '... Han har sendt Meg for å forbinde dem som har et sønderbrutt hjerte, for å rope ut frihet for fanger, for å sette de bundne fri ...'

Jesaja 42,7: '... for at Du skal åpne blindes øyne og føre fanger ut av fengselet, og føre dem som sitter i mørke, ut fra fangehullet'.

Herren åpner, frigjør, setter fri, og bytter ut aske for skjønnhet. For meg, denne spesielle dagen, åpnet Herren mine øyne så jeg kunne se Hans utstrakte hender. Herren fridde meg fra å søke etter bitene og behovet mitt for å få svar på mine spørsmål. Herren løste meg fra sårheten og smertene mine, og byttet den ut med glede og fred. Herren byttet ut de mange sønderknuste bitene med seg selv.

Bots- og bededagen - forlengst historie?

I følge kalenderen er det i dag 'Bots- og bededagen'.

Det var en gang denne dagen samlet nasjonen i bønn til den levende Gud. I dag er det vel knapt nok noen som merker seg den. Heller ikke i menighetene. Den er som dager flest, og som søndager flest.

Hva hadde skjedd om vi virkelig tok den på alvor? Ville vi etter hvert se en nasjon på kne? I hver kirke, i hvert bedehus, i hvert forsamlingslokale. Mennesker på kne i bønn til Gud!

Om det skal skje kreves det omvendelse! Fra lunkenhet og apati. Fra strid og ufred. Fra bitterhet og sjalusi. Fra ukjærlighet og baktalelse. Fra konkurransementalitet og stolthet. Fra mangel på bibellesning og bønn. Fra manglende innvielse.

Men vil vi? På samme alvor?

Vil vi ta opp vårt kors, fornekte oss selv og følge Jesus?

Hva ville skjedd om hvert bedehus levde opp til sitt navn, og ikke var prekehus? Hva ville skjedd om menigheten virkelig ble 'et bønnens hus for alle folk'?

'... og så mitt folk, som er kalt med mitt navn, ydmyker seg og ber og søker mitt åsyn og omvender seg fra sine onde veier, da jeg høre i himmelen og tilgi deres synd og lege deres land' (2.Krøn 7,14)

La ditt hjerte bli knust av det som knuser Guds hjerte

I går ble jeg sittende å lytte til en preken som dr. John F Perkins (79), sivil rights aktivist og pastor, holdt i Moody Church i Chicago 17.mai i år. Nå er det i seg selv ganske spesielt å lytte til en levende legende som Perkins tale. Da lytter man. Men så er det også spesielt å høre ham tale om hva som ligger i begrepet vekkelse. I innledningen av sin preken, som tar utgangspunkt i Salme 11, og da spesielt ordene: "Hvis grunnvollene blir revet ned, hva kan da den rettferdige gjøre" (v.3), forteller John Perkins at han har lett etter en definisjon på ordet "vekkelse" og "fornyelse". Han forteller at han fant en han likte som grunnleggeren av World Vision, Bob Pierce, har kommet med:

"La ditt hjerte bli knust av det som knuser Guds hjerte."

Dette, mener Perkins, er en god definisjon av det som ligger i begrepet "vekkelse". Det er når vi gripes av Guds smerte, av Guds lengsler, at vi forstår hvordan vi skal forholde oss til en verden som lider.

Nå er John M. Perkins ikke bare en god forkynner. Han lever hva han preker. Først og fremst har han hengitt sitt liv til å arbeide med forsoning og utvikling, med utgangspunkt i Jesu forkynnelse om Guds rike. Dette førte til at han i sin tid startet John M. Perkins Foundation som har tilholdssted i Jackson, Mississippi. I mer enn 40 år har han tjenestegjort blant Amerikas fattige.

I 1947 flyttet Perkins etter familiens sterke anmodning fra Missisippi etter at hans bror ble drept av en politimann. Han bosatte seg i det sørlige California, og det var her han stiftet bekjentskap med evangeliet, ble frelst og begynte å gå i en menighet. I 1960, forlot Perkins, hans kone Vera Mae, og deres fem barn en suksessfull forretningsvirksomhet i California. Her begynte de to en kristen virksomhet i et område preget av mye fattigdom og kriminalitet. De startet menighet, dagsenter, helsesenter og andre sosiale tiltak og utvidet etter hvert virksomheten til flere områder.

Ønsker du å lytte til prekenen fra Moody Church, finner du den her:

http://www.lightsource.com/ministry/running_to_win/20090517/

Informasjon om arbeidet til John M. Perkins finner du her:

http://www.jmpf.org/content/

Den levendegjorte Kristus

"Guds-Ordets lif i ett människohjärta och människohjärtats lefvandegörelse i Guds-Ordet. Det är på detta det kommer an."

Ordene tilhører skomakeren, diakonen og mystikeren Hjalmar Ekström (1885-1962). Et nøkkelord i hans liv var Kol 3,4: "Når KRISTUS VÅRT LIV, åpenbares..."

Ulrika Ljungman, som tilhørte den såkalte Flodbergkretsen som Ekström var en del av, skriver om dette skjulte livet i Gud, slik:

"Kristendommen er en vei, en 'enda bedre vei', sier Paulus (1.Kor 12,31). Men under tidens løp er den splittet opp i en mengde ulike stier, som forhåpentligvis en dag skal føres sammen til "Veien", slik Paulus kalte den."

Ekström understreker at den som virkelig kan si med hele seg at "Kristus er mitt liv", det er den som har spilt fullstendig falitt, som er skuffet over at ens anstrengelser for å få det til ikke lykkes, som er knust, overgitt og forvirret, som synker ned og blir liggende der. Denne personen utgjør, i følge Ekström, "en bredd åker för Guds-Ordets sädeskorn."

Jeg har sitert Watchman Nee på dette før, men jeg gjør det gjerne igjen, fordi vi trenger å gå djupt inn i sannheten av disse ordene:

"Alle som tjener Gud, vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeid ikke er de andre, men ham selv. Han oppdager, at hans ytre og indre menneske ikke er i harmoni med hverandre, for begge søker i motsatt retning. Han innser også det ytre menneskets manglende evne til å overgi seg til åndens kontroll og dermed etterlater ham ute av stand til å adlyde Guds høyeste bud. Han vil snart oppdage, at den største vanskelighet ligger i hans ytre menneske, fordi det hindrer ham i å ta i bruk sin ånd."

Kong David forsto hemmeligheten i det han skriver:

"Offer for Gud er en nedbrutt ånd. Et nedbrutt og knust hjerte vil du, Gud, ikke forakte." (Salme 51,19)

Ordet nedbrutt er tidligere blitt oversatt med sønderknust.

Svaret på utfordringen ligger i et sønderknust hjerte, et botferdig hjerte. I synderen som strekker armene ut til Frelseren, og blir grepet av Ham. Måtte Herlighetens Ånd male dette for våre øyne i dag.