Åndelig åpenbaring

"Det er all forskjell i hele verden mellom en veldig interessant, klar og mental verdsettelse av ting vi finner i Guds Ord, og åndelig åpenbaring. Det er som to forskjellige verdener; men det er ganske umulig å få folk til å forstå forskjellen før det skjer noe på innsiden av dem. 

Med salvelsen kommer det åpenbaring, og salvelse og åpenbaring er helt nødvendig for å se det Gud er ute etter, både generelt og ned til minste detalj."

- Theodore Austin Sparks. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Herrens vei går gjennom mørke vann

'Gud befinner seg aldri på slutten av sine ressurser, himmelen har alltid et svar. Når det synes som det ikke finnes noen løsning, har Gud en vei. "Gjennom havet gikk din vei, dine stier gjennom store vann." (Salme 77,20)

Ja, gjennom store vann, noen ganger mørke og forferdelige vann, som den natten gjennom Rødehavet, men det var den veien Gud hadde for dem.'

T.Austin Sparks (bildet) 1888-1971, ordinert baptistpastor, nær medarbeider av Jessie Penn-Lewis, senere pastor for forsamlingen i Honor Oak. Venn med Watchman Nee. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Korset og selvlivets død, del 1

I noen artikler som vil bli publisert denne sommeren, skal vi se nærmere på Jesu Kristi kors og korsets betydning for vår vandring med Gud. 'Vi blir aldri ferdig med korset,' skriver Lyder Engh, som i sin tid var forstander i Den evangeliske forsamling i Oslo, og legger så til: 'Vi gjør oss ikke en engangserfaring, en første berøring med korset og så går bort. Korset danner både utgangspunktet, fortsettelsen og fullendelsen for våre liv. Du kan ikke lese Bibelen uten å oppdage at alt dreier seg om korset. Uten korset ville vi aldri hatt noen Bibel.' (Lyder Engh: Korset - universets sentrum. Eget forlag, side 7)

Utgangspunktet for denne serien er apostelen Paulus' ord i Gal 6,14:

'Men det skal være langt fra meg å rose meg, uten av vår Herre Jesu Kristi kors! For ved det er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden.'

Og hans ord fra 1.Kor 1,17-18:

'For Jesus Kristus sendte meg ikke ut for å døpe, men for å forkynne evangeliet, ikke med visdomstale, for at ikke Kristi kors skulle TØMMES FOR KRAFT. For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft.' (Bibelen Guds Ord)

Hva mener vi så med Jesu Kristi kors?

'Når vi snakker om korset,  mener vi Jesu død, begravelse, oppstandelse, himmelfart og herliggjørelse. Vi ikke bare tenke Jesu død og gravleggelse, når vi tenker på korset. Korset er en svært sammensatt ting.' (T.Austin-Sparks. Sitert fra en preken holdt i Honor Oak, London under 2.verdenskrig)

Korset er veien til alt og den eneste veien til alt her og nå når det gjelder Guds vilje. Det er en djup sannhet. Alt som skjer med oss må sees i lys av korset, også når vi ber om å få leve i Guds vilje, og særlig når vi ikke får det vi ber om. Da må vi grunne på ordene fra Gal 6,14: 'For ved det (korset) er verden blitt korsfestet for meg og jeg for verden'. Korset innevarsler selvlivets død.

Det er ingen vei inn i Guds vilje utenom korset. Alt finnes i korset. Vi kan ikke gjøre noen utenom korset. Skal vi forstå Guds vilje og Guds handlemåte så må vi se alt i lys av korset.

Korset må derfor ikke bli en teori, men en ERFARING i våre liv.

'Korset må bli eksperimentelt, noe har gjort oss erfaringer med selv,' sier T.Austin Sparks.

Korset er med andre ord ikke bare en historisk kjennsgjerning, men noe vi gjør oss daglige erfaringer med.

(fortsettes)

Et vitnesbyrd om Watchman Nee fra en som møtte ham. Del 2

Her er andre og siste delen av vitnesbyrdet til Joy Betteridge, hvor hun forteller om sine møter med Watchman Nee. Første del ble publisert i går:

Jeg hadde ikke mange personlige møter med ham, for han var ikke en mann som var glad i småprat, men jeg var en stor beundrer av hans utleggelse av Ordet. På konferansene var han alltid kledd i en mørk blå kinesisk bomullsdrakt. Jeg så ham aldri med noen notater. Han gikk opp og ned med hendene bak på ryggen, og bare delte sitt hjerte. Medarbeiderne fikk alltid stille spørsmål etter at han var ferdig med å tale, og svarene han gav var alltid av stor åndelig verdi. Hver morgen på konferansen ble det gitt anledning til personlige vitnesbyrd fra deltagerne. De kunne fritt tale en halvtimes tid, og fikk de andre deltagerne anledning til å kommentere det som ble sagt. Til slutt var det broder Nee sin tur. Han ville summere opp og gi den som talte tilbakemelding som kunne hjelpe ham videre i tjenesten. Jeg husker hvor nervøs jeg var når jeg ble spurt om å gjøre dette, men jeg gjorde det, skjelvende! Blant de tingene Nee sa mot slutten var dette: 'Vi takker Gud for alt denne søsteren kan. Det ville være godt om hun gjorde seg noen erfaringer som gjør at hun oppdager at det er ting hun ikke vet!'  I dag forstår jeg hva han mente med den kritikken og jeg takker Gud for Hans vei med meg siden den gang. Når Nee inviterte meg til konferansen sa han: 'Om du bare ville være sammen med oss, så ville det i seg selv være et vitnesbyrd om at Guds menighet ikke bare er kinesisk'. Han brukte aldri begrepet: 'Kinesiske brødre og søstre', han foretok: 'brødre og søstre i Kina', fordi han understreket at alle troende er borgere av himmelen.

Jeg husker det siste møtet i Foochow før vi alle dro hvert til vårt. Broder Nee visste at han måtte bli i Shanghai på grunn av menigheten der, og derfor tok han beslutningen på konferansen, koste hva det koste vil, og han visste allerede at prisen ville være høy. Jeg så Guds nåde, så vel som sorg og et forvarsel, i ansiktet hans, i det vi overgav Ham i Guds varetekt. Han kunne ha kommet seg unna, han valgte å bli. 

Jeg husker også at vi sang en salme som var oversatt fra et engelsk dikt til kinesisk. Han elsket å synge dette og vi gjorde så vel vitende om at vi ville bli atskilt neste morgen. En grov oversettelse ville bli: 

'Hvis vår vei ledes gjennom lidelser, hvis Du befaler meg til å gå gjennom prøvelser; måtte det da være et intimt fellesskap mellom oss. Jo lenger prøvelsen varer, jo djupere er fellesskapet. Når det blir mindre av jordens velsignelser, ber jeg om at Du må gi meg mer av himmelen. Selv om hjertet er full av sorg, må likevel ånden min lovprise. Om du adskiller meg fra det vakre på jorden, må båndene mellom oss bli enda mer kostbare. Selv om veien er ensom, ber jeg om at Du er min venn; oppmuntre meg til å forbli trofast. Herre, jeg setter min lit til din nådefulle styrke, i det jeg håper på å være et rent redskap som Ditt liv kan flyte igjennom'.

Et vitnesbyrd om Watchman Nee fra en som møtte ham. Del 1

Som mange av bloggens lesere vet har Watchman Nee hatt avgjørende innflytelse på mitt kristenliv, faktisk helt siden jeg ble en kristen i 1972. Hans banebrytende bibelundervisning, blant annet slik vi kjenner den fra 'Det normale kristenliv', skape et grunnlag å bygge videre på som har holdt frem til i dag. Jeg er stadig på let etter nye ting som ikke er offentliggjort før, og særlig ikke på norsk, som kan belyse hans liv og tjeneste. Nylig kom jeg over denne artikkelen, som jeg har oversatt til norsk. Her er første av i alt to deler:

Den er et utdrag av et vitnesbyrd som ble gitt av Miss Joy Betteridge i Honor Oak Christian Fellowship. Dette fellesskapet ble ledet av Theodore Austin Sparks, som sees her på bildet, sammen med Watchman Nee. T.Austin Sparks var også redaktør for tidsskriftet 'A Witness and a Testemony'. Denne artikkelen er derimot ikke hentet herfra, men fra tidsskiftet 'Toward the Mark', som ble utgitt av en av medarbeiderne til Sparks etter dennes død, Harry Forster.

'Etter tidligere år av tjeneste for Kristus i Kina, vendte jeg tilbake til Shanghai i 1948. På den tiden holdt Watchman Nee en av sine medarbeiderkonferanser på et feriested i fjellene i nærheten av Foochow, sitt gamle hjemsted. Medarbeiderne kom fra hele Kina for å være med og fra andre steder i Det fjerne Østen. Jeg deltok på to av disse medarbeiderkonferansene. På den andre konferansen deltok jeg som en av arbeiderne, og det var på den tiden at kommunistene kom så nær til Foochow at man måtte slutte med å holde dem. 

Broder Nee fortalt meg at de som var ansvarlige for disse samlingene følte at de umiddelbart burde komme seg til Hong Kong, og la til at om det var slik at om jeg ikke delte dette synet og ville bli, skulle de passe på meg. Selv om jeg gjerne skulle likt å bli, så følte jeg det riktig å lytte til de som var overbevist om at vi burde dra så jeg ble med den gruppen som umiddelbart la ut på seilasen til Hong Kong. Kona til Watchman Nee var også med i denne gruppen. Jeg satte henne høyt. Hun var så praktisk i hjemmet, og stillferdig som hun var ble hun til stor hjelp for alle søstrene. Senere kom Watchman Nee selv til Hong Kong, for å være der en tid sammen med sin kone, men de vendte så frivillig tilbake til Shanghai, for aldri mer å komme ut.

(fortsettes)

Marie Monsen og vekkelsen i Kina - hvilke lærdommer kan vi trekke, del 3

Det som fremfor alt preget Marie Monsen var at hun var en beder i ordets rette og sanne betydning. Hun forstod også betydning av sønderknuselsen og den daglige omvendelsen.

I sin bok 'Vekkelsen ble en Åndens aksjon' forteller hun om en ferie hjemme i Norge:

'Og nå var jeg altså hjemme igjen og følte meg helt uskikket til alt. Jeg gikk jo og bar på en større byrde enn jeg selv var klar over: vårt misjonsarbeids fremtid, dog uten forståelse av at det var et Åndens arbeid som foregikk for å tømme meg for troen på egen dyktighet og utdannelse, og om mulig få dannet en misjonær som i sitt indre var - en av dem Han utvelger seg - som måtte lære kun å regne med Ham, og hva Han formådde'.
(Marie Monsen: Vekkelsen ble en Åndens aksjon', side 19).

Dette Åndens verk er helt avgjørende for en som skal stå i Herrens tjeneste. David beskriver denne prosessen med sønderknuselse innfor Herrens ansikt, slik:

'Offer for Gud er en sønderbrutt ånd'. (Salme 51,19)

T.Austin Sparks skriver om dette i sin bok 'What is man':

'Enten vi for nåværende er i stand til å erkjenne det eller ei, så er det absolutt nødvendig, hvis Gud skal bruke oss, at sjelens energi og evner, både hva kunnskap og viten, følelser og initiativ angår, må bli ferdig med seg selv, og som sådan føler seg rådvill, usikker, følelesløs og udugelig. Først da kan en ny og guddommelig forståelse, drivkraft og energi tas i bestittelse og sette oss i gang. I slike tider må vi si til vår sjel: 'Alene i håp til Gud, vær stille, min sjel, for fra Ham kommer mitt håp'. (Salme 62,6) Hvilken glede og kraft det gir, når sjelen underkaster seg ånden og får adgang til en høyere visdom og herlighet. Først da kan man si: 'Min sjel opphøyer Herren, og min ånd har frydet seg i Gud, min Frelser'. (Luk 1,46-47) For at sjelen kan oppleve denne gledens fylde, må den dø bort fra sin egen dugelighet og komme inn i de høyere og djupere realiteter, som ånden er bestemt til å være organ for'. (Sitert i Watchman Nee: Den kristnes frigjørelse. Pionerforlaget, Danmark, 1971, side 11-12. Min oversettelse)

Watchman Nee sier det slik i boken 'The release of the Spirit':

'Alle, som tjener Gud, vil før eller senere oppdage, at den største hindring i hans arbeide ikke er de andre, men ham selv. Han oppdager, at hans ytre og indre menneske ikke er i harmoni med hverandre, for begge søker i motsatt retning. Han innser også det ytre menneskes manglende evne til å overgi seg til åndens kontroll og dermed etterlater ham ute av stand til å adlyde Guds høyeste bud. Han vil snart oppdage, at den største vanskelighet ligger i hans ytre menneske, fordi det hindrer ham i å bruke sin ånd.

Mange av Guds tjenere er ikke i stand til å utføre det meste elementære arbeid. Egentlig skulle de ved en oppøvelse av deres ånd kjenne Guds ord, bedømme andres åndelige stilling, forkynne Guds ord under salvelse og motta åpenbaringer fra Gud. Men på grunn av det ytre menneskets distraherende innflytelse, fungerer deres ånd tilsynelatende ikke riktig, overveiende fordi det ytre menneske ikke er blitt satt på plass, og de kjenne rikke til vekkelse, nidkjærhet og vellykket åndelig aktivitet. Og som vi skal se, er det kun et effektivt middel, som gjelder hos Gud: sønderknuselse'. (Watchman Nee: The release of the Spirit. Christian Fellowship Publishers, 1979. Min oversettelse)

Det er tydelig at det er dette Åndens verk som skjer på djupet i Marie Monsens liv under hennes hjemmebesøk i Norge etter den første tiden på misjonsfeltet i Kina. Dette djupe verk av Den Hellige Ånd er helt nødvendig for alle og en hver som vil arbeide for Herren.

(forsettes)

Djup takknemlighetsgjeld til alle de som har hjulpet meg til å se Menigheten fra Guds synsvinkel

Internett kan være en stor velsignelse! I går kom jeg over en gedigen bibelundervisning av Christian Chen (bildet).

For meg har det vært et ukjent navn frem til nå. Han hører med i kretsen rundt Stephen Kaung, den eneste gjenlevende av Watchman Nee's nærmeste medarbeidere.

Undervisningen jeg har lyttet til er fra en konferanse holdt i Taipei på Taiwan i 2008 hvor Christian Chen holder en serie forelesninger i menighetens historie. For det første er det veldig spennende å få kirkehistorien belyst fra en asiat, ikke en europeer, det gir nemlig andre innfallsvinkler! For det andre forstår jeg mer og mer hvilken djup takknemlighetsgjeld jeg har til de som har hjulpet meg til å se Menigheten slik det ser ut fra Guds synsvinkel: Jeg har allerede nevnt Watchman Nee og Stephen Kaung, som står i en særstilling for mitt vedkommende, men nevnes bør også: DeVern F. Fromke, T.Austin-Sparks, Lance Lambert, Johannes Facius, Bakht Singh, John W. Kennedy og William Kelly.

Ved siden av noen engelske brødre som John Noble, Arthur Wallis, Bryn Jones, og amerikaneren Ern Baxter har de formet mitt syn på menigheten. Det er i denne tradisjonen jeg har stått og står. Og jeg kjenner på en djup takknemlighet.

Jeg vet ikke så mye om Christian Chen. Det lille jeg har funnet ut er at han er universitetsprofessor i informatikk og fysikk, og en solid bibellærer.

Konferansen Chen talte på i 2008 har en historikk tilbake til 1983, og det er spennende og ikke minst oppbyggelig bare å lese hva som har vært temaene for disse konferansene så langt! Det er holdt 18 slike med årets. Den første 'Far East Christian Conference on Service' ble holdt i Hong Kong i 1983. Tema den gangen var: 'Å være en åndelig leder' og 'Guds evige hensikt'. Den andre konferansen holdes i 1985, denne gangen i Singapore. Da er tema: 'Tjenere for Guds mysterium'. I 1987 holdes konferansen i Taoyuan på Taiwan. Tema er: 'Liv og tjeneste'.

Den fjerde konferansen holdes i Hong Kong i 1989. Da er tema: 'Kristus, korset og menigheten'. Den femte holdes igjen på Taiwan, denne gangen i Linkuo. Tema er: 'Tilbedelse, bønn og Ordets tjeneste'. Både den sjette og den syvende konferansen holdes på Taiwan, i Taoyuan, i 1993 og 1995. Tema er: 'Det hellige kall, den hellige tjenesten og åndelig krigføring'. Det var i 93, mens tema i 95 er: 'Åndelig modenhet og åndelig krigføring'.

Den åttende konferansen holdes i Hong Kong i 1996 og tema er: 'Brødsbrytelsen' og 'Overvinnere'. Da den niende konferansen holdes i Taipei på Taiwan i 1998. Tema: 'Mesteren, disiplene og tjenesten'. Den tiende konferansen holdes i Sidney i Australia i år 2000 med tema 'Evangeliet om Guds rike'. Den ellevte konferansen holdes igjen på Taiwan i 2002, nærmere bestemt i Taipei. Tema er: 'Beredt til tjeneste for Mesteren'. Den tolvte konferansen holdes i 2003 i Singapore med tema: 'Den åndelige hus, Hellig presteskap, og akseptabelt offer'.

I 2005 holdes den trettende konferansen i Taipei på Taiwan med tema: 'Visjon, tilbedelse og tjeneste'. Den fjortende konferansen ble holdt i Sidney, Australia, i 2006 med tema: 'Tjenesten sett med nye øyne, tegningen og redskapene og Veien'. Når den femtende konferansen holdes i 2008 legges den igjen til Taiwan, nærmere bestemt i byen Kaohsiung med tema: 'Jesu Kristi vitnesbyrd og Hans menighet'. Den sekstende konferansen holdes i 2009 i Singapore med tema: 'Kristus-sentrert tjeneste'. Den syttende og den attende konferansen, henholdsvis i 2011 og 2014 holdes i Taipei på Taiwan med tema: 'Kristus - Guds ett og alt' og 'Dette er Guds arbeid'.

Talerne på disse konferansene har vært Stephen Kaung, Lance Lambert, Ernie Hile, Dana Congdon, Christian Chen, Jim Reid, Hoseah Wu og Godwin Sun.

Drømmen er å kunne holde en slik konferanse i Norge!

Fem prinsipper for å tolke Bibelen, del 1

I denne nye serien på bloggen skal vi se nærmere på fem gode prinsipper vi kan benytte når vi skal tolke Bibelen. Bakgrunnen for denne serien er utdrag fra undervisningen til den kjente bibellæreren T.Austin-Sparks, som fikk stor betydning blant annet for Watchman Nee:

1. Guds evighet
Det første prinsippet for å tolke Bibelen er å tolke den i lys av Guds evighet. Vi må alltid huske at tiden er nå-tid for Gud. Det er ingen fortid eller fremtid med Gud: alt som er fortid og fremtid med oss har hele tiden vært der for Gud. Et hvilket som helst øyeblikk i tiden for oss, handler om evigheten for Gud.

En arkitekt har den fullstendige tegningen foran seg hele tiden. Hvis det er en stort hus han skal bygge, så har han laget en modell på forhånd før noe annet er bygget. I modellen ser han hele fullførelsen av hele objektet, nøyaktig hvordan det vil bli når det endelig står ferdig. Arkitekten tegner modellen i mindre målestokk, og ser i denne modellen nøyaktig hvordan bygningen, eller en hel by vil bli, når den står ferdig. De som bare ser de enkelte delene kan ikke forstå, og må ikke ta den enkelte delen for å være det som skal bygges. Noen ganger når du ser en del av en bygning, så kan du ikke i din villeste fantasi forestille deg hva det en dag skal bli. Det er bare når tingen er fullført at du kan forstå delene.

(fortsettes)

Kjennetegnet på sann åndelig modenhet

Hva er åndelig vekst? Hva er åndelig modenhet? Hva handler det om når vi sier at vi må gå videre med Herren?

Det er den anerkjente bibellæreren T.Austin-Sparks (bildet), som fikk bety mye for blant annet Watchman Nee, som stiller disse for oss alle viktige spørsmålene. Han sier i boken 'The Cross and the way of life', at han er redd for at vi har mange ideer om dette. Mange tror at det handler om å få en større forståelse av den kristne læren, en større innsikt i åndelige sannheter.

'Elskede, det handler ikke om noe av dette,' sier T.Austin Sparks.

Så svarer han:

'Selve kjennetegnet på åndelig utvikling og modenhet er dette: at vi har avtatt så mye og Herren Jesus har vokst tilsvarende mer! Den modne sjel er den som er liten i egne øyne, og i hvis øyne Herren Jesus er stor. Dette er vekst. Det kan være vi kjenner til mye, at vi har et vidunderlig grep om lærespørsmål, av lære om sannheten, at vi kjenner Skriften godt, og likevel kan vi være åndelig små, svært umodne, og veldig barnslige. Det er stor forskjell på å være barnslig og barnlig. Virkelig åndelig vekst er dette: Jeg minsker. Han øker. Det handler om at Herren Jesus blir mer. Du kan teste åndelig modenhet mot dette'.

'Han skal vokse. Jeg skal avta.' (Joh 3,30)

Brødsbrytelsen: Forenet med Herren, del 2

Her følger andre og siste del av undervisningen til T.Austin-Sparks om brødsbrytelsen:

Det er en ting som er selve hjertet ved dette Bordet, som inkluderer alt annet, og den ene tingen er den inkluderende meningen i den kristne tro. Det er det som er funnet i Skriften som vi har lest sammen: "forenet med Ham". Med disse få ordene har du alt hva den kristne tro handler om. "Forenet med Ham  ... en ånd". "Døpt i en ånd til en kropp", som er Kristi kropp.

Denne vidunderlige enhet med Kristus satt ethver annen relasjon på sidelinjen. Uten å preke over hvert eneste et av disse punktene, la meg bare nevne åtte av dem:

1) Vi er medlemmer med Kristus. Det er hva Ordet sier. 2) Vi er medlemmer av Hans kropp, hvor Han er Hodet. 3) Vi er grenene på vintreet, og Han er Vinen. 4) Han er Brudgommen, og menigheten er Hans hustru. 5) Vi er Hans tempel, og Han er Hovedhjørnesteinen. 6) Vi er Hans familie, og Han er vår eldre bror. 7) Vi er en ny menneskeætt, og Han er den nye Adam. 8) Vi er de sultne pilegrimene, og Han er den himmelske føden.

Vi kunne ha brukt en time på hvert av disse punktene! Hvilken fylde denne enheten med Kristus representerer. Han som er forenet med Kristus er alt dette, og dette er likevel ikke alt Det nye testamente har å si om hva det betyr å være forenet med Kristus. Men alt dette sentreres i Bordet. Dette Bordet forteller oss at de som er Herrens er forenet med Ham i alle disse vidunderlige sannhetene.

Dette er den store velsignelsen, men hvis du ser nærmere på konteksten i 1.Kor 6,17, vil du se at det er en utfordring, for dette vidunderlige utsagnet er plassert i svært ulykkelige omstendigheter. Dette er hva skriftstedet sier:

Hvis vi gir oss selv til noen, tilhører vi dem. På den ulykkelige siden, sier apostelen at om du gir deg hen til en horkvinne, tilhører du en hore, på den måten at om du gir deg til en hore, så er du blitt ett med henne. Men så tar apostelen dette prinsippet og gir det til oss: Han som er forenet med Herren er èn ånd.

Så dette Bordet utfordrer oss. Om vi tar del i disse symbolene av Kristi kropp og blod, så sier vi at vi har gitt oss til Herren Jesus; vi er èn kropp og èn ånd med Kristus. Apostelen sier at vi har lovet oss bort. Vi tilhører ikke lenger Satan, eller denne verden, ikke engang til oss selv. Vi har overgitt oss, og ved å gjøre det, sier vi: 'Jeg er Herrens, sjel og kropp, for tid og evighet. Jeg er forenet til den Herre Jesus Kristus'.

Dette er den kristne tros mening, og dette vitnesbyrdet er selve hjertet i den kristne tro.

Jeg trenger ikke å fortelle dere hvor stor den Herre Jesus er, og heller ikke hvor stort det er å være forenet med Kristus. Når vi nå kommer til Bordet la oss fryde oss over meningen med det å være 'forenet med Herren - èn ånd'!

Brødsbrytelsen: Forenet med Herren, del 1

Jeg har forsøkt å oversette en artikkel av den anerkjente bibellæreren, T.Austin Sparks (bildet). Artikkelen ble publisert i bladet han utgav, "A Witness and A Testimony" (Nov/Dec 1967, Vol 45-6) og artikkelen bygger på en tale han holdt i forbindelse med en konferanse i Sveits i 1967, på Herrens dag, om Brødsbrytelsen. T.Austin Sparks var baptistpastor, før han grunnla det tverrkirkelige fellesskapet i Honor Oaks i London, som blant annet Watchman Nee besøkte:

"Men den som er forenet med Herren, er èn ånd med Ham" (1.Kor 6,17)

"For med èn Ånd ble vi alle døpt inn i en kropp" (1.Kor 12,13)

Nå, kjære venner, når vi har kommet sammen for å ta del i Herrens bord, gjør vi vel i å bli påminnet dets vidunderlige mening. Når Herren bestemte at Hans folk skulle samles rundt Hans bord, så kjente Han til den fulle betydningen som samlingen rundt Hans bord innebefatter. Dette er den ene guddommelig bestemte vei i hvilken alle de store betydningsfulle ting i den kristne tro er samlet sammen, og det er ikke noen annen måte i hvilken alt det den kristne tro betyr er uttrykt.

Dette bordet viser oss for våre øyne alt det Herren Jesus er, og har gjort. Det forteller oss hvorfor Han 'kom i menneskers lignelse', hvorfor Han, Guds Sønn, tok en menneskelig form, og dette forteller oss derfor om det fullkomne ved Hans liv. Det forteller oss at det var En, og bare En, blant hele menneskeheten som var uten synd. Det forteller oss om Hans død, og forsoningen for våre synder som Han gjorde i Hans død. Det forteller at Han som ikke visste av synd, ble gjort til synd for oss. Han ofret seg selv til Gud for våre synder, og Hans store forsonende offer er fremsatt i dette Bord. Det forteller oss om Hans oppstandelse. Vi er blitt delaktige, ikke i en død Kristus, men i en levende Kristus, og dette brød og denne kalk, taler til oss om det liv som Han kom for å gi.

Det forteller oss at ved sin død og sin oppstandelse har Han overvunnet døden, og i Ham, har hele menneskehetens fiende, døden, blitt overvunnet.

Dette Bordet forteller oss at Han kommer igjen, '...inntil Han kommer', og slik, når vi tar del, sier vi at vi ser frem til Hans komme og venter på den vidunderlige dagen. Hvilken vidunderlig preken dette Bordet er.

(fortsettes)

Spor etter Gud i egen livshistorie, del 20

Jeg fortsetter her serien om personer som har har hatt betydning i mitt liv, og særlig i den prosessen jeg har vært i de senere årene. I den sammenhengen kan jeg ikke unnlate å nevne Stephen Kaung (bildet). Den forrige artikkelen i denne serien ble publisert 4. mars i år, og handlet om T.Austin Sparks.

Stephen Kaung, er født i Kina, og ble omvendt til Kristus i ung alder. Jeg vet ikke nøyaktig hvor gammel han er, men han må være i 90-årene. Han møtte Watchman Nee tidlig på 1930-tallet, og ble etter hvert en av hans aller nærmeste medarbeidere i Herrens vingårdsarbeide i det veldige Midtens-Rike, som Kina også kalles. Stephen Kaung flyttet til USA i 1952, og siden den gang har han vært en bibellærer mange har lyttet til med stor interesse. Ved siden av denne tjenesten har han oversatt svært mange av talene til Watchman Nee, som er blitt utgitt som bøker gjennom hans eget forlag, Christian Fellowship Publishers. Fortsatt deltar Stephen Kaung som taler ved store konferanser i USA og Asia.

Det er særlig Stephen Kaung's undervisning om Guds evige hensikt, om menigheten og om korsets vertikale og horisontale betydning som har vært viktig for meg. Stephen Kaung er svært Kristus-sentrert i sin forkynnelse. Han har en sjelden åpenbaring over Guds ord, og hans liv bærer preg av å ha tilbrakt mye tid i bønn og Guds nærvær. Det formelig lyser av ansiktet hans!

Jeg lytter ofte til den undervisningen som ligger ute på nett av Stephen Kaung, både videoer og audio-opptak. Det er en slik rikdom. Stephen Kaung øser av rikdommene som finnes i Guds ord, og etter å ha lyttet til den blir man virkelig oppbygget. Her er ingen selvfølgeligheter eller lettvinte poenger. Dette er margsterk kost. Sikringskost, ville jeg vel kalle det, for livet - det virkelige troslivet.

Stephen Kaung er også en av de som virkelig har sett betydningen av Brødsbrytelsen, og i menigheten han tilhører er den en naturlig del av gudstjenestefeiringen.

Spor etter Gud i egen livshistorie, del 19

I den forrige artikkelen nevnte jeg trekløveret: DeVern F. Fromke, Stephan Kaung og T.Austin Sparks (bildet), som hver på sin måte har vært viktige påvirkningskilder for meg siden jeg ble en kristen.

T.Austin Sparks eller Theodore Austin Sparks er ikke så godt kjent her i Norge. Så vidt meg bekjent er ingen av hans mange bøker oversatt til norsk. Dessverre. Han var født i London i 1888, og ble i en alder av 25 år ordinert som baptistpastor. Men bare få år etter sin ordinasjon opplevde Sparks en åndelig krise, noe som førte ham inn i en sønderknuselse. Han brøt med det kirkesamfunnet som hadde ordinert ham, og droppet tittelen "reverended".

Hans svigersønn, Angus Kinnear, som blant annet er kjent for biografien om Watchman Nee "Mot strømmen" (utgitt på norsk), skriver om TAS som T.Austin Sparks gjerne ble kalt blant mennesker som satte ham høyt:

'Helt fra tidlige år trodde han på kraften og betydningen av det talte Guds ord.'

Han ble derfor en ivrig bibelleser og bibelgransker. Men han var ikke bare opptatt av bokstavene. Han ville trenge bak dem, og få Guds ord inn bak huden, slik at det ble en del av hans levde liv. Sparks ville formidle Guds ord erfart og opplevd, slik at det kunne være med på å forvandle andre menneskers liv - slik det hadde forvandlet ham selv.

I det fellesskapet som kom sammen i Honor Oak - som ble et begrep for mange - delte han med tilhørene de skatter han dro frem av Bibelen. Hans undervisning om korsets sentralitet og betydning i den kristnes liv - både den vertikale og horisontale - er noe av det beste og viktigste jeg har lest. Slik fikk han påvirke mange. En av dem var Watchman Nee, og når Nee kom på besøk til Storbritannia så var det blant annet fellesskapet i Honor Oak han besøkte.

T.Austin Sparks undervisning gjør Jesus og Hans frelsesverk stort. Hans særs grundige bibelundervisning - som det ikke er lett å finne maken til - lodder djupt. Og som sagt: ikke bare teoretisk, men på grunn av mannens ekthet. Han levde hva han preket. Og det var til Kristi ære. Slik holdt han på helt frem til sin død i 1971. Kristne i Asia, USA og Storbritannia stod i gjeld til denne mannens undervisning. Og fremdeles er hans bøker og tidsskriftartikler en kilde til mye velsignelse, for den som vil grave og lese.

Når jeg går igjennom mine egne preken-notater ser jeg at jeg er påvirket av Sparks understrekning av korset. Og finnes det noe mer sentralt enn det? Ikke som jeg vet om. Men det er ikke så mye man hører om det i dag. I hvert fall ikke den delen som handler om selvlivets død. Det er mest forkynnelse om hvordan man kan få et bedre selvbilde. Se det - det finner man ikke i Sparks undervisning, ei heller i Det nye testamente.

(fortsettes)

Spor etter Gud i egen livshistorie, del 18

Jeg tar herved opp igjen serien om min troshistorie. Siste del ble publisert 4. februar. Har du ikke lest de forgående er det bare å klikke på navnet mitt under etiketter:

Bildet viser tre menn som på ulike måter har betydd mye for meg. Til høyre sees DeVern Fromke, i midten T.Austin Sparks og sist, men ikke minst, Stephan Kaung. Etter hvert som årene går forstår jeg mer og mer hvilken stor betydning de har hatt i mitt liv.

Jeg stiftet tidlig bekjentskap med undervisningen deres. DeVern F. Fromke gjennom boken 'Guds evige hensikt', oversatt av misjonær Andreas Haga og Jan Kr. Viumdal i 1975 og utgitt i Sarons dal. Den boken ble helt avgjørende for meg, og gjennom årenes løp er det denne boken og 'Det normale kristenliv' av Watchman Nee, jeg stadig finner frem igjen og leser på nytt og på nytt. Mens Guds hensikt som oftest blir presentert som å gjenopprette syndefallet, går DeVern F. Fromke mye lenger. Han beveger seg forbi skapelsen, og rett inn i Guds farshjerte! 'Gud skapte ikke menneskene fordi Han ville frelse dem,' skriver Fromke og legger til: 'Han skapte fordi Han ville det fordi det oppkom i Hans hjerte at Sønnen skulle bli den førstefødte i en familie av mange sønner og døtre'.

Noe slikt hadde jeg aldri hørt før. Og så skrev Fromke noe annet som har stått for meg som noe av det mest revolusjonære som er blitt skrevet, noe som er stikk motsatt av veldig mye av den teologi som presenteres i dag:

'Like lite som jorden er setrum i universet, er vi sentrum for Guds budskap! Det er Gud selv og Hans evige hensikt, som er det sentrale, og bare i den utstrekning vi forstår det, og lever for å oppfylle denne hensikt, kan våre liv være slik Gud vil ha dem'.

Tenk det! Vi er ikke sentrum! Det skulle man tro om man analyserer mange av dagens prekener, eller ser nærmere på hvordan vi feirer våre gudstjenester.

'Når vi skuer alt ut fra Hans evige synsvinkel, forsvinner vår nærsynthet', skriver Fromke, og legger til: 'Vi begynner å sette pris på hvordan alt Gud gjør er fullomment innebefattet i Hans helhetsplan. I stedet for bare å ha en samling fakta angående tingenes helhet, ser vi nå alt i rette forhold til hverandre. Vi oppdager en ny mening og en evig hensikt i alle ting, fordi at har et bestemt forhold til det ene, evige tema'.

Fromkes bok er i dag bare en lefse av en bok. De aller fleste sidene har løsnet fra permen. Den er en skatt, og den kommer alltid til å følge meg:

'Å betrakte er som å ta på seg et par briller,' skriver Fromke.. 'De farher, klargjør eller begrenser det du ser. Vi må passe oss for ikke å betrakte denne boken med den vanlige forventningen om å finne ut hva som er Guds plan med mennesket. Vi må se den under den evige synsvinkel - hva Gud har planlagt for seg selv, for sin elskede Sønn og for Den Hellige Ånd, Bare da kan alle midlertidige hensikter på rett måte bli integrert og forbundet med Guds evige hensikt. Å betrakte er en bibelsk sannhet fra et menneske-sentrert utgangspunkt. Det er som å ville si: Hva kan den gi meg? Det fører bare til humanistiske fortolkninger. En slik presentasjon av evangeliet begynner alltid med mennesket og dets behov, og ser seg om etter hvordan Gud skal sørge for dette. Men Bibelen viser oss hvordan Gud søker etter mennesket for å utfri det fra alt som er av selvet. Skriftens evangelium setter alltid Gud først og menneskets utfrielse i annen rekke'.

Ser du hvor annerledes og revolusjonerende denne undervisningen er?

(fortsettes)

Å være en del av menigheten, del 1

Dette bildet er nokså sjeldent. Det viser den kinesiske husmenighetslederen Watchman Nee og den engelske bibellæreren T.Austin Sparks. Jeg gjengir det fordi begge disse har vært viktige formidlere av Guds ord for meg, og da særlig med hensyn til det Guds ord sier om Guds evige hensikt, menigheten og Guds rike.

I forbindelse med en treningsleir for kristne arbeidere i Kuling, Foochow i Kina i 1948 holdt Watchman Nee en serie med bibeltimer. Flere av disse er samlet i en serie med bøker, utgitt av hans nære medarbeider Stephan Kaung. En av bøkene heter "Assembling together", og her finnes et kapitel som heter "Joining the Church". Innholdet går rett inn i den debatten som pågår her på bloggen om menighetens betydning. La meg gi deg noen smakebiter:

"Mange troende tror de kan være kristne helt alene; de tror ikke de har noe behov for å slutte seg til noen menighet. De sier: Vi ønsker Kristus, men vi ønsker ikke kirken. Vi vil ha en personlig relasjon til Kristus men vi har ikke noe behov for en relasjon til noen menighet. Kan vi ikke be for oss selv? Klart vi kan. Kan vi ikke lese Bibelen alene? Uten tvil kan vi det. Så hvorfor skal vi da ha alt det trøbbelet med å forsøke å kommunisere med andre? Hvorfor ikke bare ha fellesskap alene med Herren?"

Svaret Watchman Nee gir er at trenger å forstå at det er to sider ved frelsen!

"For det første er det en personlig side. På den personlige side kan den enkelte av oss motta liv selv og vi kan også be til Herren alene. Vi kan låse oss inne på rommet vårt og tro på Herren. Men alt vi vet er denne personlig frelse, vi vil ikke utvikle oss normalt, heller ikke vil vi holde ut, vår fremgang vil heller ikke være særlig stor.

Det er også en annen side ved det kristne livet - den korporative... Ingen kan være en uavhengig kristen. Så snart vi er frelst, blir vi medlem av Guds familie som Guds barn. Dette er en av de første åpenbaringer i Bibelen. En som er født på ny inn i Guds hus blir et barn blant mange andre barn. Den neste åpenbaringen er at alle som er frelst blir Guds hvilested, Guds hus... Alle kristne er forenet i det som er Kristi kropp, og de er hverandres lemmer."

I neste artikkel skal vi se nærmere på disse ulike aspektene.

(fortsettes)

I gjenopprettelsens tjeneste: Theodore Austin-Sparks, del 1

For å tjene sin evige hensikt, og "gjenopprette alt det" som Han "har talt om ved sine hellige profeters munn fra eldgamle dager av", (Apgj 3,21) har Gud opp igjennom menighetens historie brukt ulike menn og kvinner. I en serie artikler skal vi se nærmere på denne gjenopprettelsen som skal gå forut for Jesu gjenkomst. Den første i denne serien med mini-portretter er:


Theodore Austin-Sparks (bildet). Han har jeg valgt som førstemann ut fordi det i år er 120 år siden han ble født. Sparks, som for det meste ble kalt T.Austin-Sparks eller TAS ble født i London i 1888. 17 år gammel ble han en kristen etter å ha lyttet til en gruppe gateevangelister i Glasgow. Dit hadde han flyttet som en liten gutt, for å bo hos farens slektninger. Ikke lenge etter at han hadde fått møte Kristus blant disse gateevangelistene, begynte han selv å avlegge et frimodig vitnesbyrd på Glasgows gater. 24 år gammel ble han ordinert som baptistpastor, og fra 1912-1926 ledet han tre forsamlinger i London-området. Det var i disse årene han ble kjent med og innledet et tett samarbeide med Jessie Penn-Lewis. I 1926 kom det til et brudd med Penn-Lewis og hennes organisasjon, og Austin-Sparks sa også fra seg sin ordinasjon som baptistpastor. Han etablerte Honor Oak Christian Fellowship and Conference Center i en leid skolebygning. Det er ulike årsaker til bruddet med Penn-Lewis, som det vil føre for langt å gå inn på i denne presentasjonen. Men den norske forskeren Geir Lie har påpekt at en av dem ligger i det forhold at Austin-Sparks åpnet opp for nattverdfeiring for mennesker med ulik kirketilhørighet, for å uttrykke de troendes enhet i Kristus.


Mitt eget kjennskap til T.Austin-Sparks forfatterskap skjedde tidlig på 1970-tallet da jeg ble kjent med Watchman Nee og hans bøker og tjeneste i Kina. Boken "Det normale kristenliv" og senere "Det normale menighetsliv", som var de to første bøkene av Nee jeg leste, fikk stor og vedvarende betydning for meg. Med Nee dukket også T.Austin-Sparks opp. På flere måter kan man si at T.Austin-Sparks var en betydelig påvirkningskilde for Nee selv. Senere var jeg så heldig å få tak på de fleste av T.Austin-Sparks bøker, og de satte dype spor i en ung manns sinn. Hans sterke understrekelse av korsets betydning for helliggjørelsen, hans understrekning av Kristi oppstandelses betydning og ikke minst hans åpenbaring om Guds rike og Guds evige hensikt, alt dette forandret mitt liv fullstendig. Med Nee og Austin-Sparks ble det på en måte et slags vannskille for meg, et før og et etter.


Og det er nok som bibellærer, og internasjonal sådan, at T.Austin-Sparks er blitt kjent. Som en grundig sådan. Gjennom publiseringen av blant annet tidsskriftet: A Witness and a Testimony, utgitt i årene 1923 og frem til Austin-Sparks død i 1971, nådde han ut til svært mange mennesker. Hans bøker fikk også stor betydning. Bøkene er stort sett enten redigert fra hans tidsskriftarikler eller fra hans taler og bibelundervisning. Som bibellærer besøkte han ulike land i Europa, Nord-Amerika og Asia og han holdt konferanser i Storbritania, USA, Sveits, Taiwan og på Filippinene.


(fortsettes)

En gullgrube med Stephen Kaungs bibelundervisning

Kineseren Stephen Kaung (bildet), en av Watchman Nee's nærmeste medarbeidere, har på mange måter vært til stor velsignelse for meg helt tilbake til 1970-tallet. Og i går var jeg så heldig å komme over noen av hans undervisning fra i år! Kaung som må være i slutten av 80 årene, hvis han ikke allerede har passert 90, talte på Christian Family Conference i Richmond i Virgina, USA i juli måned, blant annet over temaet: Guds evige hensikt. Talen finnes på video, og det er en fryd å se Kaung på talerstolen, så inspirert og tydelig under Den Hellige Ånds salvelse. Bare det å studere ansiktstrekkene til denne mannen, er en velsignelse. Man ser tydelig Kristi avbilde i ham. Stephen Kaung ble tidlig en kristen og aktiv i Metodistkirken hjemme i Kina, hvor hans far var pastor.

Tidlig på 1930-tallet møtte han Watchman Nee, og ble en av hans fulltidsarbeidere. Kaung, hvis kinesiske navn er Jiāng ShǒuDào, arbeidet sammen med Nee frem til 1949 da Kaung forlot Kina for å arbeide et annet sted i Det fjerne Østen. I 1952 flyttet han til New York hvor han ble en del av forsamlingen Den Lille Flokk, som i hovedsak besto av kinesiske immigranter og hjemvendte misjonærer. Denne gruppen ønsket å sette ut i livet den menighetspraksis som Watchman Nee underviste om hjemme i Kina. De ba Stephen Kaung om å hjelpe seg med dette. Flere år senere oppsto det en strid blant dem, og forsamlingen ble splittet i to deler. Etter dette flyttet Kaung til San Fransisco og ble en del av en lignende menighet der. I 1958 reiste Kaung sammen med en annen av Watchman Nee's nærmeste medarbeidere, Witness Lee, til Europa, Midt-Østen og Taiwan, men ble enig med Lee at han skulle reise til New York. I 1971 flyttet han så fra New York til Washington DC, men reiste i perioder tilbake til New York for å tale på konferanser der. I 1973 oppsto det uenigheter om synet på menigheten, og Kaung brøt med Witness Lee og fortsatte med sin egen virksomhet. Witness Lee ble oppfattet i vide kretser som mer og mer kontroversiell, mens Kaung har holdt seg i sentrum av den evangeliske kristne tro. Gjennom 1960-tallet arbeidet han sammen med en annen som har fått stor betydning for mitt teologiske syn, T.Austin-Sparks. Stephen Kaungs hovedbeskjeftigelse har vært å oversette Watchman Nee's bøker fra kinesisk til engelsk, over 50 titler.


Frem til i går har jeg bare hatt anledning til å lytte til Kaungs undervisning på tape, men aldri sett ham på film. Det var litt underlig å se en mann som har vært med på å forme ens teologi så mye som denne mannen har gjort. Selv om noen nå kanskje vil klare å sette meg i bås, så skal jeg ikke legge skjul på at Watchman Nee, Stephen Kaung, T.Austin-Sparks og senere Lance Lambert og DeVern F. Fromke har vært med på å prege mitt syn på Guds ord, menigheten og Guds rike, kanskje mer enn noen andre. Jeg føler ikke noe behov for å skjule det, eller "skamme meg over det".


Derfor anbefaler jeg gjerne denne linken: http://www.christiantapeministry.com/

Her vil du vil finne både audio tape og videotape av blant annet Kaung, Sparks og Lambert. Hvis du ser på oversikten på venstre side vil du også se at det finnes videoer som du kan se nærmere på. Jeg garanterer deg en stund med Guds ord og salvet undervisning som vil bli til stor velsignelse. Blant annet vil jeg gjerne oppmuntre deg til å lytte til Stephen Kaung når han underviser om Guds evige hensikt! Noe lignende har du kanskje ikke hørt før?

Korsets sentralitet

Disse ordene av apostelen Paulus er blitt så levende for meg den siste tiden: "For ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For det er skrevet: Jeg vil ødelegge de vises visdom , og de klokes klokskap vil Jeg gjøre til intet. Hvor er den vise? Hvor er den skriftlærde? Hvor er en forsker i denne tidsalder? Har ikke Gud gjort denne verdens visdom til dårskap? For siden det var Guds visdom at verden ikke skulle kjenne Gud ved sin egen visdom, var det også Guds rådslutning å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. For jøder ber om tegn, og grekere søker etter visdom. Men vi forkynner Kristus korsfestet, for jøder et anstøt og for grekere en dårskap, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, forkynner vi Kristus som Guds kraft og Guds visdom. For Guds dårskap er visere enn menneskene, og Guds svakhet er sterkere enn menneskene." (1.Kor 1,18-25)

Den engelske bibellæreren T.Austin-Sparks, har lært meg mye om å se korset i lys av Guds evige hensikt. Med dette utgangspunktet er universet Kristosentrisk. Det andre utgangspunktet er syndens realitet. Fra dette utgangspunktet er universet forsonings-sentrisk.

Korset er med andre ord universets sentrum. Korset danner både utgangspunktet. fortsettelsen og fullendelsen av vårt liv. Vi blir aldri ferdig med det. Korset er selve hjertet i evangeliet om Guds rike. Når vi studerer Guds ord ser vi at før verden ble skapt var Kristus forutbestemt til å dø på korset. "Fordi Gud er evig og utenfor tiden kan Bibelen si at Kristus, Guds Lam, ble drept før denne verden ble skapt (Åp 13,8). Dette forteller meg at korset var virksomt i Guds hjerte før verden hadde begynt å eksistere. Det ser for meg ut til at korset er et prinsipp som virker i Guds hjerte, likesom Gud elsket verden og at Sønnen ga sitt liv for å bringe verden til Gud, før verden ble skapt," skriver Erling Thu i Studieutgaven av Bibelen Guds ord, side 1756.