Å sammenfatte alt i takknemlighet

 Når Jesus innstifter nattverden, tar han brød og vin og takker Gud. Han takker Faderen for brødet som er hans eget legeme, og for vinen som er hans eget blod. Han vet at dette skal gi evig liv til alle dem som Faderen har betrodd ham. Akkurat som ved graven til Lasarus, takker Jesus for at han får være oppstandelsen og livet for hele verden.

Jesus er uendelig takknemlig for at han får arbeide for sin Fars rike, selv om dette innebærer lidelse og død for ham selv. Han takker for at han får gi videre de ordene han har tatt imot av Faderen (Joh 17,8), for at han får åpenbare Faderens navn (Joh 17,6) og for at han får fullføre det oppdraget Faderen har gitt ham (Joh 17,4). 

Alt det Jesus takker for, går i oppfyllelse i hans totale utslettelse og fornedrelse. Han løfter kalken i takknemlighet til Gud, og vinen i kalken er blodet som renner ut av hans åpne hjerte.

Hvis du av og til synes det er vanskelig å takke Gud for alt, kan du minne deg selv om hvordan Jesus bærer hele sitt liv fram som et takkoffer til Faderen. Han konsentrerer hele sin livskraft, sin vilje og sin kjærlighet i en takkebønn. Hvis du vil finne enhet og sammenheng i livet ditt, er det beste du kan gjøre å takke Gud for alt. Det betyr ikke at du skal resignere overfor alt som skjer. Det handler om en grunnleggende tillit til en som vet og forstår alt mye bedre enn du, en som elsker sin skapning og vil den vel.

Det er sannelig verdig og rett å takke Gud alltid og alle steder.

- Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 309

Lys i den beksvarte natta

 Jeg ble djupt grepet over noe Joel Rosenborg, fortalte i en preken han holdt i den messianske forsamlingen Kohilat HaCarmel 18.mai 2024. Der fortalte Rosenborg, som selv er messiansk jøde, om et besøk nylig i Khan Junis på Gazastripen. Han var der i forbindelse med at vestlige journalister var invitert av den israelske hæren til å se med egne øyne noen av terrortunellene til Hamas. Han var der sammen med Chris Mitchell, som leder avdelingskontoret for CBN News i Jerusalem.

I en av disse terrortunellene hadde noen av de bortførte jødiske gislene oppholdt seg ganske nylig. Joel Rosenborg og Chris Mitchell fikk anledning til å be der nede i det sinnrike terrornettverket, og da er det at Chris Mitchell utbryter: "Kan vi feire Herrens måltid sammen?" Det viste seg at Chris Mitchell hadde tatt med seg litt brød og litt vin på reisen inn til Khan Junis.

Der, bokstavelig talt i dette åndelige beksvarte mørket, ba de to og brøt de sataniske festningsverkene over Gaza. De to ba at Herren måtte bringe forløsning til enhver israeler og palestiner i Yeshuas navn. Så tok de nattverd sammen.

Gripende!

Se Guds usynlighet

 Jesus lover disiplene at han skal komme tilbake til dem (Joh 14,18). Men med dette mener han ikke bare de korte stundene de får være sammen med ham etter oppstandelsen. I nattverden kommer han tilbake på en mer varig måte, allerede her i tiden. 

Nattverden er noe uhørt hemmelighetsfullt. Han blir påtagelig og konkret nærværende. Samtidig er det ikke noe som er så ufattelig som nettopp dette konkrete nærværet.

Gud åpenbarer seg i nattverden, men han åpenbarer at han er skjult.

Du har kanskje av og til vært misunnelig på disiplene som levde sammen med Jesus og fikk se ansiktet hans. Men når du møter ham skjult, kan du bli bedre kjent med ham enn de ble. 

Når disiplene så Jesus, trodde de at de så alt han var. De trodde ikke at det fantes flere hemmeligheter om ham. Men Jesus er mye mer enn de kunne se. Han er Ordet som er i evighet hos Faderen. Han er et stort mysterium.

I nattverden avsløres Guds ubegripelighet. Du får se Gud, men det du ser, er hans usynlighet.

I nattverden er alt så enkelt og hverdagslig at selv et barn kan forstå det. Men nettopp fordi det er så enkelt, stopper vi ikke ved det ytre. Vi ledes dypere inn i Guds ubegripelighet.

Gud har visst en forkjærlighet for å snu våre vanlige oppfatninger på hodet. Det som er lite, det gjør han stort, og det som er stort, det gjør han lite. Han bruker små, begrensede midler som brød og vin til å vise sin uendelige storhet.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 115

Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 1

 "Jeg har inderlig lengtet etter å spise dette påskelam med dere..."

For oss dreier det seg ikke bare om den gamle pakts påske forut for den første langfredag, heller ikke om den påsken vi feirer hvert år. Hvert øyeblikk kan bli en påske, det vil si det fortrolige måltid sammen med Jesus hvor vi forener oss med det guddommelige liv som i hengivelse ofret seg for verdens frelse. Forener oss med den sønderbrutte kropp og det utøste blod.

Denne spesielle sammenknytningen adskiller påskemåltidet fra forbindelsen med Kristus mer i sin alminnelighet. Hele påskens mysterium - korset og oppstandelsen - er til stede i Herrens måltid. Nattverdmysteriet begrenser seg ikke til den synlige deltagelse i eukaristiens gaver i de troendes forsamling. En indre, usynlig, rent åndelig nattverd kan til enhver tid og på ethvert sted fullbyrdes i min sjel. "Om noen åpner døren for meg, vil jeg trede inn og holde måltid med ham..."

Den usynlige nattverd er ikke mindre virkelig enn den synlige, men den er av en annen art, og denne forskjellen må vi vise den dypeste respekt.

"Jeg har lengtet etter å spise dette måltidet med dere..." Dette måltidet: hvilket? Det siste Jesus ville holde før sin død. Måltidet hvor Han avslørte hemmeligheten med det sanne påskelam for sine disipler. Den påske Han ønsker å holde med meg, er det måltid hvor jeg endelig kan oppdage lammet.

Jesus spør husets herre: "Hvor er stedet der jeg kan spise påskelammet?" Ordene får en langt dypere betydning hvis man holder seg til den greske teksten 'to katalyma mou' hos Markus, som kan oversettes med: min bolig, min festsal. Det ligger både befaling og ydmykhet i dette spørsmålet. Jesus spør etter sitt rom, og Han gjør det på en gang dristig og myndig som den som har eiendomsretten. Denne salen er Hans. Han har forbeholdt den for seg selv. Og dog ber Han en mann om å få låne den. Fordi min sjel tilhører Jesus, gjør Han fordring på den for å feire påske. Men Han avfinner seg med å komme som gjest. Han ber om min gjestfrihet. 

Mesteren sier: "Min tid er nær. Jeg vil feire påske hos deg sammen med mine disipler".

Sammen med mine disipler... Herrens påske er alltid personlig. Aldri er den bare for enkeltpersoner. Selv om det dreier seg om den usynlige nattverd som Jesus til enhver tid kan feire i min sjels viktigste rom, skal det der alltid være rom for alle Hans disipler. Er jeg sammen med Jesus, må jeg også være sammen med Peter, Andreas, Jakob, Johannes, Paulus og alle de andre apostlene. Likeledes med dem som i de svundne århundrene var Hans disipler og med dem som er det i dag. Jesus taler om disiplene med uttrykk som: "Gå og si til mine brødre..."

Jeg kan ikke isolere meg fra mine brødre uten å skille meg fra Jesus. Jeg må være forenet med dem i en og samme tro, i en og samme kjærlighet.

fortsettes

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Athemeum forlag 1994, side 82. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (Foto)

Herrens måltid

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

 

Morgenrituale

 Hver morgen sitter jeg ved skrivebordet mitt og leser Skriften, minnes Jesus i nattverden og ber. I løpet av den tiden ser jeg både og lytter i ånden for å se og høre en bekreftelse på hans trofasthet. Han minner meg på nye måter om hvem han er for meg, min familie, og for noen av dere som leser disse ordene som aldri vil vite innholdet i bønnene jeg ber for deg i de foregående timene. Hver morgen blir jeg påminnet om at noe nytt alltid er mulig når Gud er vår konge.

“Stor er hans trofasthet; Hans barmhjertighet begynner på nytt hver morgen ”(Lamentations 3:23).

- Garris Elkins/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Nytt liv

Det skjedde noe så flott i forbindelse med nattverdfeiringen i Kristi himmelfartskapellet torsdag som jeg ikke har opplevd før. Etter at en av gjestene - Kjell Arne - hadde tatt del i nattverdelementene, sa han gledesstrålende: 'Nytt liv!' 

'Ja', tenkte jeg jublende, 'det er jo det vi inviteres til i nattverden'. 

Syndenes forlatelse.

Legedom.

De helliges samfunn.

Ja, kort sagt: nytt liv.

Takk, Kjell Arne, du gjorde nattverdfeiringen ny for meg. 

Nattverden er jeg helt avhengig av. Jeg feirer den minst en gang i uken, gjerne oftere.

Det brød som brytes - Skjærtorsdag 2023

Ordene fra 1.Korinterbrev: ""Velsignelsens beger som vi velsigner, gir den oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?" (1.Kor 10,16), lyder som en avsluttende del i den nattverdliturgien vi feirer i Kristi himmelfartskapellet. Hvilken gave Herrens måltid er! 

"For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer." (1.Kor 11,26)

Feiringen er den sterkeste forkynnelsen av alle om Jesu lidelse og død for vår skyld. Hans sårmerkte kropp som brytes i stykker, blodet som rant, og sonet all vår synd.

Denne Skjærtorsdagen ble ordene fra 1.Joh 2,2 så levende for meg:

"Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

"Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv." 

Åpent nattverdbord med muslimer, hinduer og buddhister?

Hva angår nattverdssyn og nattverdpraksis i Den norske kirke, skal ikke jeg ha sterke meninger, siden jeg tilhører en annen kirkelig tradisjon. Men jeg har merket meg den nå pensjonerte biskopen Atle Sommerfeldt, som vil åpne opp denne kirkens nattverdbord til også å inkludere muslimer, hinduer og buddhister. Det er en veldig fremmed tanke om vi skal holde oss til den apostolisk overleverte troen. Den nytestamentlige nattverdpraksisen tilsier at nattverdbordet er åpent og forbeholdt det døpte menneske. Dåpen var i urkirken inngangsporten til nattverdbordet.

En katekese (dåpsundervisning) fra før 100-tallet (da levde muligens fremdeles apostelen Johannes), Didache eller De 12 apostlers lære, slår fast at nattverden bare skal deles ut til dem "som er døpt i Herrens navn". Faktisk ble de som ikke var døpt sendt ut av gudstjenesten slik at kun de døpe ble igjen under nattverdfeiringen. 

Den første kristne nattverdpraksis var at den ble feiret hver søndag, jfr Apg 20,7.

Urkirkens nattverdpraksis må sees i lys av 1.Kor 10,21: "Dere kan ikke drikke av Herrens beger og onde ånders beger. Dere kan ikke ta del Herrens bord, og onde ånders bord."

Et åpent nattverdbord med muslimer, buddhister og hinduer vil være et synkretistisk måltid, og det ville være avskyelig i Herrens øyne. Det hellige er for de hellige.

Så kan vi ellers ha måltidsfellesskap med både muslimer, buddhister og hinduer.

Om å lese noe inn i teksten som ikke står der

Det oppstår av og til debatter om nattverden, og det er ulike nattverdsyn blant kristne. Slik er det. Jeg har djup respekt for andres syn. Selv har jeg kommet frem til at jeg ikke deler den ensidige understrekning av nattverden som minnemåltid, som den kirkelige tradisjonen jeg står i representerer. Det er det også, men det er noe mye mer! 

I en kommentar på Facebook i dag skriver en person følgende svar til en som spør om vi ikke skal prøve os selv, før vi går til nattverdbordet, at poenget med denne selvprøven er at vi skal skille mellom dette måltidet og andre måltider ved 'å minnes Jesus,' 'minnes hva han har gjort.'

Men er det ikke mye mer radikalt enn som så? Apostelen Paulus skriver: "For den som spiser og drikker uten å tenke på at det ER Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms. Derfor er det mange syke og skrøpelige blant dere, og noen er sovnet inn." (1.Kor 11,29-30) Fremheving av ordet 'er' er min.

Vi må være forsiktige så vi ikke leser noe inn i Skriften som ikke står der. 

Det brød som brytes

På denne Skjærtorsdagen vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte kropp og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

'Jeg visste jeg var hjemme'

Jeg ligger på sofaen denne sommerkvelden. Hviler. Ute regner det. Jeg leser boken: 'Lengsel er mitt vesen', med undertittel: 'Om ensomhet og kristen erindring.' Boken er skrevet av Erik Varden, snart innsatt som katolsk biskop av Trondheim. Boken berører meg som få andre. Jeg kommer tilbake med en anmeldelse av den på et senere tidspunkt.

Nå vil jeg bare nevne noe annet som berører meg, og som Varden beskriver så vakkert, slik:

'Jeg visste jeg var hjemme da rekkevidden av den sakramentale handlingen gikk opp for meg, handlingen hvor alt som er til i himmel og på jord, blir sammenfattet i et øyeblikk, hvor alle tings Mening holdes fast i hendene til et brutt menneske for å brytes, og likevel helbreder og opprettholder alt.'

Brødsbrytelsen

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling.

I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som øses ut. Han gir sin sønderbrutte kropp og sitt utøste blod. Guds lam er slaktoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utøs meg i din kalk som vin som øses ut. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stykker av deg. Utslett mine synder, hele mitt jeg, i ditt blod. Siden jeg er et lem på din kropp, Herre, så bring meg som et offer til Gud. - Gi meg til de andre sammen med din egen kropp og ditt eget blod.

Det er først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke adskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva denne handlingen i Emmaus betydde. Var det bare en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brødet enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi kropps og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen.' Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød.' Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Livets brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

- Lev Gillet, også kjent som 'En munk fra Østkirken.'

La oss be for Kina på Valentinesdagen

Ingen av oss kan vel virkelig forestille oss hva våre kinesiske trossøsken går igjennom disse dager. Innestengt i byer hvor et virus herjer. På selveste Valentinesdagen vil jeg derfor løfte frem Kina og situasjonen rundt Koronaviruset som vårt bønneemne. Hvorfor denne dagen? Jo. fordi Valentine var en prest eller biskop som spesielt dro omsorg for forfulgte kristne i Romerriket. Han ble selv martyr og ligger begravet på en kristen gravlund i den nordlige delen av Roma.

En god venn av meg med gode kontakter i den kinesiske husmenighetsbevegelsen, forteller at mange kristne møtes i hjem mellom kl.11.11 og 12.12 hver dag for å be og feire nattverd sammen. De har funnet en fred midt oppe i frykten som overgår all forstand. Mange av dem hjelper til med å gjøre innkjøp i butikkene for de som er blitt syke.

La oss be for Kina.
Verdens helseorganisasjon
De som forsker på en vaksine.
For alle som lever med frykt.

Endelig!

Endelig kunne vi feire gudstjeneste i Kristi himmelfartskapellet på Eina. Føreforholdene har gjort det umulig i flere uker nå. Skogsvei med speilblank is er ikke de beste kjøreforholdene, men det lille snøfallet de siste dagene, skapte gode kjøreforhold.

Så godt å kjenne på stillheten i kapellet, se kjære gudstjenestebesøkende igjen og dekke til Herrens måltid.

Nå håper og ber vi om at føreforholdene skal holde seg slik resten av vinteren. Vær gjerne med å be om det.

Kom gjerne å besøk oss og bli med i gudstjenestefellesskapet onsdager kl.18.00. Du er hjertelig velkommen!

Bildet er tatt nå i kveld.

En rast på vei mot himmelen

Hver uke i syv år - med noen få unntak - har jeg hatt det store privilegiet å få ta del i feiringen av Herrens måltid i Kristi himmelfartskapellet. I tillegg har jeg også tatt del i nattverden i min mål hjemmemenighet, og i andre kirker hvor jeg har talt.

For meg blir ikke dette en vane, eller et tomt rituale, men en gave! En nåde. En hvile.

Mye kan sies - og jeg har skrevet mye om dette tema - om Herrens måltid, men jeg synes Paulus summerer det opp for oss i 1.Kor 10,16:

'Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke DEL I Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp, for vi har alle DEL I det ene brød.'

Uthevelsene er mine.

Dette kjente jeg slik takknemlighet for når vi i går kveld satt benket rundt nattverdbordet. Tenk hva vi får del i når vi feirer Herrens måltid.

Etterpå kom jeg til å tenke på en setning fra den nattverdliturgien som brukes på Sandom:

'vi har rastet på vei mot himmelen.'

Er det ikke stort?

Minnemåltidet

'Dette maleriet er lik et påske-sakrament. Gjennom Hans sønderbrutte kropp, Hans utøste blod, og Hans oppstandelse har vi det forunderlige privillegium å invitere Ham til å spise med oss.

Vi har mottatt invitasjonen til å vandre gjennom 'forhenget' rett inn i vår Fars hus. 

Som prester i Hans kongerike, venter Hans kjærlighet oss ved minnebordet.'

- Watchmen for the Nations. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c):

Maleriet er malt av den japanske kunstneren:MiSuk Jong i forbindelse med bønnekonferansen 'Gathering'  som nylig ble holdt i Japan.

Ingen bibelsk begrunnelse for å feire nattverd en søndag i måneden

I formiddag har jeg tatt del i Herrens måltid sammen med den gudstjenestefeirende forsamlingen i Brumunddal baptistkirke. Det er alltid en stor glede, enten det er der, eller i andre sammenhenger hvor brødet brytes.

For noen dager siden fikk jeg en epost fra min gode venn, Peter Hoover, som er anabaptist, og som jeg gjennom årenes løp har oversatt mange artikler av og publisert her på bloggen. I hans siste artikkel forteller han om et fornyet syn på nattverden, som jeg tror flere enn meg vil ha glede av å lese om. Derfor har jeg oversatt deler av den til norsk. Han forteller innledningsvis om at en av de største endringene som skjedde etter at han og familien hans og det fellesskapet de tilhørte forlot Mennonite Church i Rainham Township i Ontario i Canada, og ble medlemmer av et annet anabaptistisk trossamfunn: Disciples of Christ, handlet nettopp om nattverden.

I denne sammenhengen feirer man nemlig nattverd hver uke.

"Til å begynne med synes nok mange av folkene våre at det ble litt for ofte. Ville ikke folk gå lei? Ville ikke det bare bli et ytre rituale som ikke kan forvandle våre hjerter? Noen kritiserte og stilte spørsmålstegn ved det hele. Men noen av de som hadde slått seg i lag med Disciples of Christ og ble en del av fellesskapet, kom ganske raskt til den konklusjonen at det å delta i en ukentlig nattverdfeiring, når den utføres i Kristi Ånd, innebærer en forvandlende kraft, et fullstendig skifte av fokus, som fullstendig endret det de hadde opplevd tidligere. I stedet for å fokusere på en endeløs mengde med undervisning og forkynnelse, i en synagoge-stil, som er vanlig blant menonittene, ble deres møter nå en sann gudstjenesteerfaring. Fokuset var nå på Jesus og hans frelsende verk på Golgata, i stedet for å repetere sannheter alle allerede kjente.

På toppen av dette, tok det ikke lang tid før de begynte å forstå at denne forskjellen i fokus, denne erfaringen med Kristus istedenfor å bare snakke om ham og bibelen, kom fra Kristus selv og hans apostler. The Disciples of Christ informerte dem - og de har helt rett i dette - at for de første 1500 år etter Kristi oppstandelse, feiret alle kristne alle steder, nattverden konstant. I det minste hver uke, men i mange tilfeller, også oftere.

Når ble dette endret?

Endringen kom med Den reformerte kirke i Sveits på 1520-tallet."

Denne reformerte skikken begynte også mange av anabaptistene å følge. Senere også baptistene og pinsevennene. En nattverdfeiring en søndag i måneden har ingen bibelsk begrunnelse, den handler kun om kirkepolitikk.

Feiret dåpsjubileum med husmøte og nattverd

I helgen som var feiret svenske baptister 170 års jubileet for den første troende dåp på svensk jord. Jubileet ble blant annet markert med et husmøte i den historiske Borekullastugan i Vallersvik. Her feiret de Herrens måltid, akkurat slik de også gjorde det etter dåpshandlingen i 1848, hvor også baptistmenigheten i Vallersvik ble grunnlagt.

Samlingen ble en sterk påminnnnelse om de offer de første baptistene var villige til å betale for å la seg døpe på bekjennelsen av sin tro. De var rede til å gå i fengsel, ikke bare på grunn av sin trosoverbevisning, men også for å grunnlegge Sveriges første frimenighet. Den skulle få stor betydning på mange måter. 50 år før Sverige innførte alminnelig stemmerett hadde alle kvinner og menn tilhørende Vallersvik baptistförsamling stemmerett!

Jubileet ble innledet fredag i Vallersvikyrkan med en samtale over temaet: "Ikke noe demokrati uten religionsfrihet". I panelet deltok statsviteren, professor Marie Demker, høgskolelektor Sune Fahlgren og den tidligere misjonsforstanderen Birgit Karlsson.

Lørdag ettermiddag fant husmøtet i Borekullastugan sted. Etter nattverdsfeiringen ble det holdt et møte utendørs utenfor dette huset, hvor Baptistsamfunnets misjonsforstander, Sören Carlsvärd, fortalte personlig om minnene han har da han ble døpt som 17 åring før han skulle begynne på sin pastorutdannelse.. Han lot seg døpe i havet på samme sted som de første svenske baptistene.

Lørdagens kveldsbønn ble holdt nede ved havet der en minnestein over dåpshandlingen i  1848 ble reist for 70 år siden. Her ble navnene på de første fem pionerene lest opp. Minnesteinen ikke langt fra det stedet hvor de første spadetakene ble gjort til det nye kirkebygget Vallersvik økumeniske forsamling, som skal stå ferdig neste sommer. Nylig ble to ungdommer døpt i denne menigheten, som nå teller 70 medlemmer.

Søndag ble det holdt jubileumsgudstjeneste i den gamle Vallersvikskyrkan.

Foto: Billeddupp fra nettsiden til Världen idag.

Fremstiller den hellige nattverden som en fyllefest

At en av Norges største folkehøgskoler, med kristent verdigrunnlag, eid av KFUM/KFUK og Normisjon, setter opp en skolerevy hvor nattverden fremstilles som en fyllefest, er bare trist, men vekker knapt nok noen reaksjon. Det sier mye om den manglende gudsfrykten som finnes blant norske kristne. Den eneste som står oppreist i denne saken er rektor Willy Mangernes, som har valgt å si opp. I følge avisen Dagen, som omtaler den triste hendelsen, har rektor Mangernes ikke fått gjennomslag for for å løfte frem kristne verdier, selv om han gjentatte ganger har forsøkt.

I revyen blir Jesus og disiplene ikke bare fremstilt som godt beruset, men Jesus fremstilles også som gift, og Jesus går bannende ut etter å ha delt nattverden med sine disipler. Tema for revyen handler om krenkelser, og vår frykt for å bli krenket.

Det er trist når ingen ting er hellig lenger. Hvor det som kanskje er den helligste handlingen som finnes, skal bli harselert med, tråkket ned i søla, og det på en skole eid av to kristne organisasjoner. Det blir ikke noe bedre av at skolens studierektor og en av lærerne har gått god for innslaget i revyen. Studierektoren, som nå er fungerende rektor, er selv en kristen, går regelmessig til nattverd, synes det er helt i orden å spøke med den! Han sier:

"Om Gud og Jesus hadde sittet i salen, så tror jeg ikke de ville hatt problemer med denne scenen. Jeg tror kanskje de ville ha ledd de også."

Så annerledes apostelen Johannes opplevde det når Jesus sto foran ham under kristenforfølgelsene i den første kristne tiden: "Da jeg så Ham, falt jeg ned som død foran føttene hans." (Åp 1,179 Johannes ble grepet av en sterk ærefrykt for Den oppstandne og apostelen Peter, i møte med Jesus, sa: "Gå fra meg, for jeg er en syndig mann."

Men kristne anno 2018 er annerledes. Alt kan krenkes, alt skal man drive gjøn med, og Jesus er bare en snill kar, som ler og synes alt er gøy og ikke noe er hellig. Problemet er det fremdeles finnes noen mørkemenn som reagerer på dette, ikke at Gud er hellig.