Hvert øyeblikk kan bli en påske, del 2

 Det stedet i Evangeliet som viser oss at Jesus reiser seg for å vaske disiplenes føtter, innledes med ordene: "Da Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i Hans hender..." For Jesus utgjør bevisstheten om den guddommelige autoriteten som er tildelt Ham, selve grunnlaget for Hans ydmyke holdning.

Peters holdning under fotvaskingen lærer oss at fristelsen kan overfalle en oppriktig disippel. Impulsiv som Peter er, overdriver han i to motsatte retninger. Først vil han ikke at Jesus skal vaske ham - dernest at Jesus ikke bare skal vaske hans føtter, men også hodet. 

Det skjer ofte at vi vil bestemme hva Herren skal gjøre og måten det skal gjøres på. Men det Jesus ønsker, er at vi lar oss 'behandle'. At vi stilltiende og tilbedende underkaster oss det Han bestemmer, selv om vi ikke forstår det. 

Hvis du etterligner Jesus og kneler ned for å vaske en annens føtter, da vil det linklede som du tørker dem med, for deg få et avtrykk av Frelserens ansikt.

Jesus vet at Judas forråder Ham. Likevel gir Han ham - og fortrinnsvis ham - et stykke brød som Han har dyppet i kalken. Episoden er forvirrende. Hva betyr den? Er den et varsel om fordømmelse, eller er den nådens siste tilbud? "Etter å ha fått stykket for Satan i Judas..."

Kanskje har vi lov til i dette ytre kjærlighetsbeviset å se Jesu barmhjertighet, den siste sjansen som tilbys Judas. 

Hvis vi er våkne overfor omstendighetene når vi synder og fremfor alt bevisstgjør for oss den umiddelbare foranledningen til våre fall, da vil vi se at Kristus helt til det siste søker å gripe inn for å stanse oss. Tilsløret og dog slik at vi fornemmer det, gjentar Han sine nådestilbud, de våre tilskyndelsene og kjærlige påminnelsene - alt sammen for å holde vår svake vilje tilbake fra avgrunnen.

Historien om hver enkelt av våre synder er samtidig historien om hvordan den guddommelige kjærligheten gir seg til kjenne inn i en extremis (i ytterste fare), om man kan si det slik. Hvis vi bare ville forstå, kunne vi tyde tegnene. 

- En munk fra Østkirken: Jesus - enkle betraktninger om Frelseren. Atheneum forlag 1994. Side 83-84. En munk fra Østkirken er pseudonym for Lev Gillet (bildet)

Det brød som brytes

På denne Skjærtorsdagen vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte kropp og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.