Det brød som brytes - Skjærtorsdag 2023

Ordene fra 1.Korinterbrev: ""Velsignelsens beger som vi velsigner, gir den oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?" (1.Kor 10,16), lyder som en avsluttende del i den nattverdliturgien vi feirer i Kristi himmelfartskapellet. Hvilken gave Herrens måltid er! 

"For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer." (1.Kor 11,26)

Feiringen er den sterkeste forkynnelsen av alle om Jesu lidelse og død for vår skyld. Hans sårmerkte kropp som brytes i stykker, blodet som rant, og sonet all vår synd.

Denne Skjærtorsdagen ble ordene fra 1.Joh 2,2 så levende for meg:

"Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

"Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv." 

Det brød som brytes

På denne Skjærtorsdagen vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte kropp og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

Brødsbrytelsen

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling.

I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som øses ut. Han gir sin sønderbrutte kropp og sitt utøste blod. Guds lam er slaktoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utøs meg i din kalk som vin som øses ut. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stykker av deg. Utslett mine synder, hele mitt jeg, i ditt blod. Siden jeg er et lem på din kropp, Herre, så bring meg som et offer til Gud. - Gi meg til de andre sammen med din egen kropp og ditt eget blod.

Det er først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke adskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva denne handlingen i Emmaus betydde. Var det bare en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brødet enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi kropps og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen.' Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød.' Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Livets brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

- Lev Gillet, også kjent som 'En munk fra Østkirken.'

De første kristne holdt hele tiden urokkelig fast ved ... brødsbrytelsen

Jeg har gjort meg avhengig av det. Og avhengigheten har tiltatt med årene. Hva jeg snakker om? Herrens måltid.

Om dette måltidet skriver apostelen Paulus: "Velsignelsens beger som vi velsigner, gir den oss ikke DEL I Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det oss ikke DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er er vi alle én kropp. For vi har alle DEL I det ene brød." (1.Kor 10,16-17)

Bedre forklaring på hva Herrens måltid eller Brødsbrytelsen er har ikke jeg funnet.

Det måltidet Herren selv innstifter Skjærtorsdagskvelden er et paktsmåltid. "Den nye pakt i mitt blod", sier Jesus. Og dette paktsmåltidet gir meg altså del i både Kristi blod, og Kristi kropp. Hvordan det skjer skal jeg ikke gi meg ut på å forklare. Det er et mysterium - og jeg lar det bli med det.

Dette måltidet har mange navn: Herrens måltid, brødsbrytelsen, nattverd, messe, men i urkirken ble det brukt et navn som for meg er blitt stående som det ordet jeg foretrekker: eukaristi. På norsk: takksigelse. På 200-tallet skriver Irenaeus av Lyon: "Vår undervisning er i samklang med eukaristien, og eukaristien befester vår undervisning." Hvordan kunne han si det? Fordi nattverden rommer hele frelseshistorien. Når vi feirer det hellige måltidet åpenbares troens mysterium for vårt indre menenske.

Hver gang de første kristne kom sammen feiret de eukaristien. Det er rasjonalismen som førte til at mange protestantiske kirker i dag bare feirer nattverd en gang i måneden. Det er noe å tenke over! I eukaristien samles hele kirken om det vesentlige og vi forenes med Kristus i Hans rike. Selve hjertet i den urkristne gudstjenesten er det måltid der brød og vin settes frem.

Vi trenger dette konkrete - brød og vin. Troen kan lett bli abstrakt.

Nattverden er også et samfunnsmåltid. Og slik er det: det er fellesskap med Kristus med med de troende til alle tider og på alle steder - et livgivende fellesskapsbånd som overskrider både tid og rom. Tenk - helt siden apostlenes dager har kirken feiret dette måltidet uavbrutt.

I kveld samles vi i Kristi himmelfartskapellet kl.18.00 - som vi gjør hver torsdag - til en gudstjeneste som lik de første kristnes er delt i to: Ordets og Brødets gudstjeneste. Begge deler hører med når forsamlingen av de hellige kommer sammen. At det i dag skjer på skjærtorsdagskvelden gjør det enda mer inderlig. Da minnes vi også det første måltidet i den nye pakten.

"Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved ...brødsbrytelsen." (Apg 2,42. Bibelen Guds Ord)

Påskens gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet

Det er en stor glede å kunne ønske velkommen til påskens gudstjenester i Kristi himmelfartskapellet på Eina:

Skjærtorsdag kl.18.00. 

1.påskedag kl.08.00: Vi feirer Kristi oppstandelse denne påskedags morgen, slik det er blitt tradisjon for i Kristi himmelfartskapellet.

Alle er hjertelig velkommen!

Billedtekst: Det vakre bildet av Kristi himmelfartskapellet er tatt av Kurt Urholt.

Jesus - Han som bøyer seg ned for å tjene deg

Dette bildet har grepet tak i meg, og jeg klarer ikke å slippe det. Det forteller meg så mye om min Frelser! Han som kom for å tjene.

I Kristus-hymnen som vi finner gjengitt i det andre kapitlet i Filipperbrevet, heter det om Jesus at Han:

'... tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers lignelse'. (Fil 2,7)

På Øvresalen Skjærtorsdagskvelden, er det at Jesus, Han som er Kongens Konge og Herrenes Herre, bøyer seg ned, og vasker disiplenes føtter. Vi leste beretningen i går kveld da vi feiret nattverden i Kristi himmelfartskapellet:

'Da reiser han seg fra måltidet, legger av seg kappen. tar et linklede og binder det om seg. Så heller han vann i et fat og begynner å vaske disiplenes føtter og tørke dem med linkledet som han hadde rundt livet ...' (Joh 13,4-5)

Johannes som skriver dette, er øyenvitne. Legg merke til hvor detaljrikt han beskriver det som skjer. Tenk - slik er Jesus!

Og her på bildet hvisker Han noe inn i øret på disippelen Han har vasket føttene til. Noe hemmelighetsfullt. Slik Han gjør med alle som gir Han muligheten til å få del i ens liv, ønsker Ham velkommen, til å handle, til å tale. Som vil være nær nok til å høre Ham hviske inn i våre ører.

Det er der jeg vil være denne påsken! Ved Jesu føtter, bøyd inn til Ham, så jeg hører hva Han har å si! Kjenner du stemmen Hans? Lar du Ham vaske føttene dine?

Kristi dyrebare blod

I dag vil jeg gjerne få dele noe som Egil Strand, en av pinsebevegelsens nestorer, har skrevet om Kristi dyrebare blod. Strand har hatt utgangspunkt i det apostelen Peter skriver i sitt første brev:

"For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam'. (1.Pet 1,18-19)

Finnes det noe i hele verden som er mer kostelig, mer dyrebart, enn Jesu blod? Det er jo takket være dette blod at millioner av fortapte syndere er blitt benådet. Det er i sannhet 'kraft i Jesu blod å rense hvit som sne'. Hvem kan vel fatte dette mørke av synd, synd av alle slag, i alle land, til alle tider - opprør, hat, ondskap, urenhet, en stinkende kloakk som har veltet ut over jorden. Men alt blir tilgitt, selv de mest himmelropende synder, når synderne kommer til Frelseren og tror på Ham som er en soning for våre synder, fordi Hans blod ble utgytt. Og alt blir rent, for Jesu, Guds Sønns, blod renser fra all synd.

De mange forvandlede menneskene, de omskapte hjemmene, alt det nye, lyse, rene og trygge som kom inn i de tusener hjerter og hjem, alt dette har vi å takke Jesu blod for. Ja, i sannhet, det er dyrebart!

Og det er i dyrebart fordi det er Guds Sønns hjerteblod. Det var bare dette som kunne sone for vår synd og betale gjenløsningsprisen. Bare Han kunne gjøre fred ved korsets blod. Hadde Han holdt det tilbake, hvor kunne vi da ha vendt oss i vår nød?

La oss aldri bli trett av å prise Ham som kjøpte oss så dyrt! Vi kan ikke fatte storheten i dette, heller ikke de veldige dybder i forsoningens hemmelighet. Men det er nok for oss å vite at her er frelse å få, her er vi trygge, endog ansikt til ansikt med en hellig Gud.

Ja, her kan vi hvile trygt. Ingen må si: jeg er uverdig, og derfor våger jeg ikke tro. Alle er uverdige, og uten Kristi dyre blod var alt håpløst - evig og ubønnhørlig. Så dyrebart er Kristi blod at det - og bare det - sikrer oss evig trygghet og evig salighet tross all synd og uverdighet som ellers ville stenge oss ute. Han har åpnet veien, en ny og levende vei, og det gjorde Han da Ha gav sitt blod for å kjøpe oss fra jorden til Gud.

Og nådens dør står alltid åpen, så lenge nådens tid varer. Og skulle synden ha tatt frimodigheten fra deg, har et alvorlig nederlag skremt deg bort fra Frelseren, da må du ikke vente et øyeblikk lenger, hvorfor vil du deg selv så vondt? Skynd deg til Ham, for enda er det det den samme kraft i Kristi dyrebare blod, Enda er det sant at Han renser når vi bekjenner, enda er det sant at 'her roper Jesu sved: Barmhjertighet, barmhjertighet'.

Skjærtorsdag er menighetens fødselsdag

Stiller man spørsmålet: Når er kirkens fødselsdag, får man som oftest til svar: pinsedag. Men tro om det ikke er dagen i dag: skjærtorsdag!

Det er minst to grunner for dette:

1. Når Jesus bryter brødet med disiplene, så sier Han: '... dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere'. (Luk 22,20)

2. I sammenheng med nattverdfeiringen på Øvresalen, sier Jesus: 'Og nå overdrar jeg riket til dere...' (Luk 22,29)

Den kristne menigheten eksisterte på pinsedagen. Den dagen ble de 120 til 3120, og de fikk del i pinseerfaringen: Ånden som kom over dem og iførte dem kraft.

Hendelsen på Øvresalen i Jerusalem skjærtorsdag innleder en ny fase i Gudsfolkets historie, og det som innleder den er eukaristien. Legg merke til at evangeliene forteller at det var 'mens de holdt måltid', at Jesus tok et brød, takket og brøt det. Rammen var påskemåltidet. Så hender det noe: Jesus tar et brød, bryter det og sier: 'Dette er min kropp'. Så tar Han kalken, og sier: 'Dette er mitt blod'. Og: 'Dette beger er den nye pakt i mitt blod'. Dermed er det hellige måltidet innstiftet, og med det trer Kristi ekklesia frem: menigheten av de som er kjøpt med Kristi dyrebare blod.

Det er all grunn til å feire i dag!

Han tok et brød...

En åndelig veileder som har betydd mye for meg er den ortodokse presten, fader Lev Gillet (bildet). Han er mest kjent under pseudonymet "En munk fra Østkirken", og for boken "Jesus - enkle betraktninger om frelseren". Fra denne har jeg i dag hentet denne betraktningen over Skjærtorsdag:

"Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds lam er slaktoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med Deg i Ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i Din kalk som utgydt vin. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i Dine hender, brutt i stykker av Dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stykker av deg. Utslett mine synder, hele mitt jeg, i Ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i Deg, i Dine brødre. Siden jeg er et lem på Ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med Ditt eget legeme og Ditt eget blod.

Det er først da Mesteren bryter brødet i Emmasus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke adskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva denne handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et djupt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet aller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende' betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Livets brød' er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv."

I dag bryter vi brødet

Som jeg har skrevet ved flere anledninger på bloggen betyr nattverden og nattverdfellesskapet mer og mer for meg, og på en dag som dette er det jo særs spesielt. Jeg kan ikke være dette måltid og dette fellesskap foruten. For det var mens Jesus og Hans disipler holdt påskemåltid, at Jesus "tok et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: Ta imot, dette er min kropp." (Mark 14,22)

Menighetsfellesskapet slik vi ser det utfolde seg i Det nye testamente ble styrket og fordjupet i første rekke ved "Herrens måltid", eller "Brødsbrytelsen." Det åndelige, organiske fellesskap - på gresk "koinonia" med den oppstandne og opphøyde Kristus og med "de hellige" hadde sitt sentrum nettopp i dette måltidet som vi nå kaller "nattverden" I 1.Kor 10,16-17 er ordet "koinonia" direkte forbundet med nattverden:

"Velsignelsens beger som vi velsigner, gir ikke det oss del i Kristi blod? Brødet som vi bryter , gir ikke det oss del i Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle èn kropp. For vi har alle del i det ene brød."

Ved denne sentrale, hellige handling i menigheten vil Paulus uttrykke det uforklarlige fellesskap i Kristus til menighetens oppbyggelse.

At nattverdfeiringen var sentral sees av en rekke steder i Det nye testamentes skrifter, men også i de skriftene som representerer den før-konstantinske perioden. I De 12 apostlers lære eller Didache heter det:

"Når dere er forsamlet på Herrens dag, så bryt brødet og takk Gud etter at dere har bekjent alle overtredelser."

Justin Martyr skriver i Apologien fra 150-tallet:

"På den dag en kaller søndagen, samler både de som bor i byen og stedene eller på landsbygden seg, og da leser de apostlenes beretninger eller profetenes skrifter. Når foreleseren slutter gir forstanderen en formaning og oppfordrer alle til å legge vinn på å gjøre det gode de har hørt. Så reiser vi oss alle og sender opp bønner." Etter dette kommer nattverdfeiringen.

Og det er et godt ord: nattverdfeiring! La oss feire dette hellige måltidet i dag på Skjærtorsdag.

Hvert øyeblikk kan bli en påske

Det er to ord som omhandler påskemysteriet som følger meg inn i skjærtorsdagen denne påsken i 2010. I det fjerde evangeliet innledes beretningen om Jesu siste påske med disse ordene: "Og han som hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket han dem til det siste." (Joh 13,1b) Det andre er ordene som møter oss i Luk 22,15: "Han sa til dem: Jeg har lengtet inderlig etter å ete dette påskemåltid sammen med dere før jeg lider." Helt til det siste møter vi Jesu omfavnende kjærlighet, og Hans inderlige ønske om fellesskap, om koinonia. Det sier oss noe om det kall Han viderefører til sin kirke. Jeg synes fader Lev Gillet, som gjerne omtales som "En munk fra Østkirken" i de bøkene som bærer hans navn, setter det hele i det rette perspektivet når han sier: Hvert øyeblikk kan bli en påske.

Fader Gillet skriver:

"For oss dreier det seg ikke bare om den gamle pakts påske forut for den første langfredag, heller ikke om den påsken vi feirer hvert år. Hvert øyeblikk kan bli en påske, det vil si det fortrolige måltid sammen med Jesus hvor vi forener oss med det guddommelige liv som i hengivelse ofret seg for verdens frelse. Forener oss med det sønderbrutte legeme og det utgydte blod.

Denne spesielle sammenknytningen adskiller påskemåltidet fra forbindelse med Kristus mer i sin alminnelighet. Hele påskens mysterium - korset og oppstandelsen - er tilstede i Herrens måltid. Nattverdmysteriet begrenser seg ikke til den synlige deltagelse i eukaristiens gaver i de troendes forsamling. En indre, usynlig, rent åndelig nattverd kan til enhver tid og på ethvert sted fullbyrdes i min sjel: 'Om noen åpner døren for meg, vil jeg trede inn og holde måltid med ham.' (Åp 3,20)

Den usynlige natteverd er ikke mindre virkelig enn den synlige, men den er av en annen art, og denne forskjellen må vi vise den dypeste respekt. 'Jeg har lengtet etter å spise dette måltidet med dere ..." Dette måltidet: hvilket? Det siste Jesus ville holde før sin død. Måltidet hvor Han avslørte hemmeligheten med det sanne påskelam for sine disipler. Den påske Ham ønsker å holde med meg, er det måltid hvor jeg endelig kan oppdage Lammet." (Fra: Jesus. Enkle betraktninger om Frelseren. Atheneum forlag 1994, side 82-83)

Det brød som brytes denne Skjærtorsdag

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.