Se Guds usynlighet

 Jesus lover disiplene at han skal komme tilbake til dem (Joh 14,18). Men med dette mener han ikke bare de korte stundene de får være sammen med ham etter oppstandelsen. I nattverden kommer han tilbake på en mer varig måte, allerede her i tiden. 

Nattverden er noe uhørt hemmelighetsfullt. Han blir påtagelig og konkret nærværende. Samtidig er det ikke noe som er så ufattelig som nettopp dette konkrete nærværet.

Gud åpenbarer seg i nattverden, men han åpenbarer at han er skjult.

Du har kanskje av og til vært misunnelig på disiplene som levde sammen med Jesus og fikk se ansiktet hans. Men når du møter ham skjult, kan du bli bedre kjent med ham enn de ble. 

Når disiplene så Jesus, trodde de at de så alt han var. De trodde ikke at det fantes flere hemmeligheter om ham. Men Jesus er mye mer enn de kunne se. Han er Ordet som er i evighet hos Faderen. Han er et stort mysterium.

I nattverden avsløres Guds ubegripelighet. Du får se Gud, men det du ser, er hans usynlighet.

I nattverden er alt så enkelt og hverdagslig at selv et barn kan forstå det. Men nettopp fordi det er så enkelt, stopper vi ikke ved det ytre. Vi ledes dypere inn i Guds ubegripelighet.

Gud har visst en forkjærlighet for å snu våre vanlige oppfatninger på hodet. Det som er lite, det gjør han stort, og det som er stort, det gjør han lite. Han bruker små, begrensede midler som brød og vin til å vise sin uendelige storhet.

-Wilfrid Stinissen: I Guds tid, Verbum 1994, side 115

Nytt liv

Det skjedde noe så flott i forbindelse med nattverdfeiringen i Kristi himmelfartskapellet torsdag som jeg ikke har opplevd før. Etter at en av gjestene - Kjell Arne - hadde tatt del i nattverdelementene, sa han gledesstrålende: 'Nytt liv!' 

'Ja', tenkte jeg jublende, 'det er jo det vi inviteres til i nattverden'. 

Syndenes forlatelse.

Legedom.

De helliges samfunn.

Ja, kort sagt: nytt liv.

Takk, Kjell Arne, du gjorde nattverdfeiringen ny for meg. 

Nattverden er jeg helt avhengig av. Jeg feirer den minst en gang i uken, gjerne oftere.

Det brød som brytes - Skjærtorsdag 2023

Ordene fra 1.Korinterbrev: ""Velsignelsens beger som vi velsigner, gir den oss ikke del i Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke del i Kristi kropp?" (1.Kor 10,16), lyder som en avsluttende del i den nattverdliturgien vi feirer i Kristi himmelfartskapellet. Hvilken gave Herrens måltid er! 

"For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer." (1.Kor 11,26)

Feiringen er den sterkeste forkynnelsen av alle om Jesu lidelse og død for vår skyld. Hans sårmerkte kropp som brytes i stykker, blodet som rant, og sonet all vår synd.

Denne Skjærtorsdagen ble ordene fra 1.Joh 2,2 så levende for meg:

"Han er en soning for våre synder, ja, ikke bare for våre, men for hele verdens."

På denne Skjærtorsdag vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

"Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte legeme og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv." 

Det brød som brytes

På denne Skjærtorsdagen vil jeg gjerne dele med bloggens lesere noe fader Lev Gillet har skrevet om brødsbrytelsen. Fader Lev, som nå er hjemme hos Herren var en ortodoks prest, som har fått bety mye for mange. Det han skriver her om brødsbrytelsen kan leses av alle, uansett syn på nattverden. Han har også en meget spennende og utfordrende tanke om brødet og Kristi legeme, som han uttrykker som en bønn til Faderen. Den i seg selv er verd å leses alene og bes:

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling. I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som utgytes. Han gir sitt sønderbrutte kropp og sitt utgydte blod. Guds Lam er slakteoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utgyt meg i din kalk som utgydt vind. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stukker av deg. Utslett min synder, hele mitt jeg, i ditt blod, så jeg kan dø for å fødes i deg, i dine brødre. Siden jeg også er et lem på ditt legeme, Herre, så bring meg som et offer til Gud - gi meg til de andre sammen med ditt eget legeme og ditt eget blod.

Det var først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke atskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva handlingen i Emmaus betydde. Var det en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brød enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi legemes og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et dypt betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen'. Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød'. Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Levende brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets Brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

Hvem kan ta del i Herrens måltid?

En artikkel i avisen Vårt Land aktualiserer spørsmålet om hvem som kan ta del i nattverden eller Herrens måltid. Artikkelen handler om Razwan Afser som har skrevet masteroppgave ved Det teologiske fakultet i Oslo hvor han utfordrer oppfatningen av nattverden som et rituale eksklusivt for kristne. I oppgaven drøfter han om det er mulig at han som muslim kan delta i nattverdfellesskapet. Jeg har ikke lest oppgaven, så jeg skal ikke kommentere den.

Selv mener jeg at nattverden kun er for de som bekjenner seg til den treenige Guds navn, og at det å ta del i nattverden forusetter at man er døpt. Jeg skal forsøke å begrunne dette ut fra Guds ord. Spørsmålet om hvem som kan gå til bords og ta del i nattverden handler først og fremst om hva nattverden er.

Vi leser om nattverden eller Herrens måltid flere steder i Det nye testamente. Et av stedene er 1.Korinterbrev. Les gjerne teksten sammenhengende, fra 1.Kor 11,17-34. Ut fra disse verdene vil jeg bemerke følgende:

Rammen for nattverden er et måltid. Det heter om selve innstiftelsen av nattverden: 'Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det...' (Matt 26,26) Det vi feirer som Herrens måltid, er altså ikke selve måltidet, i dette tilfellet påskemåltidet, men den handlingen Jesus innstifter, mens de holder måltidet. De første kristne feiret det vi kaller Agapemåltidet, som var et fellesskapsmåltid, og som en del av dette feiret de Herrens måltid, som er selve symbolet på den nye pakt. Vi ser omrisset av dette Agapemåltidet her i 1.Korinterbrev, hvor Paulus tydelig understreker forskjellen på måltidet de spiser og nattverden. Vi ser dette to steder: Først i versene 20-21:  'Når dere da kommer sammen, er det ikke Herrens måltid dere holder. For når dere spiser, holder hver og en av dere måltid for seg selv...' Og klarest i vers 29: 'For den som spiser og drikker uten å tenke på at DET ER HERRENS KROPP ...' (Uthevingen er min)

Den som tar del i nattverden må altså være klar over at dette er noe mer enn brød og vin. Det er Herrens kropp og blod vi får del i. Dette kommer veldig klart frem i kapittel 10 i det samme brevet:

'Velsignelsens beger som vi velsigner som vi velsigner, GIR DET IKKE DEL I KRISTI BLOD? Brødet som vi bryter, GIR DET IKKE DEL I KRISTI KROPP?' (10,16)

Med andre ord: Når vi tar del i nattverden får vi del i både Kristi blod og Kristi kropp. Det er det Skriften selv sier. Dette ser vi tydelig også i det ellevte kapitlet hvor Paulus skriver om menigheten i Korint at det er 'så mange svake og skrøpelige hos dere, og noen er sovnet inn,' og han begrunner dette med at de ikke skiller mellom vanlig mat og det faktum at de spiser og drikker Herrens kropp og blod. Se selv versene 29-30!

Så et menneske som tar del i nattverden uten å 'tenke på at det er Herrens kropp, spiser og drikker seg selv til doms.' (v.29) Kan det bli tydeligere?

Det kirkesamfunn jeg tilhører har det som kalles et reformert nattverdsyn. I korte trekk går det ut på at nattverden er å forstå som et symbolsk minnemåltid. Selv om jeg har djup respekt for dette synet, deler jeg det ikke. Jeg mener at nattverden er noe mye mer enn et symbolsk minnemåltid, og deler mine lutherske venners syn på nattverden.

De 12 som fikk del i Herrens måøtid første gangen var alle disipler av Jesus. Ingen utenfra. De første kristne var en trofast del av samfunnet med de hellige, hvor de feiret Herrens måltid hver gang de kom sammen. For dem, som det har vært det for hele den kristne kirke opp gjennom historien, har nattverdfeiringen hvert forbeholdt dem som anerkjenner Jesus som deres Frelser og Herre.

Brødsbrytelsen

Brødsbrytelsen er kristenhetens sentrale handling.

I nattverden bryter Jesus brødet og deler det ut. Han skjenker i vinen og rekker den til oss. Det er ikke tilstrekkelig å si at Jesus ofrer seg. Han ofrer seg som brødet som er brutt i stykker og som vinen som øses ut. Han gir sin sønderbrutte kropp og sitt utøste blod. Guds lam er slaktoffer for verdens liv og frelse.

Herre Jesus, foren meg med deg i ditt offer. Skap av mitt liv et drikkoffer i dine hender, båret frem for Gud og frem for menneskene. Utøs meg i din kalk som vin som øses ut. Gjør meg til det istykkerbrutte brødet i dine hender, brutt i stykker av dine hender, delt ut av dem. Jeg godtar å være brutt i stykker av deg. Utslett mine synder, hele mitt jeg, i ditt blod. Siden jeg er et lem på din kropp, Herre, så bring meg som et offer til Gud. - Gi meg til de andre sammen med din egen kropp og ditt eget blod.

Det er først da Mesteren bryter brødet i Emmaus at disiplenes øyne åpnes, så de kjenner Ham igjen. Jesu nærvær og brødsbrytelsen kan ikke adskilles. Jesus er der brødet brytes. Evangeliet gjør ikke rede for hva denne handlingen i Emmaus betydde. Var det bare en fornyelse av nattverdens mysterium eller bare en kjærlig handling fra Jesu side? Men hva det istykkerbrutte brødet enn måtte bety - om det dreier seg om Kristi kropps og blods mysterium, meddelt menneskene, om det gjelder hjelp som ytes sultende mennesker eller bare det livsfellesskap som måltidet i seg selv symboliserer - det er dog tegnet som gjør at disiplene gjenkjenner Jesus. Et tegn som selv i sin ubestemmelighet, dog er et betydningsfullt tegn. For der brødet brytes i Jesu Ånd, gir Han seg selv og sitt nærvær til kjenne.

Jesus er 'det levende brød som er kommet ned fra himmelen.' Evangeliet kaller Ham også 'Livets brød.' Det ligger mer i det siste uttrykket enn i det første. At et brød er 'levende', betyr at det har en spesiell egenskap, knyttet til dette brødet. 'Livets brød' uttrykker derimot at denne egenskapen lar seg meddele. Livets brød er et næringsmiddel som skjenker og frembringer liv.

- Lev Gillet, også kjent som 'En munk fra Østkirken.'

En rast på vei mot himmelen

Hver uke i syv år - med noen få unntak - har jeg hatt det store privilegiet å få ta del i feiringen av Herrens måltid i Kristi himmelfartskapellet. I tillegg har jeg også tatt del i nattverden i min mål hjemmemenighet, og i andre kirker hvor jeg har talt.

For meg blir ikke dette en vane, eller et tomt rituale, men en gave! En nåde. En hvile.

Mye kan sies - og jeg har skrevet mye om dette tema - om Herrens måltid, men jeg synes Paulus summerer det opp for oss i 1.Kor 10,16:

'Velsignelsens beger som vi velsigner, gir det ikke DEL I Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det ikke DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er vi alle en kropp, for vi har alle DEL I det ene brød.'

Uthevelsene er mine.

Dette kjente jeg slik takknemlighet for når vi i går kveld satt benket rundt nattverdbordet. Tenk hva vi får del i når vi feirer Herrens måltid.

Etterpå kom jeg til å tenke på en setning fra den nattverdliturgien som brukes på Sandom:

'vi har rastet på vei mot himmelen.'

Er det ikke stort?

Minnemåltidet

'Dette maleriet er lik et påske-sakrament. Gjennom Hans sønderbrutte kropp, Hans utøste blod, og Hans oppstandelse har vi det forunderlige privillegium å invitere Ham til å spise med oss.

Vi har mottatt invitasjonen til å vandre gjennom 'forhenget' rett inn i vår Fars hus. 

Som prester i Hans kongerike, venter Hans kjærlighet oss ved minnebordet.'

- Watchmen for the Nations. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c):

Maleriet er malt av den japanske kunstneren:MiSuk Jong i forbindelse med bønnekonferansen 'Gathering'  som nylig ble holdt i Japan.

Ingen bibelsk begrunnelse for å feire nattverd en søndag i måneden

I formiddag har jeg tatt del i Herrens måltid sammen med den gudstjenestefeirende forsamlingen i Brumunddal baptistkirke. Det er alltid en stor glede, enten det er der, eller i andre sammenhenger hvor brødet brytes.

For noen dager siden fikk jeg en epost fra min gode venn, Peter Hoover, som er anabaptist, og som jeg gjennom årenes løp har oversatt mange artikler av og publisert her på bloggen. I hans siste artikkel forteller han om et fornyet syn på nattverden, som jeg tror flere enn meg vil ha glede av å lese om. Derfor har jeg oversatt deler av den til norsk. Han forteller innledningsvis om at en av de største endringene som skjedde etter at han og familien hans og det fellesskapet de tilhørte forlot Mennonite Church i Rainham Township i Ontario i Canada, og ble medlemmer av et annet anabaptistisk trossamfunn: Disciples of Christ, handlet nettopp om nattverden.

I denne sammenhengen feirer man nemlig nattverd hver uke.

"Til å begynne med synes nok mange av folkene våre at det ble litt for ofte. Ville ikke folk gå lei? Ville ikke det bare bli et ytre rituale som ikke kan forvandle våre hjerter? Noen kritiserte og stilte spørsmålstegn ved det hele. Men noen av de som hadde slått seg i lag med Disciples of Christ og ble en del av fellesskapet, kom ganske raskt til den konklusjonen at det å delta i en ukentlig nattverdfeiring, når den utføres i Kristi Ånd, innebærer en forvandlende kraft, et fullstendig skifte av fokus, som fullstendig endret det de hadde opplevd tidligere. I stedet for å fokusere på en endeløs mengde med undervisning og forkynnelse, i en synagoge-stil, som er vanlig blant menonittene, ble deres møter nå en sann gudstjenesteerfaring. Fokuset var nå på Jesus og hans frelsende verk på Golgata, i stedet for å repetere sannheter alle allerede kjente.

På toppen av dette, tok det ikke lang tid før de begynte å forstå at denne forskjellen i fokus, denne erfaringen med Kristus istedenfor å bare snakke om ham og bibelen, kom fra Kristus selv og hans apostler. The Disciples of Christ informerte dem - og de har helt rett i dette - at for de første 1500 år etter Kristi oppstandelse, feiret alle kristne alle steder, nattverden konstant. I det minste hver uke, men i mange tilfeller, også oftere.

Når ble dette endret?

Endringen kom med Den reformerte kirke i Sveits på 1520-tallet."

Denne reformerte skikken begynte også mange av anabaptistene å følge. Senere også baptistene og pinsevennene. En nattverdfeiring en søndag i måneden har ingen bibelsk begrunnelse, den handler kun om kirkepolitikk.

Ta imot og spis!

Når man er sliten, og man går i motbakke, kan man lett gå lei av ord. Særlig de store ordene. De høye bekjennelsene. Det man ikke får til å gå opp. Ord som blir krevende.

Da er det gått å bli møtt med dette:

"Ta imot og spis!"

Det er Jesus som sier det i forbindelse med innstiftelsen av nattverden, og så legger han til: "Dette er min kropp."  (Matt 26,26)

Så godt det er å ta imor.
Noe konkret.
Noe håndfast.

"Jeg er livets brød," sier Jesus.

Så det vi tar imot er Jesus.

For meg betyr dette mer og mer. Nattverden er avhengighetsskapende. Jeg tar imot, jeg spiser og får del i en gave, noe evig.

På slitsomme dager, da ordene blir for mange, for store, for krevende, tar jeg bare imot. Jeg trenger ikke gjøre noe annet enn å holde ut hånden, lukke opp munnen og spise.

De sensasjonelle funnene i Bern, Sveits, del 4

Her fortsetter artikkelen til Peter Hoover:

HVORDAN GIKK DET med alt dette for oss? I Tyskland holdt Martin Luther seg til den opprinnelige læren til de første kristne, og feiret Kristi verk gjennom brød og vin, uke etter uke. Jesu nærvær, "realpresensen" til Kristus, som kristne har kalt den i århundrer, var rett og sann, mente han, så lenge folkets hjerter var fylt med Hans Ånd. Nei, brødet og vinen kunne ikke forandres til en annen substans (slik romerske katolikker trodde), men det kunne absolutt bli en frelsende, styrkende, velsignet realitet med åndelig forbindelse, langt mer enn et symbol eller et minnesmerke.

Martin Luther, og opplagt de første anabaptistene i Bern, delte denne overbevisningen - konsubstansiasjon - med de første kristne, inkludert apostlene, bortsett fra en gruppe som kalles gnostikere.

Zwingli, og sørgelig, de første anabaptistene i Zürich, forlot denne apostoliske overleveringen og fanget opp den gnostiske ideen om at brødet og vinen i eukaristien er ikke noe annet enn et symbolsk minnemåltid.

HVORDAN GIKK DET SÅ VIDERE? Slik det alltid gjør når oppriktige troende kommer sammen for å arbeide, og leve med Kristus på en levende måte, vil den onde gjøre sitt beste for skille og ødelegge det som er til det gode. 170 år etter dens begynnelse, ble den anabaptistiske bevegelsen i Bern splittet på en tragisk måte - en ung, nidkjær biskop, Jakob Amman, på den ene siden, og Hans Reist, en eldre biskop havnet på motsatt side i konflikten. Kirken ble delt (Amish mot sveitsiske brødre) og mens dette fant sted, brøt det løs en bølge av forfølgelse som tvang først og fremst de troende fra Bern til å forlate kantonen under svære prøvelser og stor fattigdom.

Mange av de som hadde sittet fengslet i lange perioder ad gangen, fant seg selv og sine familier ombord på skip som tok dem ned elven Aare og nedover Rhinen på vei til deres nye hjem i Nord-Amerika. Dette fant sted tidlig på 1700-tallet.

Foreløpig slutt på oversettelsen. Muligens kommer jeg tilbake til mer senere, om det er ønskelig.

Fremstiller den hellige nattverden som en fyllefest

At en av Norges største folkehøgskoler, med kristent verdigrunnlag, eid av KFUM/KFUK og Normisjon, setter opp en skolerevy hvor nattverden fremstilles som en fyllefest, er bare trist, men vekker knapt nok noen reaksjon. Det sier mye om den manglende gudsfrykten som finnes blant norske kristne. Den eneste som står oppreist i denne saken er rektor Willy Mangernes, som har valgt å si opp. I følge avisen Dagen, som omtaler den triste hendelsen, har rektor Mangernes ikke fått gjennomslag for for å løfte frem kristne verdier, selv om han gjentatte ganger har forsøkt.

I revyen blir Jesus og disiplene ikke bare fremstilt som godt beruset, men Jesus fremstilles også som gift, og Jesus går bannende ut etter å ha delt nattverden med sine disipler. Tema for revyen handler om krenkelser, og vår frykt for å bli krenket.

Det er trist når ingen ting er hellig lenger. Hvor det som kanskje er den helligste handlingen som finnes, skal bli harselert med, tråkket ned i søla, og det på en skole eid av to kristne organisasjoner. Det blir ikke noe bedre av at skolens studierektor og en av lærerne har gått god for innslaget i revyen. Studierektoren, som nå er fungerende rektor, er selv en kristen, går regelmessig til nattverd, synes det er helt i orden å spøke med den! Han sier:

"Om Gud og Jesus hadde sittet i salen, så tror jeg ikke de ville hatt problemer med denne scenen. Jeg tror kanskje de ville ha ledd de også."

Så annerledes apostelen Johannes opplevde det når Jesus sto foran ham under kristenforfølgelsene i den første kristne tiden: "Da jeg så Ham, falt jeg ned som død foran føttene hans." (Åp 1,179 Johannes ble grepet av en sterk ærefrykt for Den oppstandne og apostelen Peter, i møte med Jesus, sa: "Gå fra meg, for jeg er en syndig mann."

Men kristne anno 2018 er annerledes. Alt kan krenkes, alt skal man drive gjøn med, og Jesus er bare en snill kar, som ler og synes alt er gøy og ikke noe er hellig. Problemet er det fremdeles finnes noen mørkemenn som reagerer på dette, ikke at Gud er hellig.

Vi feirer Herrens måltid hver dag

I vår felles bønnestund har May Sissel og jeg begynt å bryte brødet hver dag. Vi begynner bønnestunden vår med å lese Salme 91 vekselsvis og ender opp med å lese det siste verset i denne fantastiske salmen samstemmig:

"Med et langt liv vil Jeg mette ham og la ham se Min frelse." (v.16)

Dermed proklamerer vi Guds ords løfter over våre liv.

Så leser jeg innstiftelsesordene slik apostelen Paulus gjengir dem i 1.Kor 11,23-26: "For jeg har mottatt fra Herren det som jeg også har overgitt dere: At Herren Jesus i den natt han ble forrådt, tok et brød, og da Han hadde takket, brøt Han det og sa: Ta, et! Dette er Min kropp som er brutt for dere. Gjør dette til minne om Meg! På samme måte tok Han også begeret etter måltidet og sa: Dette beger er den nye pakt i Mitt blod. Gjør dette så ofte som dere drikker det, til minne om Meg. For så ofte som dere eter dette brødet og drikker av dette beger, forkynner dere Herrens død. inntil Han kommer."

Så i vårt eget hjem forkynnes Herrens død og innholdet av den hver eneste dag. Det er en proklamasjon over Herrens død og Hans seierrike oppstandelse!

Når vi har tatt del i brødet og vinen, fremsier vi verset fra 1.Kor 10,16:

"Velsignelsens beger som vi velsigner er ikke det samfunn med Kristi blod? Brødet som vi bryter, er ikke det samfunn med Kristi kropp? For vi er ett brød og en kropp, selv om vi er mange. For vi har alle del i dette ene brødet."

Vi har begynt å gjøre dette fordi Herrens måltid er en sterk proklamasjon av hva vi eier i Kristus: frelse og legedom!

Takk for Livets brød

Herre, Du er Livets brød, som metter. Den hunger etter Deg som finnes i mitt liv har Din gode hellige Ånd skapt i meg. Du etterjager meg med Din godhet. Evig takk.

'Ta imot og spis! Dette er min kropp."

Ordene Dine høres ennå på Øvresalen, og på alle Øvresaler, der Du lå benket rundt bordet sammen med Dine disipler.

Og vi spiser og Du møter vår djupe lengsel. Etter Deg.

Tilgi meg når jeg fyller meg med ting som bare gir en kortvarig glede. Som ikke metter. Tilgi meg når jeg tar til meg av de billige etterligningene.

Det er bare Du, Du alene som kan mette, tilfredsstille, fylle meg med fred.

Herre, la freden Din bli boende i meg. La meg ikke gi den bort for en billig linsesuppe.

- Skrevet siste dagen i juli 2018.
Bjørn Olav

Å bli brød for verden

Når Jesus tok brødet, velsignet det, brøt det og gav det til sine disipler, sammenfattet han i de gestene sitt eget liv. Jesus er utvalgt siden begynnelsen, velsignet ved dåpen i Jordan, sønderknust på korset og delt ut som brød til verden. Å bli utvalgt, velsignet, sønderknust og delt ut er Jesu Kristi, Guds Sønns hellige oppgave på jorden.

Når vi tar brødet, velsigner det, bryter det og deler det med ordene: 'Dette er Kristi kropp', gir vi uttrykk for vår overgivelse, vårt ønske om å leve et Kristus-liv. Vi vil også leve som utvalgte, velsignede og sønderknust, og dermed bli brød for verden.

- Henri Nouwen i boken Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

De første kristne holdt hele tiden urokkelig fast ved ... brødsbrytelsen

Jeg har gjort meg avhengig av det. Og avhengigheten har tiltatt med årene. Hva jeg snakker om? Herrens måltid.

Om dette måltidet skriver apostelen Paulus: "Velsignelsens beger som vi velsigner, gir den oss ikke DEL I Kristi blod? Brødet som vi bryter, gir det oss ikke DEL I Kristi kropp? Fordi det er ett brød, er er vi alle én kropp. For vi har alle DEL I det ene brød." (1.Kor 10,16-17)

Bedre forklaring på hva Herrens måltid eller Brødsbrytelsen er har ikke jeg funnet.

Det måltidet Herren selv innstifter Skjærtorsdagskvelden er et paktsmåltid. "Den nye pakt i mitt blod", sier Jesus. Og dette paktsmåltidet gir meg altså del i både Kristi blod, og Kristi kropp. Hvordan det skjer skal jeg ikke gi meg ut på å forklare. Det er et mysterium - og jeg lar det bli med det.

Dette måltidet har mange navn: Herrens måltid, brødsbrytelsen, nattverd, messe, men i urkirken ble det brukt et navn som for meg er blitt stående som det ordet jeg foretrekker: eukaristi. På norsk: takksigelse. På 200-tallet skriver Irenaeus av Lyon: "Vår undervisning er i samklang med eukaristien, og eukaristien befester vår undervisning." Hvordan kunne han si det? Fordi nattverden rommer hele frelseshistorien. Når vi feirer det hellige måltidet åpenbares troens mysterium for vårt indre menenske.

Hver gang de første kristne kom sammen feiret de eukaristien. Det er rasjonalismen som førte til at mange protestantiske kirker i dag bare feirer nattverd en gang i måneden. Det er noe å tenke over! I eukaristien samles hele kirken om det vesentlige og vi forenes med Kristus i Hans rike. Selve hjertet i den urkristne gudstjenesten er det måltid der brød og vin settes frem.

Vi trenger dette konkrete - brød og vin. Troen kan lett bli abstrakt.

Nattverden er også et samfunnsmåltid. Og slik er det: det er fellesskap med Kristus med med de troende til alle tider og på alle steder - et livgivende fellesskapsbånd som overskrider både tid og rom. Tenk - helt siden apostlenes dager har kirken feiret dette måltidet uavbrutt.

I kveld samles vi i Kristi himmelfartskapellet kl.18.00 - som vi gjør hver torsdag - til en gudstjeneste som lik de første kristnes er delt i to: Ordets og Brødets gudstjeneste. Begge deler hører med når forsamlingen av de hellige kommer sammen. At det i dag skjer på skjærtorsdagskvelden gjør det enda mer inderlig. Da minnes vi også det første måltidet i den nye pakten.

"Og de holdt hele tiden urokkelig fast ved ...brødsbrytelsen." (Apg 2,42. Bibelen Guds Ord)

80 piskeslag for å ha tatt del i nattverden

Når disse linjene skrives ved 12.00-tiden onsdag 13. desember 2017 - er det klart at fire iranske kristne konvertitter stilles for ulike domstoler i Iran i dag. De forsøker å få omgjort dommer på opptil 10 års fengsel ene og alene på grunn av deres kristne tro.

To av dem - blant annet Yousef Nardarkhani (bildet) er dømt til eksil til avsidesliggende områder av Iran, langt borte fra deres familier. Tre av de fire mennene er også dømt til 80 piskeslag fordi de har tatt nattverd i den tiden de har sittet fengslet. Selv det er en forbrytelse i Iran. Noe å tenke på neste gang du tar del i Herrens måltid trygt i din lokale menighet!

De fire mennene er ved siden av Nardarkhani, Mommadreza Omidi, Yasser Mossayebzadeh og Saheb Fadaie. Myndighetene anklager dem for å være medlemmer av husmenigheter og for å drive med 'sionist-kristendom'.

Nardarkhani, som har vært fengslet tidligere, er forvist til Nik Shahr og Mohammadreza til Borazjan.

La oss huske dem i våre forbønner.

Virkelig nærværende

"Hvor finner vi Jesus i dag? Jesus finnes der de som tror på Ham, og gir uttrykk for den troen gjennom dåpen og nattverden, blir en kropp. 

Så lenge vi ser de troende som en gruppe mennesker som har en felles tro på Jesus fra Nasaret, er Jesus bare en inspirerende historisk person. 

Men når vi forstår at det fellesskap Jesus formet gjennom nattverden er Hans kropp, begynner vi å innse hva virkelig nærvær er.

Jesus, som er nærværende i brødet og vinen, blir nærværende i de troendes fellesskap når det formes av disse gaver. Vi som tar imot Kristi kropp blir den levende Kristus."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Å kjenne hverandre i Kristus

"Ofte tror vi at vi først må lære å kjenne og forstå hverandre før vi kan samles rundt nattverdbordet. Selv om det er bra om de som tar del i brødet og vinen kjenner hverandre, så skaper regelmessig nattverdfeiring en åndelig enhet som når bortenfor alle menneskelige nivåer av 'å kjenne hverandre.'

Når vi sammen går inn i Jesu døds- og oppstandelses hellige mysterium gjennom å delta i nattverden, blir vi gradvis én kropp. Vi lærer virkelig å kjenne hverandre i Kristus."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen 

Kristi kropp, vår kropp

"Når vi samles til nattverd gjør vi det i Jesu navn. Han er den som kaller oss sammen for å minnes Hans død og oppstandelse gjennom å bryte brødet. Der finnes Han virkelig hos oss:

'For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.' (Matt 18,20)

Jesu nærvær blant oss og i brødet og vinen er samme nærvær. Når vi ser Jesus i brødsbrytelsen, ser vi Ham også i våre brødre og søstre. Når vi gir hverandre brødet og sier: 'Dette er Kristi kropp', gir vi oss til hverandre og sier: 'Vi er Kristi kropp'. Det er en og samme gave, det er en og samme kropp, det er en og samme Kristus."

- Henri Nouwen i Bread for the Journey. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen