Når man er sliten, og man går i motbakke, kan man lett gå lei av ord. Særlig de store ordene. De høye bekjennelsene. Det man ikke får til å gå opp. Ord som blir krevende.
Da er det gått å bli møtt med dette:
"Ta imot og spis!"
Det er Jesus som sier det i forbindelse med innstiftelsen av nattverden, og så legger han til: "Dette er min kropp." (Matt 26,26)
Så godt det er å ta imor.
Noe konkret.
Noe håndfast.
"Jeg er livets brød," sier Jesus.
Så det vi tar imot er Jesus.
For meg betyr dette mer og mer. Nattverden er avhengighetsskapende. Jeg tar imot, jeg spiser og får del i en gave, noe evig.
På slitsomme dager, da ordene blir for mange, for store, for krevende, tar jeg bare imot. Jeg trenger ikke gjøre noe annet enn å holde ut hånden, lukke opp munnen og spise.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar