Gruppen sto i en bønnesirkel, holdt hverandre i hendene. Noen av dem hadde billedlig talt blod på hendene. Dette var høytstående gerilja-soldater, medlemmer av den revolusjonære FARC-geriljaen, med lang fartstid.
Bønnesamlingen fant sted 28. september, og var et resultat av mer enn 25 års tålmodig arbeid utført av columbianske mennoniter, som har risikert sine egne liv i den ikke-voldelige kampen for fred og forsoning.
I gruppen befant det seg to ledere for de columbianske mennonitene og elleve internasjonale gjester fra USA, Canada og Japan. De var i Columbia for å lære. Et av medlemmene av turgruppen spurte to FARC medlemmer om de var villige til å møte det internasjonale reisefølget. Årsaken var enkel: FARC ønsket å bli hørt, og de besøkende ønsket å lære.
I mer enn 50 år har det vært umulig å holde slike møter. Faktisk er det slik at for mindre enn to år siden, ville et slikt møte bli ansett som en kriminell handling og deltagerne kunne ha blitt straffeforfulgt. Men i 2016 med en fredsavtale undertegnet, ble våpnene lagt ned, og opprørerne kunne få vende tilbake til det sivile samfunnet og man fikk en garanti for at man skulle få delta i en demokratisk prosess. Det gjorde møtet mulig.
Jorge Ernestto fikk dele sin historie. Hans far var en 'campesino', et familieoverhode, hvis land ble tatt fra ham i en militæraksjon. Han, og 60 andre familier i samme situasjon, bestemte seg for å gjøre motstand. Deres bevegelse, organisert i 1964, ble etterhvert en styrke på 15.000 vel bevæpnede deltagere.
I mer enn fire tiår ledet hans far og deltok i den brutale borgerkrigen i Columbia. I forbindelse med et bombeangrep i 2010 ble han drept.
Begge foreldrene til Ernesto var FARC opprørere. Når han var 15 ble han aktivt med i revolusjonen.
"Jeg deltok i opprørshæren i seks år," forteller Ernesto. Han ville på den ene siden ære sin fars minne, samtidig ønsket han å skape distanse mellom sin egen overbevisning om demokrati og den brutale volden som var hans arv:
"Min far skapte krig, jeg underskrev på fred."
Implementeringen av fredavtalen går ikke bra. Andres Camilo, en annen FARC leder som deltok i denne samtalen, sier at den columbianske regjeringen bare har implementert 18 prosent av det de har gitt løfter om.
"Vi har implementert alt vi sa vi skulle gjøre," sier han om FARC og legger til: "Vi ga opp våre våpen. Disse løftene er alt vi har. De er vår livsline; den eneste garantien for den fremtiden som vi ønsker oss. Det ville være dumt av oss å ikke implementere det vi ga løfter om."
På spørsmål om hvordan regjeringen kan holdes ansvarlige for prosessen, svarer Camilo: "Det må være sivile organisasjoner og kirkene som må utøve press overfor regjeringen så den holder sine ord."
I siste instans avhenger freden av vanlige folk, ikke på politiske partier, væpnet kamp eller nøye utformede strukturer.
En felles agenda gjorde bønnesirkelen mulig. Både mennoniter og FARC snakker om å være forpliktet på rettferdighet for alle og et mer egalitært samfunn. Begge snakker om kirkenes kritiske rolle som ryggraden for at hele fredsavtalen holdes. Begge forstår betydningen av håpet - betydningen av det som ennå ikke er sett - for å være en viktig ingrediens for at fredsprosessen skal ha suksess. Begge har demonstrert utholdenhet, tålmodighet og engasjement til tross for stor risiko, lidelse og død.
Verken FARC eller mennonitene legger skjul på at det er store forskjeller dem imellom. I flere tiår har FARC dedikert seg til væpnet motstand, massakrer, kidnappinger. Mennonitene, som er en del av den anabaptistiske bevegelsen, har holdt fast ved sine ikke-voldsprinsipper og et liv levd i tråd med Jesu ord i Bergprekenen.
Carlos Sanchez, den columbianske mennoniten, som fikk i stand dette møtet, begynte samlingen over en åpen Bibel:
"Vår tilnærming til denne samtalen med en væpnet gruppe, er solid basert på Bibelen som Guds ord til oss. Der er der vi lærer om vår forpliktelse til å tillate Jesus å være Herre over våre liv, på samme måte som Han er historiens Herre."
Den andre mennoniten i gruppen, Ricardo Pinzon, ledet den avsluttende bønnen og sa dette:
"Alle våre møter med de væpnede gruppene, enten det er geriljam, paramilitære eller hæren, avsluttes alltid med bønn."
Pinzon minnet deltagerne av det historiske møtet om følgende:
"For 70 år siden," sa han, "kom mennoniter fra Nord-Amerika for å dele med oss deres forståelse av evangeliet. Det vi gjør i dag, som hadde vært umulig for et år siden, er en frukt av arbeidet som ble startet opp for 70 år siden. Vi er så takknemlige.
Tårene flommet da mennonitene som medlemmene av FARC-geriljaen omfavnet hverandre.
Billedtekst: Mennonitene sammen med FARC-geriljaen. Foto: Robert J. Suderman
Oversatt fra Mennonite World Review/Bjørn Olav Hansen (C)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar