Her er første del av i alt to deler av en artikkel skrevet av Wade Taylor (bildet), som jeg har oversatt til norsk. Jeg håper du blir like velsignet av den som jeg ble:
"Og Herren Gud formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning." (1.Mos 2,7)
Adam ble skapt fra støvet. Fordi Gud brukte støv, ble mennesket skapt til å være avhengig av sin Skaper, idet støvet ikke er i stand til å holde på sin form. Hadde Adam blitt formet av leire, så ville den formen det ble skapt i være i stand til å holde seg selv oppe.
Gud blåste inn i Adam 'livets ånde' (flertall). I Herrens originale intensjon, ble mennesket formet til å leve og fungere på to forskjellige relasjons nivåer og erfaringer - den 'jordiske sfæren' og den 'himmelske sfæren'. Den 'ånde' som Gud blåste inn i Adam var den opprettholdende kraften som som gjør ham i stand til å leve i hver av disse nivåene i livet.
På grunn av det høye kall mennesket har til å kommunisere og ha fellesskap med sin Skaper, og å utøve herredømme over jorden, var det nødvendig for mennesket å bli testet for å kunne opprettholde denne tilstanden av en avhengig underkastelse.
"... men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø." (1.Mos 2,17)
På grunn av ulydighet, mistet mennesket denne høyere form for liv. Selv om Adam og Eva fortsatte å leve fysisk, fant en umiddelbar død sted. Døden er ikke en tilintetgjørelse, snarere en separasjon. De døde åndelig, og derfor kunne de bare fungere i den nedre delen av det fysiske livet.
På grunn av den 'nye fødsel' er vi født på ny inn i en åndelig dimensjon, i det livet som Gud opprinnelig hadde tenkt. Som en del av denne nye fødselen har vi fått med oss evner (åndelige) som gjør oss i stand til å fungere i vår nyopprettede åndelige stilling. Ved bruk av disse, vil vi enten lykkes eller lide i varierende grad.
"Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere kan vokse til frelse." (1.Pet 2,2)
Gjennom denne Åndens gjenfødelse, er vi født inn i denne nye skapelsen som åndelige babyer. Akkurat som naturlige babyer må utvikle sine sanser for at de skal fungere ordentlig, må våre åndelige sanser, som er sammenlignbare med de fysiske, også utvikles. Hvis totaliteten av våre ønsker og fokus på livet heller mot det timelige livet, så vil bare våre fysiske sanser utvikle seg.
Men hvis ditt hjertes indre ønske søker det som er født av Ånden, vil også våre åndelige sanser utvikle seg og fungere. Dette vil resultere at vi er i stand til å skille og forstå åndelige ting. Når vi responderer på det åndelige (Hans nærvær), vil vi være uendelig bedre stillet enn vi ville ha vært om vi bare brukte vår tid og vår innsats i å søke bare etter den timelige sfæren i livet. Altfor få gjenkjenner dette som en uforanderlig livsprosess.
"Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus... Han kom til Jesus om natten ..." (Joh 3,1-2)
Nikodemus kom til Jesus etter at det ble mørkt, som om han ikke ønsket å bli gjenkjent. Men dette verset inneholder langt mer enn dette. Denne natt symboliserer den den åndelige sløvhet til det religiøse systemet han var en del av. Guds mulighet for å være tilstede med sitt manifesterte nærvær iblant sitt folk var blitt redusert til en død religiøs form. All åndelig virkelighet hadde forlengst avgått ved døden.Nikodemus kom fordi han så Jesus hadde noe som han ikke hadde, men som han ønsket, og han spurte derfor hvordan han kunne få del i det.
(fortsettes)
