Et profetisk syn for vår tid

 "Min kjæreste tar til orde og sier: Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom! Nå er vinteren omme, regnet er forbi, det er borte. Landet dekkes av blomster. Sangens tid er inne, turtelduen kan høres i landet. Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter. Stå opp, min elskede, min vakre jente, og kom!" (Høy 2,10-13)

Dette skriftstedet uttrykker i vakre åndelige bilder, en profetisk visjon om utøselsen av Den Hellige Ånd i de siste dager. Den taler om en spesiell tid med "guddommelig inngripen" hvor Herren vil åpenbare seg selv og sin herlighet, gjennom et forberedt felles vitne, som forutsett av Jesaja:

"Reis deg, bli lys! For lyset ditt kommer, Herrens herlighet går opp over deg. Se, mørke dekker jorden, skodde dekker folkene. Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg. Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang." (Jes 60,1-3)

På dette nåværende tidspunkt søker Herren etter dem som er villige til å sette til side tidligere religiøse begreper og på nytt kultivere sitt åndelige øre for å høre et «nåværende ord» fra ham. Til disse sier han: «Stå opp, min kjære, min skjønne, og kom avsides!»

Dette progressive «oppover» ropet – ut fra travelheten med «menneskelig aktivitet» og inn i en atmosfære av «guddommelig aktivitet», trekkes de som svarer inn i en tid for forberedelse til den nærmer seg tid for «guddommelig intervensjon».

"Vinteren er forbi, regnet er over og borte." Tidligere "karismatiske" besøkelsestider i kirken resulterte i en bred eksponering for det overnaturlige gjennom utøselsen av "Dåpen i Den Hellige Ånd" som har blitt mottatt av mengder. "Den Hellige Ånds gaver" i Kristi kropp ble vanlig. Dette har bidratt til å legge grunnlaget for en ny og større utøselse av Den Hellige Ånd.

"Regnet er over og borte." Denne nåværende «tilsynelatende» tiden med åndelig tørrhet oppnår sin hensikt ved å forårsake et intenst ønske i oss om en videre bevegelse av Den Hellige Ånd, og en større manifestasjon av Herrens nærvær.

"Fryd dere, Sions barn, gled dere i Herren deres Gud! For han gir dere regn i rette tid, han lar regnet falle som før, både høst og vår. Hver treskeplass fylles med korn, pressekommene renner over av ny vin og fin olje." (Joel 2,23-24)

(Merknad fra oversetteren: Forfatteren av artikkelen bruker King James oversettelsen fra 1611. Der heter det: "... for Han har gitt dere tidligregnet i hensynsfullhet, og Han vil la regnet komme ned til dere - tidligregnet og senregnet i den først måneden.")                                                                                  

Den "første måneden" relaterer seg til tiden vi lever i, begynnelsen av den tredje dagen og avslutningen av menighetens tidsalder. Den bekrefter at en dobbel del er i ferd med å bli gitt, for å bringe oss til det nødvendige nivået av åndelig modenhet for å oppnå Hans endetidsformål.

"Blomstene dukker opp på jorden." En av fordelene med denne «dobbelte porsjon»-tjenesten (tidlig- og senregn sammen) er at utvalgte sønner (overvinnere) vokser mot åndelig modenhet (blomstene dukker opp). Disse utvalgte sønnene finner andre som går gjennom "handlingene" i denne nåværende forberedelsestid. De oppmuntrer hverandre når de deler sitt vitnesbyrd om hvordan Herren oppnår sine hensikter i dem.

"Tiden for fuglesang er kommet, og turtelduens røst blir hørt i vårt land." Sann tilbedelse begynner å bli gjenopprettet i Kristi kropp. Denne "fuglesangen" (profetisk tilbedelse i harmoni) er nøkkelen som låser opp døren til det himmelske riket (Sion). Her «i vårt land» (steder der aktiviteten til Hans Hellige Ånd er velkommen), åpenbarer stemmen til turtelduen (profetisk åpenbaring) det utfoldende mønsteret for denne siste dags besøk. Et enormt nytt rike av åndelig forståelse og erfaring er i ferd med å bli tilgjengelig for alle som svarer på dette oppadgående kallet.

"Fikentreet setter frem sine grønne fikener." Selv om Israel fortsatt er en grønn fiken, fungerer det som en nasjon, og hele verden blir klar over hennes tilstedeværelse og betydning.

"Frukten på fikentreet modner, blomsten på vinstokken dufter." Selv om druene ennå er møre, begynner disse «forberedte vitnene» å fungere i et høyere rike av profetisk salvelse. Hele verden er i ferd med å bli klar over deres nærvær og betydning, når Jesus begynner å dukke opp (Parousia) i en større manifestasjon av Hans nærvær.

"Men over deg går Herren opp, hans herlighet viser seg over deg.Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot den soloppgang." (Jes 60,2-3)

På dette nåværende tidspunkt er det et ytterligere kall som går ut fra Herren til de som hungrer etter mer. Han sier: "Stå opp og bli med meg." De som hører dette kallet og svarer, blir forberedt av Herren til å bli kar gjennom hvem hans herlighet vil bli åpenbart i denne kommende besøkelstiden.

Det er en fristelse å hvile i trøsten og tryggheten til tidligere strålende besøkelsestider, men Herren oppildner oss til å svare på dette kallet til en enda høyere sfære. Det må tas et bestemt valg om å gå fra hverandre og betale prisen for dette kallet, uansett hva det måtte være, eller hvor det enn måtte føre.

"Se, jeg står dor døren og banker. Om noen hører min røst og åpner døren, vil jeg må inn til ham og holde måltid, jeg med ham og han med meg." (Åp 3,20)

Når vi reiser oss for å åpne denne himmelske døren til «måltid med Jesus», ved å uttrykke vår åndelige sult og behov for ham, vil han holde «måltid med oss» ved å formane oss:

"Derfor gir jeg det råd at du kjøper gull av meg, renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær som du kan kle deg med og skjule sin nakne skam, og salve til å smøre på øynene dine, så du kan se." (Åp 3,18)

Når vi reagerer på dette ordet fra Herrens råd, vil vi motta styrke til å heve oss over vår nåværende tilbøyelighet til å være fornøyd med naturlig forsyning og velsignelse alene. Da vil vi bli satt i stand av Den Hellige Ånd til å bli dette vitnet om Hans Herlighet på den kommende dagen for Hans kraft.

"Deretter så jeg, og se! - en dør var åpnet i himmelen. Og den røsten jeg før hadde hørt tale med klang som av en basun, sa til meg: Stig opp hit, så vil jeg vise deg det som heretter skal skje. I det samme kom Ånden over meg. Og se, i himmelen sto det en trone, og det satt en på tronen. Han som satt der, så ut som jaspis og karneol og tronen var omgitt av en regnbue, den var som smaragd." (Åp 4,1-3)

Dette er en levende beskrivelse av Hans herlighet. Hans nåværende kall er å stige gradvis oppover mot dette sfæren av Hans herlighet. Bare de som nå opplever denne forberedelsestiden vil være i stand til å motta åpenbaringen av hans hensikt, og dermed bli som en «brennende tornebusk» (2. Mosebok 3:2) som vil åpenbare den oppstandne Kristus i all hans herlighet.

I denne nåværende tiden med forberedelse til den kommende «hans krafts dag», er det mye Herren ønsker å gjøre kjent. På grunn av mangfoldige krav fra tiden vi lever i og vår motvilje til forandring, la oss igjen meditere over hensikten med hans nåværende kall: "... stå opp, min elskede, miin vakre jente, og kom1" (Høysangen 2:10).

Måtte vi ikke ta lett på å både høre og svare på det Jesus sier til oss på denne tiden.

- Wade Eugene Taylor (bildet), 1929-2012, amerikansk forkynner. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Å være den minste av alle

"Jeg var hos dere i svakhet, under stor frykt og beven, og min tale og min forkynnelse var ikke med visdoms overtalende ord, men med Ånds  og krafts bevis, for at deres tro ikke skulle være grunnet på menneskelig visdom, men på Guds kraft." (1.Kor 2,3-5)

Hvis livet til vår Herre skal sees gjennom våre liv, er det en reduksjon av alle menneskelige evner som først må finne sted.

"Han fremsatte en annen lignelse for dem og sa: Himlenes rike er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det vokser opp, er det større enn hagevekstene og blir til et tre, slik at fuglene under himmelen kommer og bygger rede i greinene." (Matt 13,31-32)

Siden det er det "minste" av alle frø, er dette sennepsfrøet, som sammenlignes med Himmelriket, så lite at det naturlige øyet knapt kan se det. At Guds rike er som det minste frø, forteller oss at det ikke er "hvor mye" vi har som er viktig, men snarere hva vi "gjør" med det vi har.

"Men den som blir sådd i den gode jord, det er den som hører ordet og forstår det. Han bærer frukt, og en gir hundre foll, en seksti foll, en tretti foll." (Matt 13, 23)

Dette "frøet" som er sådd i oss er vårt potensial, eller det vi er i stand til å bli (god jord). Alt Herren ser etter og trenger er vår «villighet» eller hjertelydighet.

"Dersom dere er villige og hører, skal dere ete landets gode ting." (Jes 1,19)

Når dette sennepsfrøet dyrkes, blir det det største blant urter. Denne urten er "medisinsk" og verdien mottas først etter at den er knust eller malt. Dette gjelder de "gode gjerningene" i Efeserne 2:10. Disse "gode gjerningene" refererer til metoden, eller prosessen som Herren bruker for å redusere vårt selvliv til null, og produsere i oss det han kan bruke til sine formål.

Å bli "medisinsk" betyr at vi har kommet til slutten av all søken etter selvtilfredshet og tilfredsstillelse. I stedet har vi underkastet oss Herrens vilje og hensikter, og vi lever til fordel for andre. Det er ikke lett for noen av oss å gi fra oss retten til egen livserfaring – å kunne gå og gjøre som vi ønsker. For at dette skal skje, må vi gå gjennom alvorlige omganger, akkurat som denne "urten" males og kokes for å bli medisinsk.

"For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud forut har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem." (Ef 2,10)

Å være "hans utførelse" (produktet som han produserer) betyr at vi har gitt Herren rett og tillatelse til å produsere i oss evnen til å frigjøre åndelig liv til en annen, gjennom salvet formidling. Akkurat som Jesus ga seg selv for oss, skal vi også gi oss selv for andre.

"Når det vokser, er det den største blant urter, og blir et tre." En urt er en busk. Gjennom guddommelig inngripen har denne urten nå blitt et tre. Å bli endret fra en urt til et tre er en "mutasjon", en transformasjon fra ett rike av å være til et høyere rike av åndelig liv. Bare Herren kan gjøre dette. En mutasjon fra ett rike til et annet har aldri skjedd i naturen. For eksempel, en stein som blir et levende tre, eller en kristen som blir en del av hans brud.

Denne transformasjonen fra å være en urt til å være et tre er resultatet av de "gode gjerningene" - tingene (verktøyene) som Herren vil bruke for å oppnå sin hensikt i oss. Vi trenger ganske enkelt å legge oss selv i Herrens hender og gi ham tillatelse til å gjøre det som måtte være nødvendig for å få oss til å bli det han ønsker (hans brud). For en person som er underkastet og forpliktet, er det ikke noe som heter sekulær eller åndelig. Alt i livene våre blir viktig og har en hensikt.

Som verdien av en urt er et resultat av at den blir malt eller pulverisert, slik blir vi også reist opp til å herske gjennom Hans handlinger og prosesser. Derfor må det være overgangsavtaler for å fjerne alt som er relatert til vårt selvliv. Først da kan manifestasjonen av Guds regjering sees gjennom oss som en rettferdig regjering. Det vil kreve disse "gode gjerningene" for å forvandle "urten" (oss) til dette endetidsvitnet.

Hvis vi har blitt dette treet, vil vi bli plantet ved Livets elv med direkte kontakt med Jesus, Livets tre. Vi vil ha all slags frukt for helbredelse av nasjonene, og det vil være i oss en stabilitet og styrke som andre kan stole på og stole på.

Her vil vi motta fra ham, og vi vil ha "liv" (guddommelig substans) å gi til andre. Når vi blir dette treet, vil andre (fugler) komme og overnatte i grenene av vår erfaring (vårt personlige forhold og vandring med Herren). De åndelig unge, de trengende, de redde, alle de som trenger helbredelse – disse vil alle komme og overnatte i grenene av vår åndelige livserfaring, fordi de føler at vi har noe å gi.

På dette nåværende tidspunkt har Herren intensivert prosessen med å gjøre et folk klart. Når "urten" - som vi nå er, har blitt et "livets tre" (Hans liv blir åpenbart gjennom våre liv), vil vi ha blitt det som Herren ønsket at vi skulle være.

Det er blitt sagt at hvis vi har "godene" (Guds substans i oss), vil andre finne oss og komme for å bo i grenene av vår erfaring.

«Jeg elsker dem som elsker Meg; og de som søker Meg, skal finne Meg... derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådmmene deres.» Ordspråkene 8:17, 21

Denne "substansen" er selve livet til vår Herre gitt til våre liv, og deretter gjennom oss inn i andres liv.

«Han gir kraft (stoff) til de svake; og for dem som ikke har makt, øker han styrke. Selv ungdommene skal bli trette og trette, og de unge mennene skal falle helt. Men de som venter på Herren, skal få ny styrke. de skal stige opp med vinger som ørner; de skal løpe og ikke bli trette; og de skal gå og ikke trette." Jesaja 40:29-31

Vi kan ikke gi det vi ikke har.

For å motta, må vi tilbringe tid i hans nærhet og la «frøet» til hans evige hensikt plantes i oss.

- Wade Taylor (bildet). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Hvordan bli en overvinner?

I de brevene Jesus forfatter og sender rundt til en rekke navngitte menigheter i Lille-Asia omtaler han noen som 'overvinnere'  eller 'de som seirer' - de som blir stående i endetiden:

'Dem som seirer...' 2,7
'Den som seirer...' 2,11
'Den som seirer...' 2,17
'Den som seirer...' 2,26
'Den som seirer...' 3,5
'Den som seirer...' 3,12
'Den som seirer...' 3,21

Mye kan sies om dette og hvem disse seirende, disse overvinnerne er, men jeg synes Wade Taylor (bildet) har sagt noe veldig vesentlig og ikke minst klokt:

'Det eneste problemet med å bli en overvinner er at du må ha problemer i livet du kan overvinne.'

Hans nærværs oppløftende kraft, del 1

Her er første del av i alt to deler av en artikkel skrevet av Wade Taylor (bildet), som jeg har oversatt til norsk. Jeg håper du blir like velsignet av den som jeg ble:

"Og Herren Gud formet mennesket av landjordens støv, og blåste livets ånde i hans nese, og mennesket ble til en levende skapning." (1.Mos 2,7)

Adam ble skapt fra støvet. Fordi Gud brukte støv, ble mennesket skapt til å være avhengig av sin Skaper, idet støvet ikke er i stand til å holde på sin form. Hadde Adam blitt formet av leire, så ville den formen det ble skapt i være i stand til å holde seg selv oppe.

Gud blåste inn i Adam 'livets ånde' (flertall). I Herrens originale intensjon, ble mennesket formet til å leve og fungere på to forskjellige relasjons nivåer og erfaringer - den 'jordiske sfæren' og den 'himmelske sfæren'. Den 'ånde' som Gud blåste inn i Adam var den opprettholdende kraften som som gjør ham i stand til å leve i hver av disse nivåene i livet.

På grunn av det høye kall mennesket har til å kommunisere og ha fellesskap med sin Skaper, og å utøve herredømme over jorden, var det nødvendig for mennesket å bli testet for å kunne opprettholde denne tilstanden av en avhengig underkastelse.

"... men treet til kunnskap om godt og ondt, må du ikke ete av, for den dagen du eter av det, skal du visselig dø." (1.Mos 2,17)

På grunn av ulydighet, mistet mennesket denne høyere form for liv. Selv om Adam og Eva fortsatte å leve fysisk, fant en umiddelbar død sted. Døden er ikke en tilintetgjørelse, snarere en separasjon. De døde åndelig, og derfor kunne de bare fungere i den nedre delen av det fysiske livet.

På grunn av den 'nye fødsel' er vi født på ny inn i en åndelig dimensjon, i det livet som Gud opprinnelig hadde tenkt. Som en del av denne nye fødselen har vi fått med oss evner (åndelige) som gjør oss i stand til å fungere i vår nyopprettede åndelige stilling. Ved bruk av disse, vil vi enten lykkes eller lide i varierende grad.

"Som nyfødte barn må dere lengte etter den uforfalskede åndelige melk, for at dere kan vokse til frelse." (1.Pet 2,2)

Gjennom denne Åndens gjenfødelse, er vi født inn i denne nye skapelsen som åndelige babyer. Akkurat som naturlige babyer må utvikle sine sanser for at de skal fungere ordentlig, må våre åndelige sanser, som er sammenlignbare med de fysiske, også utvikles. Hvis totaliteten av våre ønsker og fokus på livet heller mot det timelige livet, så vil bare våre fysiske sanser utvikle seg.

Men hvis ditt hjertes indre ønske søker det som er født av Ånden, vil også våre åndelige sanser utvikle seg og fungere. Dette vil resultere at vi er i stand til å skille og forstå åndelige ting. Når vi responderer på det åndelige (Hans nærvær), vil vi være uendelig bedre stillet enn vi ville ha vært om vi bare brukte vår tid og vår innsats i å søke bare etter den timelige sfæren i livet. Altfor få gjenkjenner dette som en uforanderlig livsprosess.

"Det var en mann blant fariseerne som hette Nikodemus... Han kom til Jesus om natten ..." (Joh 3,1-2)

Nikodemus kom til Jesus etter at det ble mørkt, som om han ikke ønsket å bli gjenkjent. Men dette verset inneholder langt mer enn dette. Denne natt symboliserer den den åndelige sløvhet til det religiøse systemet han var en del av. Guds mulighet for å være tilstede med sitt manifesterte nærvær iblant sitt folk var blitt redusert til en død religiøs form. All åndelig virkelighet hadde forlengst avgått ved døden.Nikodemus kom fordi han så Jesus hadde noe som han ikke hadde, men som han ønsket, og han spurte derfor hvordan han kunne få del i det.

(fortsettes)

Om å ha øye bare for Herren, del 4

Her er fjerde og siste del av artikkelen til Wade Taylor. Første del ble publisert 21.desember, andre del 24. desember og tredje del 27.desember:

Når foreldre, som har små barn planlegger å gå ut uten å ta barnet med seg, så spør barnet: 'Hvem skal passe på meg?' Dette ligger latent i barnet. Jesus sier at vi kan ikke komme inn i Guds rike uten at vi blir som et lite barn. Denne barnlige tilliten og avhengigheten er viktig for vår himmelske Far.

Det finnes et prinsipp i Guds rike som ikke har noe å gjøre med rett eller galt (kunnskapens tre). I stedet har det å gjøre med holdningen bak handlingen, som vil produsere enten liv eller død (livets tre). Dette er fordi Herren bruker omstendighetene til å produsere i oss en indre åndelig kvalitet.

Derfor forteller Guds ord oss at "alle ting samvirker til gode..." (Rom 8,28). Det er ikke tingene som virker i seg selv, men det er Gud som bruker selv forferdelige ting for at Hans hensikt skal oppnås - Sønnens bilde formet i oss. Når vi forstår og aksepterer dette har vi en retning eller 'en Åndens vei' som vil bringe oss til et sted av et høyere kall og hensikt. Og da vil ingenting være i stand til å få oss til å vende oss bort fra denne veien.

Nå er det slik, at de vanskelige forholdene jeg står overfor bare vil forbedre med Herren, hvor Han vil lære meg, ikke bare Hans veier, men Guds rikets prinsipper (Bergprekenen - hensikten bak handlingene). Min kapasitet for det åndelige (evnen til å fungere i Åndens sfære) vil også bli utvidet.

David kvalifiserte for Israels trone mens han oppholdt seg i fårekveen ute i ødemarken, og tronen ble etablert mens han oppholdt seg i en mørk hule. Dette bør oppmuntre oss til å opprettholde en rett holdning mens vi oppholder oss i våre fårekveer av Herrens forberedelse. Bare når vi blir testet i mørket i hva som synes for oss å være en hule, uten noe tilsynelatende lys, vil vi bli ført dit at vi ser at vi ikke har flere evner og krefter å bruke.

Bare da vil vi være i stand til å si med David:

"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for ...For han gjemmer meg i sin hytte på den onde dag, han skjuler meg i sitt skjermende telt. På en klippe fører han meg opp. Nå løfter jeg mitt hode høyt over mine fiender rundt omkring meg. Jeg vil ofre jubeloffer i hans telt. Jeg vil synge og lovsynge for Herren." (Salme 27,1 og v.5-6)

Om å ha øye bare for Herren, del 3

Her er tredje del av artikkelen til Wade Taylor (bildet). Første del ble publisert 21. desember, og andre del 24. desember:

For mange av oss, når ting ikke går slik vi synes de burde, klager vi, og forteller Herren at Han skulle endre våre omstendigheter fordi vi gjør så godt vi kan. I stedet skulle vi møte Herren der vi befinner oss, og reise oss over denne situasjonen med en hjerteholdning av tilbedelse av Ham. Altfor ofte sutrer vi når vi blir presset i stedet for å tilbe Gud.

"Den som seirer, ham vil jeg gi å sitte med meg på min trone, likesom jeg og har seiret og har satt meg med min Far på hans trone." (Åp 3,21)

Om vi skal bli overvinnere må vi først ha overvunnet noe. Måten vi forholder oss til våre problemer på har mye å gjøre med den guddommelige favøren som hviler over oss, og med oss som blir løftet inn i en ny sfære av åndelig liv og ansvar.

Mange undrer seg over hvorfor noen løftes inn i en høyere sfære av åndelig ansvar og guddommelig aktivitet, når det tilsynelatende ikke finnes noe i deres liv bakgrunn som skulle rettferdiggjøre at Herren har spesiell interesse for dem. Men sannsynligvis skjedde dette fordi Herren så et potensiale inne i dem, som ville manifestere seg gjennom trofasthet mot Ham når de går gjennom vanskelige situasjoner.

Når David var gjeter, visste Herren på forhånd hvordan han ville reagere når han gjemte seg bakerst i denne hulen.

"Utvalgt etter Gud Faders forutviten, i Åndens helliggjørelse, til lydighet og til bestenkning med Jesu Kristi blod..." (1.Pet 1,2)

Alt det Herren gjorde var å sørge for en omstendighet som gjorde at David måtte gjøre et valg. I denne situasjonen av et intenst press, valgte han Herren: "En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter ..."

Også når det gjelder oss, sørger Herren for mange anledninger til å se hva Han vil gjøre. I sin forutviten vet Han, men vi må gjøre våre valg. Av den grunn lar Han oss gå gjennom mange prøvelser i den ene hensikt å istandsette oss (utvide vår kapasitet) for en høyere hensikt.

Når vi ser i praksis at vi i prøvelsen søker Herren, så formes det en vei som leder oss til Gud, og som vil forløse oss i større grad inn i Åndens sfære. Andre vil nok ikke gjenkjenne at dette høyere nivået av en relasjon med Herren blir formet i oss, men vi vil vite det.

"Men du, når du ber, da gå inn i lønnkammeret ditt og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare." (Matt 6,6)

(fortsettes)

Om å ha øye bare for Herren, del 2

Her er andre del av artikkelen til Wade Taylor (bildet). Første del ble publisert onsdag 21. desember:

David ble brakt direkte fra sauekveen for å stå ansikt til ansikt med Samuel. Det var absolutt ingenting i hans ytre utseende som tilsynelatende kunne kvalifisere ham (fremdeles luktet han sau), men Herren talte til Samuel:

"Stå opp og salv ham! For han er det. Da tok Samuel oljehornet og salvet ham midt iblant brødrene hans. Og Herrens Ånd kom over David fra denne dagen." (1.Sam 16,12-13)

Det var noe med Davids hjerte som berørte Herrens hjerte. David ble satt til side fremfor sine brødre. Han var trofast når han tok seg sauene, og det var det bare Herren som så.

Nå gjennom guddommelig inngripen (vårt ansvar er å være tålmodig), ble den kvaliteten som kalles trofasthet, formet i David som senere løftet ham inn i en høyere dimensjon av ansvar og hensikt. Senere, ble David hentet til Sauls palass når han ble plaget av onde ånder. I det David spilte på sin harpe, ble disse åndene beroliget og Saul kunne få hvile.

Det ble klart for Saul at Guds salvelse og favør hvilte over David. Derfor ble han sjalu og kastet et spyd mot David og gav ordre om at han skulle drepes. David flyktet og skjulte seg i en mørk hule mens soldatene til Saul lette etter ham utenfor for drepe ham. Her, under et enormt press, begynte David stille å synge til Herren, slik han hadde gjort det gjennom de lange nettene mens han voktet sauene:

"Herren er mitt lys og min frelse, hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern, hvem skulle jeg engstes for? Når ugjerningsmenn kommer imot meg for å sluke meg - mine motstandere og mine fiender, så snubler de og faller de selv. Om en hær leirer seg imot meg, frykter ikke mitt hjerte. Om krig reiser seg imot meg, enda er jeg trygg." (Salme 27,1-3)

Denne mørke hulen ble et 'tempel' - et hvilested for Guds nærvær. Noe hadde utviklet seg inne i David mens han oppholdt seg i sauekveen som gjorde det mulig for Herren å løfte ham over omstendighetene. Den åndelige hungeren etter Herren som var i David forvandlet stedet hvor han befant seg. Denne hulen ble et Herrens hus:

"En ting har jeg bedt Herren om, det søker jeg etter: At jeg må bo i Herrens hus alle mitt livs dager for å skue Herrens prakt og grunne i hans tempel." (Salme 27,4)

(forsettes)

Om å ha øye bare for Herren, del 1

Jeg lærer stadig noe nytt av denne mannen: Wade Taylor (bildet), en profetisk røst i sin samtid, som nå er hjemme hos Herren. Denne bederen var kjent for å leve i Herrens nærhet. Her er en artikkel han har skrevet, som jeg gjengir i min oversettelse:

Det nivået vi erfarer av Herrens gjerning i våre liv bestemmes ut fra vår integritet, overgivelse og vår oppriktighet mot Ham. Herren ser djupt i oss for å se om det er en indikasjon på en lengsel etter noe mer enn det vi har erfart så langt på det åndelige området. Når vi i noen grad er blitt interessert i Jesus, merker Han seg det og svarer.

'Jeg elsker dem som elsker meg, og de som søker meg, skal finne meg... Derfor gir jeg dem som elsker meg, sann rikdom til arv, jeg fyller forrådsrommene deres." (Ord 8,17 og v.21)

Når en ung mann blir betatt av en bestemt ung dame og hun merker hans interesse, blir hun snart særdeles interessert i ham. Dette ligner på det bifall, eller den Guds gunst som hviler over våre liv. Vår lengsel er at Herren beveger sitt hjerte mot oss, spesielt når vi gir uttrykk for denne lengselen.

Vi kan si det slik at Herren velger den personen som har valgt Ham. Herren kjenner vårt hjertes lengsel og intensjoner, og Han reagerer deretter. 

'For mange er kalt, men få er utvalgt.' (Matt 22,14)

Samuel ble sendt til Isais hus for å finne den som skulle regjere i Sauls sted. Isai hadde åtte sønner hvor syv ble presentert da Samuel kom og de hadde forberedt seg for å imponere ham. Utseendemessig så det ut for Samuel, at den første, Eliab, ville være det rette valget, men Herren hadde noe Han ville si:

'Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet.' (1.Sam 16,7)

En etter en ble alle disse syv sønnene som sto framfor Samuel avvist. I løpet av denne tiden var hans åttende sønn, David, i sauefjøset og hjalp til med lammingen. Når han ikke var opptatt, sang han lovsanger under det stjernestrødde himmelhvelvet, og ble en tilbeder av Herren. Her har mange av salmene han skrev blitt formet i hans indre:

'Han utvalgte David, sin tjener, og tok ham fra sauekveen. Han gjette sauene som ga melk, men han satte ham til hyrde for Jakob, sitt folk, for Israel, sin arv. Og han gjette dem med oppriktig hjerte og førte dem med kyndig hånd.'

Herren hadde merket seg den åndelige hunger og lengsel som fantes hos David, og ville ikke gi Samuel hvile før David var kalt. 

'Og Samuel sa til Isai: Er dette alle guttene du har? Han svarte: Ennå er den yngste igjen, se, han gjeter småfeet. Da sa Samuel til Isai: Send bud og hent ham! Vi setter oss ikke til bords før han kommer.' (1.Sam 16,11)

(fortsettes)

Betydningen av å være i Hans nærvær

"Herren søker tolker, de som kjenner Ham personlig og har mottatt en forståelse av Hans veier. Vi kan bare lære Ham å kjenne ved å tilbringe tid med Ham i Hans nærvær.

Vårt sinn fornyes ved å vente på Herren, det bringes nærmere til Hans sinn (vår forståelse av Hans veier)."

- Wade Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Om å bli åndelig stabil

"I den første tiden jeg var kristen, hendte det at jeg ble åndelig oppglødd og ga løfter til Herren om alt mulig. Jeg følte at jeg hadde mottatt åndelig ledelse, visste hva hensikten var og tenkte: 'endelig, nå er jeg på vei!' Det neste jeg erfarte, var at alt hadde gått i stykker, og at all åndelig visjon og inspirasjon var forsvunnet. Så tok jeg meg sammen, rystet støvet av meg, returnerte til startstreken og begynte på nytt igjen. Dette gjentok seg mange ganger.

Dette mønsteret kan også være en del av din åndelige erfaring, eller det kan være et problem du sliter med å overkomme nå. Livet er aldri lett. Vi har alle våre opp- og nedturer. Det har vært tider da jeg sa til Herren: 'Jeg vil aldri tvile på deg igjen!' Men ganske snart sa jeg: 'Herre, hvor er du?'

Det er på tide for oss å vokse ut av disse mønstrene, og begynne å bevege oss oppover og framover uten vakling. Det er svært viktig at det grunnlaget som vi står på er 'KLIPPEN', vår Herre Jesus Kristus, og at våre liv er skjult 'i Kristus'. Hvis våre åndelige erfaringer hviler på sand, det vil si at vi stoler på våre egne evner, vil vi mislykkes når prøvelsene i livet øker på.

Når problemene påvirker oss og vi begynner å miste vår åndelige retning, hvis vi da blir stille og ser hen til Herren, vil vi innse at under vår vakling ligger det lag av åndelig styrke og håp som er blitt lagret der gjennom vår identifisering med Jesus i Hans død og oppstandelse - som ble bekreftet i den fred som kom da Han tok bolig i oss.

Vi trenger å innse at vi er en ny skapning - det gamle er borte, og våre liv er skjult i Jesus, og at vår styrke kommer fra Ham. Med David, bør vi være i stand til å si: 'Herren er mitt lys og min frelse.' Hvis vi dveler litt ved våre siste seire som vi har oppnådd ved å plassere våre liv i Hans hender, vil dette bli virkelig for oss personlig.

Paulus sa: "...jager fram mot målet." (Fil 3,14) Dette 'mål' er det fullbrakte verket på korset på våre vegne. Herren ser tvers gjennom vår vakling og ser om det er en djup indre vilje til å presse igjennom til det sted hvor vår respons ikke lenger kommer fra vår adamittiske natur, men fra den nye skapelsen som vi er blitt.

Mange av oss har en avgjort 'kunnskap' - at vi har erfart for mye med Herren til å vende tilbake, og det til enhver pris, vi har ikke noe annet valg enn å presse oppover og framover. Når vi innser dette - at det ikke er noen vei tilbake - kan vi bare si: 'Om det skulle bli bedre eller verre - mitt liv er Ditt." Herren er fornøyd med dette, for Han sier: 'Salige er de fattige i ånden ...' Det si si: 'Salige er de som er kommet til slutten av seg selv, og sine egne evner.'

Vi er kalt til å være 'overvinnere'. Men vi kan ikke overvinne om vi ikke har noe å overvinne. Så, når disse 'åndelige lover' treffer oss, har vi et valg, en anledning til å fornekte våre følelser, nekte å synes synd på oss selv, og heve oss over våre omstendigheter, som en overvinner.

Å være en 'overvinner' handler ikke om beseire fienden i vår egen styrke, men snarere å erkjenne at vår adamittiske natur er død og begravet, og at vi en ny skapning, styrket av Den Hellige Ånd. Da trer vi inn i livet til Kristus, og overvinner i Hans styrke.

De varierte kampene som hver enkelt av oss står overfor er svært reelle. Det er imidlertid ikke 'kampen' som er viktig, men heller måten vi ser på den og svarer på den. Vi lever i et verdslig miljø hvor alle slags kriger raser mot oss, og mange ganger virker det som om det er mer mot oss, enn for oss. Dette gir oss gode muligheter til enten å synes synd på oss selv og falle i fortvilelse, eller å reise oss over disse tingene og møte vår Herre, som seirer.

I Herrens hjerte er det et ønske for de som vil stå på forsoningens grunnfjell som Han tilveiebrakte på deres vegne, at de stoler på Hans trofasthet alene. Dette krever av oss at vi bryter oss ut av vår egen usikkerhet, og trer inn i den sikkerheten som består i at vi sitter med Ham på Hans trone, på høyre side av all makt og myndighet.

Her, idet vi hviler i Hans seier, vil Den Hellige Ånd som førte Jesus ut fra det som synes å være et totalt nederlag, også løfte oss ut fra vårt sted av motløshet og vakling til et seirende sted i Hans nærvær.

Har du noen gang ført, når noen blir velsignet, at dette er for 'alle', men ikke for meg? Hver av oss ønsker å være ønsket, verdsatt, og forstått, da dette er bygget inn i hele vårt vesen.

Siden vi er skapt i 'Herrens likhet', er dette ønsket også i Ham som skapte oss. Dermed ønsker Herren at vi kommer til Ham i full tillit og verdsetter Hans forløsning. Når vi vakler i troen så kan det ta fra oss gleden av å ha vår tilfredsstillelse i Herren.

'Sannelig sier jeg dere: Uten at dere omvender dere og blir som barn kommer dere slett ikke inn i himlenes rike.' (Matt 18,3)

I forhold til vår nye skapelse - hvis vi vil holde det potensialet som ligger i oss for Herren i en enkel, barnlig tillit, vil vi være i stand til å heve oss over de begrensningene som ligger i oss selv, og gå inn i alt det Han har gjort for oss.

Nå kan vi vandre i den stabilitet og tillit som finnes i Ham."

Wade Taylor (bildet)/Parousia Ministries. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Nøkkelen til en fremgangsrik tjeneste

"Jeg har sett nærmere på livene til de som åndelig sett har vært fremgangsrike. I hvert av tilfellene har jeg funnet at de alle har betalt en unik pris før de har hatt noen utvendig fremgang.

Hver enkelt av dem har tilbrakt en tid av forberedelse i ørkenen, hvor hver av dem har hatt et møte med Gud."

- Wade Taylor.
Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

Gode råd for den som vil leve nær Herren og høre fra Ham

'Vår personlige relasjon med Herren må bli etablert og opprettholdt på et sikkert fundament og være i enighet med det skrevne Guds ord. Herren responderer på et høyere plan med dem som har satt sine føtter på forløsningens grunnfjell - det Han har fullført på deres vegne - og som setter sin lit til Ham alene.'

Wade E. Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Om vi skal føde frem en profetisk røst som Herren lengter etter i en tid som denne, er det helt nødvendig at vi trer inn i en tilstand av sønderbrutthet (idet vi blir ydmyke og avhengige av Ham alene). Selv om vi for øyeblikket bare ser vår nåværende situasjon, så finnes det et større bilde som vedrører Herrens folk og Hans hensikter.'

Nancy Taylor Warner. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen.

'Denne vedvarende profetiske salvelsen er resultatet av tid tilbrakt i Herrens nærvær. I det vi tilbringer tid med Ham, blir vi i økende grad mer lik Ham og begynner å forstå Hans tanker og lengsler - våre liv blir da et uttrykk for Hans liv. Da vil vi få det rette ord, til rett tid, gitt på rett sted til rett person.'

Wade E. Taylor. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Herrens rop, del 2

Her er andre del av undervisningen til Wade E. Taylor (bildet), som jeg har oversatt:

Herrens lengsel er Hans perfekte natur (gull) skal sees gjennom Hans gjerning og handling med de som har satt hele sin lit til Jesus, og som fullstendig har overgitt seg til Ham:

'For vi er Hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem'. (Ef 2,10)

'Gull renset i ild' taler om det intime, direkte møtet med Gud som forårsaker at alt det som står i motsetning til Hans natur blir fortært, i det vi blir tuktet og korrigert av Hans Hellige Ånd, som igjen vil resultere i vår åndelige utvikling og vekst.

Jesu dåp, som er 'en neddykkelse i Den Hellige Ånd og ild', er blitt gjort tilgjengelig til hver eneste en av oss. Johannes sa:

'Jeg døper dere med vann til omvendelse, men Han som kommer etter meg, er mektigere enn meg. For Ham er jeg ikke engang verdig til å bære sandalene. Han skal døpe dere med Den Hellige Ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden, og Han skal rense sin treskeplass grundig og samle hveten på låven. Men agnene skal Han brenne opp med uslokkelig ild'. (Matt 3, 11-12)

Denne 'dåp' vil brenne bort alt slagg som er i oss, og rense oss til å bli Ham lik:

'For vår Gud er en fortærende ild'. (Hebr 12,29)

Vårt vesen som blir forandret til Hans bilde er av langt større verdi enn noen av de midlertidige tingene som Han kan sørge for. Derfor, i denne hungersnøden, så har Gud sørget for en forsørgelse for hvert enkelt individ som hungrer åndelig og som ærlig søker å bli gull som er prøvd i ilden.

(fortsettes)

Herrens rop, del 1

Med jevne mellomrom vil jeg publisere artikler her på bloggen, som jeg tror er et spesielt ord fra Herren inn i vår egen samtid.

Wade E. Taylor (bildet) er en slik profetisk røst. 29. februar i 2012 hentet Herren denne sin trofaste tjener hjem. I sin samtid var Wade en anerkjent bibellærer og en bønnens mann. I denne artikkelen, som jeg har oversatt, skriver han om betydningen av virkelig å høre Herrens tale til oss nå. Utgangspunktet er ordene fra profeten Amos 8,11-12:

'Se, dager kommer, sier Herren Gud, da Jeg skal sende hungersnød over landet, ikke hunger etter brød og ikke tørst etter vann, men etter å høre Herrens Ord. De skal flakke omkring fra hav til hav og fra nord til øst. De skal fare fram og tilbake og søke etter Herrens Ord, uten å finne det'.

Mange betrakter dette ordet fra Skriften som en referanse til de siste tider når tjenesten vil oppleve store hindringer. Men - hungersnøden det her refereres til i dette skriftstedet handler ikke om en mangel på 'proklamasjonen' av Ordet. I stedet er det slik at Ordet kan bli hørt fra talerstoler i flere kirker enn noensinne. Det er mange radio- og TV-evangelister. En overflod av kristen litteratur er tilgjengelig, spesielt på Internett.

'Ordets bokstav' vil i økende grad fortsette å være tilgjengelig, men 'ordene fra Herren' vil bli sjeldne på en annen måte. På grunn av den økende knappheten (hungersnød) av 'hjertets lydighet' til det lett tilgjengelige skrevne Ordet, vil det bli en økende hunger etter det levendegjorte, salvede Ordet.

Vi lever i en tid med mangel på dette salvede, overbevisende, brennende 'ordet fra Herren', som har kraft til å forandre liv.

Menigheten i Laodikea i Åp 3,14-17 tenkte om seg selv at 'jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe'. I stedet ble 'Herrens ord' talt direkte til deres åndelige tilstand og det ordet avslørte at 'du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken'. De blir beskrevet av Herren som å være åndelige spedbarn (nakne), fordi Guds ord ikke ble smeltet sammen med dem, og de ville heller ikke søke et aktivt personlig forhold med Ham:

'Fordi du sier: Jeg er rik, har fått overflod og har ikke behov for noe, og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken'. (Åp 3,17)

Deres interesse var bare i de tingene Herren kunne sørge for, ikke i deres fellesskap med den Ene (Jesus), som gir alle disse tingene. Derfor får de denne korreksen:

'så råder Jeg deg til å kjøpe gull av Meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se'. (Åp 3,18)

(fortsettes)

Nattens dugg og en døråpning inn til Hans nærvær, del 3

Her er tredje og siste del av Steve Porters artikkel. Del to ble publisert 19. mars, og del en den 16.mars:

Ordet 'manifesterte' betyr å gjøre noe synlig for en eller flere av våre fem sanser. Innenfor det hellige området finnes det rom hvor vi kan trå inn i Hans manifesterte nærvær.      

Fordi Herren gjentatte ganger er blitt såret av de som tar lett på Hans nærvær, er Han tilbakeholdende med åpnet å gjøre seg kjent for dem. Derfor nærmer Han seg forsiktig de som søker (ser gjennom vinduet) for å finne ut om de virkelig ønsker Ham eller om det bare er tomme ord. (Igjen, Høysangen, henspiller på nettopp dette).

Forholder vi oss bare til at Gud er allestedsnærværende, som omfatter bare en følelse av Hans guddommelige nærvær, og stanser vi der uten å gå videre? At Gud er allestedsnærværende er bare en døråpning som leder oss inn Hans manifesterte tilstedeværelse der vi møter Ham som person og har et personlig besøk av en personlig Kristus.

'Lukk opp for meg, min søster,
min elskede, min due,
min fullkomne.
Mitt hode er dekket av dugg,
hårlokkene av nattens dråper'.
(Høy 5,2b)

Hans hode kan bli vått av nattens dugg når vi ikke står opp og lar Ham slippe unna nattens vind og inn i vårt hus. Dette er et vakkert profetisk bilde av vår himmelske Brudgom som kommer til oss for intimitet. Han annonserer at Han kommer, med sitt nærvær. Han banker på døren vår om natten, og lengter etter å være sammen med oss. Hodet hans er gjennomvætet av fuktigheten i kjølige natteluften. Hvorfor er Hans hår vått? Kanskje er ikke vårt hus det eneste Han har banket på denne natten? Han banker på hver dør, og lengter etter nærhet og fellesskap, men blir i stedet møtt av avvisning og unnskyldninger. I det Han tørker tårene vekk, forflytter Han seg til neste hus, og håper der på å bli hørt, mens Han samler mer og mer av nattens dugg i sitt hår.

Han lengter etter å stige inn i vårt hjem; Han ønsker å finne et stille sted for å hvile. Han lengter etter noen som kan våke sammen med Ham om natten. Er du den personen? Kan Han regne med at du stiller opp hver gang Han kaller? Det er enkelt å møte Ham iløpet av dagen, men bare Hans spesielt utvalgte tjenere møter Ham om natten. Det offer man må betale er svært lite sammenlignet med det å få del i Hans selskap. Hvor mye verdsetter vi våre møter med Ham? Vil vi heller ha stevnemøte med Ham enn puste? Når vi setter Ham høyere enn våre kosteligste skatter så vil vi kunne få nyte Hans nærvær.

En bønn:

Jeg ser Du står utenfor og ser inn gjennom vinduet. Jeg vil ikke la Deg bli stående der. Jeg innbyr Deg til å komme for å sitte tett ved siden av meg. Åpenbar Deg selv for meg, for jeg er ikke tilfreds med bare å høre historier om Ditt nærvær. Jeg ønsker å oppdage Deg selv! Herre, jeg ønsker å holde Deg med selskap gjennom natten, mens andre sover i sengen sin. Jeg ønsker å sitte oppe sammen med Deg, og bare elske Deg. Jeg omfavner Deg, jeg elsker Deg og jeg ønsker å ha en hellig sammenkomst med Deg. Jeg ønsker å være en konstant følgesvenn til min Gud. Herre, jeg nekter å la hodet Ditt være dekket av dugg fra natten. Jeg vil møte deg på vårt hemmelige sted. Jeg vil svare deg når Du kaller. Når du annonsere Ditt nærvær jeg vil åpne døren til mitt hjerte. Kom inn, kjære Herre, og kommunisere med meg.

Nattens dugg og en døråpning inn til Hans nærvær, del 2

Her er andre del av Steve Porters artikkel. Forrige del ble publisert mandag 16.mars:

'Min kjæreste ligner en gasell, en ung hjort. Der står han bak muren vår. Han kikker inn gjennom vinduet, gløtter inn gjennom gitteret'. (Høy 2,9)

Herren står på utsiden av muren og ser gjennom vinduet. Han venter på oss med tålmodighet og han roper på oss med mild stemme: 'Stig opp, min elskede. Kom og bli med meg, min fagre!' Er vi enige i dette at vi skal trekke oss tilbake? Vil vi la denne verdens distraksjoner ligge og komme avsides? Vil vi bryte opp fra våre daglige rutiner og komme avsides med Ham og sitte ved Hans føtter?

Han viser seg selv, og lar oss vite at Han er der. Han kikker inn gjennom vinduet, og avslører sakte sitt nærvær, og håper at vi vil legge merke til Ham. Gjør vi?

Eller sitter vi alene, fornøyd med de velsignelser Han har gitt, mens herlighetens Herre er alene og ensom. Selv om det er vanskelig å tro, lengter Han etter vår selskap, etter intimitet med oss. Han ønsker at vi skal vite at vi har et høyere kall, Han lengter etter at gå djupere, og sole oss i Hans nærvær, i Hans armer, hvor vi endelig kan finne hvile, og finne sann tilfredshet og sikkerhet.

Vår himmelske brudgom er ikke tilfreds med at vi bare hører på historier om Hans manifesterte nærvær. Han ønsker at vi skal komme nær Ham og fryde oss i fellesskapet med Ham i Hans skjulested. Han lengter etter å bringe oss inn i sitt nærvær for at vi skal erfare virkeligheten av Hans nærvær. Det er der at Han vekker i oss lengselen etter mer av Ham, og åpenbarer de djupere tingene som hører Den Hellige Ånd til.

(fortsettes)

Nattens dugg og en døråpning inn til Hans nærvær, del 1

Denne artikkelen av Steve Porter, her sammen med sin kone, Diane, synes jeg var så interessant med tanke på forbønnens tjeneste, at jeg har valgt å oversette den til norsk. Håper den kan bli til like stor velsignelse som den er blitt det for meg:

'Da skal det lyde sang hos dere som i den natten da høytiden blir innviet. Det skal være hjertenes glede, som når de går med fløytespill opp til Herrens berg, til Israels klippe'. (Jes 30,29 NB-07)

Hvem er vi at Gud vil invitere oss til å tilbringe tid sammen med Ham gjennom nattetimene? Mens andre sover sin søteste søvn, er det en forunderlig ting å bli holde Herren med selskap. Noen av mine mest verdifulle stunder jeg har hatt med Ham er de nettene jeg har 'helliget meg til fest' (2011-oversettelsen). Sannheten er at en slik 'hellig høytid' er tilgjengelig for alle som vil ofre sin komfort og stå opp for å ha stevnemøte med sin Gud.

Det er en skole som møtes i nattetimene: Kongens College. Denne skolen tar ikke penger for å gå der, men krever en lydighet langt ut over det vanlige. Det er ikke mange som vil betale den prisen. Å gå på den skolen koster mye mer enn de kan klare.

Å holde fest ved Herrens bord om natten har større belønning enn jeg klarer å forklare med mine ord. Sannheten er at noen ting gripes bedre enn at man lærer dem å kjenne. Når du griper den skatt det er å holde høytid i Hans nærvær og bli sittende ved Hans bord så vil du aldri bli den samme igjen.

Jeg er forundret over at jeg i det hele tatt for lov til å holde Herren med selskap om natten - at jeg i det hele tatt kan berøre Hans hjerte. Likevel - Hans hjerte blir beveget når jeg går på Kongens College og sitter ved Hans føtter for å lytte til Hans hjerte, for å elske Ham, være stille og fryder meg over øyeblikket av slik en hellig høytid.

(fortsettes)

Walter Beuttler - en mann som levde med Herrens manifesterte nærvær, del 2

Her er andre del av artikkelen om Walter Beuttler (bildet). Første del ble publisert 10.februar. Hendelsen som her beskrives er hentet fra bibelskole drevet av pinsevenner i Pennsylvania som Beuttler besøkte. Det er en av studentene ved skolen som forteller denne historien:

Studentene ved Western Pennsylvania Bible Institute var svært begeistret. Walter Beuttler skulle komme på besøk neste uke for å tale til oss. Jeg hadde aldri hørt Walter tale så jeg visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg. Men jeg gjorde mine tanker om at han måtte være en helt spesiell taler, siden de eldste studentene var så begeistret. Det var ikke så mange talere de var begeistret for, siden de hadde hørt så mange.

Så kom endelig dagen. Kapellet var fullsatt. Ikke bare med studenter, folk hadde reist langveisfra for å være i kapellet denne dagen. Jeg tenkte at denne karen her måtte være veldig spesiell som kunne forårsake slik begeistring. Kanskje han hoppet like høyt som en av mine favoritt-predikanter: Jumping Jack Stewart? Kanskje røsten hans tordnet slik Jim Salvador gjorde når han ble begeistret for Herren? Kanskje han var like morsom som Mac MacClure som jeg alltid elsket å høre preke når jeg var en liten gutt. Jeg lurer på om han spiller gitar og synger like bra som Mike McCraken gjorde? Hva i all verden er det ved denne mannen som skaper slik begeistring?

Når Walter kom gående inn i kapellet sammen med Hubert Bunney denne dagen, tenkte jeg med meg selv: Han er en helt ordinær type. Pen dress, blanke sko, gammel. Jeg lurer på hvorfor det er så mye styr med dette?

Jeg så opp på plattformen og la merke til en skrivepult med en kontorstol. Jeg kan ikke si at jeg hadde sett noe slikt en plattform før, og særlig ikke på et pinsemøte.

Vi sang litt. Det var bra, men vi synes å være litt fraværende i dag. Jeg forsto hvorfor. Alle sammen synes å være så ivrige etter å høre Walter. Endelog fikk broder Bunney introdusert ham og sakte gikk han opp til plattformen og satte seg på kontorstolen som hadde hjul. Jeg tenkte for meg selv: Dette var jammen interessant. Dette har jeg aldri sett før. Lysekronene er trygge.

Han ba oss om å slå opp i Apg 14,26-28 og så begynte han å fortelle historier. Historier? tenkte jeg for meg selv. Og måten han fortalte dem på viste også at han slett ikke var noen god historieforteller. Han snakket sakte, og med liten variasjon i stemmen. Jeg kikket rundt meg i kapellet for å forsøke å fange opp reaksjonene fra de andre. Var de like skuffet som jeg var blitt? Så bestemte jeg meg for lytte bedre.

Og mens jeg lyttet begynte jeg å høre noe som var ganske annerledes enn det jeg var vant med. Når han talte om Jesus så pompet han ikke ut bare informasjon om Ham. Han snakket om Jesus som om Han var hans beste venn. Dette fikk min oppmerksomhet og jeg lyttet enda mer intenst. Jeg oppdaget at historiene var noe langt mer enn historier. Det var historier om eventyr han hadde hatt med sin venn Jesus.

(fortsettes)

Walter Beuttler - en mann som levde med Herrens manifesterte nærvær, del 1

Walter Beuttler (bildet) har vært et ukjent navn for mitt vedkommende. Det var gjennom en å bli kjent med Wade Taylor, en mann med en anerkjent profetisk tjeneste, at navnet dukket opp. Og det Wade Taylor kunne fortelle gjorde meg veldig nysgjerrig:

Walter Beuttler var en mann som 'kjente og vandret med Herren som få andre', for å bruke Wade Taylors ord. Taylor som var student ved den bibelskolen hvor Walter Beuttler underviste forteller at 'Herren åpenbarte seg selv og beveget seg i livene til de studentene som lyttet til hans undervisning. Som et resultat ble jeg både utfordret og forandret'.

Walter Beuttler levde svært nær Herren i bønn, og han oppmuntret gjerne sine studenter til å bruke tid med Herren i stillhet for å lære Hans stemme å kjenne. Han talte ofte om å tilbringe 'kvalitetstid til å vente på Herren'.

Walter Beuttler var født i Tyskland i 1904, men i 1925 emigrerte han til USA. I 1931 var han ferdig uteksaminert fra Central Bible Institue og i årene 1939-1972 underviste han ved Eastern Bible Institute. I forbindelse med en vekkelse ved skolen i 1951 opplevde Beuttler at Gud kalte ham til 'å gå for å undervise nasjonene' og i 22 år reiste han verden rundt for å forkynne Guds ord. Han pensjonerte seg i Shaverton, Pennsylvania, sammen med kona Elisabeth. Der fortsatte han sin tjeneste til Herren hentet han hjem i 1974.

Han talte ofte om 'Guds manifesterte nærvær' og 'Guddommelig ledelse'. Ikke som en teori, men som erfart liv. Walter Beuttler levde i det overnaturlige og mennesker som møtte ham glemte det aldri. Til å begynne med kunne de nok oppleve ham som en ganske ordinær mann, men han etterlot seg noe av Guds nærvær der han kom som var til å ta og føle på.

I tiden fremover kommer jeg til å presentere glimt fra hans spennende vandring med Herren. Jeg tror de fleste av oss har mye å lære av dette.

(fortsettes)