Viser innlegg med etiketten Overvinnere. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Overvinnere. Vis alle innlegg

mandag, juli 31, 2023

Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 1


Vi lever i en tid som krever åndelig årvåkenhet! Åndens budskap i denne tiden er et budskap til 'de som seirer', til overvinnerne. Budskapet til alle de syv menighetene som omtales i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, er uten unntak stilet til 'de som seirer', de som slår fiendens angrep tilbake. Dette er definitivt ikke en tid for å sove, for en passiv ånd, men en tid for åndelig årvakenhet. Der er 'mens vi sover' at fienden sår ugress i åkeren.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier det slik: "Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den den fulle visshet i håpet INNTIL ENDEN, SÅ DERE IKKE BLIR SLØVE, men følger etter dem som ved tro OG TÅLMOD arver løftene..." (Hebr 6,11-12/Uthevningene er mine)

Dette livet som Hebreerbrevets forfatter beskriver her tilhører de som har brutt i stykker passivitetens bånd og som forstår distinksjonen mellom det å formidle evangeliet i kjærlighet og bekjempe våre åndelige fiender med Kristi autoritet. 

Om vi ønsker å høre med blant de som seirer, trenger vi mer enn noe annet, utholdenhet! V trenger ikke bare å vite hvordan vi skal kjempe, men hvordan vi kan beholde skarpheten i årvåkenheten i live. Vi trenger en åndelig kampånd, en åndelig aggressivitet. Nei, jeg snakker slett ikke om kjødelig aggressivitet, men om en åndelig.  Om en åndelig djervhet som er født i bønn! Som har reist seg fra den åndelige passiviteten, brutt ut av den, slitt dens bånd i stykker. Realiteten av å være født av Ånden, handler om en helt ny sfære av muligheter, utfordringer og hindringer som folder seg ut foran oss.

I en tid som vår trenger vi å løfte frem igjen Jesu ord fra Matt 11,12: "Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."

Dette er den form for åndelig aggressivitet jeg snakker om!

Forsiktig tilbakeholdenhet er ingen åndelig dyd i møte med ondskapen!

Men vi må kjempe mot ondskapen med åndelige våpen!

Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i storbyen Korint: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Det er ikke noe passivt med disse stridsvåpnene! De er MEKTIGE, de BRYTER NED - og vi, VI RIVER NED.

Hvordan gjør vi dette? Når vi proklamerer Guds ord og når vi strider i bønn. 

Hva angår ordet 'utholdenhet' sier det oss noe om at det er tider da vi ikke vil nå våre åndelige mål med mindre blir strekket og tøyd. Vi går ikke en mil, vvi går to o tre. Vi kjemper for troen, vi strider mot makter og myndigheter. Vi gir ikke opp. Vi er soldater som er utholdne  i striden. Selv om vi kan bli slått ut er ikke nederlaget endlig. Vi reiser oss opp igjen, og kjemper videre.

Tusener vi lese Guds løfter og føle seg komfortable med dem, men vi er kalt til å inntaa dem!

fortsettes

tirsdag, juni 02, 2020

Hvordan bli en overvinner?

I de brevene Jesus forfatter og sender rundt til en rekke navngitte menigheter i Lille-Asia omtaler han noen som 'overvinnere'  eller 'de som seirer' - de som blir stående i endetiden:

'Dem som seirer...' 2,7
'Den som seirer...' 2,11
'Den som seirer...' 2,17
'Den som seirer...' 2,26
'Den som seirer...' 3,5
'Den som seirer...' 3,12
'Den som seirer...' 3,21

Mye kan sies om dette og hvem disse seirende, disse overvinnerne er, men jeg synes Wade Taylor (bildet) har sagt noe veldig vesentlig og ikke minst klokt:

'Det eneste problemet med å bli en overvinner er at du må ha problemer i livet du kan overvinne.'

tirsdag, november 11, 2008

Den tro som overvinner verden



Et ord vil ikke slippe tak i meg. Det er det ordet hvor Herrens elskede apostel Johannes skriver:

"For alt det som er født av Gud, seirer over verden. Og dette er den seier som har seiret over verden: vår tro." (1.Joh 5,4)

Da blir det jo først et spørsmål om hva som er født av Gud. Ikke alt det vi driver med er noe som har med Gud å gjøre. Som jeg har fortalt før, var en av mine mentorer en gammel pinsevenn. Etter at Ole Petter hadde passert de 90 sa han stadig til meg: "Jeg har sluttet med å be Gud om å velsigne alt og alle. Nå ber jeg: Gud velsign det du kan velsigne!" Dette er djup visdom. For selv om det er godt, er det ikke nødvendigvis det beste, det som er Guds plan. Dette synes jeg kommer tydelig frem i Apgj 16, hvor vi leser om Paulus og hans apostoliske team som "drog gjennom Frygia og det galatiske land, fordi de ble hindret av Den Hellige Ånd fra å tale ordet i Asia." (v.6) Det var ikke noe galt med å tale evangeliet i Asia, det hører med til det som er godt, men det var likevel ikke det aller beste. For Gud hadde andre planer! Og når det apostoliske teamet forsøker seg med en annen vri, nemlig å reise til Bitynia i og med at de var "i nærheten av Mysia" leser vi: "men Jesu Ånd gav dem ikke lov." Hvorfor? Fordi Gud hadde planer for Europa! "Om natten hadde Paulus et syn. Han så en makedonier som stod der og bønnfalt ham og sa: Kom over til Makedonia og hjelp oss!" (v.9)

Det andre jeg merker meg i dette verset er selvsagt den understrekning Johannes gjør av troen. Det er troen som seirer over verden. Hva vil verden her si? Jo, verdenssystemet. Vi må skille mellom at Gud skapte jorden, og det verdenssystemet som den onde er arkitekten bak.

Spørsmålet for meg blir da? Om det er vår tro som seirer, hvem har da tro?

Jesus spør jo: "Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?" (Luk 18,8)

Hvem har tro? Jeg har i dag fundert på dette, og kommet frem til følgende:

* Den som ikke forventer noe av seg selv.

* De som har kommet dit hen at de ikke lenger har egne ressurser, men hvis tro er veien Faderen peker ut.

* De som nekter å la omstendighetene slå den ut, men som holder sine øyne festet på Jesus.

* De som sier, igjen og igjen, i sine hjerter: "Abba, Far!" (Rom 8,14 og Gal 4,6)

* De som fortsetter å be selv om bønnesvaret synes langt unna.

* De som takker Gud, selv når det er mørkt.

* De som klyver opp på Fars fang, og blir der.

Kom gjerne med forslag til andre punkter!