Hvordan overvinne ondskapen i endens tid, del 1

Vi lever i en tid som krever åndelig årvåkenhet! Åndens budskap i denne tiden er et budskap til 'de som seirer', til overvinnerne. Budskapet til alle de syv menighetene som omtales i Bibelens siste bok, Åpenbaringen, er uten unntak stilet til 'de som seirer', de som slår fiendens angrep tilbake. Dette er definitivt ikke en tid for å sove, for en passiv ånd, men en tid for åndelig årvakenhet. Der er 'mens vi sover' at fienden sår ugress i åkeren.

Forfatteren av Hebreerbrevet sier det slik: "Men vi ønsker at hver og en av dere må vise den samme iver etter å ha den den fulle visshet i håpet INNTIL ENDEN, SÅ DERE IKKE BLIR SLØVE, men følger etter dem som ved tro OG TÅLMOD arver løftene..." (Hebr 6,11-12/Uthevningene er mine)

Dette livet som Hebreerbrevets forfatter beskriver her tilhører de som har brutt i stykker passivitetens bånd og som forstår distinksjonen mellom det å formidle evangeliet i kjærlighet og bekjempe våre åndelige fiender med Kristi autoritet. 

Om vi ønsker å høre med blant de som seirer, trenger vi mer enn noe annet, utholdenhet! V trenger ikke bare å vite hvordan vi skal kjempe, men hvordan vi kan beholde skarpheten i årvåkenheten i live. Vi trenger en åndelig kampånd, en åndelig aggressivitet. Nei, jeg snakker slett ikke om kjødelig aggressivitet, men om en åndelig.  Om en åndelig djervhet som er født i bønn! Som har reist seg fra den åndelige passiviteten, brutt ut av den, slitt dens bånd i stykker. Realiteten av å være født av Ånden, handler om en helt ny sfære av muligheter, utfordringer og hindringer som folder seg ut foran oss.

I en tid som vår trenger vi å løfte frem igjen Jesu ord fra Matt 11,12: "Men fra døperen Johannes' dager til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg."

Dette er den form for åndelig aggressivitet jeg snakker om!

Forsiktig tilbakeholdenhet er ingen åndelig dyd i møte med ondskapen!

Men vi må kjempe mot ondskapen med åndelige våpen!

Apostelen Paulus skriver til den kristne forsamlingen i storbyen Korint: "For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus."

Det er ikke noe passivt med disse stridsvåpnene! De er MEKTIGE, de BRYTER NED - og vi, VI RIVER NED.

Hvordan gjør vi dette? Når vi proklamerer Guds ord og når vi strider i bønn. 

Hva angår ordet 'utholdenhet' sier det oss noe om at det er tider da vi ikke vil nå våre åndelige mål med mindre blir strekket og tøyd. Vi går ikke en mil, vvi går to o tre. Vi kjemper for troen, vi strider mot makter og myndigheter. Vi gir ikke opp. Vi er soldater som er utholdne  i striden. Selv om vi kan bli slått ut er ikke nederlaget endlig. Vi reiser oss opp igjen, og kjemper videre.

Tusener vi lese Guds løfter og føle seg komfortable med dem, men vi er kalt til å inntaa dem!

fortsettes

De syv tordener og denne tidsalders ende, del 8

Den siste tiden har jeg tenkt mye på Jesu ord i Hans store eskatologiske tale i Matt 24: "Og som Noahs dager var, slik skal Menneskesønnens komme være." Hva preget den tiden Noah levde? Det var en tid da ondskapen hadde fått skikkelig tak. I dag kom jeg over en helt ny artikkel av bibellæreren og forfatteren Paul Keith Davis, som omhandler dette skriftstedet. Dette talte så sterkt til meg at jeg har valgt å oversette dette til norsk, så flere kan få del i denne profetiske undervisningen: 

""Som det var i Noahs dager, og som det var i Lots dager." (Matt 24; Lukas 17) Dette er forholdene som eksisterer i kultur som beskrivende for Herrens gjenkomst. Begge mennene var en rettferdig rest som levde midt i ekstremt onde kulturer. 1. Mosebok 6:5 snakker om ondskapen som eksisterer på den tiden. Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at alle hensikter med hans hjertes tanker alltid var onde.

To ytterpunkter vil eksistere. En rettferdig levning midt i et folk som er uhemmet og lovløst.

På samme måte som to engler fysisk fjernet Lot og hans familie fra Sodoma, så trekker vi også mennesker ut av mørket til lyset; og fra Satans herredømme til Guds herredømme. 

1. Mosebok 19:16: 'Men da han nølte, tok mennene både ham og hans kone og hans to døtre ved hånden, for Herren hadde barmhjertighet med ham, og de førte ham ut og ledet ham til han var utenfor byen.'

I de siste dager vil folk bli så tolerante overfor ondskapens kultur og mørke at livet vil fortsette som om ingenting skjedde. Menn vil fortsette i livets rutiner, (gifte seg og gis i ekteskap etc.) og akseptere som de nye normale omstendighetene at Gud anser som onde og onde. Bare tenk på de omstendighetene. Et slikt nivå av ondskap fant sted i kulturen at Gud til slutt ødela alle mennesker på planeten, med unntak av Noah og hans familie, men livet fortsatte, tilsynelatende som vanlig.

2. Peter 2:6-8: 'Og han la byene Sodoma og Gomorra i aske og fordømte dem til undergang, og satte dem til et forbilde på de ugudelige i framtiden. Han fridde ut den rettferdige Lot som ble plaget av de lovløses skammelige ferd - for den rettferdige som bodde blant dem, led og lot seg pine i sin rettferdige sjel ved de lovløse gjerninger han så og hørte. Derfor vet også Herren å fri de gudfryktige fra prøvelser, ved å holde de urettferdige i varetekt med straff til dommens dag.'

Kan også oversettes: '(undertrykt av prinsippløse menneskers sensuelle oppførsel'.

1. De rettferdige vil være en minoritet som lever blant et ugudelig flertall.

2. Ondskap i verden vil bli akseptert, til og med feiret som normalt.

3. Gud vil redde de rettferdige.

4. Gud vil føre dom over ugudeligheten.

To motstridende riker (lys/mørke) som fungerer på jorden samtidig. Hver prøver å vinne folk inn i sitt rike."

La deg ikke overliste av den onde, del 10

"Vi er midt i en av de viktigste og vanskeligste konfliktene siden 2.verdenskrig, likevel sitter mange kristne inaktive på sidelinja. Den passive ånden som har festet seg til sjelen til mange i kirken er en subtil sykdomsfølelse som har lagt seg som et teppe over andaktslivet til så mange. Ja, de forblir syke i hjertet av den eskalerende volden i samfunnet, men deres forbønnsstemme har forsvunnet stillferdig."

Det var den amerikanske forbederen og pastoren Francis Frangipane som skrev dette, her i min oversettelse, for 17 år siden. Om ordene var aktuelle den gang i 2005, hvor mye mer i dag i 2022! Dette er en skremmende aktuell beskrivelse av den åndelige temperaturen, ikke bare når det gjelder den åndelige situasjonen i Vesten, men i Norge. Kristi brud sover. Det er på tide å vekke henne. Midnattsropet: Brudgommen kommer, gå Ham i møte! - lyder snart. 

Kong David var under innflytelse av denne passive demoraliserende åndsmakten. For det er det den er! La oss ikke pakke den inn i pent silkepapir og forsøke å forklare dette annerledes enn det dette er: en åndsmakt! Guds ord ber oss om å skjelne ånder, avsløre og refse dem: "Mine kjære! Tro ikke enhver ånd, men prøv åndene om de er av Gud!" (1.Joh 4,1) "Ta ikke del i mørkets ufruktbare gjerninger, men refs (avslør) dem heller." (Ef 5,11) Det som vil sløve oss ned, få oss til å kle av oss den åndelige rustningen, hindre oss fra å lese Bibelen og be, er en åndsmakt som vi må avsløre og refse, slik at den ikke får makt over oss! 

Tilbake til David! Vi husker ham som en ung mann, som mens andre skalv, var klar til å gå imot kjempen Goliat. Hans lidenskap og hunger etter Gud var djup, men kong David er også et eksempel på hva om skjer når vi gir etter for den åndelige søvnen og passiviteten. 

"Året etter, ved den tid da kongene pleier å dra ut i krig, sendte David Joab av sted med sine tjenere og hele Israel. De herjet Ammons barns land og beleiret Rabba. Men David holdt seg i Jerusalem." (2.Sam 11,1)

I en tid hvor det var krig, tillot kongen at en passiv ånd fikk innflytelse over hans liv. Mens andre kjempet oppholdt han seg i sin kongelige residens i Jerusalem. Det sulle åpne opp for en hendelse i hans liv, som satte djupe og varige spor. Kongen falt i synd: 

"Så hendte det en kveld at David sto opp av sengen og gikk omkring på taket av kongens hus. Da fikk han fra taket se en kvinne som badet seg, Og kvinnen var meget vakker å se til." (v.2)

Dette var Batseba, hærføreren Urias' hustru. Du kjenner sikkert historien godt. David faller i synd, driver hor med Batseba, sørger for å skjule sin synd ved å få Urias drept på sin post, Batseba er blitt gravid med David, og barnet dør. Jeg skal ikke gå inn i denne dramatiske historien i denne sammenhengen. Bare slå fast dette: det var det faktum at David ga etter for denne passive åndsmakten, at han falt i grov synd. 

"Derfor, den som mener seg å stå, se til at han ikke faller." (1.Kor 10,12)

Ingen av oss er uangripelige, og den som tror at han eller hun ikke kan bli forført og falle, er allerede forført. La oss passe oss for den apatiske passive ånsmakten. Den gjør oss mindre årvåkne, og plutselig har vi falt.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 9

Helt siden David Wilkerson var i Norge i 2004 og talte i forbindelse med et pastorseminar i Filadelfiakirken i Oslo, har det profetiske budskapet han kom med den gangen vært med meg i mine tanker og mine bønner. Jeg var tilstede denne onsdagen i juni måned, og husker det som om det hadde vært i går. Det gjorde et så sterkt inntrykk på meg. Wilkerson sa at han fikk ett ord når han ba for Norges kristenhet der han gikk rundt i Oslos gater: apati. Han sa: "Store prøvelser vil komme over Norge. Herren har ikke behag i de norske kristnes apati og lunkenhet. Gud vil vekke sin menighet i Norge."

Guds hellige Ånd ønsker ikke at vi bare skal tolerere undertrykkelse. Han ønsker at vi skal beseire den. Han har ikke kalt oss til et liv i passivitet. Han har kalt oss til å gjøre motstand, til å gå til krig! Det er derfor Han gir oss kraft midt i vår svakhet og avmakt! "Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." (Sak 4,6) Legg merke til hvordan Herren titulerer seg selv: hærskarenes Gud. Han leder englehæren som alltid er med Ham. 

Noe av det aller første Jesus lærer sine disipler handler om åndelig krigføring! "De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn!  Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner OG OVER ALT FIENDENS VELDE, og ingen ting skal skade dere." (Luk 10,17-19) Så følger vers 20 som sier at vi ikke skal glede oss over dette, men over at navnene våre er skrevet i himmelen! Dette verset tas ofte ut av sammenhengen, for å si at vi ikke skal være så opptatte av tegn og under og åndelig autoritet, så mye at vi glemmer innholdet i de andre versene jeg har sitert. Jeg tror jeg vet hvem som har hatt størst interesse av dette. 

Vi har fått autoritet over alt fiendens velde! Det er ikke mine ord. Det er Jesus som sier dette! Denne autoriteten, som HERREN har gitt oss, er ikke bare for beskyttelse alene, som en defiensiv manøver. Den Hellige Ånd ønsker også at en Kristi etterfølger tar opp sine åndelige våpen og kjemper mot ondskapen! "For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer. ved min Gud springer jeg over murer." (Salme 18,30)

Jeg har tidligere i denne artikkelserien sitert ordene fra vers 35 i denne salmen: "Han lærer opp hendene mine til krig..." Hva handler  dette om? At vi løfter hellige hender i bønn. Stridsvåpenet vårt er først og fremst bønnen!

Enten jager vi fienden eller så jager fienden oss! >Vi må bryte ut av den åndelige passiviteten! Vi må ikle oss styrke. "Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft," lyder ordene til apostelen Paulus før han beskriver den åndelige rustningen! (Ef 6,10)

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 8

Bønn er ikke statisk, men noe høyst levende og har mange uttrykkformer. Åndelig krigføring er en av disse formene.Det finnes tider og det kommer tider da Gud ber oss om å utøve Kristi autoritet. I slike tilfeller ber Den  Hellige Ånd om å konfrontere mørkets krefter som kommer mot oss, i Jesu navn. Men i stedet for å fungere i Kristi autoritet, feiler vi ofte når det gjelder å avsløre og konfrontere vår sjelefiende. Det er denne passive stillingstagen som oftest hindrer oss fra å bli effektive i åndelig krigføring. Det er ingen grunn til å være snill med mørkets krefter!                                                       

Jeg tror mangelen på å utøve Kristi autoritet er hovedårsaken til slitenheten og utmettelsen kirken ofte opplever i dag. Tiden før Kristi gjenkomst skal preges av at: "det hellige folks makt er fullstendig knust" (Dan 12,7)  Fienden vår har en egen evne til å slite oss ut, gjøre oss overveldet, trette, apatiske og mismodige. Det er derfor ikke uten grunn at både Herren Jesus selv og Hans apostler gang på gang ber oss om å være årvåkne! Som i Efeserbrevet, hvor apostelen Paulus beskriver den åndelige rustningen han ber oss om å ta på oss: "Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn ..." (Ef 6,18) 

Noen av oss. i stedet for å bevege oss fremover mot seier, nøyer oss med midlertidig lindring. Vi ber Gud om at djevelen skal la oss få være i fred. Herren derimot vil at vi skal jage fienden på flukt.

Krigerånden er blitt nøytralisert av vår passivitet. 

I de øyeblikkene vi endelig opplever at det er en pause fra fiendens angrep, smir vi våpnene våre om til plogskjær. 

Noen av oss er blitt så vant med nederlag på slagmarken at vi frykter for å utøve Kristi autoritet, og vi ser på kristne som uøver den og kjemper mot den onde som om det er noe galt med dem og at de er åndelig overspente. Selv om det for enkelte kan virke idiotisk og som ren dårskapt å holde fast i og bli stående på Guds løfter, er det langt fra det. Det er ingen tvil om hvem som blir belønnet for det!

Vi må be med mot og tillit til Gud og vi må være klar til å svare når Herren kaller oss til å reise oss og stå opp mot fiendens angrep. Vi lever i en tid hvor det kreves av kirken å vise mot, våge å stå opp for den overleverte troen, ikke være unnfallende og passive, men iføre oss den åndelige rustningen og kjempe i Kristi autoritet!

Skal vi se Guds rike rykke fremover må vi bevege oss i Kristi autoritet! Kristus "... gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far." (Åp 1,6) eller som det står i Bibelforlagets oversettelse: "... har gjort oss til konger..." Gud har kalt oss til å være konger som utøver Kristi autoritet overfor alt fiendens velde, ikke til å være puslete, mismodige, tafatte kristne. Det er en tid for å bryte ut av passiviteten!

fortsettes 

La deg ikke overliste av den onde, del 7

"Alt har sin tid," sier Guds ord. For noen er det en tid for å finne hvile hos Herren, for andre er det en tid for å ta ibruk de ånelige våpen vi er gitt og kjempe! "Det er en tid til krig og en tid til fred." (Forkyneren 3,8) Denne artikkelserien er først og fremst skrevet til de som nå hører shofaren lyde, eller har hørt den en stund, og har gjort eller er i ferd med å gjøre seg klare for kamp. Denne bloggen har også et stort antall artikler om å komme inn i Herrens hvile og trygghet, men det er ikke til dere som trenger det, jeg skriver denne gangen. Om det er det Herren kaller deg til i denne sesonen av ditt liv, skal du ikke lese lenger enn hit. Men om du har hørt kampropet fra Herren og Han har bedt deg om å gripe til våpen og forsvare deg eller gå til angrep, har denne artikkelserien kanskje noe å bidra med.

Utgangspunktet for vårt studium av det som kalles 'åndelig krigføring' er et vers fra profeten Jesaja: "Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt og skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt." (Jes 42,13)

Først et personlig ord: En lengre tid har jeg kjent at det er en tid for meg til å reise meg i Herrens kraft for å kjempe. Det skjer i en tid hvor jeg aldri har kjent meg mer fysisk svak på grunn av Parkinson. Så rent naturlig burde dette være en tid for hvile, restaurering, men merkelig nok kjennes det rett for meg å stå  opp for kamp! Det er ikke så lett å forstå. Hvor lenge denne sesongen varer vet bare Herren, men i navnet til Hærskarenes Herre, proklamerer jeg: "Han gir meg føtter som hindene og setter meg på sine høyder. Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." (Salme 18,34-35)

Apostelen Paulus understreker overfor menigheten i Efesos at vi ikke har en kamp mot mennesker, men mor "maktene, mot myndighetene, mor verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12) Og dette skriver han til en menighet som befinner seg i et område med et tydelig demonisk feste og nærvær, hvor territoriale åndsmakter i form av Diana-dyrkelsen hersket og bandt mange mennesker i mørke. 

Under bønn avdekker Den Hellige Ånd for oss mørkets gjerninger. Etter hvert som vi modnes som kristne, ved å tilbringe mer tid i bønn, får vi også større innsikt i hvordaan disse maktene, myndighetene, verdensherskerne og ondskapens åndehærer opererer. Den Hellige Ånd avdekker og avslører for oss åndelige festningsbygninger, slik at vi kan kjempe mot dem og vinne over dem: "For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud, til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,3-5)

Den  Hellige Ånd salver oss så for striden: "Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." 

Det er to forutsetninger for åndelig krigføring: 

1. Vi må tillate Gud å gjøre oss skyldfrie! Det vil si at vi kan ikke leve med bevisst synd i vårt liv. Åndelige krigføring krever at vi lever i lyset med våre liv, slik at fienden vår ikke har noe han kan få fotfeste inn i livene våre med. Det er ikke for ingenting at den onde kalles 'våre brødres anklager'. Åp 12,10 forteller oss følgende: "For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt." La Guds Ånd ransake ditt hjerte, og bekjenn de synder Ånden måtte minne deg om og omvend deg. Merk deg mine ord: Jeg skriver 'de synder Ånden minner deg på'. Det er forskjell på dem og synder som vi har bekjent, og som vi stadig minner oss selv på. Bekjent synd er tilgitt.

2. Vi må lære oss til å kjempe i Guds kraft. Problemet i Guds rike er ikke for lite menneskelig styrke, men for mye! Menneskelig styrke og visdom hindrer ofte Guds kraft og Guds visdom. Det er Herren som "gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder". 

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 6

Det finnes noen vidunderlig vakre himmelske skapninger som går under navnene 'serafimer' og 'kjeruber'. Ut fra ordene i 1.Pet 3,22 kan det tyde på at disse himmelske skapningene står under erkeenglene og englene i rang: "... han som har faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt." Serafimene og kjerubene er synonyme med fellesbenevnelsen 'myndigheter' og 'makter'.

SERAFIMER ELLER SERAFER

Ordet 'serafim' eller 'serafer' kommer av et hebraisk ord som kan oversettes 'de brennende' eller 'de edle'. Vi finner dem bare beskrevet med dette navnet en eneste gang i Den Hellige Skrift og det er i Jes 6,1-6. Der beskrives de med seks vinger og de viser seg rundt Guds trone. Vi kan gå ut fra at det var flere av dem, siden profeten Jesaja skriver: "hver av dem..." og "den ene ropte til den andre."

Serafene har en hovedoppgave: å lovprise og tilbe den tre ganger hellige Gud. Deres tjeneste er knyttet direkte til Gud og Hans himmelske trone, fordi de svever over Guds trone i motsetning til kjerubrne, som har sin plass ved siden av tronen.

Jesaja 6,7 forteller oss også om en annen av serafenes oppgave: å lutre og rense Guds tjenere.

Serafene eller serafimene er ubbeskrivelig vakre: "Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han hendene og med to fløy han." (v.2) 

Og de er ikke tause! Dee roper! Med stor kraft! "Dørpostenes fester bevet ved lyden av dem som ropte..." (v.4) I det hele tatt er det mye rop og profetiske proklasjoner i den himmelske verden av engler og himmelske vesener. Det ser man ganske fort når man leser Åpenbaringen. Englene roper med høy røst, leser vi blant annet. 

KJERUBENE 

Så har vi de himmelske vesenene som kalles kjeruber, De er sterke og mektige. De brukes ofte i Bibelen som symboler på det som har med det himmelske å gjøre. Blant annet var det kjeruber som var med i utsmykkningen av både Paktens ark, Tabernaklet og Salomos tempel. Også disse himmelske skapniningene haar vinger, føtter og hender. Profeten Esekiel beskriver dem slik; de har vinger og hender, og er fulle av øyne og omgitt av hjuli inni hjul. 

Esekiel gir oss flere beskrivelser av dem. Profeten Esekiel gir oss del i et syn, og Jerusalems ødeleggelse forusies. I Esekiel 9,3 ser vi at Herren har steget ned fra sin trone som hvilte på kjerubene og flyttet sin herlighet til templets dørterskel, og i Esekiel 10,1 vender Han tilbake og inntar sin plass over dem igjen. I stillheten som hersker før stormen kommer, ser vi kjerubene som vaktposter på helligdommens sørside. De står slik at de ser mot byen, og blir nå øyenvitner til hvordan Herren gradvis trekker sin herlighet bort fra Jerusalem. Lyden av kjerubenes vinger er et tegn på at store og viktige begivenheter følger. Så hevet kjerubene seg opp, klar til å forlate stedet. Av dette merker vi oss at kjerubene er forbundet med Guds herlighets nærvær.

Kjeruber og serafer tilhører ulike klasser av engler, og de omgis av mystikk, men det er en ting de har til felles: uavbrutt forherliger de Gud. 

Her er noen skriftsteder hvor kjerubene omtales: "Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!" (Salme 80,1b) "Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver." (Salme 99,1) I 1.Mos 3,24 leser vi at det er kjerubenes oppgave å vokte Livets tre i Edens hage.

Det er også mange som tror at de 'livsvesene' som omtales i Åpenbaringsboken, er kjeruber. 

I neste artikkel skal vi se nærmere på den åndelige striden vi står i.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 5

ENGELEN GABRIEL

Engelen Gabriel er Herrens særlige budbærer. Det var han som ble betrodd det største og mest gledelige oppdraget av dem alle: å kunngjøre for den unge jødiske tenåringsjenta Maria at hun var den som vvar utvalgt til å bære fram Guds Sønn. Denne engelens hebraiske navn, Gabriel, betyr 'Guds helt' eller 'den mektige'. 

Engelen Gabriel er gledens budbringer fremfor noen. Han bærer frem Guds budskap om nåde, miskunn og rike løfter. Fire ganger leser vi om engelen Gabriel i Bibelen og hver eneste gang som sendebud med gode nyheter!

Første gang han nevnes er i Dan 8,15-16. I dette skriftavsnittet leser vj om profetiske syner som gjelder "de siste tider". Gud har gitt Gabriel i oppdrag å bringe frem budsskapet fra Guds tronssal: Gud, som har fremtidens situasjon under kontroll, sier dette til Gabriel i vers 17: "Gi akt på mine ord, menneskebarn! For synet sikter til endens tid."

Den andre gangen Gabriel nevnes i Daniels bok, er da Daniel var i bønn: "...mens jeg ennå talte i bønnen, da kom Gabriel, den mannen som jeg før hadde sett i synet, og rørte ved meg i min store avmakt. Det var ved tiden for kveldsofferet." (Dan 9,21) Til Daniel sa han: "Med det samme du begynte å bære fram dine ydmyke bønner, gikk det ut et ord, og nå er jeg kommet for å kunngjøre deg det. For du er høyt elsket. Så merk deg ordet og gi akt på synet." (v.23) Deretter åpenbarer Gabriel for Daniel en hel rekke av hendelser som skal finne sted i endetiden. 

Første gang engelen Gabriel nevnes i Det nye testamente er i Lukas 1. Han gir seg til kjenne for Sakarja, jfr.v.19, og forkynnet at døåeren Johannes skal bli født og beskriver hvordan hans tjeneste skal bli som Forløperen for Jesus.

Men det viktigste budskapet som Gabriel noensinne har kommet med er budskapet til Maria om Jesu fødsel: "Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud. Se, du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus." (Luk 1,30-31) 

I neste artikkel skal vi se nærmere på de himmelske vesener som går under navnet Serafer og Kjeruber.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 4

Vi skal ikke studere Bibelen lenge før vi oppdager englene, og at det blant dem finnes en innbyrdes rangorden. Ulike engler har ulik rangorden ut fra den myndighet de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med. Johannes i sine syner skriver mye om englene, og skildrer blant annet som 'en mektig engel' og 'en annen mektig engel', en engel som "var kledd i en sky og regnbuen var over hans hode. Hans ansikt var som solen..." (Åp 10,1) og om "en annen engel stige ned fra himmelen. Han hadde stor makt, og jorden ble opplyst av hans herlighet" (Åp 18,1) Han eier ikke ord for å beskrive disse englenes mektige og storslåtte fremtoning, annet enn å beskrive dem som 'en mektig' eller 'veldig' engel, og atter 'en annen mektig engel'. Det er tydelig at Johannes er overveldet av dem. 

I Bibelen møter vi himmelske vesener som erkeengler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer og engler, jfr Kol 1,16 og Rom 8,17. 

Den vel resekterte og anerkjente bibelforskeren Matthew Henry skriver i sin kommentar til Kol 1,16: "Kristus skapte alle ting av intet, den høyeste blant engler så vel som menneskene på jorden. Han skapte både den fysiske og den oversanselige verden. Paulus taler her som om det fantes forskjelligge klasser engler: 'enten det så er troner eller herredømmer, eller makter eller myndigheter, alt er det skapt ved ham og til ham' - dette må vise hen til forskjellige grader av storhet, eller forskjellige embeder og stillinger." 

La oss se nærmere på dette hierarkiet: 

ERKEENGELEN 

Vi snakker ofte om erkeengler, altså i flertall, men Bibelen nevner kun en erkeengel: Mikael. Men det er rimelig å anta at Lucifer også hadde denne høye rang, før han falt, i og med at det var han som ledet ann i forræderiet og opprøret mot Gud i himmelen. Forstavelsen 'erke' tyder på at han er en leder, den øverste og ypperste blant englene. I kraft av dette er Mikael nå engelen ovr alle engler, himmelvesnenes fyrste. Han er den som setter i verk de domsavgjørelser Gud treffer. Navnet hans betyr: 'Hvem er lik Herren!'

Erkeengelen Mikael er først og fremst knyttet til nasjonen Israel. For eksempel omtaler Gud Mikael som "den store fyrsten som verner om ditt folks barn" (Dan 12,1) Han nevnes også i Dan 10.20 som: "Mikael, som som er en fyrste for dere."

Vi møter denne erkeengelen igjen i Åp 12,7-12 hvor han leder striden mot Satan, den store drage og hans hær av onde ånder. Billy Graham skriver: "Mikael og hans engler vil delta i universets gigantiske sluttkamp, i endetidens strid, som vil bli nederlagets time for Satan og alle mørkets krefter. Skriften forteller oss på forhånd at Mikael vil gå seierrik ut av striden. Helvete vil rystes, himmelen vil glede og fryde seg." (Billy Graham: Englene - Guds hemmelige agenter. Ansgar forlag 1975, side 56)

Graham fortsetter: "Erkeengelen Mikael vil rope høyt ii triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Hamm. Ikke bare skal han forkynne den uforlignelige og fantastiske nyhet at Jesus Kristus har kommet igjen, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og venter på sin oppstandelse." (s.56) Så siterer Billy Graham apostelen Paulus som skriver: "For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengelens røst, og de døde i Kristus skal først oppstå." (1.Tess 4,16)

I neste artikkel skal vi se nærmere på engelen Gabriel og hans tjeneste.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 3

"Det er ikke mange som er klar over den viktige rollen engler spiller i menneskenes liv," skriver Billy Graham i sin bok: 'Englene - Guds hemmelige agenter', som ble utgitt på norsk i 1975 og så viser han til, som jeg har gjort i denne artikkelserien, til profeten Daniels erfaring med en kosmisk strid i himmelrommet: "Daniel viser oss på en dramatisk måte hvordan det raser en uavbrutt og bitter kamp mellom de hellige engler og mørkets engler (Dan 10,11-14)." (side 63)

Hvordan ble det slik? Bibelen skildrer ikke bare skapelsen av den synlige verden, mennesket, naturen, dyrene, men trekker også forhenget litt til side, så vi kan ane at det har vært et fall før menneskets syndefall, da Lucifer, han som profeten Jesaja kaller 'du strålende stjerne, du morgenrødens sønn' (jfr Jes 14,12), gjorde opprør mot Guds orden og ordninger.

Den 'strålende stjernen, morgenrødens sønn', kan ha vært en av englefyrstene, lik Gabriel og Mikael, og dermed i rangorden sto over andre engler i det hierarki som finnes i de himmelske verdener. Jeg skal senere i denne artikkelserien se nærmere på denne rangorden blant englene. Enkelte bibelforskere mener at denne Lucifer kan ha hatt en så fremtredende rolle at det var han som ledet lovsangen i himmelen. Uansett, det er hans opprør mot Gud som er hovedpoenget her og den kolossale og vidtfavnende konsekvensen dette opprøret fikk. Selve opprøret skildres av profeten Jesaja: 

"Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er falt til jorden, du som slo ned folkeslag! De var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over syenes topper. Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14)

Hva er hovedkomponenten i denne erkeengelens opprør? Hans hybris, stolthet og overmot: "Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste." Denne betrodde Guds tjener ville bli som Gud. Dette kunne Herren - ingen er Hans like - tillate, og konsekvensen av denne erkeengelens opprør får følger: "Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn." (v.15)

Men denne falne englefyrsten hadde sine medsammensvorne. Judas, i sitt brev, beskriver dette slik: "Og de engler som ikke holdt fast på sin høye stilling, men forlot sin egen bolig ..." (Jud v.6) Disse ble nå til onde ånder eller demoner. De hadde forlatt Lysets rike, og blitt en del av den falne verden, Mørkets rike. Jeg merker meg at denne englefyrsten som nå blir Satan, kastes ned fra himmelen og jorden blir det sted hvor han utøver sin største innflytelse.

Billy Graham skriver i sin bok: "Da Lucifer -den lysende stjerne - gjorde  opprør mot Gud og Hans henders verk, antar man at kanskje en tredjedel av universets himmelske hær gjorde felles sak med ha." (side 65)

Lucifer ble skapt slik som all andre engler, med det mål for øye å tjene Gud og ære Ham. Men i stedet for å tjene Gud og lovprise Ham gjennom evigheten, ønsket denne englefyrsten å herske over himmelen. Han var langt fra fornøyd med å være underlagt Den Høyeste. Han begjærte makt.

Billy Graham skriver: "Bak Satans lovbrudd lå den dypeste og mest dødbringende synd vi kjenner, begjæret etter å eie, skjult. Han ønsket å eie noe som ikke tilhørte ham. Bokstavelig talt har hver eneste krig begynt på grunn av begjæret etter å eie. Den krig som utkjempes i himmelen og på jorden mellom Gud og djevelen begynte helt sikkert av samme grunn - begjæret etter å eie det som tilhørte Gud alene. Den som synder trekker andre med. Synden smitter. Bibelen taler om "dragen - og dens engler" (Åp 12,7), og dette tyder på at sammen med Lucifer var det myriader av engler som også valgte å forkaste Guds autoritet, og følgelig mistet sin høye rang. De valgte å støtte Lucifers 'kuppforsøk'. Som et resultat av sitt fall, er disse engler "i varetekt til dom" (2.Pet 2,4), og vil få sin del av straffen med Lucifer i "den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler" (Matt 25,41).

Men inntil dette finner sted utgjør de en mektig hær - i stand til å ødelegge enkeltpersoner, familier og hele nasjoner! Vær på vakt, de er farlige, ondsinnede og dødbringende! De ønsker at du skal komme inn under deres kontroll, og vil gjøre hva som helst for å få taket på deg! (Side 67).

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 2

Den ondes innflytelse er reell - også i den troendes liv. To ganger forsøkte apostelen Paulus å komme seg til Tessaloniki, for å besøke den kristne forsamlingen der, men, skriver han: "Satan hindret oss" (1.Tess 2,18) og til Timoteus forteller han om noen enker som har vendt seg bort fra Jesus "og følger Satan" (1.Tim 5,15). Derfor oppfordrer Jakob oss til å "stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jak 4,7)

Men dette alvoret tones ofte ned i dag. Vi må ikke skremme med djevelen, sier vi, og så må vi ikke gi ham for mye oppmerksomhet, akkurat som om manglende oppmerksomhet får han til å miste interesse for oss! Men jeg forstår tankegangen til de som sier slikt. De vil så vel. og vil heller snakke om Guds kjærlighet. 

Av 29 vers i Det nye testamente som refererer til Satan, er 25 av dem vers hvor det er Jesus som taler! 

Jesus kaller satan ved navn, ja til og med "verdens fyrste" (Joh 12,31, 14,30 og 16,11) og det sier ikke så rent lite om hans maktsfære.  Hvis Jesus ble fristet av den onde (Matt 4), hvorfor tror vi at vi er unntatt? Hva er det for grandiose tanker som får oss til å tro at vi er immune mot djevelens fristelser? Det skulle vel ikke være for at han alt har lykkes i å bedra oss til å tro det?

Hvorfor kaller Jesus konsekvent Satan for "denne verdens fyrste"? Og hvorfor omtaler Paulus ham som "denne verdens gud" (2.Kor 4,3-4). Og hvorfor skriver apostelen Johannes at "hele verden ligger i det onde"? (1.Joh 5,19)

Deklarerte ikke Gud i 1.Mos 1,31 at alt Han hadde skapt var "overmåte godt"? Så hva skjedde med dette? Gud hadde gitt Adam og Eva kontroll over jorden: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over" (1.Mos 1,26) alt det skapte. Men når Adam og Eva syndet, ble de drevet ut av hagen, av Gud, og de mistet den kontrollen. Paulus kommer inn på dette tragiske fallet og dets kolossale konsekvenser i Romerbrevet: "Altså, lekesom en manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." (Rom 5,18-19)

Verden falt nå i hendene på ham som hadde sørget for at mennesket falt. Det ser vi tydelig når Satan frister Jesus, og han sier: "Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makkten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare vil falle ned og tilbe meg, da skal alt sammen være ditt." (Luk 4,5-7) 

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 1

Det er to grove feil vi gjør med hensyn til den ondes virksomhet: enten overdriver vi hans makt, eller så undervurderer vi ham! Derfor er det ikke uten grunn apostelen Paulus advarer de troende i storbyen Korint: "bli ikke overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)  Den onde kan med andre ord lure oss, og vi er allerede lurt om vi tror at vi ikke lar oss lure.

Et studium av Det nye testamentes skrifter viser at vi alle bør være på vakt mot det som Skriften omtaler som "djevelens listige angrep". (Ef 6,11) Faktisk ber apostelen oss om å "holde stand", med andre ord ikke gi fra oss grunn, men forsvare den! Det leser vi om i det samme verset fra Efeserbrevet.

Jesus ber oss både om å våke og be! Ikke bare be, men også VÅKE. "Men våk hver tid og stund, og be om at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,36)

Kampen vi står i er ikke mot mennesker, men  "maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

La oss se nærmere på dette verset: Paulus snakker om: 1) Makter. 2) Myndigheter. 3) Verdensherskere. 4) Ondskapens åndehær. Dette er reelle størrelser som vi har med å gjøre, på ulike nivåer. De har innflytelse over mennesker, geografiske steder, landområder. I Daniels bok leser vi om to åndsfyrster som har innflytelse over visse geografiske områder - Persia og Grekenland, og som hindrer Daniels bønner i å nå frem til Gud. Du kan lese om dette i Daniel kapittel 10. 

Bibelen viser at det er et tydelig hierarki blant Guds engler, og det er ulike himmelske skapninger, serafer, erkeengler, kjeruber, bare for å nevne noen. Jeg skal komme tilbake til denne rangordenen senere i denne artikkelserien. Men her vil jeg bare minne om at djevelen er en fallen engel,, og at han dro med seg flere engler i sitt fall, som ble til den ondes medhjelpere. Siden djevelen ikke har evnen til å skape, bare etterligne, opprettholder han et hierarki i Mørkets rike. Djevelen er heller ikke allesteds nærvæende, det er det bare Guds Ånd som er. 

Paulus kaller den onde for "høvdingen over luftens makter" (Ef 2,2) og det sier vel noe om den innflytelsen han har over verden. Dette skal vi se nærmere på.

Men, skriver apostelen Paulus, det kommer en dag da "Gud i hast skal knuse Satan under deres føtter", (Rom 16,20)

fortsettes

Avslør demoniske døråpninger, del 1

Denne artikkelen av den amerikanske forbederen James Goll, synes jeg er så viktig for norske forbedere å få med seg at jeg har oversatt den til norsk. Den er såpass lang at jeg har valgt å publisere den i flere deler:

I dag kan det synes som om fiendens fingeravtrykk finnes over alt. Vi kan bli så vant med dem at vi tillater at han får holde på med sitt skitne arbeidet uten at vi utfordrer det.

Forbønn utfordrer djevelens arbeid.

Når forbedere involverer seg, utfordrer de mørkets krefter.

Mennesker som vet hvordan de kan be effektivt, vet også hvordan de kan bruke Guds ord, slik at de kan finne ut nøyaktig hva de står overfor.

De vet at Guds folk har en fiende som øver motstand mot dem ved hver anledning.  De vet også at deres bønner, legger kjepper i hjulene på djevelens og hans demoners gjerninger. Kjempende forbedere vet hvordan de kan kjempe med utgangspunkt i seieren på Golgata. Til tider kan de til og med kalle på rekongniserings makten som englene representerer til å bekjempe det nåværende midlertidige mørket og tale frem strategier som vil forløse et gjennombrudd for vekkelse.

Det store bildet er at jorden tilhører Gud, ikke fienden, og at Herren har gitt forvalteransvar over den til Hans delegerte autoritet - 'menneskesønnene' - Hans folk. (se 1.Mos 1,26 og Matt 28,18-20)

Jo mer vi kan lære om hvordan vi utøver den autoriteten, jo bedre er det.

Fastebetraktninger 2017, del 2: Sex-dukker og ondskapens mørke

I går fikk vi merke noe av ondskapens mørke som også finnes i Norge. Jeg tror de fleste av oss reagerte med vemmelse når både Dagsrevyen og TV2 Nyhetene kunne fortelle at minst 21 nordmenn har kjøpt sex-dukker som ser ut som barn. Det levnes ingen tvil om hva disse dukkene skulle brukes til. Noen av dem som har kjøpt disse naturtro dukkene er tidligere dømt for seksuallovbrudd, mens andre har kontakt med barn gjennom jobb og familie.

Mange med meg er glad for at vi har effektive tollere som avslører svineriet, og at politiet etterforsker disse sakene.

Profetene i det gamle Israel var ikke redd for å avsløre og avdekke mørkets gjerninger. De talte om syndens grufulle realiteter. En av dem var profeten Jesaja. Ved en anledning taler han om "de som klekker ut orme-egg og vever spindelvev" (Jes 59,5), og det er i grunnen en ganske så treffende beskrivelse av den ondskapen som får mennesker både til å produsere og selge disse dukkene, og av de som bruker dem. Misbruk av barn står for meg som noe av det verste ondskap og uhyrligheter som finnes.

I fjor avdekket norsk politi i samarbeide med politi andre steder i verden de som er knyttet til det såkalte "Dark room"-nettverket, som er nok et eksempel på ondskapens grufulle mørke. Dark-room saken som stadig vokser i omfang avslører for oss ting vi i vår villeste fantasi ikke kunne tro var mulig, men som er det.

I den andre fastekommentaren min vil jeg takke Gud for alle som arbeider for å avsløre denne mørke ondskapen: politi, tollere, påtalemyndighet, spanere. La oss fortsette å be om at mennesker som driver med denne ondskapen avsløres, at barn som blir utsatt for dette blir trodd og får den hjelpen de trenger.