La deg ikke overliste av den onde, del 9

Helt siden David Wilkerson var i Norge i 2004 og talte i forbindelse med et pastorseminar i Filadelfiakirken i Oslo, har det profetiske budskapet han kom med den gangen vært med meg i mine tanker og mine bønner. Jeg var tilstede denne onsdagen i juni måned, og husker det som om det hadde vært i går. Det gjorde et så sterkt inntrykk på meg. Wilkerson sa at han fikk ett ord når han ba for Norges kristenhet der han gikk rundt i Oslos gater: apati. Han sa: "Store prøvelser vil komme over Norge. Herren har ikke behag i de norske kristnes apati og lunkenhet. Gud vil vekke sin menighet i Norge."

Guds hellige Ånd ønsker ikke at vi bare skal tolerere undertrykkelse. Han ønsker at vi skal beseire den. Han har ikke kalt oss til et liv i passivitet. Han har kalt oss til å gjøre motstand, til å gå til krig! Det er derfor Han gir oss kraft midt i vår svakhet og avmakt! "Ikke ved makt, og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud." (Sak 4,6) Legg merke til hvordan Herren titulerer seg selv: hærskarenes Gud. Han leder englehæren som alltid er med Ham. 

Noe av det aller første Jesus lærer sine disipler handler om åndelig krigføring! "De sytti kom glade tilbake og sa: Herre, til og med de onde åndene adlyder oss i ditt navn!  Da sa han til dem: Jeg så Satan falle ned fra himmelen som et lyn. Se, jeg har gitt dere makt til å trå på slanger og skorpioner OG OVER ALT FIENDENS VELDE, og ingen ting skal skade dere." (Luk 10,17-19) Så følger vers 20 som sier at vi ikke skal glede oss over dette, men over at navnene våre er skrevet i himmelen! Dette verset tas ofte ut av sammenhengen, for å si at vi ikke skal være så opptatte av tegn og under og åndelig autoritet, så mye at vi glemmer innholdet i de andre versene jeg har sitert. Jeg tror jeg vet hvem som har hatt størst interesse av dette. 

Vi har fått autoritet over alt fiendens velde! Det er ikke mine ord. Det er Jesus som sier dette! Denne autoriteten, som HERREN har gitt oss, er ikke bare for beskyttelse alene, som en defiensiv manøver. Den Hellige Ånd ønsker også at en Kristi etterfølger tar opp sine åndelige våpen og kjemper mot ondskapen! "For ved deg stormer jeg løs på fiendeskarer. ved min Gud springer jeg over murer." (Salme 18,30)

Jeg har tidligere i denne artikkelserien sitert ordene fra vers 35 i denne salmen: "Han lærer opp hendene mine til krig..." Hva handler  dette om? At vi løfter hellige hender i bønn. Stridsvåpenet vårt er først og fremst bønnen!

Enten jager vi fienden eller så jager fienden oss! >Vi må bryte ut av den åndelige passiviteten! Vi må ikle oss styrke. "Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft," lyder ordene til apostelen Paulus før han beskriver den åndelige rustningen! (Ef 6,10)

fortsettes

Det apatiske Norge

I disse dager går jeg rundt å tenker på noe David Wilkerson sa på en pastorsamling i Filadelfiakirken i Oslo for noen år siden. Mens han var i inderlig bønn til Gud for Norge, hadde Gud gitt ham et ord som karakteriserer den åndelige situasjonen i vårt kjære fedreland. Det var orde 'apati'.

Jeg likte ikke det jeg hørte, men som årene har gått, og særlig de siste månedene, har jeg funnet at budskapet David Wilkerson formidlet er svært treffsikkert og relevant.

Jesus ba oss om å 'våke og be', så det er helt klart at vi har et stort behov for åndelig årvåkenhet. Gud har reist opp 'vektere på muren', som David Wilkerson, til å vekke oss opp når vi sover i timen! I dag går det ut et kall fra Guds trone om å be for den 'mulighetens dør' som Gud har åpnet for å gjøre endringer i abortloven i Norge, som kan redde liv. Hvordan reagerer så Norges kristenhet?

Noen ber.

Andre møter det som nå skjer med en forbausende vantro. I deres øyne er dette umulig, som om noe skulle være umulig for Gud.

Kristenlederne i Norge er med få unntak tause. Det kommer ingen oppfordringer om å be derfra.

Den åndelige situasjonen i Norge er preget av, ja, nettopp: apati.

Store Norske Leksikon definerer apati på følgende måte: "Apati, mangel på synlige følelser eller følelsesmessige reaksjoner, sløvhet, upåvirkelighet og likegyldighet overfor inntrykk."

Protesterer vi, og sier at slikt vil vi ikke ha på oss og reagerer med sinne?

Eller vender vi om?

Det er mye sinne der ute. Det mobiliseres kraftig mot endringer i abortloven. Man tar til gatene. Hvordan reagerer kristenfolket??

Med apati - eller tar vi frem kneologien??

"Hvis da dette folket som mitt navn er nevnt over, YDMYKER  SEG OG BER, SØKER MEG OG VENDER SEG BORT FRA SINE ONDE VEIER, SKAL JEG HØRE DEM FRA HIMMELEN, TILGI DEM SYNDENE OG LEGE LANDET." (2.Krøn 7,14)

Skal vi vinne dette slaget, må vi bøye våre knær, eller skal vi nok en gang svare med apati.  Skal vi vil slått på målstreken, nok en gang?? Måtte apatiens grep om vårt land brytes.

Tozer - Guds hellige nærvær, tilbedelse, Kristusmystikk og kontemplasjon

I går var det 55 år siden A.W Tozer (bildet), ble forfremmet til herligheten. Få har som Tozer hjulpet meg til å forstå den kristne mystikken som ham. Litt merkelig i grunn fordi en del av de mest ihuga motstanderne av det indre bønnens liv, av kontemplasjonen, siterer gjerne Tozer i innlegg på sosiale medier for å fremme sin motstand nettopp mot disse tingene. Årsaken er ganske åpenbar: De vet ikke hvem Tozer var. Tozer ble den åndelige mentoren til Leonard Ravemhill, som igjen ble en åndelig far for David Wilkerson.

Det var George Verwer, grunnleggeren av Operasjon Mobilisering, som introduserte Tozer for meg første gang, og det begynner å bli veldig mange år siden. "Du må lese Tozer, Bjørn Olav," sa han i forbindelse med en lang, personlig samtale jeg hadde med Verwer. Han begrunnet det med at Tozer som få andre lodder noe av brådjupene som finnes i Gud, samtidig med at han er praktisk i sin tilnærming overfor de som vil leve med Guds hellige nærvær.

Først og fremst var Tozer en beder. Det er der hemmeligheten ligger! Særlig om man skal forstå mannen bak ordene. For han skriver vakkert, poetisk. Hans mange bøker, de fleste av dem basert på artikler i tidsskrifter, har et fortettet språk. De er ikke egnet til hurtiglesning. De må leses sakte, i det man stanser opp og dveler ved innholdet. Eller kontemplerer! Der er det ordet igjen som forvolder en del kristne besvær. Det betyr egentlig ikke noe annet enn å betrakte, dvele ved, stanse opp.

Den andre kilden til å forstå A.W Tozer er å gå til mystikerne.

Den nå 88 år gamle amerikanske baptistpastoren og forfatteren, Warren W. Wiersbe, forteller i en av sine bøker om en samtale mellom ham og Martyn Lloyd-Jones, den legendariske pastoren i Westminister Chapel. De samtalte om de kristne mystikerne over en bedre middag. Og Martin Lloyd-Jones kunne fortelle at han ved en anledning hadde delt talerstol med Tozer. Lloyd Jones satte veldig stor pris på Tozer. Tozer sa følgende: "Lloyd-Jones, du og jeg har for det meste helt sammenfallende synspunkter når det gjelder åndelige ting, men vi har kommet til disse konklusjonene på hver vår måte." "Hva mener du," spurte Lloyd-Jones og til dette svarte Tozer: "Du kom frem til dette gjennom Puritanerne, jeg kom frem til det samme gjennom mystikerne." Til dette svarte Lloyd-Jones: "Du har helt rett!"

Hvilke Kristus-mystikere snakker vi om? For Tozers vedkommende Julian av Norwich, som han omtalte som "sin kjæreste". Tozer, som var gift, mente at det var trygt all den stund kvinnen vi snakker om døde for mer enn 500 år siden! Tozer oppdaget i hennes skrifter en lidenskap Gud som korresponderte med hans egen djupe lengsel. Men Tozer var også entusiastisk overfor Francois Fenelon, Madame Gyuon, Nicholas av Cusa, Mester Eckhart, og ikke minst Broder Laurentius, han som øvde seg i å leve i Guds nærvær i sine hverdagssituasjoner.

Tozer levde med en følelse av at Gud svøpte ham inn i ærefrykt og tilbedelse. Han var altoppslukende opptatt av å praktisere Guds nærvær - for å låne et uttrykk fra mystikeren Broder Laurentius, som Tozer leste med stor glede. I det han reflektere over sitt forhold til Gud, skrev Tozer en gang: "Jeg har funnet at Gud er hjertelig og generøs og på alle måter lett å leve med." For Tozers vedkommende, var Jesu kjærlighet og nåde, en stadig tilbakevendende forundring. Det er ikke mulig å forestå denne mannens liv og tjeneste, som hentet så mye av sin næring fra ørkenfedrene og mystikernes liv, om man ikke tar i betraktning hans lengsel og sterke søken etter Gud selv. "Arbeid som ikke springer ut av tilbedelse," skrev han en gang, "er intetsigende og verdiløst og kan bare være som tre, høy eller halm på den dagen da enhvers verk skal prøves." Tilbedelse av den tre ganger hellige Gud, var det stadig tilbakevendende tema i Tozers liv og tjeneste. Tilbedelsen av Gud dominerte alt som skjedde rundt og i hans liv. "Tilbedelse", skrev han: "er å føle i ditt hjerte og uttrykke på en dertil egnet måte en ydmyk, men også frydefull følelse av beundrende ærefrykt, forbausende undring og en kjærlighet som gir en overstrømmende kraft i nærværet til Den gamle av dager. Dette Mysterium , som filosofene kaller Den første årsak, men som vi kjenner som vår Far i himmelen." Tozers virkelige styrke kom fra hans bønneliv. Vekkelsesforkynneren Leonard Ravenhill, som stod Tozer veldig nær, sa dette om ham: "Å kjenne dr. Tozer var en stor velsignelse. Å be sammen med ham var som å være på det hellige sted." Tozer kunne si: "Som en mann ber, slik er han."

Tozer var også viden kjent for sin humor, som kunne være skarp. "Jeg liker pipeorgler," kunne han si: "spesielt der hvor forkynneren er en modernist. Jeg gleder meg over å telle pipene og forsøker å gjette hvilke tangenter organisten treffer med fingrene, mens predikanten lirer av seg sin tillærte tvil over hodene på forsamlingen."

Til predikanter kunne han si: "Noen få minutter med ærlig bønn vil ofte gi mer lys enn timer med lesning av bibelkommentarer. Den beste regelen er: Gå til Gud først og spør om meningen av teksten du leser. Så kan du konsulere de lærde. Det kan være at de har funnet et hvetekorn som du har oversett."

Sterke reaksjoner etter at pastor kjøpte bil til fire millioner

Det har vakt sterke reaksjoner i Pittsburg, Pennsylvania, etter at det ble kjent at William H. Curtis, som er hovedpastor i Mount Ararat Baptist Church, har kjøpt seg ny bil som koster fire millioner kroner. Bilen, en Bentley Bentayga (bildet) koster mer enn dobbelt så mye som et hus i nabolaget der pastoren bor. Og Pittsburg er kjent for å ha en stor andel som lever under fattigdomsgrensen og har mange bostedsløse.

Mount Ararat Baptist Church er en av de såkalte 'mega-kirkene' i USA med over 10.000 medlemmer. Curtis, er ikke bare pastor for menigheten, som han har grunnlagt, men han er også instruktør ved United Theological Seminary i Ohio og er medeier i et teknologi og markedsføringsfirma.

Assisterende professor ved United Theological Seminary, Samuel Cruz, reagerer i følge nettavisen The Christian Post, sterkt på de ekstravagante livet pastor Curtis lever:

"Evangeliet er gode nyheter for de fattige. Jeg kan ikke se at det å eie en bil som koster fire millioner kroner bidrar på noen som helst måte til å spre evangeliet. Dette kan ikke rettferdiggjøres på noen måte."

Cruz kaller dette for en direkte umoralsk handling.

Jeg husker David Wilkerson fortalte for mange år siden at han for første gang i sitt liv hadde kjøpt seg en ny bil. Den var ikke dyr, men David Wilkerson kjente seg uvel når han parkerte den utenfor kirken han var pastor for. Den passet ikke inn i et miljø med så mange fattige. Så David Wilkerson leverte inn igjen bilen, og kjøpte seg en bruktbil. Den nye bilen han hadde kjøpt skapte ikke troverdighet til det kall han hadde som forkynner.

Døperen Johannes og dagens profeter, del 6

Hvem er så dagens profeter i Norge? To røster peker seg ut: Børre Knudsen fra Mestervik og ildprofeten fra Thue, Hans Nielsen Hauge. De bærer begge kjennetegnene på en profet. Et tydelig kall til omvendelse, en blottlegging av nasjonens synder og ansvar. Foraktet i sin samtid. Forfulgt. Det er kanskje først i ettertid vi ser deres profetiske kall, som med så mange andre profetiske røster.

Mange kalte David Wilkerson en profet. Selv ville han ikke høre slik tale. Han avviste det. Han kunne strekke seg til å bli kalt en vekter på muren. En slik avvisning er sunn. Mennesker som går rundt og kaller seg profet, skal man være forsiktig med. De kan fort vise seg å være en falsk profet.

Verken Børre Knudsen eller Hans Nielsen Hauge kalte seg profeter. Noe slikt ville være dem fremmed. Men vi ser deres levde liv og har lest deres budskap. Det var samklang mellom begge. De levde med smerten og forakten i samtiden, de hadde del i Kristi lidelsessamfunn, de levde i bønnen og forsakelsen og de var begge villige til å betale omkostningene som kallet innebar.

Både Knudsen og Hauge bar med seg ilden. Ild brenner man seg på. Herrens ild renser. Mange tok avstand fra metodene Knudsen benyttet seg av. Det er forståelig. Men han var drevet av en hellig lidenskap for det ufødte liv. Hans handlinger må forstås på den bakgrunnen.

Verken Hauge eller Knudsen så på seg selv som ufeilbarlige. Begge var tindrende klare når det gjaldt deres egne synder. I den sterke filmen om Børre Knudsen sier han: "Mine ord skulle ha vært nagler. De skulle ha gått gjennom mitt eget hjerte."

Begge slet med anfektelser, og det hadde de til felles med døperen Johannes: "Da nå Johannes i fengselet fikk høre om Messias' gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?" (Matt 11,2-3)

En profet kjemper stadig med Gud, og vi vet at alle som kjemper med Gud, lik Jakob, ikke kommer fra det uten å bli merket for livet.

En annen ting Hauge, Knudsen og Døperen Johannes hadde til felles, var at de kom i klammeri med myndighetene og led mye under dem. De var villige til å lyde Gud mer enn mennesker og satte troskapen mot Guds ord først. Det innebar lidelse. En profet som ikke er villig til å lide, er mest sannsynlig en falsk profet.

Velsignet være deres minne, og måtte Gud reise opp nye profeter i vårt land. De trengs.

Billedtekst: Biskop Børre Knudsen. Foto: Wikipedia.

Leonard Ravenhill - bederen og vekkelsesevangelisten

I dag fikk jeg lyst til å skrive om en mann som har hatt - og har - stor betydning i mitt liv.

Leonard Ravenhill er hans navn. Her er han avbildet med sin kone Martha. Jeg har i mitt eie et brev fra henne, hvor hun forteller om sin mann. Det brevet er for meg en skatt jeg tar godt vare på.

Leonard Ravenhill var David Wilkersons åndelig far og mentor. Det er ikke vanskelig å forstå. For Leonard Ravenhill var ikke 'bare' vekkelsesforkynneren par excellence - han var fremfor alt bederen. Han var en mann vel kjent for å leve i Guds nærværet daglig. En bønnens atmosfære og en hellighet preget ham.

Han var født i Leeds i Yorkshire i 1907. Han fikk sin utdannelse ved Cliff College, og der fikk han sin undervisning og åndelige veileder av en annen stor beder, Samuel Chadwick, en av de gamle wesleyanske metodistene. Ravenhill studerte kirkehistorie, og var spesielt opptatt av vekkelsenes historie.

Leonard Ravenhill var evangelist, og han dro store menneskeskarer under sin evangelistiske tjeneste under Den andre verdenskrig. Mange av de som kom til tro den gangen, ble senere evangelister, pastorer og misjonærer.

I 1939 giftet han seg med Martha, og de fikk tre sønner sammen: Paul, David og Philip, de førstnevnte er i dag i kristen fulltidstjeneste, sistnevnte arbeider som lærer.

Det var i 1950 at Leonard Ravenhill tok med seg familien og flyttet til Amerika. 10 år senere reiser han over hele det amerikanske kontinentet og holder vekkelsesmøter, gjerne i store telt, og mange mennesker kom til tro på Jesus.

På 1980-tallet flytter så familien Ravenhill til byen Lindale i Texas. Her forble han livet ut. Blant annet foreleste han ved Bethany College of Missions i Minnesota og ved Last Days Ranch som ikke lå så langt unna hjemmet hans. Den ble bygget opp av den kjente kristne sangeren, Keith Green, som omkom i en flyulykke.

Leonard Ravenhill var en skarp kritiker av dagens kirke og kristenhetens lunkenhet. Men med djupfølt medlidenhet overfor Kristi kropp. Han levde hva han preket. Han var ikke en bitter og sint gammel mann, som svingte svøpen, men en som opplevde Kristi lidelsesfelleskap og bar alt frem i bønn.

Han er kjent for sine mange bøker, om vekkelse og bønn. Dessverre er ingen av dem oversatt til norsk. Undrer meg på hvorfor?

I november er det 20 år siden han døde. På gravstøtten står det:

'Båret av engler. Leonard Ravenhill 1907-1994. Er de tingene lever for verd at Jesus døde for dem?

Gwen Wilkerson har gått hjem til Gud

Så er også Gwen Wilkerson hjemme hos Herren. Hun overlevde de store kvestelsene etter den tragiske bilulykken deres hennes mann, David Wilkerson, ble drept. Sakte, men sikkert kom hun seg etter skadene, men ikke helt. I 58 år hadde hun og David levd sammen som ektepar, da David gikk hjem til Herren i april i fjor.

Mens hun lå på sykehuset og gjenfant styrke var hun så opptatt av sykepleierene som stelte henne, og alle de som var rundt henne. Hun gav bort mange eksemplarer av boken sin, i et håp om at de gjennom den kunne finne Jesus som sin Frelser. Hennes eget syn var dårlig, men familien byttet på med å lese for henne. Hun ville hele tiden høre om Jesus, og lengtet etter å komme hjem til himmelen. Gwen Wilkerson var kjent for sin urokkelige tro og forvissning, selv når det stormet rundt henne. Hun hadde som kjent kjempet mot en kreftsykdom i mange år.

Full av fred og forventning døde hun stille og fredelig 81 år gammel, 5.juli.

Læregrunnlaget for Times Square Church - menigheten som ble grunnlagt av David Wilkerson, del 2

Her fortsetter vi gjennomgangen av læregrunnlaget til Times Square Church i New York, menigheten som ble grunnlagt av David Wilkerson, og hvor Carter Conlon nå er pastor:

7. Guddommelig helbredelse er tilgjengelig gjennom Kristi forløsende verk på korset.

8. Dåpen i Den Hellige Ånd, i følge Apg 2,4, blir gitt til troende som ber om det. Beviset for at Den Hellige Ånd er i en persons liv, sees ved forandringer i vedkommendes liv, inkludert en fornyet kjærlighet for Gud, og mennesker, en hengivelse til Skriften og et hellig liv. Den åndsfylte troende har muligheten til å tale i tunger, om han eller hun velger å utøve gaven eller ikke.

9. Jesu Kristi kirke er den universelle, åndelige kroppen til troende fra alle stammer, tunger, ætter og folkegrupper, og er blitt en del av denne kroppen av Gud gjennom Den Hellige Ånd og ikledd guddommelig kraft til å fullføre tjenesten og misjonsbefalingen på jorden.

10. Vi tror på den helliggjørende kraften til Den Hellige Ånd som bor i de troende og som gjør det mulig for oss å leve hellige liv.

(fortsettes)

Læregrunnlaget for Times Square Church - menigheten som ble grunnlagt av David Wilkerson, del 1

David Wilkerson grunnla Times Square Chuch i New York (bildet) i 1987. I denne arikkelserien presenterer jeg menighetens læregrunnlag, en menighet som på mange måter er et forbilde for mange av oss, hva grundig og sann bibelundervisning angår:

1. Bibelen er inspirert og det inspirerte og eneste ufeilbarlige Guds ord.

2. Det er en sann Gud, evig eksisternede i tre personer: Gud Faderen, Gud Sønnen, og Gud Den Hellige Ånd.

3. Vi tror på vår Herre Jesu Kristi guddommelighet, Hans jomfrufødsel, Hans syndfrie liv, på Hans mirakler, på Hans stedfortredende og forsonende død, på Hans legemlige oppstandelse, på Hans himmelferd, hvor Han nå sitter ved Faderens høyre hånd, på Hans personlige, fremtidige gjenkomst til jorden i kraft og herlighet for å regjere i tusen år.

4. Vi tror på det velsignede håp, Kristi snarlige gjenkomst for de overvinnende troende.

5. Vi tror på syndefallet og dets følger og at den eneste måten å bli renset for sin synd er gjennom omvendelse og tro på Kristi forløsende blod.

6. Vi tror at gjenfødelse ved Den Hellige Ånd er absolutt nødvendig for personlig frelse.

(fortsettelse)

Til minne om en kjær lærerinne

I dag leste jeg i lokalavisen at min gamle lærer i kristendomsfaget på ungdomsskolen, Synnøve Kjelsbøl, er død, 83 år gammel. Hun døde Skjærtorsdag i troen på Jesus.

Synnøve Kjelsbøl var en annerledes lærer. Hun visste at kristedomsfaget ikke var det faget som de fleste ungdomsskoleelevene likte best - for å si det forsiktig. Troslære og kirkehistorie er nok ikke de denne aldersgruppen finner mest fengende. Men Synnøve Kjelsbøl visste råd. Hun ville så gjerne formidle levende tro, derfor leste hun høyt fra biografien om Nicky Cruz, 'Gjenglederen' (bildet), og fra 'Narkomane og storbygjenger' av David Wilkerson eller 'Landstryker for Herren' av Corrie ten Boom, og de kjedelige timene i kristendom ble forvandlet til timer som var fylt med drama fra virkeligheten. Da var det stille i klassen. Jeg tror de aller fleste fulgte med, og synes dette var bra. Og noe ble plantet i unge sinn. Mens jeg gikk på ungdomsskolen opplevde vi vekkelse. I tre år - i samtlige storefri - var audioriet fylt av unge mennesker som lyttet til forkynnelse! Her holdt jeg mine første andakter, som leder av skolelaget, og her hadde vi besøk av både Aril Edvardsen, Kjell Haltorp og Hans Jakob Frøen, når de var fellesmøtetalere på Gjøvik. Det var en rik og spennende tid, og jeg vet at Synnøve Kjelsbøl gledet seg stort over dette. Og hun var en ivrig forbeder for alle medlemmene av skolelaget, og de øvrige elevene på skolen.

I de senere år fikk jeg fornyet kontakt med Synnøve Kjelsbøl. Hun var opptatt av hvordan det gikk med helsa mi, og hun samtalte gjerne på telefonen om ting som opptok henne, enten det var med min kone, eller med meg. Det gjaldt gjerne ting vi kunne be sammen om. De siste årene ble hun selv plaget mye med sykdom.

Nå har hun fått hjemlov, og det på selveste Skjærtorsdag. Jeg vet hun hadde himmellengsel. Jeg takker Gud for det gode minnet hun etterlater seg. På torsdag skal jeg følge henne til graven, sammen med alle de som stod henne nær.

Trenger vi ikke å forkynne omvendelse, bare tro?

Siden Joh 3,16 og Apg 16,31 ikke nevner omvendelse, trekker enkelte den slutningen at omvendelse ikke er nødvendig for å bli frelst. Men det er en teologisk kortslutning!

For Jesus taler tydelig om omvendelsens nødvendighet. F.eks i Luk 13,1-5:

"På den tiden kom det noen og fortalte ham om de galileerne som Pilatus hadde drept slik at blodet deres blandet seg med blodet fra dyrene de ofret. Da tok Jesus til orde: «Mener dere at disse galileerne var større syndere enn alle andre i Galilea, siden det gikk så ille med dem? Nei, sier jeg dere. Men dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de. Eller de atten som ble drept da Siloa-tårnet styrtet sammen over dem, mener dere at de var mer skyldige enn alle de andre som bor i Jerusalem? Slett ikke! Jeg sier dere: Dersom dere ikke vender om, skal dere alle omkomme slik som de.»

Og undervisningen om omvendelsens nødvendighet finner vi igjen i den apostoliske forkynnelsen:

"Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave." (Apg 2,37-38)

"Disse tidene med uvitenhet har Gud båret over med, men nå befaler han alle mennesker, hvor de enn er, at de må vende om." (Apg 17,30)

"Herren er ikke sen med å oppfylle sitt løfte, som noen mener. Nei, han er tålmodig med dere, for han vil ikke at noen skal gå fortapt, men at alle skal nå fram til omvendelse." (2.Pet 3,9)

Hvis det å forkynne omvendelse ikke er nødvendig og vi bare trenger å forkynne tro, hvorfor forkynte Jesus da om omvendelsens nødvendighet? "Etter at Johannes var blitt fengslet, om Jesus til Galilea og forkynte Guds evangelium og sa: Tiden er inne, Guds rike er kommet nær. Vend om og tro på evangeliet." (Mark 1,17)

Hva kommer det da av at Paulus ikke forkynner omvendelse i tilfellet med fangevokteren i Filippi? "Så førte han dem utenfor og sa: 'Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli frelst?' De svarte: 'Tro på Herren Jesus, så skal du og alle i ditt hus bli frelst.' Og de forkynte Herrens ord fo ham og alle i hans hus." (Apg 16,30-32)

Jeg synes David Wilkerson gir et svært godt svar på dette i en preken i 1999:

"Når vi leser dette avsnittet, så er det viktig å huske på at fengselsvokteren var på randen av selvmord, med sverdet i hånden. Han var allerede kommet til et omvendelsens punkt - på sine knær, nedbrutt og skjelvende foran apostlene. Så hans hjerte var virkelig forberedt på å ta imot Jesus i sann tro."

Gwen Wilkerson blir stadig bedre og vitner for leger og pasienter

David Wilkerson's sønn, Gary Wilkerson, melder at David Wilkersons kone Gwen, er i ferd med å komme seg etter den tragiske bilulykken hvor David Wilkerson omkom.

Gwen Wilkerson, her avbildet sammen med sin mann, har klart å komme seg ut av rullestolen og bruker nå en stokk.

"Jeg er sikker på at dere forstår, at etter mer enn 50 års ekteskap med sin kjære ektefelle, opplever hun fremdeles djup sorg, men det går fremover med henne og hun er blitt sterkere," forteller Gary Wilkerson. Han legger til:

"Ikke bare opplever hun å motta styrke fra Herren, men hun fortsetter å oppmuntre og støtte de som er rundt henne og som er i nød. Hun har berørt livene til leger, sykepleiere og en stor mengde av de andre pasientene. Åndelig sett så har deres forbønner hatt en utrolig effekt på hennes liv. Hun vet at hun holdes oppe av de hellige. Bønnene til støttepartnerne til World Challenge har alltid forløst utrolige mirakler i våre liv. Takk for deres fortsatte støtte."

La oss fortsette med å løfte Gwen Wilkerson og resten av familien opp for Herren.

Gripende minnehøytidelighet i Times Square Church etter David Wilkersons død

"Alt handlet om Jesus Kristus," sa pastor Carter Conlon da han hedret minnet om David Wilkerson for en mer enn fullsatt Times Square Church lørdag. Tusenvis av mennesker var til stede for å delta i minnemarkeringen både i kirkesalen, i to andre fullsatte saler og over internett.

Pastor Conlon fortsatte:

"Alt det Wilkerson gjorde, levde, trodde og preket var sentrert rundt Jesu kors, syndernes forlatelse, og det overflodsliv som Gud gir løfter om til alle som vender seg til Kristus med et ærlig hjerte."

Sønnen, Greg Wilkerson, takket på vegne av familien for all forbønn famlien er blitt til del etter den fatale bilulykken 27. april da David Wilkerson omkom i møte med en trailer. David Wilkersons kone, Gwendolyn Wilkerson (70) overlevde bilulykken og er i ferd med å komme seg igjen etter en operasjon for en knust hofte. Hun vil måtte forbli på sykehuset noen dager til.

Don Wilkerson sa om sin bror David at han var "en farsfigur" for ham etter at deres egen far døde. Don Wilkerson kunne også fortelle en historie fra tiden da menigheten bestemte seg for å kjøpe det tidligere teateret som nå er blitt til Times Square Church. Teaterkompaniet mente at det måtte skyldes at så mange berømtheter hadde stått på scenen. Til dette hadde David Wilkerson svart:

"Det kommer bare til å bli en stjerne på min scene, og det er den skinnende Morgenstjernen!"

Det var en rekke talere som delte minner i forbindelse med denne spesielle minnesamlingen. Begravelsen hadde vært forrettet på hjemstedet til David Wilkerson, Tyler i Texas, noen dager forut for dette.

Går man til denne nettsiden kan man se minnehøytideligheten på video:

http://www.tscnyc.org/david-wilkerson-memorial-service.php

Bildet er fra minnehøytideligheten.

David Wilkerson gravlagt i privat seremoni mandag

I en privat begravelse fra Rose Hights Church of God i Tyler, Texas, (bildet) ble David Wilkerson stedt til hvile mandag.

Det var bare den aller nærmeste familien, og nære venner som var til stede i forbindelse med begravelsen mandag. Blant vennene som deltok var Nicky Cruz og hovedpastoren for Times Square Church, Carter Conlon.

Selve minnegudstjenesten vil bli holdt i denne menigheten, som David Wilkerson selv grunnla, den 14.mai. Den vil bli simultantolket til 10 ulike språk og overføres direkte via web-TV. Sjekk nettsiden til Times Square Church for detaljer om dette.

David Wilkerson omkom i en bilulykke 27.april.

David Wilkersons siste tjeneste handlet om foreldreløse og enker

Gary Wilkerson, sønnen til David Wilkerson, har skrevet et minneord om sin far som nettopp er blitt publisert. Jeg har forsøkt å oversette dette. Her kommer det frem ukjente opplysninger om David Wilkerson, blant annet om hans nye tjeneste: For foreldreløse barn og enker i noen av verdens fattigste land:

'For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd.' (Apg 13,36)

På onsdag ettermiddag omkom min far, David Wilkerson, i en trafikkulykke. Vi sørger over tapet av en kjær far, trofast ektefelle og en hellig Guds mann. Min mor, Gwen, fars kone i 57, befant seg også i bilen, men vi er blitt fortalt at hun vil overleve.

Fars mer enn 60 år i tjeneste har influert livene til de som sto ham nær og utvidet til millioner av mennesker verden over. I dag føler vi et personlig tap, men på samme tid fryder vi oss over å vite at David levde livet helt og fullt, i det han adlyd Gud med hengivenhet og elsket Jesus radikalt.

Han var kjent for sin ubegrensede tro. Han trodde at Gud ville forandre livene til gjengmedlemmer og forvandle de mest desperate narkomane. Han trodde at en dynamisk menighet kunne reise seg i hjertet av Times Square, New York City. Han trodde han kunne bli en mann som elsket sin kone og sine barn på en god måte. Og det gjorde han.

Pappa var ikke opptatt av fanfarer, applaus eller seremonier. Han takket nei til invitasjoner fra verdens ledere men ville gi alt han eide til for å støtte en fattig foreldreløs eller enke i nød.

Lik kong David i Den gamle pakt tjente pappa Guds hensikt i sin levetid. Han preket med kompromissløs lidenskap og ubøyelig nåde. Han skrev med forunderlig innsikt, klarhet og overbevisning. Han løp sitt løp godt og når hans arbeid var fullført ble han hentet hjem.

Jeg tror ikke min far ville ha vært en god pensjonist. Jeg tror ikke han ville ha sittet i gyngestolen og mimret over det som hadde vært. Jeg tror at Jesus som visste dette på en nådefull måte kalte ham hjem.

Pappas siste tjeneste på jord var å være advokat for de fattigste av de fattige og skaffe til veie nødhjelp for sultne barn, foreldreløse og enker. Etter å ha grunnlagt Teen Challenge og Times Square Church forsøkte han å brødfø sultne barn i noen av de verdens mest fattige land. I dag redder "Please Pass The Bread" tusenvis av barn gjennom 56 ulike program i åtte land.

Lik kong David i Den gamle pakt, etter å ha tjent Guds hensikter, døde han. Jeg vet at om pappa var i stand til å oppmuntre deg med sine ord i dag, ville han invitere deg til å gi alt til Jesus, elske Gud inderlig og gi bort deg selv til de trengende.

Arbeidet han begynte overlever ham. Vi kan alle attestere hvordan han har influert oss - ikke bare gjennom hans forkynnelse, det han skrev, og grunnleggelsen av verdensforvandlende tjenester, men gjennom sin kjærlighet, hengivenhet, medfølelse og evne til å tenne en tro på enda større ting.

Gwen Wilkerson på bedringens vei

David Wilkerson (bildet) vil bli gravlagt i en privat seremoni i hjembyen Tyler i Texas. Det har familien bestemt. Hans kone Gwen er heldigvis på bedringens vei og det er til observasjon på sykehuset. Det er forventet at hun overlever.

14.mai vil det bli holdt en spesielt minnesgudstjeneste i Times Square Church, menigheten som David Wilkerson grunnla. Dette vil overføres direkte via web-TV.

Familien takker for all omsorg og forbønn etter den tragiske bilulykken hvor David Wilkerson omkom. Du finner oppdaterte opplysninger om Gwen Wilkerson og minnegudstjenesten her:

http://www.tscnyc.org/pastor_david_wilkerson.php

På nettsiden til Times Square Church finner du også David Wilkersons siste preken i denne menigheten. 4. april preket han om Jesus som Guds Lam.

Du finner denne prekenen her:
http://www.tscnyc.org/media_center.php?pg=sermons

David Wilkersons siste ord før hans død

Rettelse: Jeg har oversatt feil. Det skal være en semitrailer og ikke en traktor som Wilkerson kolliderte med. I USA kalles ofte trekkvogna tractor og hele vogntoget tractor trailer. Så derfor ble det nok et kraftig sammenstøt.

I følge CBN News er det uklart hva som forårsaket at David Wilkerson kom over i feil kjørebane, kolliderte med en møtende traktor og ble momentant drept sent onsdag kveld. Ulykken skjedde på U.S 175. Wilkerson kjørte østover sammen med kona Gwen da ulykken inntraff. Sjåføren av traktoren forsøkte å unngå kollisjonen, men det var for sent. Gwen Wilkerson er kritisk skadd og ligger på intensivavdelingen ved et sykehus i Tyler, Texas. David Wilkerson ble 79 år gammel, og etterlater seg kona, fire barn og 11 barnebarn.

Samme dag som han døde postet David Wilkerson en artikkel på sin blogg. Artikkelen bærer tittelen: "When All Means Fail". Her oppmuntrer han de som står foran vanskeligheter om å holde fast ved og stå sterke i troen. Det er forunderlig å lese noe av det aller siste David Wilkerson skrev:

"Til alle de som går gjennom dødsskyggens dal: Gråten vil vedvare gjennom noen mørke, grusomme netter, men i mørket vil du snart oppleve å høre Faderen hviske: Jeg er med deg. Mine kjære: Gud har aldri sviktet men handler i godhet og kjærlighet. Når alt ser ut til å gå galt svikter aldri Hans kjærlighet. Hold fast ved din tro. Stå fast på Ordet. Det finnes ikke noe annet håp i denne verden."

Vi er mange, mange som har mye å takke Gud for når det gjelder David Wilkersons rike tjeneste. For de 8000 medlemmene av Times Square Church er det hans gedigne, grunnsolide bibelundervisning og djupe omsorg som pastor som har ført dem nærmere Jesus. For millioner av andre er det gjennom hans undervisning på nettet og hans bøker som har inspirerert oss og ikke minst utfordret oss til å bli seriøse med Gud, Hans Ord og Hans rike.

Selv ble pastorseminaret i Oslo med David Wilkerson og hans sønn av avgjørende betydning for mitt liv og min tjeneste. Etter det ble det et nytt alvor over det hele, en sterkere innvielse til å tjene Herren livet ut.

For andre ble Teen Challenge - Wilkersons arbeid blant narkomane - livredningen.

I dag er kristne verden over i sorg over at en Guds mann er gått bort. David Wilkerson var en vekter på muren. Han hadde et profetisk skarpsyn som få andre og tydet tidens tegn på en måte som var troverdig og vekkende. Det er underlig å se hvordan profetiene i boken "Visjonen" steg for steg har gått i oppfyllelse. Når den kom ut ble Wilkerson kritisert skarpt. I dag ser vel de fleste at Wilkerson hadde rett.

Når jeg hørte om hans død kom jeg til å tenke på beretningen fra 2.Kong 2 om Elia som gikk hjem til Gud i en ildvogn:

"Mens de så gikk og talte sammen, kom det brått en ildvogn og ildhester og skilte dem fra hverandre. Og Elia for i stormen opp til himmelen." (v.11)

Det er ingen tvil om at David Wilkerson nå er hjemme hos Gud, men i en tid som vår hadde vi så sårt trengt ham her på jorden.

Se også:

http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=258238

http://www.vl.no/folk/article126817.zrm

David Wilkerson drept i bilulykke - kona Gwen kritisk skadd

Det er med stor sorg jeg mottar nyheten om at David Wilkerson er død. I følge Charisma News ble Wilkerson drept i en bilulykke sent onsdag kveld i Øst-Texas. Dette skal være bekreftet av hans sønn, Gary. Times Square Church som ble grunnlagt av Wilkerson har også lagt ut dette bildet.

David Wilkerson skal ha kollidert med en møtende traktor. Også hans kone Gwen skal ha vært i bilen og skal ligge kritisk skadd på East Texas Medital Center i Tyler.

Jeg kommer tilbake med flere oppdaterte opplysninger, men anmoder nå bloggens lesere om å be for Gwen og resten av Wilkerson familien.

Jesu dyrebare blod, del 3

Her følger tredje og siste del av David Wilkersons undervisning om Jesu dyrebare blod:

3. Hva er Fordelene Som Flyter fra Jesu Blod,
Så Snart Ditt Hjerte er Blitt Bestenket?

---

• 1. Jesu blod forløser oss fra synd og mørkets makt.

"I Ham har vi forløsningen ved Hans blod ...." (Ef. 1:7)

Vi er ikke lenger under fordømmelse eller frykt!

Mange mennesker har blitt forløst og rettferdiggjort ved blodet -- men de vet det ikke, fordi de lever i frykt og fordømmelse. De har satt sin tiltro til Herren, men de har ikke gått inn i den herlighet det er å ha blitt rettferdiggjort ved blodet.

De er som en mann som har pådratt seg en enorm gjeld, og ikke kan betale den. Hans velstående sjef kommer gående og betaler gjelden uten å fortelle det til sin ansatte -- og kaller ham så inn for å gi ham den gode nyheten.

Mannen setter seg ned, blir overrakt gjeldspapirene, og blar gjennom papirene for å se på den gjelden han har pådratt seg. Han tenker med seg selv: "Jeg vil aldri bli istand til å betale alt dette. De kommer til å kaste meg i fengsel."

Når adm.dir. får se mannens fryktsomme ansikt, blir han forvirret. Han sier: "Unnskyld meg -- tok du en titt på side én, der står det: 'Innfridd.' "

Mange kristne er som denne mannen: De vet ikke at deres synder er dekket over, innfridd! Vi må inn i denne kunnskapen i tro for å få fordelen -- som er fred med Gud!

• 2. Jesu blod har kjøpt hele Guds kirke.

".... for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant seg med sitt eget blod." (Apg. 20:28)

Kristi kirke er ikke til salgs! Glem forestillingen om at Satan får Hans kirke til å falle. Ikke vri hendene og beklag deg: "Å nei, kirken er på vei til helvete." Nei -- den er på vei til himmelen.! Hvorfor? Den har blitt "blodkjøpt" for all evighet!

• 3. Jesu blod river ned alle murer.

"Men nå, i Kristus Jesus, er dere som før var langt borte, kommet nær til ved Kristi blod. For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned gjerdet som skilte dem, fiendskapet." (Ef. 2:13-14)

I Times Square Church har dette en særdeles betydning. Mer enn sytti nasjonaliteter tilber her, men vår kirke har ingen vegger, ingen nasjonaliteter. Vi er alle ett i Kristus -- en blodbestenkt kirke. Sikkert er det, at de som er blodbestenket har ikke lengre noen vegger. De har alle blitt revet ned!

• 4. Jesu blod helliggjør oss.

".... og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1. Joh. 1:7)

Dette burde forårsake et stort tros smil i ansiktet ditt. Du er helliggjort -- bestenket ren! Dette er et kontinuerlig verk av den Hellige Ånd.

• 5. Kristi blod overvinner Satan og sender ham på flukt.

"De har seiret over ham i kraft av Lammets blod og det ord de vitnet ...." (Åp. 12:11)

Hva er det ord de vitnet? Det er ganske enkelt dette: "Jeg tror på blodet! Jeg vitner om den seirende, overvinnende kraften i Jesu blod -- og jeg proklamerer dets fullkomne seier!"

Hvis du vil overvinne djevelen, hold fast på blodet -- og proklamer dets seier!

• 6. Blodet gir oss adgang til det Aller Helligste -- til vår Himmelske Far -- uten bebreidelse.

"Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen." (Hebr. 10:19)

Vi kan komme til vår Far frimodig -- uten frykt!

---

4. Hva Forventer Gud av Oss,
Så Snart Vi er Blitt Bestenket med Jesu Blod?

---

Er vi forpliktet på noe vis ved denne bestenkningen? Ja -- i høyeste grad! Dersom vi er blitt bestenket med Jesu blod, blir vi befalt å gjøre to ting:

• 1. Vi skal vandre i fred -- og ikke tvile mere !!

Da Moses stenket blod på Israelittene som hadde syndet, så tvilte de ikke en eneste gang på at de var benådet og godtatt av Gud. De stolte på denne bestenkningen.

I dag, så er ikke det blodet som vi er bestenket med fra okser, geiter eller sauer -- men fra Kristus, Guds Lam. Men alikevel har vi mere tvil, mere frykt enn disse Israelittene.

Martin Luther sa det er blasfemi å ta tilbake til oss selv de syndene som ble lagt på Kristus. Jeg er enig!!

Det er absolutt helligbrøde å gå omkring i frykt, skyldfølelse, fordømmelse -- og å si :"Bibelen sier at ved troen er jeg renset, rettferdiggjort og beskyttet fra Satans makt -- men tross det kan jeg ikke tro at en slik herlig ting er mulig!"

• 2. Vi skal prise Gud med et takknemlig hjerte -- og aldri tvile !

Vi blir befalt å takke Gud for det dyrebare Jesu blod, med høye lovprisninger:

".... vi roser oss også av Gud ved vår Herre Jesus Kristus. Ved ham har vi fått forlikelsen." (Rom. 5:11)

"Gled dere i Herren! Dere rettferdige, fryd dere! Og juble, alle oppriktige av hjertet!" (Sal. 32:11)

"Salig er det folk som kjenner til jubel! ...." (Sal. 89:16)

"Jeg vil glede meg i Herren, min sjel skal fryde seg i min Gud.
For han har kledd meg i frelsens drakt, i rettferdighetens kappe har han svøpt meg ...." (Jes. 61:10)

Proklamer seieren ved Jesu blod i ditt liv. Og begynn å lovprise Ham nå for løftet om den store forløsningens dag som ligger foran deg.

Jesu dyrebare blod, del 2

Her følger andre del av undervisningen til pastor David Wilkerson om Jesu dyrebare blod:

2. Hvordan Blir Jesu Blod Stenket på Hjertet?

Det er tragisk at så mange troende ikke nyter kraften og fordelen ved Jesu blod. Skriften gjør det klart -- det er viktig for oss å vite hvordan blodet har blitt stenket på våre hjerter. Dette blir gjort på to måter:

• 1. Jesu blod blir stenket på oss ved den Hellige Ånd som bor i oss.

Jesus stenker Sitt eget blod på oss når vi, i tro, mottar Hans fullbrakte verk på Golgata. Dette er ikke en fysisk bestenkning ; det er snarere en lovlig, åndelig meddelelse. Han stenker blod på våre hjerter som gjensvar på vår tro. Og inntil vi i sannhet tror på kraften i Hans offer på Golgata, kan ikke Jesu blod forårsake noen virkning på våre sjeler. "Ham stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, ...." (Rom. 3:25a)

Kirker over hele verden deltar i nattverden regelmessig. Men Paulus advarer oss mot å ".... ete brødet eller drikke Herrens kalk uverdig, ...."(1. Kor. 11:27). Dette betyr ikke bare å delta i en nattverdshandling etter at vi har sviktet på en eller annen måte; for vi vet at dersom vi angrer vår synd, vil Jesus ".... forlate oss syndene, og rense oss fra all urettferdighet." (1. Joh. 1:9).

Nei -- jeg tror Paulus sier at vi må akte Kristi legeme på rett vis. Han snakker om å komme til Herrens bord, drikke av kalken med Herrens blod -- uten å tro på kraften i dette blod! Det har med å sitte i fordømmelse og frykt -- uten å tro at Kristi blod har rettferdiggjort og helliggjort oss i Guds øyne.

Mange troende er fordømt bort fra den vidunderlige opplevelsen av Herrens bord, fordi de ikke kommer til blodet i tro. Paulus sier: " Ikke rart at så mange er svake og syke blant dere. Dere forblir svake fordi dere ikke tror på den totale seier ved Kristi blod!"

Slike kristne sier, egentlig: "Jeg vet at det er underfullt å ha blitt rettferdiggjort gjennom Jesu Kristi blod. Men jeg har fremdeles problemer med å tro at Herren regner meg som rettferdig. Tross alt, jeg har fremdeles ikke kommet fram. Jeg kjemper fremdeles."

Dere som er elsket av Gud, det sikreste beviset på troen er hvile! Hvis du tror av hele ditt hjerte, vil det føre din samvittighet og din sjel til hvile. Og når du kommer til Herrens måltid, og tar del i kalken, kan du si: "Jeg tror jeg er frelst, tilgitt, helbredet, fordi jeg tror på blodet. Jeg setter min lit til det!"

• 2. Jesu blod blir stenket på vår sjel gjennom forkynnelse salvet av den Hellige Ånd.

Når du hører Kristus og Hans blod blir opphøyd gjennom forkynnelse i den Hellige Ånd, kan du vite for visst at blodet blir stenket!

Da Filip forkynte evangeliet til den Etiopiske hoffmannen, ble hans hjerte henrykt av Ordet. Umiddelbart ba han om å bli døpt. Filip sa til ham: ".... Tror du av hele ditt hjerte, så kan det skje." (Apg. 8:37)

På samme vis, hver gang du tar forkynnelse salvet av den Hellige Ånd til hjertet, og roper: "Herre, gi meg hele din sannhet"-- blir du bestenket med Kristi blod, ved troen.

På dette punktet kan du undres: "Hvordan kan jeg vite hvorvidt blodet har blitt påført mitt hjerte?" Her er tre måter du kan få vite om du har blitt bestenket med blodet:

• 1. Hvis du nå er villig til å vandre i lyset og tillate den Hellige Ånd å avsløre alt mørke i deg, da kan du vite at du er blitt bestenket.

"Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd." (1. Joh. 1:7)

Johannes taler tydeligvis om noen som har Ordet kjært, som ikke er redd for bebreidelse -- som sier:

"Herre, la din Hellige Ånds lys, skinne i hver sprekk i mitt hjerte. Jeg ønsker å vandre i lyset." Dersom du elsker lyset, er det et sikkert tegn på at du er blitt bestenket!

• 2. Dersom du påkaller kraften og autoriteten i Kristi blod når du er under angrep av fienden, da kan du vite at du er blitt bestenket.

Når de som ikke er blitt bestenket er i vanskeligheter, så roper de på sin beste venn eller en sjelesørger, eller de er omgitt av frykt og fordømmelse. Men de som er blitt bestenket med blod stoler umiddelbart på Jesu blod.

Vi hører ofte frasen "påkalle blodet" bli brukt i Kristne kretser. Men det er ikke en bibelsk uttrykksmåte. Ordet påkalle betyr her "diskusjon"; det antyder tigging, bønnfalling. Og det er en defensiv holdning.

Jeg tror at vår holdning må være fastere enn det. Vi er krigere -- blodkjøpte, blodfrelste, mer enn seierherrer ved Jesus Kristus! Vi er ikke i en rettssal med djevelen, og fører en sak. Nei -- vi er seierherrer! Jesus har vunnet seieren for oss; Hans blod har vunnet seier. Og jeg tror at vårt krigsrop skulle være : "Jeg proklamerer seieren i Jesu blod! Jeg er blodvasket, blodkjøpt, blodrettferdiggjort, blodtrygg, blodfrikjøpt. Og jeg proklamerer seieren i Jesu blod!"

• 3. Når du er så trygg i den rensende, rettferdiggjørende kraften i blodet, at din samvittighet ikke lenger fordømmer deg, da kan du vite at du er blitt bestenket.

Din samvittighet gjør en ond gjerning når den ikke vekker deg eller beveger deg til lydighet mot evangeliet. Den gjør ondt når den fordømmer deg, anklager deg unødig, konstant påminner deg hvor ofte du har sviktet Gud, eller forårsaker depresjon og frykt.

Men når du fullt og helt hviler i det rensende, rettferdiggjørende Jesu blod -- når du i Ånden tar kommandoen over samvittigheten -- er ikke lenger samvittigheten en anklager, men, tvert imot, gjør sitt verk skikkelig.

Når djevelen kommer trekkende med en ond anklage, vil din samvittighet proklamere seieren i blodet.

"Så la oss da tre fram med sannferdig hjerte i troens fulle visshet, med hjertet renset fra en ond samvittighet ...." (Hebr. 10:22)

En fredfull, renset samvittighet er tegn på å bli stenket med Hans blod!