tirsdag, mai 17, 2016
Farløse profeter i en farløs generasjon
"Mens jeg ser et voksende antall pastorer og ledere hvis karakter utstråler Fars hjerte i relasjon til det folk de leder, så lytter jeg også til et stadig økende antall historier som forteller om misbruk, mangel på kjærlighet, dominans og kontroll. Farløse ledere leder ikke som fedre.
Farløse profeter profeter billig og unøyaktig. Resultatet blir at uten åpenbaring, blir folket ustyrlig. Vi har tapt en generasjon på grunn av angrepene på institusjonen far, og nå betaler vi prisen både når det gjelder lederskap i det offentlige, skoleverket, bedriftene og kirken på grunn av manglende fedre.
Vi ender opp, slik Paulus så treffende beskriver det i 1.Kor 13,1: som "... drønnende malm eller en klingende bjelle."
Fordi det ikke finnes fedre, blir livet kuttet av, kaoset vokser og samfunnet lider. Hvis det noen gang er en tid for at ordene fra Malaki 4,5-6 skulle bli oppfylt så er det nå:
"Se, jeg sender profeten Elia til dere før Herrens dag kommer, den store og skremmende. Han skal vende fedrenes hjerter til barna, og barnas hjerter til fedrene, så jeg ikke skal komme og slå landet med bann."
onsdag, mars 21, 2012
Salige er de fattige, del 1
I denne artikkelserien skal jeg dele med deg noe av det jeg har funnet. Men la oss før vi tar fatt slå fast dette:
'Farløses far og enkers dommer er Gud i sin hellige borg'. (Salme 68,6) I den nye bibeloversettelsen heter det: 'Gud i sin hellige bolig er farløses far og enkers forsvarer'.
Med andre ord: Gud er på de fattiges side. For enker og farløse var på Bibelens tid, og fortsatt i svært mange land, blant de fattigste av de fattige. Men Gud påtar seg altså både dommer og forsvarsrollen for dem. Det er noe å tenke på. Jeg finner ikke noe sted at Han påtar seg forsvarsrollen for de rike, tvert om har Bibelen veldig mye å si om rikdommens forbannelser.
De fattiges situasjon beskrives med sterke ord, blant annet hos Job, som mange mener er Bibelens eldste bok:
'Fattigfolk treger de ut av veien, alle de saktmodige i landet må gjemme seg. Ja, som villesler i ørkenen går de ut til sin gjerning og leter etter føde, ødemarken gir dem brød til barna. Fôr må de høste på marken, og i den ugudeliges vingård får de sanke restene. De overnatter nakne uten klær og uten dekke i kulde. Av skyllregnet på fjellet blir de våte. Fordi de ikke har noe annet ly, trykker de seg inn til klippen. Andre river farløse bort fra morens bryst, og armingens klær tar de som pant. De går nakne, uten klær'. (Job 24,4-10)
Og i Ord 14,20 får vi beskrevet hvordan de fattige ofte må føle det:
'Selv av sin venn blir den fattige hatet, en mange de som elsker en rik'.
Det samme beskrives i Ord 19,4: 'Rikdom skaper mange venner, den fattige blir skilt fra sin venn'.
Profeten Amos er vel den av profetene som sterkest taler om uretten i det israelske samfunnet på den tiden:
'Så sier Herren: For tre misgjerninger av Israel, ja for fire vil jeg ikke ta det tilbake - fordi de selger den uskyldige for penger og den fattige for et par sko. De tråkker den hjelpeløses hode i støvet og bøyer retten for de saktmodige.' (Amos 2,6-7)
(fortsettes)
fredag, april 29, 2011
David Wilkersons siste tjeneste handlet om foreldreløse og enker
Gary Wilkerson, sønnen til David Wilkerson, har skrevet et minneord om sin far som nettopp er blitt publisert. Jeg har forsøkt å oversette dette. Her kommer det frem ukjente opplysninger om David Wilkerson, blant annet om hans nye tjeneste: For foreldreløse barn og enker i noen av verdens fattigste land:'For David sov inn, etter at han i sin levetid hadde tjent Guds råd.' (Apg 13,36)
På onsdag ettermiddag omkom min far, David Wilkerson, i en trafikkulykke. Vi sørger over tapet av en kjær far, trofast ektefelle og en hellig Guds mann. Min mor, Gwen, fars kone i 57, befant seg også i bilen, men vi er blitt fortalt at hun vil overleve.
Fars mer enn 60 år i tjeneste har influert livene til de som sto ham nær og utvidet til millioner av mennesker verden over. I dag føler vi et personlig tap, men på samme tid fryder vi oss over å vite at David levde livet helt og fullt, i det han adlyd Gud med hengivenhet og elsket Jesus radikalt.
Han var kjent for sin ubegrensede tro. Han trodde at Gud ville forandre livene til gjengmedlemmer og forvandle de mest desperate narkomane. Han trodde at en dynamisk menighet kunne reise seg i hjertet av Times Square, New York City. Han trodde han kunne bli en mann som elsket sin kone og sine barn på en god måte. Og det gjorde han.
Pappa var ikke opptatt av fanfarer, applaus eller seremonier. Han takket nei til invitasjoner fra verdens ledere men ville gi alt han eide til for å støtte en fattig foreldreløs eller enke i nød.
Lik kong David i Den gamle pakt tjente pappa Guds hensikt i sin levetid. Han preket med kompromissløs lidenskap og ubøyelig nåde. Han skrev med forunderlig innsikt, klarhet og overbevisning. Han løp sitt løp godt og når hans arbeid var fullført ble han hentet hjem.
Jeg tror ikke min far ville ha vært en god pensjonist. Jeg tror ikke han ville ha sittet i gyngestolen og mimret over det som hadde vært. Jeg tror at Jesus som visste dette på en nådefull måte kalte ham hjem.
Pappas siste tjeneste på jord var å være advokat for de fattigste av de fattige og skaffe til veie nødhjelp for sultne barn, foreldreløse og enker. Etter å ha grunnlagt Teen Challenge og Times Square Church forsøkte han å brødfø sultne barn i noen av de verdens mest fattige land. I dag redder "Please Pass The Bread" tusenvis av barn gjennom 56 ulike program i åtte land.
Lik kong David i Den gamle pakt, etter å ha tjent Guds hensikter, døde han. Jeg vet at om pappa var i stand til å oppmuntre deg med sine ord i dag, ville han invitere deg til å gi alt til Jesus, elske Gud inderlig og gi bort deg selv til de trengende.
Arbeidet han begynte overlever ham. Vi kan alle attestere hvordan han har influert oss - ikke bare gjennom hans forkynnelse, det han skrev, og grunnleggelsen av verdensforvandlende tjenester, men gjennom sin kjærlighet, hengivenhet, medfølelse og evne til å tenne en tro på enda større ting.
mandag, august 10, 2009
Barmhjertighetsarbeid i Israel

I posten i dag dukket det opp en ny forsendelse fra Bridges for Peace. Jeg har fulgt med på hva denne organisasjonen i Israel har drevet med en del år nå, og jeg må si jeg blir både oppmunret og velsignet av det de gjør.
Blant annet setter de sammen ulike team av håndverkere, som hjelper til med praktisk arbeid for nødlidende og trengende. Til nå har disse håndverkerteamene utført over 700 oppdrag. Mye av dette dreier seg om restauringsoppgaver, små og store reperasjoner og annet forefallende oppgaver.
I det siste nyhetsbrevet gjengir de et brev de har fått fra en terapaut som skriver om en pasient hun har og som har fått hjelp av håndverkerteamet:
Ofra er 55 år gammel, enke og lider av lungekreft. Hun er mor til en 15 år gammel datter, som er funksjonshemmet og en sønn som er arbeidsløs. De bor i en leilighet som som har vært en svært dårlig forfatning, med muggdannelser, gapende hull i veggen, takplater som var løsnet og tapet som hang ned fra beggene. Ikke det beste sted for en med lungekreft og oppholde seg, men for Ofra var det umulig å få gjort noe med sin situasjon. Hun eide ikke midler til det. Hennes terapeut skriver:
"Inntil teamet fra Bridges for Peace dukket opp! De fjernet muggen, tapetserte leiligheten, tettet igjen hullene i veggen, satte opp hyller og klesskap, la opp nytt elektrisk anlegg, satte opp håndtak i dusjen som Ofra ikke skulle skli og reparerte også senga hennes. Storartet! Dette skapte store positive endringer i Ofra's liv, så store at det er umulig å beskrive hennes takknemlighet. Måtte dere bli velsignet med god helse og styrke til å fortsette med deres gode gjerning."
Alle kostnader blir dekket av Bridges for Peace. Jeg tenker på et ord av Jesus når jeg leser om dette:
"Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Heller ikke tenner noen et lys og setter det under en skjeppe, men i lysestaken. Da lyser det for alle som er i huset. Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen." (Matt 5,14-16)
