Tidlig søndag morgen, i det solen gikk opp over horisonten, hørte jeg meg selv synge "englehærers jubel oppad mot deg farer. Du som var og er og evig bliver ved."
Først så husket jeg ikke hvor jeg hadde disse ordene fra, men så husket jeg det. Det var fra salmen: "Hellig, hellig, hellig", og verset begynner slik: "Hellig, hellig, hellig! Synger helgenskarer, kaster sine kroner for dine føtter ned."
Det stillferdige Gudsnærværet fylte stua der jeg satt i hvilestolen. Tilbedelsen var like stillferdig.
Jeg kom til å tenke på noe som Martin Lönnebo har skrevet: "Øv deg i å leve nær Gud hvert øyeblikk, gjennom alt som hender og i alle du møter. Dette er helliggjørelsens vakreste vei. Gi Gud dine øyeblikk, og du har rørt ved evigheten."
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar