Advarsel fra murene

La Herrens hus høre hva Ånden sier til Menigheten. For han skal reise opp vektere i de siste dager. De vil stå høyt på muren og nok en gang advare folket. De skal blåse i shofaren og værens horn. De skal stå på muren og gå i forbønn dag og natt for at jorden skal bli fylt med kunnskap om Herrens herlighet mens vannet dekker havet.

Disse vekterne skal løfte sin røst og synge sammen, berede veien for Herren og gjøre rett i ørkenen veien for vår Gud. De vil advare fra murene i byene sine.

"På dine murer,  Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten. Dere som minner Herren, unn dere ingen ro." (Jes 62,6)

- Steve Porter(Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk tiltale til alle landets hyrder: 'Dere står ved et veikryss!'

"Hvis dere ikke bøyer dere ned, dere hyrder som ikke hører på meg, vil jeg ta hyrdestaven fra dere i ydmykelse."

Slik lød deler av det skarpe profetiske budskapet som ble fremført i menigheten Livets ord i Uppsala søndag, og som allerede har fått mye oppmerksomhet.

Det var en av menighetens medlemmer, Leif Boström, som delte budskapet han følte han hadde fått fra Gud og som var rettet spesielt mot «landets hyrder» – noe som vanligvis er rettet mot pastorer og kirkeledere.

– Du står ved et veiskille. Det er en sti der du kan gå med meg, fremover i en tid med seier, av gjennombrudd, av glede, sa Leif Boström.

– Men du må først gå gjennom en port i Ånden. Den porten har et navn, det kalles ydmykhet, fortsatte han.

I den profetiske tiltalen understrekes det at det ikke handler om ytre ydmykhet, men om hjertets ydmykhet.

– Ekte ydmykhet er lydighet mot meg, den hellige Gud og mine ord. Ja, se, jeg sender mine tjenere profetene. Jeg vil reise dem opp sted for sted. De bøyer seg ikke for denne verdens fyrste, som mange av dine hyrder, sier Herren, er så lette å høre på.

Budskapet fortsatte med at profetene lyttet til Herren og ikke fryktet annet enn ham.

– De vil si mine ord. Ja, de vil ikke bli godt mottatt overalt. Nei, sier Herren, de vil bli anklaget for å splitte kirker. De vil bli anklaget for å forstyrre freden, som ikke er noen ekte fred.

De vil til og med bli hatet av noen, fortsatte Leif Boström.

– Fordi de vil avsløre mørket. Men, sier Herren, min Ånd vil hvile over dem, og jeg vil beskytte dem.

I budskapet henvendte seg så igjen til landets hyrder:

- Jeg gir deg et valg om å bøye deg for meg. Jeg elsker deg og vil at folket mitt skal ledes fremover. Men hvis du ikke bøyer deg, sier Herren, da skal steder ligge øde. Ja, ikke bare steder for frafall, men bli steder for påvirkning av onde ånder.

Folk vil da gå forbi disse stedene, ifølge det profetiske budskapet, og lure på hvordan det kunne skje.

– Ja, sier Herren, for de bøyde seg ikke for meg. Ja, sier Herren, hvis dere ikke bøyer dere ned, dere hyrder som ikke hører på meg, da vil jeg ta hyrdestaven fra dere i ydmykelse.

I stedet bør hyrdestaven plasseres hos dem som ydmyker seg for Herren, sa Leif Boström.

– Så hør på mine ord, for de skal gå i oppfyllelse, sier Herren.

Kilde: Världen idag/Matthias Backlund/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Det profetiske budskapet i sin helhet: 

Ja, säger Herren, jag har ett ord till mitt folk i det här landet. Inte minst, säger Herren, till mina herdar: Ni står vid ett vägval. Det finns en väg där ni kan gå med mig, framåt in i en tid av seger, av genombrott, av glädje, men ni måste gå genom en port först iAnden. Den porten har ett namn, den heter ödmjukhet. Ni säger: ”Har vi inte ödmjukat oss, har vi inte böjt våra knän”, säger Herren. Jo, visst har ni det. Jag talar inte om yttre ödmjukhet, jag talar om hjärtats ödmjukhet. Sann ödmjukhet är lydnad för mig, den helige Guden och mina ord. Jag ska sända mina tjänare, profeterna. Jag ska resa upp dem på plats efter plats. De böjer sig inte, säger Herren, för denna världens furste, som många av er herdar, säger Herren, har så lätt att lyssna till. Mina profeter lyssnar till mig. De fruktar ingenting utom mig. De kommer att tala mina ord.

De kommer inte att bli väl mottagna överallt. Nej, säger Herren, de kommer bli anklagade för att splittra församlingar. De kommer att bli anklagade för att störa friden, som inte är någon äkta frid. Ja, säger Herren, de kommer till och med bli hatade av vissa för att de kommer att avslöja mörkret. Men, säger Herren, min Ande ska vila över dem och jag ska beskydda dem.Så nu talar jag till er, inte minst ni herdar, säger Herren: Jag ger er ett val att böja er, för jag älskar er och jag vill att mitt folk ska ledas framåt. Men om ni inte böjer er, säger Herren, så kommer platser att stå öde. Ja, inte bara öde, utan bli platser för onda andars inflytande. Människor kommer att gå förbi dessa platser och säga: ”Hur kunde det här hända? Hur var det möjligt?” Jo, säger Herren, för att man inte böjde sig inför mig.

Om ni inte böjer er, ni herdar som inte böjer er, inte lyssnar till mig, så kommer jag att ta herdestaven ifrån er i förödmjukelse. Jag kommer att sätta herdestaven hos dem som ödmjukar sig och är värdiga att föra mitt folk framåt, säger Herren. Så lyssna till mina ord, för de kommer att gå i uppfyllelse, säger Herren.

Pave Benedikts profetiske advarsel

"Den åndelige krisen som har innhentet Vesten er den mest alvorlige siden Romerrikets fall mot slutten av det femte århundre. Kristenhetens lys flimrer over hele Vesten. Det finnes mennesker i dag som kan komme til å se kristendommens effektive død i vår sivilisasjon. Ved Guds nåde, kan troen fortsatt vokse i Sør og i Kina, men utelukker en dramatisk reversering av dagens trend, den vil forsvinne helt fra Europa og Nord-Amerika. Dette behøver ikke bety verdens ende, men det er sluten på en verden. Bare de som er bevisst blinde som fornekter dette. Altfor lenge har vi nedtonet og ignorert tegnene. Nå er flommen over oss - og vi er ikke rede." 

- Pave emeritus Benedict XVI gjengitt i Rod Dreher: The Benedict Option. A Strategy for Christians in a Post-Modern Nation. Sentinel , side 8. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Billedtekst: Pave emeritus Benedikt. Foto: By Pope_Benedict_XVI_Blessing.jpg: Rvin88derivative work: Jüppsche - Pope_Benedict_XVI_Blessing.jpg, CC BY 3.0, https://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=14930801

Profetisk: Drøm om engler som sendes for å vekke

I natt drømte jeg om engler. Det har jeg aldri gjort før. Svære engler. De var mange. De var først samlet til råd, hvor de fikk sine ordrer delt ut. Deretter så jeg dem oppe på fjell og høydedrag, alle med sjofarer og trumpeter. Sjofar- og trompetstøtene gjallet i landskapet, over byer og bygder, og når de var til ende ropte de: Våkn opp! Våkne opp!

Jeg kjente på en stor ærefrykt rundt disse englene. En hellighet. Der de var samlet til råd, var det en slik forventning, en slik iver hos dem. Deres oppdrag var tydelig: de var kommet for å vekke.

Når jeg skriver disse ordene kommer et skriftsted til meg: 'Tiden heretter er kort!'

Jeg tar mobilen i bruk for å finne ut hvor det står skrevet i Bibelen, men før jeg gjør det åpner jeg Bibelen på et helt tilfeldig sted. Mobilen forteller meg at dette står i 1.Kor 7,29 og når jeg ser etter så er det akkurat den siden hvor dette står jeg har slått opp! Det tror jeg ikke er tilfeldig.

Hvorfor er 'apostler' og 'profeter' så tause under koronakrisen?

"Et av de spørsmålene jeg får oftest av troende i ulike deler av Kristi kropp akkurat nå er hvorfor så mange 'apostler' og 'profeter' er så tause under koronakrisen? En telefon jeg fikk her om dagen kan kanskje gi oss en forklaring.

Stemmen hans skalv og han gråt. Han som ringte er en velkjent forkynner. Jeg spurte: 'Hva er i veien, broder?' Han svarte: 'Koronakrisen har fratatt meg hele tjenesten min.' Jeg sa: 'Vel, kjære broder, det er ikke mye reisevirksomhet nå og heller ikke mange offentlige møter.' Mannen skrek tilbake til meg: 'Nei! Du forstår meg ikke, Jeremiah. Under denne pandemien har jeg kommet til den erkjennelsen at det budskapet og det evangelium jeg har forkynt ikke er det virkelige evangeliet. Det virker ikke midt oppe i lidelsene. Jeg kan ikke gi løfte om velsignelse og fremgang til alle. All oppgraderingen, alle forfremmelsene og alle budskapene som er sentrert rundt mennesker er ikke det ekte evangeliet og jeg har vært totalt forblindet for dette.'

Jeg forholdt meg stille i den andre enden av telefonen. Jeg var målløs. Hovedsakelig fordi denne mannen er anerkjent i mange sammenhenger som en velkjent apostel og profet. Hundrevis av mennesker kommer til møtene hans for å bli velsignet og få den neste oppgraderingen. Han brøt stillheten med en profetisk advarsel:

'Jeremiah,' sa han, 'Legg merke til at iløpet av de neste 30 til 60 dagene vil mange av disse apostlene og profetene som ikke har kommet med noe sant ord fra Herren under denne krisen falle tilbake til sine gamle taktikker og triks. De vil gå tilbake til et menneskesentrert evangelium og få folk til komme med sine hyllingsrop. Kollektene og triksene kommer til å eksplodere.'

Jeg takket ham for hans ærlighet og vi ba sammen. En sann omvendelse fant sted. Selv opplevde jeg en ærefrykt for Herren på en virkelig djup måte.

Kan det være slik at enkelte apostler og profeter er tause nå fordi de hviler og lader batteriene på en sunn måte? Ja! Kan denne rystende bekjennelsen og profetiske advarselen fra denne velkjente forkynneren også være sann? Det kan du vedde på at den er!

- Jeremiah Johnson (bildet)
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Profetisk: Mitt folk står overfor demonisk skravling - ligg lavt

Dette profetiske ordet berørte meg så sterkt i morgentimene i dag. Jeg har derfor valgt å oversette det til norsk. Det går rett inn i min situasjon med den motstanden vår tjeneste utsettes for i denne tiden:

"I det jeg ba hørte jeg Herren si: 'Ryan, jeg ønsker at du skal legge deg på gulvet. I denne tiden vil jeg at du skal ligge lavt.' Så sa Han til meg: 'Jeg vil at du skal bøye deg for Meg og Jeg vil at du skal hvile i Min herlighet.' I det jeg lå der på gulvet, begynte jeg å se vekten av Guds herlighet komme over Hans folk.

Herren sa: 'I denne tiden er Mitt folk utsatt for demonisk skravling.'

Mange har blitt utsatt for angrep som har bundet deres sinn, løgner og beskyldninger, sammen med ulike former for utfordringer og angrep. Han sa: 'Jeg ønsker at Mitt folk bare skal hvile i Min herlighet. Jeg ønsker at de bare skal puste i Min nærhet, puste inn Min herlighet.' 

Jeg lå ikke på ansiktet, men følte at Herren sa at jeg skulle ligge på ryggen. Da sa Han til meg: 'Begynn med å puste inn Min herlighet. Jeg ønsker ikke at Mitt folk skal kjempe deres egne kamper eller forsvare seg selv, bare underordne seg og overgi seg til vekten av Min herlighet. Fra sentrum av Min herlighet skal Mine engler stige frem på deres vegne. Ut fra sentrum av Min herlighet vil herlighet og fred stige som en forfriskende brønn, og overta deres sjeler. Deres sinn vil bli mettet med fred og fylt med Mitt nærvær.'

Det er en tyngde i den herligheten som kommer. Jeg ser herligheten komme over Guds folk, og jeg ser denne herligheten over Guds planer for mange i 2019. Herren har gitt mange vanvittige, overnaturlige, djerve og dumdristige byggeplaner. Han viser deg ting du aldri har drømt om å gjøre. Han sier:

'Du må ligge lavt i herligheten fordi du kan ikke løftes opp og si at du er den eneste.' 

Dette er overgivelsens årstid. Vi beveger oss ikke før Gud sier at vi skal gjøre det. 

Vi er som Jesus fordi vi har Hans DNA; likevel må vi forstå at Jesus er den som gikk til korset,. Det er i Jesu nærvær folk blir helbredet. Det er i Jesu nærvær at liv forandres. Det er i Jesu nærvær at Guds planer oppfylles. I herlighets sfæren dras du nærmere Jesu person. 

Jeg hører Herren si nå: 'Jeg har nære, forsvarsmekanismer for deg i Min herlighet. Tre ikke ut av Min herlighet fordi de lyver om deg. Tre ikke ut av Min herlighet fordi noen kritiserer deg. Tre ikke ut av Min herlighet fordi noen angriper deg. Tre ikke ut av Min herlighet fordi ditt sinn er blitt bedratt.

'I Min herlighet,' sier Herren, 'dekker Jeg deg. I Min herlighet omslutter Jeg deg. Min herlighet omslutter deg.'

Akkurat nå, synes det som om motstand er brutt ut på hver side for mange. Jeg føler virkelig at fienden forsøker å gjøre dere motløse og å få frontlinje-røster til å svaie i denne årstiden. Jeg hører Herren si:

'Du trenger å bestige fjellet og ligge lavt i Meg. La skyen Min omslutte deg, for det er i skyen Jeg vil sette mot i deg. Det er skyen som vil dekke deg. Det er i skyen Jeg vil skjule deg. Det er i skyen Jeg vil begrense deg. Det er i Min sky at Jeg vil forløse deg og superlade deg. Jeg vil lansere deg og sende deg ut.

Men i denne tiden må du ligge lavt. Ikke tre ut av overgivelsen."

- Ryan LeStrange. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En tid for rystelser - ledere vil falle, andre vil reises opp

"Mens jag ba i dag så jeg et stort tre. Herrens hånd hadde grepet tak i det og ristet det. Ting falt fra dette treet, men det var ikke frukt, mer som rusk."

Det skriver R. Loren Sandford, en anerkjent profetisk røst, som har integritet. Han understeker at han vanligvis ikke sender ut profetiske ord i førsteperson. I dette tilfellet har han gjort et unntak. Her er min oversettelse:

"Dagen er kommet da jeg vil riste løs de døde greinene og de døde fruktene, ledere som leder hvor jeg ikke har ledet, og profeter som taler det profane, utvannede fredsbudskapet, hvor det ikke er noen fred.

Jeg har svevet forsiktig over Mitt folk, men nå vil jeg stige ned i en storm med svære rystelser. Noen vil falle, andre vil reise seg. Noen som er ukjente er i ferd med å bli kjent. Jeg bygger et høyt tårn for å proklamere Min sannhet. Alle vil se det og erge seg over at Jeg øser ut nåde og kjærlighet.

Du vil bli overrasket over at så mange faller men jeg har bevart Mine tjenere for en tid som denne. Der hvor nåden eksisterer vil kraften falle og Mitt navn vil bli kjent.

Lederskapstreet er det Jeg som beskjærer og beskjæringen har begynt, ikke som en dom, men på grunn av forøkning. Noen har allerede svunnet bort, men jeg frembringer mer. Mer vil svinne bort og mer vil komme, og reise seg i lysstyrken av Min herlighet."

'I mine bøker,' skriver R.Loren Sandford, 'og budskap har jeg lenge søkt å forberede Kristi kropp for hva jeg vet vil komme. Dette er en tid for rystelser, men også for håp og forventning. Gud er god og alt Han gjør er av kjærlighet.'

Må Gud hjelpe oss!

'Når menneskelig liv devalueres og grusomheter som Holocaust, slaveri, sex-trafficking, og abort finner sted, må Gud da hjelpe oss når vi ignorerer vårt kall til å konfrontere ondskapen.

Pastorer er kalt til å være søyler som støtter opp om sannheten og forsvarer troen.

"Vi trenger flere profeter i våre talerstoler og færre dukker." (Leonard Ravenhill)

Vi trenger menn og kvinner fylt med Guds Ånd i stedet for denne verden. Denne kampen handler om vår nasjons sjel. Det er vårt valg - bli stående eller falle.'

- Shane Idleman. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (C)

Et profetisk budskap

Fra venner jeg anser som svært pålitelige har jeg mottatt et profetisk budskap som nylig ble båret frem i en bønnesamling. Vi har valgt å la vedkommende som bar frem profetien være anonym, og det samme med hvor den ble båret frem. Det er budskapet som er viktig. Det er sjelden jeg gjengir slike budskap, men budskapet har en slik karakter at så mange som mulig av de som ber for Norge bør høre det.

Jeg gjør oppmerksom på at den som fikk budskapet opplevde at det var nasjonen Norge, som talte dette. Som med alle profetiske budskap hører regelen:

"Forakt ikke profetord, men prøv alt og hold fast på det gode." (1.Tess 5,20-21.

Her er profetien:

«Hvor er mine trøstere, hvor er mine hjelpere og hvor er de som kan stoppe mitt blødende sår?
Jeg er å finne på kne og har ikke lenger kraft til å stå. Jeg har kunnet gi innbyggerne av mine resurser og min overflod. Jeg har kunnet få være til rik velsignelse, fordi det har vært mennesker som har gitt tilførsel ved sine bønner og sin gode ferd. Jeg har vært i stand til å gi menneskene det beste av landets goder, og jeg har trofast stått som en venn. Men nå er nøden kommet og jeg er ikke lenger i stand til å gi det jeg er kalt til å gi. 
Jeg er i nød, jeg er ensom og naken. Hvorfor er det ikke lenger mange som ber? Jeg savner de som stod opp for rettferdigheten. De som ingen så, men som fylte vekterplassen natt og dag. Jeg gledet meg stort over menneskebarnas bønner for meg, for innbyggerne og landets ledere. 

Om dere visste min tilstand og min nød hadde bønnerommet vært fylt til randen. Men akk... alt som finnes er tomme stoler og tomme altere som ingen lenger besøker. Lampene er blåst ut i bønnens hus, og de ligger mørklagt og står tilbake med låste dører. 

De som spurte etter Gud er ikke lenger, og de som nødet folket til bønn er ikke lenger, og de som lot ropet høres for sitt elskede land er borte. Hvorfor høres ikke lenger ropet fra vekterposten, og hvor er de som samlet seg i kirker og bedehus?

Farer truer og grenser prøves. Jeg skjelver! Jeg er i barnsnød! Finnes det noen der ute som vil holde min hånd så jeg ikke synker dypere ned?

Jeg synker sammen, og mine lunger svikter. Må bønnenes vind fylle deres og mine lunger så vi sammen kan gi ære til Himmelens Gud! 

Se til jødene og stå dem bi, se til deres kall og hjelp til. Jeg kjenner mine brødres nød(naboland), de som er bundet på hender og føtter. Våkne opp for ilden nærmer seg! Våkne opp for fattigmann er på vei! Om bønnen ikke stiger opp vil vi snart få kjenne arm-grep som ikke er av kjærligheten.

Den harde herre vil stjel lyset fra oss og vi vil bli famlende og redde.

Mine kjære innbyggere; be for meg, be Nådens Herre om hjelp i denne stund. Be og rop, for jeg er i barnsnød og i stor ensomhet. Vil du gi meg tilbake for alt jeg har gitt deg?»

I nød; Norge 

Døperen Johannes og dagens profeter, del 6

Hvem er så dagens profeter i Norge? To røster peker seg ut: Børre Knudsen fra Mestervik og ildprofeten fra Thue, Hans Nielsen Hauge. De bærer begge kjennetegnene på en profet. Et tydelig kall til omvendelse, en blottlegging av nasjonens synder og ansvar. Foraktet i sin samtid. Forfulgt. Det er kanskje først i ettertid vi ser deres profetiske kall, som med så mange andre profetiske røster.

Mange kalte David Wilkerson en profet. Selv ville han ikke høre slik tale. Han avviste det. Han kunne strekke seg til å bli kalt en vekter på muren. En slik avvisning er sunn. Mennesker som går rundt og kaller seg profet, skal man være forsiktig med. De kan fort vise seg å være en falsk profet.

Verken Børre Knudsen eller Hans Nielsen Hauge kalte seg profeter. Noe slikt ville være dem fremmed. Men vi ser deres levde liv og har lest deres budskap. Det var samklang mellom begge. De levde med smerten og forakten i samtiden, de hadde del i Kristi lidelsessamfunn, de levde i bønnen og forsakelsen og de var begge villige til å betale omkostningene som kallet innebar.

Både Knudsen og Hauge bar med seg ilden. Ild brenner man seg på. Herrens ild renser. Mange tok avstand fra metodene Knudsen benyttet seg av. Det er forståelig. Men han var drevet av en hellig lidenskap for det ufødte liv. Hans handlinger må forstås på den bakgrunnen.

Verken Hauge eller Knudsen så på seg selv som ufeilbarlige. Begge var tindrende klare når det gjaldt deres egne synder. I den sterke filmen om Børre Knudsen sier han: "Mine ord skulle ha vært nagler. De skulle ha gått gjennom mitt eget hjerte."

Begge slet med anfektelser, og det hadde de til felles med døperen Johannes: "Da nå Johannes i fengselet fikk høre om Messias' gjerninger, sendte han bud med disiplene sine og spurte: Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?" (Matt 11,2-3)

En profet kjemper stadig med Gud, og vi vet at alle som kjemper med Gud, lik Jakob, ikke kommer fra det uten å bli merket for livet.

En annen ting Hauge, Knudsen og Døperen Johannes hadde til felles, var at de kom i klammeri med myndighetene og led mye under dem. De var villige til å lyde Gud mer enn mennesker og satte troskapen mot Guds ord først. Det innebar lidelse. En profet som ikke er villig til å lide, er mest sannsynlig en falsk profet.

Velsignet være deres minne, og måtte Gud reise opp nye profeter i vårt land. De trengs.

Billedtekst: Biskop Børre Knudsen. Foto: Wikipedia.

Døperen Johannes og dagens profeter, del 5

Kvinnene hadde betrodde tjenester i den første menighet. De kunne være menighetstjenerinner eller diakoner, og de kunne være profetinner. Et eksempel på førstnevnte er Føbe. Om henne leser vi i Rom 16,1-2: "Jeg anbefaler dere Føbe, vår søster, som er menighetstjenerinne i Kenkreæ. Ta imot henne i Herren, slik det sømmer seg for de hellige, og støtt henne i alle saker der hun kan trenge hjelp fra dere. For også hun har vært til hjelp for mange, også for meg."

Den andre tjenesten som omtales handler om det profetiske. Både i Den nye og Den gamle pakt omtales profetinner. I Den gamle pakt omtales søsteren til Moses og Aron, Mirjam, som profetinne: "Profetinnen Mirjam, Arons søster, tok en tromme i hånden, og alle kvinnene gikk etter henne med tamburiner og dans." (2.Mos 15,20). Det samme gjør Debora, som vi leser om i Dommerboken: "Og Debora, en profetinnne, Lappidots kone, dømte Israel på denne tiden." (Dom 4,4). I 2.Kongebok stifter vi bekjentskap med profetinnen Hulda. Du kan lese om henne i 2.Kong 22,14-20. Nehemja forteller om en profetinne ved navn Noadja, "og de andre profetene som prøvde å skremme meg", jfr Neh 6,14. Kona til Jesaja var profetinne, jfr Jes 8,3.

I Det nye testamente stifter vi bekjentskap med Anna, Fanuels datter, som var profetinne. Det som kjennetegnet profetinnen Anna var dette:

Hun "tjente Gud i faste og bønn dag og natt", jfr Luk 2,36-38.

Dette er altså et karakteristisk trekk ved den som er profet eller profetinne: En dedikasjon, en hengivelse til et disiplinert liv i bønn og faste. Anna var utholdende. Over år. En prøve på om man virkelig har et kall til en tjeneste som profet viser seg om man lever i bønn. Som jeg allerede har skrevet: Alle profeter er forbedere, men en forbeder behøver ikke nødvendigvis være en profet.

Den andre gangen Det nye testamente nevner profetinner er i Apg 21, hvor vi kan lese om evangelisten Filip og hans døtre:

"Han (altså Filip) hadde fire ugifte døtre, som hadde profetisk gave." (v.8-9)

Jeg tror ikke det er noen forskjell på en mannlig profet eller en kvinnelig. Det er samme kall og samme tjeneste. Men det er viktig å merke seg at om man har et kall som profet, betyr ikke det nødvendigvis at man har en lærertjeneste. Det ser man spesielt klart når kvinner kalles til tjeneste som profet. I urkirken kunne ikke en kvinne opptre som lærer:

"Jeg tillater ikke at en kvinne opptrer som lærer  ..." (1.Tim 2,12)

Når apostelen Paulus omtaler nådegavene i sitt første brev til menigheten i Korint kommer han også inn på dette, og det er spesielt interessant at han setter det som har med den profetiske tjenesten i sammenheng med tjenesten som lærer:

"Hvis noen mener at han er en profet eller åndelig, la ham da erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud." (1.Kor 14,37)

Les for sammenhengens skyld 1.Kor 14,31-37.

Konklusjonen ut fra Det nye testamente er at både menn og kvinner kan kalles til tjenesten eller embetet som profet, men at en kvinnelig profet ikke kan opptre som lærer. Det profetiske kallet beskrives også hos profeten Joel, og den gjengis av apostelen Peter i hans pinsepreken:

"Det skal skje i de siste dager, sier Gud, da vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød. Deres sønner og deres døtre skal tale profetiske ord. Deres unge menn skal se syner, og de gamle blant dere skal ha drømmer. Selv over mine treller og trellkvinner vil jeg i de dager utgyte av min Ånd, og de skal tale profetiske ord ..." (Apg 2,17-18)

(fortsettes)

Billedtekst: De fire ugifte døtrene til evangelisten Filip, som var profetinner.

Døperen Johannes og dagens profeter, del 4

Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har møtt mennesker som forteller meg om ledere som ikke anerkjenner deres "profetiske tjeneste". De føler seg avvist. Det er ingen tvil om at dette oppleves smertefullt og frustrerende.

De fleste av disse kan fortelle om at de enten har fått et profetisk ord eller så har de hatt en opplevelse hvor Gud har kalt dem til en profetisk tjeneste. Og så tar de dette som en slags godkjennelse til å opptre i en rolle som profet, enten i den menigheten de tilhører eller om de kjenner seg avvist der, i en bønnegruppe.

Men det er ikke slik det fungerer. Man blir ikke profet over natten. Man må vokse inn og modnes i det profetiske kallet, og det er ikke en selv som utnevner seg selv til profet. Har man et genuint profetisk kall gjenkjennes det av andre.

Å tre inn i en tjeneste som dette er en prosess. En modningstid. Selv Jesus "gikk fram i visdom og alder og velvilje hos Gud og mennesker." (Luk 2,52) Slik er det med alle som Gud kaller inn i den profetiske tjenesten. Enkelte avviser en slik modningstid. Er vi større enn Jesus?

Et annet eksempel er David. Profeten Samuel får som kjent Guds kall til å salve en konge etter kong Saul, som Gud har forkastet. Vi kan lese om dette i 1.Sam 16,10-11 og v.12-13.

Ikke bare ble David salvet til konge, men vers 14 forteller oss at fra det øyeblikket vek Guds Ånd fra Saul. Da ville vel de fleste tenke at nå var David konge fra den dagen av. Faktisk gikk det hele 14 år før så var tilfelle. I mellomtiden levde Israel med en konge som var gal, inntil han døde i kamp. Flere ganger kunne David ha drept ham, men Davids tid var ikke kommet ennå. Selv om Guds Ånd hadde veket fra kong Saul, var han fremdeles Israels rettmessige konge. Og David respektere det.

Vi, som tilhører Den nye pakt, er også underlagt en autoritet, som vi er kalt til å lyde.

"Hver og en skal underordne seg de myndigheter han har over seg. For det er ikke en øvrighet uten av Gud, men de som finnes, er innsatt av Gud. Den som setter seg opp mot øvrigheten, står Guds ordning imot. Men de som står imot, skal få sin lønn." (Rom 13,1-2)

Problemet med enkelte "moderne" profeter er at om de blir avvist, så gjør de opprør. De er ikke villige til å vente og modnes, men vil inn i tjenesten med det samme. Resultatet er at de blir såret og skuffet og trekker seg ut av menigheten, og begynner å operere på utsiden av menigheten. Resultatet er at de ofte tiltrekker seg andre sårede mennesker.

Vi må ikke glemme at David ble salvet til konge tre ganger. En gang av Gud (gjennom Samuel) og to ganger av mennesker. Dette er det viktig å få med seg. Det kan være at Gud har kalt deg til å bli profet, men inntil de som er ledere i din sammenheng anerkjenner denne gaven hos deg, så er du bare profet for deg selv. Til du kommer dit at andre ser ditt kall og anerkjenner dette kallet så er det en modnings- og treningstid. Hvor lang tid det tar vet alene Gud. En av de tingene en profet må lære seg å utholde er lidelse. Da må man trenes i lidelsens skole. Det er en vanskelig skole. Er du villig til å gå den skolen?

(fortsettes)

Døperen Johannes og dagens profeter, del 3

Vi var innom profeten Agabus i går. To ganger nevnes han i Apostlenes gjerninger. Agabus hører med blant profetene i urkirken. Han tilhørte sannsynligvis forsamlingen i Jerusalem. Vi leser nemlig i Apg 11 at det "kom noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem." (v.26) Og i neste verset leser vi at "en av dem, som het Agabus..."

Her ser vi noe viktig: profeter i den nye pakt tilhører en lokal forsamling. Når du møter noen av dagens selverklærte profeter, så kjennetegnes de ofte ved at de ikke tilhører noen menighet i det hele tatt, men opererer utenfor den. Ofte er dette skadeskutte mennesker som projiserer sine egne sår og skuffelser på andre. Man merker det når de skal bære frem sitt budskap, så er det ofte anklagende. Sårede mennesker kan dras mot profettjenesten fordi den kan hjelpe dem til å eksponere dem selv og gjøre dem interessante i andres øyne.

Nytestamentlige profeter utdannes også i stillheten og ødemarken, men de er også knyttet til en lokal forsamling, hvor andre ser deres liv og de blir ansvarliggjort. Det er få som trenger ydmykhetens gave som profetene, og det er et tegn på manglende ydmykhet og sunnhet om de velger å stå utenfor menighetsfellesskapet.

Apg 21 er interessant av mange grunner når det gjelder tjenesten som profet. For det er ingen automatikk i at man er en profet fordi man profeterer. I Apg 21 ser vi både den profetiske nådegaven og den profetiske tjenesten eller profet-embetet.

I begynnelsen av kapitlet kan vi lese om Paulus og hans apostoliske team som kommer til Tyrus:

"Vi oppsøkte da disiplene og ble der i sju dager. De sa til Paulus ved Ånden at han ikke måtte dra opp til Jerusalem." (v.4)

Hva er dette? Dette er gaven til å profetere. Dette er ikke det samme som profet-embetet. Dette var "vanlige" disipler som profeterte. Vi oppfordres alle til å søke nådegavene med iver, "særlig å tale profetisk." (1.Kor 14,1). Samtidig sier Paulus: "Er vel alle profeter?" (1.Kor 12,29) Underforstått, nei alle er ikke det. Så slår apostelen fast: "For dere kan alle tale profetisk..." (1.Kor 14,29)

Men det skal mer til enn å profetere for å bli profet! Profet-embetet er en av fem gaver Jesus har gitt sin menighet.

I Apg 21 stifter vi altså både bekjentskap med den profetiske nådegaven og det profetiske embetet. I vers 10 leser vi om "en profet ved navn Agabus."

Både de disiplene som bar frem et profetisk budskap og profeten Agabus bærer frem samme advarsel til Paulus: Han vil få problemer om han drar opp til Jerusalem. Men profeten gjør noe mer: han utfører en profetisk handling. Han tar beltet til Paulus og binder hendene og føttene sine med det, og sier: "Så sier Den Hellige Ånd: Slik skal jødene i Jerusalem binde den mann som eier dette beltet, og utlevere ham til hedningene." (v11)

Det paradoksale er at apostelen Paulus lar være å lytte til de profetiske advarslene han får. Betyr det at han neglisjerer dem? Nei, overhodet ikke. Men det er noe som er overordnet for Paulus: Han er villig til å lide for Jesus!

"Jeg er beredt, ikke bare å bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herren Jesu navns skyld." (v13)

I og med at han fikk med seg disse profetiske advarslene, som viste seg å stemme, var han forberedt på det som skulle skje.

Legg merke til noe viktig: Disiplene profeterte at Paulus ikke måtte dra opp til Jerusalem. Profeten Agabus gjorde ikke det. Han fortalte bare det som ville skje når Paulus kom til Jerusalem. Her ser vi forskjellen på nivået på det profetiske som bæres fram. Som jeg skrev tidligere vil det alltid være et visst menneskelig element i det profetiske. En profet som Agabus var moden og hans budskap har en større tyngde, fordi han er en profet.

(fortsettelse)

Døperen Johannes og dagens profeter, del 2

Døperen Johannes og seeren Johannes, den siste slik en kunstner forestiller seg ham, er begge unike profetskikkelser. Unike, blant annet i den forstand at deres budskap er en del av Den Hellige Skrift. Ingen profet gitt til den nytestamentlige forsamlingen kommer i nærheten av de profeter som nevnes i Det nye testamente.

Selv om begge profeter bærer frem budskap er det bare en av disse profetgruppene som har båret frem ufeilbarlige profetiske budskap, og det er de som er nevnt i Den Hellige Skrift som de profetene Herren satte sitt stempel på. Alle andre profetiske budskap vil ha et menneskelig element i seg, og vil alltid måtte prøves.

Menigheten i Antiokia omtales som et samlingssted for både profeter og lærere:

"I Antiokia, i menigheten der, var det profeter og lærere ..." (Apgj 13,1)

Så navngis fem av dem. To av dem hadde en apostolisk tjeneste også. Også andre steder i Apostlenes gjerninger omtales profeter. Vi leser om Judas og Silas, og det som fortelles om dem forteller oss også noe om den nytestamentlige profettjenesten:

"Judas og Silas, som selv var profeter, talte meget til oppmuntring og styrke for brødrene." (Apg 15,32)

Oppmuntring og å sette mot i andre kristne er altså en del av den profetiske tjenesten gitt til den nytestamentlige forsamlingen. Vi leser videre i Apg 15 at når de andre brødrene forlot Jerusalem, ble Silas igjen, v.34. Denne Silas, får vi vite, var en av de "ledende menn blant brødrene", i Jerusalem, v.22. Så selv om det allerede fantes profeter i menigheten i Antiokia, var de åpne for å ta imot flere. Menigheten i Antiokia var da også en misjonsbase, så det er naturlig å tenke seg at det ikke bare var Paulus og Barnabas som ble sendt ut herfra. De apostoliske teamene som ble sendt ut på tjenesteoppdrag hadde helt sikkert med seg profeter, som tjenestegjorde sammen med dem. Jeg antar dette ut fra ordene i Ef 2,20:

"... bygd opp på apostlers og profeters grunnvoll, hvor hjørnesteinen er Kristus Jesus selv."

En annen profet som nevnes i Apostlenes gjerninger er Agabus. Han omtales to steder:

"I de dagene kom det noen profeter ned til Antiokia fra Jerusalem. En av dem, som hette Agabus, sto opp og varslet ved Ånden at en stor hungersnød ville komme over hele jorden. Den kom da også under Klaudius ..." (Apg 11,27-28)

Vi merker oss at Lukas ikke bare nevner Agabus, men at det var "profeter" - i flertall - og at de kom fra modermenigheten i Jerusalem. Så det var ikke bare i Antiokia det fantes profeter, men også i menigheten i Jerusalem. Her ser vi også en annen side ved profettjenesten i den nytestamentlige menigheten: den er en vektertjeneste. En profet er en som frembringer profetiske budskap om fremtiden.

Andre gangen profeten Agabus nevnes er i Apg 21,10 flg Der leser vi at Agabus holder til i Judea og er en slags omreisende profet. I dette tilfellet utfører han en profetisk handling samtidig som han profeterer over apostelen Paulus og forteller ham hva som vil komme til å skje med hans liv og tjeneste.

Vi skal se litt nærmere på dette i neste del.

(fortsettes)

Døperen Johannes og dagens profeter, del 1

I dag, på St.Hans-dagen, feirer vi minnet om døperen. Det er det mange gode grunner for. Døperen Johannes er den siste av de gammeltestamentlige profetskikkelsene. Hans like finnes ikke - verken da eller nå.

Men jeg tror at Gud har gitt sin kirke profeter. Også i den nye pakt finnes det et profet-embete. Apostelen Paulus nevner profetene sammen med de øvrige tjenestegaver Gud har gitt menigheten:

"Han er det som ga noen til ... profeter..." (Ef 4,11)

"Og Gud satte i menigheten først noen til apostler, for det andre profeter ..." (1.Kor 12,28)

Jeg kjenner noen av disse profetene, og noen som innbiller både seg selv og andre at de er det.

Døperen Johannes ble formet i ødemarken. Under en stjernestrødd himmelhvelving alene med Gud. I bønn, i forsakelse. Og stod frem når tiden var inne. Som både forløper og veirydder. Slik også de virkelige profetene i dag. De har ikke trykt tittelen "profet" på visitkortet sitt, og skryter heller ikke med å fortelle andre at de er Herrens profeter. De er heller tilbakeholdne og står ikke frem med noe budskap fra Herren før de har hørt fra Ham. De deler heller ikke ut profetier på bestilling til hver og en som kommer på deres møter.

Men de kan både formane og oppmuntre og tale direkte inn i menneskers liv.

Men de kjennetegnes av at de lever i bønn, i forsakelse og tro. Av og til misforstått. Snakket negativt om. De kjennetegnes av at de er stadig i berøring med ilden, den hellige ild. Av en røst som ofte må rope, fordi menigheten sover. De vekker noen. Men ikke de som vil sove.

De kommer og går. Bærer frem det de har fått i stillheten og i bønnen. For så å trekke seg tilbake for å være alene med Herren. De er ofte ensomme.

Når Gud kaller en profet starter en foredlings- og renselsesprosess. Gud beskjærer et slikt menneske og utvikler deres karakter. Og profeten må først respondere til det Gud holder på med i deres liv, før de kan gi Guds ord videre til andre. Mange ganger vil et slikt menneske føle at det befinner seg i ildovnen.

"Smeltedigel for sølv og ovn for gull, men den som prøver hjertene er Herren." (Ord 17,3)

En profet blir kalt av Gud, ikke av mennesker, og er derfor ikke mennesker til lags. Om han eller hun ønsker å være mennesker til lags, kan de ikke være Guds stemme.

(fortsettes)

Den profetiske advarselen til Anne Graham Lotz om 2016

Dette tror jeg er et sant profetisk ord for året vi er nettopp har begynt på.

'Når jeg ser fremover og inn i 2016, tror jeg vår nasjonale og globale situasjon vil forverre seg. En god venn av meg har minnet meg om noen ord fra Jesaja, som nå har fått min fulle oppmerksomhet:

"Stå opp, bli lys! For ditt lys kommer! Herrens herlighet stiger opp over deg. For se, mørket dekker jorden, og dypt mørke er over folkene. Men Herren stiger opp over deg, Hans herlighet åpenbares over deg." (Jes 60,1-2)

Jeg kan føle ondskapens mørke gripe om seg lik en tung moralsk og åndelig tåke. Den trenger igjennom vår nasjon på alle nivåer. I samme tid som vår nasjon er innhyllet i tåke, befaler Gud oss til å reise oss, og la vårt lys skinne, og Guds karakteristiske herlighet vil bli åpenbar for oss alle. 

Disse motstridende om det beksvarte mørket og lyset, av ondskap som griper om seg og herlighet, var i mine tanker i dagene før jul. Jeg har meditert over 2.Krønikebok 20, hvor kong Josjafat, kongen i Juda, ble advart om en stor hær som kom imot ham. I det jeg satte meg i hans sted, spurte jeg meg selv, om hva vi gjør når vi får vite at fienden rykker fram? Svaret gis i vers 3-4:

"Da ble Josjafat redd. Han vendte seg i bønn til Herren og lyste ut en faste over hele Juda. Og Juda samlet seg for å søke hjelp hos Herren. Ja, fra alle Judas byer kom de for å søke Herren."

Josjafat ledet Guds folk i bønn - i et desperat rop fra hjertet om hjelp.

Gjentatte ganger er jeg blitt advart i min ånd om at fienden rykker fram. Det er noe jeg vet. Og jeg føler meg tvunget, lik Josjafat, til å lede Guds folk inn i en desperat bønn om hjelp før vi styrter forbi det punktet hvor vi ikke lenger kan snu fra den avgrunnen av Guds dom som venter oss. 

Det herlige er at Gud svarer Josjafats bønn og forsikrer ham om dette:

"Frykt ikke! Denne store hæren skal dere ikke være redde for. For denne krigen er ikke deres, men Guds... Men det er ikke dere som skal kjempe her. Dere skal bare stille dere opp og se på den frelse som Gud vil gi dere - dere fra Juda og Jerusalem. Frykt ikke og vær ikke redde ... Herren skal være med dere." (v.15 og 17)

Hvilken posisjon skal vi så ta? Jeg tror det er en posisjon hvor vi bøyer kne i det vi ydmyker oss selv, søker Guds ansikt, omvender oss fra våre synder og går i forbønn for vår nasjon. Så, etter å ha gjort alt, blir vi stående fast i troen på at Gud har hørt og vil svare på våre bønner'.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

En profetisk drøm for 2016

I natt hadde jeg en underlig drøm.

Jeg så plutselig en hånd holde en stor saltbøsse ut fra himmelen. Den som holdt hånden begynte å riste den kraftig, slik at saltet falt ned på jorden. Saltet som ble liggende på jorden begynte plutselig å bevege på seg, og ble til et ansikt. Kristi ansikt. Etter å ha sett på dette vakre ansiktet en stund, ble oppmerksomheten min henledet til saltbøssen. Plutselig fikk den form av mennesker. Både kjente og ukjente. Jeg ser meg selv blant dem.

Saltet de stør danner Kristi bilde. Det er umiskjennelig Ham.

Når jeg våkner dras min oppmerksomhet mot Hebr 12,25-29:

'Se til at dere ikke avviser ham som taler! For unnslapp ikke de som avviste ham som talte på jorden, hvor meget mindre skal da vi unnslippe om vi vender oss fra ham som taler fra himmelen. Hans røst rystet den gang jorden. Men nå har han lovt, og sagt: Enda en gang vil jeg ryste, ikke bare jorden, men også himmelen. Men dette ordet: enda en gang, gir til kjenne at de ting som rystes skal bli tatt bort. For de er jo skapte ting. Og så skal det som ikke kan rokkes, bli stående. Da vi altså får et rike som ikke kan rystes, så la oss være takknemlige og derved tjene Gud til hans behag, med blygsel og ærefrykt. For vår Gud er en fortærende ild'.

Hånden jeg så, var Guds hånd, og den hånden ble ristet kraftig, slik at saltbøssen også ble ristet. I tiden som kommer vil vi oppleve mange rystelser. Guds ord slår fast: 'For tiden er kommet da dommen skal begynne med Guds hus. Men begynner den med oss, hvordan skal det da ende med dem som ikke vil tro Guds evangelium?' (1.Pet 5,17). Rystelsene vi vil oppleve vil ryste Guds forsamling - kraftig. Saltbøssen blir ristet, men ut fra den kommer saltet. Saltet som har så stor betydning for jorden. Saltet som forhindrer forråtnelsen. Som bevarer, som smaksetter.

Ut fra denne rystelsen - som vil være smertefull, som vil lutre og rense - husk at vår Gud er en fortærende ild - vil saltet forme et ansikt: Kristi ansikt, som vil lyse. Vi vil oppleve at ting tas bort, og kun det som ikke kan rokkes, vil bli stående. Men disse vil da også BLI STÅENDE. Det er noe som kommer til å bli bevart. Som aldri kan rokkes, selv ikke i den kraftigste storm! Gjennom rystelsene vil Kristi ansikt stråle fram! Og på en slik måte som vi aldri før har sett. Vi kommer til å forundres over dette strålende ansiktet, som lyser, i den mørke natten.

'Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, hva skal det da saltes med? Det duger ikke lenger til noe, uten til å kastes ut og tråkkes ned av menneskene. Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules'. (Matt 5,13-14)

Dette er hva jeg så. Og jeg kjenner at jeg er sterkt berørt. Vi går utvilsomt alvorlige tider i møte, men det er også en tid hvor Kristi ansikt skal lyse frem, gjennom de prøvelsene og lidelsene vi som Kristi forsamling står overfor i tiden fremover.

Et overraskende profetisk ord om Amerika akkurat nå, del 2

Her følger andre og siste del av de profetiske ordene til Jeremiah Johnson. Første del ble publisert i går:

'I Åp 3, sier Jesus følgende til menigheten i Sardes: "... du har navn av å leve, men du er død". Det er det samme budskapet: den amerikanske kirken har alle tegn på å være i vigør, alle programmer kjent av mennesker, hvert selv-hjelp-seminar, men den er åndelig død. Bruden må vekkes og kalles tilbake til sin første kjærlighet.

Jeg vil oppmuntre forbedere og ledere tvers over hele Amerika til å ta bjelken ut av våre egne øyne før vi begynner å dømme homofile og den livsstilen de har valgt (Matt 7,5). Selv om jeg tror at disse personene velger åpenbart å synde og vil bli dømt av Gud for sine handlinger (Rom 14,12), har vi en plikt vi som tror på Jesus Kristus å granske våre egne liv og samfunn og be Ånden granske vårt indre før vi begynner å stille andre til ansvar (Salme 51,6)

Jeg setter mitt håp til Jesus Kristus og til Hans lengsel etter å kalle sin Brud til omvendelse og faste i denne time. Det finnes ikke noe annet håp for menigheten i Amerika. Vi må ikke glemme den religiøse fariseers hjerte som ropte ut: "Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker" (Luk 18,11). Måtte vi omvende oss til Far for våre synder som Kristi brud og forkynne hellighet og renhet til de som kaller dem selv Jesus-troende og for våre selvrettferdige holdninger mot de som er i behov av Hans barmhjertighet og nåde.

Jeg erkjenner fullt ut at den krisen vi nå opplever bare vil øke i dagene som ligger foran oss hvis ikke Kristi brud vender tilbake til Herren Jesus og omvender seg fra sin synd. La oss viselig velge den vei vi skal vandre. Skal vi sette vårt håp til Ham og invitasjonen til å granske vårt eget hjerte som Brud eller skal vi ønske velkommen en kontinuerlig krise ved å bli ett med det amerikanske problem, som først og fremst er den amerikanske menighetens problem?

Husk: en reformasjon begynner aldri i samfunnet men i menigheten.'

Et overraskende profetisk ord om Amerika akkurat nå, del 1

Det du er i ferd med å lese er en ganske annerledes reaksjon på nyheten om at Høyesterett i Amerika har grunnlovsfestet likekjønnede 'ekteskap', enn det som har fremkommet blant bibeltroende som jeg har lest.

Jeg både tror og ber om at det du nå skal lese vil både glede, inspirere og utfordre deg som det har gjort med meg når jeg leste dette.

Det er skrevet av Jeremiah Johnson, eldste i menigheten han tilhører, og grunnlegger av The Father Ministry i Lakeland, USA, og kjent som en profetisk røst i samtiden:

"I det nyheten spredte seg om Høyesteretts avgjørelse (5 mot 4) om å legalisere homoseksuelle 'ekteskap' i Amerika uken som har gått, ble hjertet mitt fylt av en uvanlig mix av håp og krise i det jeg bøyde mine knær for Herren.

Umiddelbart begynte jeg å søke Far for å få Hans perspektiv på det som hadde skjedd og jeg tror Han sa til meg: 'I det naturlige har Høyesterett nettopp legalisert homoseksuelle 'ekteskap' i Amerika, men lite visste de at de samtidig sørget for oppvåkning av Min Bruds Ånd. For vit at nå er tiden inne for en innvendig snuoperasjon, det er en tid for omvendelse og faste for Mitt folk. Har ikke deres latskap og blindhet når det gjelder dette som har med seksuell umoral i deres midte ikke gitt den homoseksuelle agendaen dens sanne kraft? Amerika har nå legalisert homoseksuell umoral fordi den amerikanske kirken har legalisert hetroseksuell umoral først'.

Umiddelbart mottok jeg et mektig syn hvor jeg så forbedere kom sammen fra hele Amerika som et gjensvar på det som nå var skjedd. De samlet seg for å be, men det de ba om æret ikke Far. Jeg lyttet veldig nøye til det de ropte ut: 'Far, vi omvender oss fra Amerikas synder, og vi ber om at du vender de homofiles hjerter tilbake til Deg. Far, bring rettferdighet til disse menneskene'.

I de jeg lyttet til disse kontinuerlige bønnene, sa Far til meg: 'Vet du hva som er galt med disse bønnene, Jeremiah? Alle sammen fokuserer på at Amerika er kalt til å omvende seg mens Jeg har kalt Min Brud til å vende om! Du må fortelle forbederne at de må endre fokus - fra Amerika til Min Brud. Deres selvrettferdige hjerter og blindhet for deres egen synd er en stank i mine nesebor. Det som nå hender i De forente stater er ikke Amerikas problem, det er den amerikanske kristenhetens problem.

Amerika er i krise, men den amerikanske kirken er i enda større krise. Vi har og vil fortsette å høste hva vi har sådd og den tausheten og toleransen når det gjelder avgjørende spørsmål har kommet for Guds trone og er synd.

Som Abraham Kuyper en gang sa: 'Når prinsipper som kjemper mot din djupeste overbevisning begynne å vinne frem, så er kampen blitt ditt kall, og fred er blitt synd, du må, til prisen av din kjæreste fred, stå klippefast i din overbevisning foran din venn og fiende, med hele troens brann'.

Jeg tror Gud Faderen forløser brennende og skinnende lamper i Amerika for å støte i basunen og vekke Kristi brud fra sin søvn:

'Han var lampen som brant og lyste, og for en tid var dere villige til å glede dere i hans lys'. (Joh 5,35)                                                                                              
Han bringer frem en brud som er verdig, her på jorden akkurat nå, og som vil gjøre seg selv rede ved frivillig å elske Hans Sønn, Jesus Kristus.

(fortsettes)

Den russiske nordflåten i full alarmberedskap i dag - advarsler i profetiske budskap

I forbindelse med årets nasjonale bønnekonferanse ble vi kjent med flere profetiske budskap vedrørende nordområdene. Vi ble oppfordret til å be for Norges grenser til Russland.

Disse profetiene ble ikke mindre aktuelle i dag!

VG nett melder nå at Russland har satt igang en stor beredskapsøvelse like ved norskekysten, og det uten å varsle Norge. Det er uvanlig i seg selv.

Og det er ikke småtterier: Russlands forsvarsminister Sergeij Sjoigu sa på en pressekonferanse tidligere i dag at opptil 38.000 soldater, 3600 kampkjøretøy, 56 marinefartøy og opptil 110 fly og helikoptre skal delta. Dette er nok et direkte svar på NATO's vinterøvelse i Finnmark, hvor 5000 soldater deltar. Det er den største vinterøvelsen i Finnmark siden 1967. Nå svarer altså den russiske bjørnen. President Vladimir Putin har satt hele den russiske nordflåten i full alarmberedskap!

Den russiske øvelsen skal vare i en dag, men den viser til fulle Russlands enorme styrke og vår egen sårbarhet. La oss be for våre nordlige grenser.