Oppvekkelse for de sovende

Gjør deg klar, mine venner! Alt vil forandre seg og det kommer til å bli flott (for de som ærer Herren).

Remiel: Hvem er satt over de som reiser seg

Vi vil se mange engler aktive i sine roller nå, på slutten av tidsalderen, spesielt i denne kommende sesongen – spesifikt, engler sammenlignet med Remiel, som ifølge Enoks bok er satt over dem som reiser seg. Ordet oppstå betyr å reise seg, gjenopprette, reise seg, og refererer til og med til oppstandelse.

Absolutt, Herren har gitt sine himmelske hærskarer i oppdrag å våke over oppvekkelsen av Guds sønner og døtre for å gjenopprette de knuste karene mens de våkner fra dvalen. Guds barn skal stå opp og skinne. Disse englene er også i samarbeid med hederlige redskaper for å vekke opp de som sover. Det vil være mange som vil reise seg og leve videre for å oppfylle sin hensikt.

Folk vil ikke lenger kunne hevde uvitenhet. Herren gjør seg kjent i disse dager og har satt sine sendebud på plass for å utføre de oppstandnes dager og åpenbaringen av de fremtidige oppstandelsene." Uvitenhetens slør er fjernet.

Paulus sa: "Han har fastsatt en dag da han skal dømme verden i rettferdighet ved en mann som han har utpekt, og om dette har han gitt forsikring til alle ved å reise ham opp fra de døde." Nå, da de som Paulus snakket med hørte om de dødes oppstandelse, var det noen som hånet. Men andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette." (Apostlenes gjerninger 17) Diskusjonene om oppstandelsene finner sted igjen. Kanskje denne diskusjonen alltid var ment for denne generasjonen.

Gud som skapte verden og alt i den, havene, markens dyr, menneskeheten, erkeenglerne og himmelens hærskarer. Han gir hele menneskeheten liv og pust og fremveksten av deres nye dag. Han fikk hver erkeengel og himmelske hær til å gå til handling på hans befaling. Selv himmelens hærskarer reiser seg for sin hensikt.

Jeg drømte (for mange år siden) om en engel som har kommandoen over englene som hjelper de som reiser seg. Han hadde stått i en soldatlignende stilling i lang tid. Det så ut som om han var frossen, men jeg visste at han ventet på at kommandoen skulle gå og ble satt over dem som står opp, ja til og med for å vekke opp de døde. Jeg så en mann og mange som ham som hadde blitt bundet på bare én hånd. Englene satte dem fri ved å bryte mansjetten som støttet håndleddet. Hånden som ble støttet var til å skrive, og englene ble gitt i oppdrag å frigjøre dem slik at de kunne skrive – og derfor skrev de Guds mysterier og oppstandelsens mysterier.

- Amy Thomas Davis, oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Hele himmelen til vår disposisjon når vi ber om det

 Hver gang May Sissel og jeg setter oss i bilen for å kjøre ber vi om Guds beskyttelse mot uhell og ulykker. Vi tar ikke noe for gitt. Vi har blitt mer bevisste på at Guds engler står til disposisjon for Herren, han som er høvdingen over Herrens hærskarer. Vi er ikke alene. Om englene leser vi blant annet i Hebr 1,7 og vers 14:

"Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild...Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?" 

Guds mektige engler står til Herrens disposisjon, for å tjene oss. 

Det er interessant å legge merke til at det første som nevnes om Den Hellige Ånd i Bibelen, er at Ånden er i bevegelse! Og han fortsetter med å være i bevegelse: "Og jorden var øde og tom, og det var mørke over det store dyp, og Guds Ånd svevet over vannene." Den Hellige Ånd beveger seg over mørket og kaoskreftene, og der Guds Ånd er, bryter lyset fram: "Og Gud sa: Bli Lys! Og det ble lys. (1:Mos 1,3)

Som Guds barn kan vi være aldeles trygge på at vi ikke står alene, men har alle himmelens ressurser til vår disposisjon. 

Illustrasjon: Cynda Hunter

Mot og englebesøk

Har motet forlatt meg? Er motet kommet for å bli? Har jeg mot nok for i dag?"

Jeg hadde et møte med en engel tidlig i 2020. Et styrkebudskap som har båret meg gjennom de forskjellige vanskelighetene i denne verden. Det er et budskap jeg står på i dag når vi tror på seier over fienden.

Engelen ga meg mot tre morgener på rad. Jeg fikk Ester 4:14 klokken 04:14. Tallet 4:14 ble lagt i hendene mine. Jeg ble fortalt at dagene forandret seg, at motgang var nær.

Jeg mottok en formidling av mot - mot som Ester som finnes i den fullkomne kjærligheten og som viser overnaturlig tapperhet. Det ble klart uttrykt for meg at hver dag ville jeg trenge mot og hver dag ville jeg få det.

Dette møtet er personlig, men det er også for alle. Det er, for deg, en påminnelse om motet som finnes i hans fullkomne kjærlighet.

Nå kan jeg tro på et septer av nåde angående alt jeg har begjært Kongen for å inkludere i mitt hjertes bønner, rettes mot meg: At Han ville bringe forvirring til Israels fiender, drepe våre barns fiender og seire over fiendene til Sin elskede.

Selv om ondskapens veier håner oss dag og natt, vil vi ikke frykte. I stedet vil vi finne vårt mot i den indre virkningen av Yeshuas blod – det mektige blodet som ikke vil svikte.

Etter englebesøket fant jeg ut at forholdet mitt til mot har endret seg. Jeg har samtaler med det!

«Mot, har du forlatt meg? Mot vil du bli? Har jeg mot nok for i dag?"

Jeg er takknemlig for at jeg gjennom det hele ser at Herren sørger for meg– gir meg muligheten til å reise meg med vinger som ørner, løpe og ikke bli trett og gå og ikke besvime.

​Selv om jeg, som mange, har vært nærme på å trekke meg tilbake, vil jeg ikke trekke meg tilbake, og det vil ikke Herren... heller ikke du. Israel, barna og hans elskede trenger at vi fortsetter å stå.

Så i dag kaller jeg dem modige - hver kriger preget av hans blod. Og jeg håper englene vil kalle oss modige – mens de gleder seg over vår seier i ham. Og slik la oss alle være de som seirer ved Lammets blod og ved hans vitnesbyrds ord. La oss være som Ester som står for seier og frihet. Og da skal det sies at vi kjente mot og elsket ikke våre liv til døden.

"Hvis du forblir stille på denne tiden, vil lettelse og utfrielse for jødene komme fra et annet sted, men du og din fars familie vil gå til grunne. Og hvem vet annet enn at du har kommet til din kongelige stilling for en tid som denne.» Ester 4:14

- Amy Thomas Davis/Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)​

Kan vi befale over Guds engler?

De siste dagene har jeg fått flere henvendelser om det er en bibelsk tanke at vi skal bruke vår autoritet som kristne, og gi nærmest ordrer til engler og sende dem ut på oppdrag? Dette er en helt ny problemstilling for meg. Første gang jeg hørte om det var i en artikkel skrevet av en kjent skikkelse innen amerikansk trosvegelse. Jeg finner derimot ikke noe eksempel på en slik trospraksis i Bibelen.

Men jeg leser flere steder at Gud sender engler på oppdrag! Og det holder mer enn nok for meg!

Salme 91,11: "For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier."

Salme 34,7-8:. "Denne elendige ropte, og Herren hørte, han frelste ham ut av alle hans trengsler. Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut."

Åp 7,2: "Og jeg så en annen engel, som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler..."

Åp 9,14: "Røsten sa til den sjette engelen, haan som hadde basunen ..."

Om 'de to vitnene' som vi leser om i Åp 11, lesr vi ar disse to profetene skal ha myndighet til å lukke himmelenn og gjøre store tegn og under, men ikke noe sted står det at de skal befale over engler. Ikke noe sted i Åpenbaringen leser vi at Johannes får beskjed om å gi ordre til noen engler. Det er enten Herren selv, eller andre engler med høyere rang, som gir beskjed til andre engler.

Englene står til disposisjon for Herren, de er "tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse." (Hebr 1,14) Et godt eksempel på det er Daniel kapittel 10.

Riktignok er vu et "kongelig presteskap" som har stor verdighet, men Herren er forsatt Herren, og det er Han som er høvdingen over Herrens hær. Men at vi kan be Herren om å sende ut sine engler, se det, det er noe ganske annet! Englene venter ikke på ordrer fra meg. De handler på Herrens ord og befaling.

Profetisk: Drøm om engler som sendes for å vekke

I natt drømte jeg om engler. Det har jeg aldri gjort før. Svære engler. De var mange. De var først samlet til råd, hvor de fikk sine ordrer delt ut. Deretter så jeg dem oppe på fjell og høydedrag, alle med sjofarer og trumpeter. Sjofar- og trompetstøtene gjallet i landskapet, over byer og bygder, og når de var til ende ropte de: Våkn opp! Våkne opp!

Jeg kjente på en stor ærefrykt rundt disse englene. En hellighet. Der de var samlet til råd, var det en slik forventning, en slik iver hos dem. Deres oppdrag var tydelig: de var kommet for å vekke.

Når jeg skriver disse ordene kommer et skriftsted til meg: 'Tiden heretter er kort!'

Jeg tar mobilen i bruk for å finne ut hvor det står skrevet i Bibelen, men før jeg gjør det åpner jeg Bibelen på et helt tilfeldig sted. Mobilen forteller meg at dette står i 1.Kor 7,29 og når jeg ser etter så er det akkurat den siden hvor dette står jeg har slått opp! Det tror jeg ikke er tilfeldig.

Englene

Litt forsinket - på grunn av reisen og oppholdet i Skien - feiret jeg i går 'erkeengelenes dag', som er 29.september hvert år. For 12 år siden ble jeg på denne dagen tatt opp som novise i Ekumeniska kommuniteten i Bjärka Säby.

Man skal ikke lese lenge i Bibelen før man støter på englene. Både engler, serafer og kjeruber - alle himmelske vesener. Ved spesielle og viktige begivenheter i den hellige historien finner det sted stor engleaktivitet - blant annet ved Jesu fødsel, og tiden før Jesu gjenkomst, vil det være stor engleaktivitet. Og i himmelen rundt Guds trone, finnes det tusenvis av engler.

Dette gjør meg trygg. Vi er ikke alene. Himmelen er 'befolket' med himmelske vesener, så herlige, så sterke og mektige, at det er helt greit å være svak.

Englene 'er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,14).

Jeg tenker i grunnen ganske mye på 'himmelens hærskarer' for tiden, og særlig aktiviteten til de englene som Gud sender ut på spesialoppdrag. Vi leser om mange av dem i Åpenbaringen, men jeg tenker også på de englene som er sendt ut for å beskytte oss og alle englene foran Guds trone som har sangens- og tilbedelsens tjeneste.

Guds forsamling består jo ikke bare av den synlige forsamlingen, men også av den usynlige. Det gjør det hele så spennende.

I går kunne det gått riktig galt

I dag kjenner vi på en stor takknemlighet til Herren. For i går kveld kunne det gått riktig galt.

På grunn av Parkinsons må jeg ta mange pauser i løpet av dagen. Da er sofaen god å ha. Over sofaen vår har vi to lamper. Jeg hadde akkurat reist meg opp for å gå til kjøkkenet da jeg merket meg at den ene lampen gikk på og av seg selv. Det skjedde flere ganger. Når jeg kom tilbake begynte det å ryke kraftig fra den ene. Og da mener jeg kraftig. Jeg fikk hjelp av Joachim, sønnen vår, til å dra frem sofaen og få ut støpslet. Det luktet skikkelig brent.

For sikkerhets skyld ringte jeg brannvesenet, og siden de var like i nærheten, valgte de å komme hjem til oss for å sjekke det som var skjedd. Dagen før hadde en lignende lampe begynt å blunke i et gjesterom i kjelleren, men det skjedde ikke noe med den.

Heldigvis var noen av oss hjemme. Heldigvis skjedde det ikke mens vi sov, og heldigvis begynte det ikke å brenne.

I dag takker vi for Guds engler som beskyttet huset og hjemmet vårt.

"For han skal gi englene sine befaling om å bevare deg på alle dine veier." (Salme 91,11)

"Er ikke alle englene ånder i Guds tjeneste, som sendes ut for å hjelpe dem som skal arve frelsen." (Hebr 1,14)

Takk, gode Gud, for dine engler og for din beskyttelse.

Det merkeligste jeg har opplevd

Historien jeg er i ferd med å fortelle deg er kanskje den merkeligste jeg noen gang har opplevd. Den fant sted på hjerteklinikken på Feiring. Jeg har vært der ni ganger, og åtte ganger har jeg fått utført en utblokking av en blodåre i hjertet.

I forbindelse med et av disse operative inngrepene, skjedde det noe helt spesielt. Jeg hadde vært igjennom et hjerteinfarkt, og utblokkingen var vellykket. Om natten bråvåkner jeg med store smerter, og er veldig redd. Jeg forsøker å rope, men får ikke frem et eneste ord. Da begynner jeg å be:

"Herre, nå må du gripe inn! Hjelp meg!"

Jeg er helt alene i rommet. Det er mørkt. Plutselig ser jeg en person stå ved siden av meg. Jeg kjenner ham igjen. Det er en multihandikapet mann jeg kjenner. Han ser på meg med sitt gode smil. Så kryper han oppi senga og legger seg ved siden av meg, med armene rundt meg. Og så sier han: "La, Ju gla".  Han holder meg tett inntil seg. Jeg kjenner hånden hans rundt meg.

Og så sovner jeg og sover godt resten av natten. Når jeg våkner er jeg alene. Jeg har ingen smerter og frykten er borte.

Jeg er helt sikker på at det ikke var en drøm. Dette var virkelig.

Men det er helt umulig. Mannen er multihandikapet. Han var i sitt hjem, men likevel hos meg! Hvordan kunne det skje? Den eneste forklaringen er at Gud sendte en engel som lignet på den multihandikapede mannen.

Hva betyr så ordene: La Ju Gla?

La er Olav, altså meg. Ju er Jesus. Og Gla er Glad. Det betyr: Jesus er glad i (Bjørn) Olav!

Den multihandikapede mannen har nemlig ikke så mye språk. Men jeg kjente igjen disse ordene, for han kaller meg alltid "La" og han snakker mye om JU (Jesus), og han formidler alltid glede.

Jeg kom til å tenke på denne vakre og sterke historien her om dagen, da jeg ble redd. Og samtidig ble jeg minnet om ordene fra Høysangen:

"Hans venstre hånd er under mitt hode, og hans høyre hånd omfavner meg." (Høy 2,9)

Herren har omsorg for oss! Og Han bruker det som ingenting er.

Omrans engler

Jeg klarer ikke å glemme historien om fem år gamle Omran Daqneesh som ble båret ut av ruinene i Aleppo, dekket av støvet fra den kollapsede bygningen. De små armene hans er grå av støvet, klærne og håret. Redningsmannskapene plasserer ham på en oransje stol inne i ambulansen.

I går fikk jeg se et bilde av et ikon malt av Judith Mehr, som satte meg helt ut. Tårene som rant den dagen da Omran ble reddet, kom strømmende på nytt.

Judith Mehr har sett for seg englene som kom ham til redning.

Så forstår ikke jeg hvorfor ikke alle barn som rammes av den forferdelige krigen ikke blir reddet? Den menneskelige lidelsen er en gåte. Men jeg forstår dette: Abrahams, Isaks og Jakobs Gud lider med. Gud gråter. Og jeg er sikker på dette: de ansvarlige må en dag stå til ansvar for sine ugjerninger. I mellomtiden ber jeg om at englene fortsetter sitt oppdrag.

"Se til at dere ikke forakter en av disse små! For jeg sier dere at deres engler i himmelen ser alltid min himmelske Fars åsyn." (Matt 18,10)

Kampen om nasjonenes frelse må vinnes i den usynlige verden, del 2

Blant englene finnes det et hierarki. Det ser man klart når man leser de bibelske tekstene som omhandler himmelens hærskarer. Da ser man tydelig at det er en gradsforskjell når det gjelder den myndigheten de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med.

Det finnes erkeengler, engler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer:

'For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner, eller herredømmer, myndigheter (herskere) eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham, og for Ham'. (Kol 1,16)

'For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter ...' (Rom 8,38)

La oss se litt nærmere på dette:

Erkeengelen
Bibelen omtaler bare en erkeengel: Mikael. Men det er grunn til å tro at også Satan var en erkeengel til å begynne med. Kanskje den fremste av dem. Vi kan lese om dette hos profeten Jesaja:

'Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste. Men til dødsriket skal du føres ned, lengst nede i avgrunnens dyp'. (Jes 14,12-15)

Det er mye som tyder på at Gud skaper jorden skjer det et opprør i den himmelske verden, hvor denne 'strålende stjernen' eller 'morgenrødens sønn' gjør opprør mot Den Høyeste, altså Gud selv. I sitt store hovmod vil han 'stige høyt over Guds stjerner' og 'bli lik Den Høyeste'.

'Morgenrødens sønn' kan oversettes 'Lucifer'.

Den fremste synd av alle, og som alle andre synder springer ut av, er opprøret mot Gud. Denne 'morgenrødens sønn' ville ikke bare bli lik Gud, han ville være mer enn Gud. Og i dette opprøret dro han med seg mange andre engler, som er blitt de falne englene, demonene.

Apostelen Johannes beskriver et slikt himmelsk opprør i Åpenbaringen:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham'. (Åp 12,7-9)

I Det gamle testamente ser det ut til at erkeengelen Mikael først og fremst opptrer i forbindelse med Israel som nasjon. For eksempel taler Gud om Mikael som en leder og som et vern for sitt utvalgte folk, Israel:

'På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn...' (Dan 12,1)

Videre omtaler profeten Daniel ham som 'Mikael, deres fyrste'. (Dan 10,20)

Og som jeg har vist til, så nevner apostelen Johannes erkeengelen Mikael, og knytter erkeengelen til begivenheter som har med Jesu seierrike gjenkomst å gjøre. Han vil rope høyt i triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Kongenes Konge og Herrenes Herre. Ikke bare skal han forkynne den fantastiske nyheten at Jesus er kommet tilbake, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og som venter på sin oppstandelse:

'For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever og som er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren'. (1.Tess 4,17)

(fortsettes)

Kampen om nasjonens frelse må vinnes i den usynlige verden, del 1

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi leser om engler og om andre himmelske vesener, om serafer, erkeengler som Mikael og Gabriel. De sendes fra Guds tronsal på oppdrag fra Herren selv.

'Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild ... Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut i tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,7 og v.14)

Mot slutten av denne tidsalder, tiden før Jesu gjenkomst, vil engleaktiviteten - både i den himmelske verden - og her på jorden, øke. Det ser vi klart og tydelig når vi leser om de synene som apostelen Johannes hadde, og som gjengis i Åpenbaringen. Der møter vi både de tilbedende englene foran Guds trone, de som bærer fram gullskåler med røkelse og de helliges bønner, og vi møter domsenglene som sendes til jorden for å iverksette Guds endelige dom over ondskapen.

I den siste tiden har Gud minnet meg om profeten Daniel og dennes beskrivelser av kampen i den usynlige verden. Apostelen Paulus understreker jo for oss at vi ikke har 'en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet' (Ef.6,12).

Bakenfor det synlige vi ser med vårt blotte øye, og de politiske beslutningene som tas, som mer og mer fører oss inn i et system som forberedes for Antikrist, foregår det en åndelig strid. Profeten Daniel letter litt på sløret, og viser oss hva som virkelig pågår:

I kapitel 10 gjengis et syn profeten Daniel har. Jeg skal ikke gå inn på dette synet her, men minne om noe som sies til Daniel: 'Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet'. (Dan 10,12)

Daniels bønner var hørt, men det kom hindringer i veien for bønnesvaret. Ikke menneskelige hindringer. Det var hindringer i den åndelige verden. Hva disse hindringene - eller rettere sagt hvem disse hindringene - er, får vi svar på: Profeten Daniel navngir dem som Persias og Grekenlands fyrster. Dette er disse 'maktene', 'myndighetene', 'verdens herskere', 'ondskapens åndehær i himmelrommet', som apostelen Paulus taler om:

'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (v.13)

Hvem var Perserrikets fyrste? Dette var demoniske makter. Bønnesvaret ble hindret på grunn av en slik fyrste. Altså ikke en 'liten, ubetydelig' demon. Men en 'fyrste', en som virkelig hadde blitt gitt makt av den onde, og sto under den ondes kommando. Og merk deg: Denne onde åndsmakten, denne demoniske fyrsten, hadde fått et geografisk ansvarsområde. Han hadde ansvaret for Persia. Det trenges hjelp. Den kampen som ble utkjempet i himmelrommet var hard. Dette måtte en av Guds erkeengler til for å kunne bekjempe denne åndsfyrsten.

Men det stoppet ikke der for Daniel. Han stiftet også bekjentskap med en demonisk fyrste til, denne gangen den fyrsten som hadde ansvaret for Hellas.

'Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste ...' (v.19)

Siden hele verden ligger i det onde, som Jesus selv sier, tror jeg alle land har slike demoniske fyrster som forsøker å øve kontroll over dette landets geografiske område. Disse demoniske fyrstene står direkte under djevelens kommando, og sprer død, lidelse, forvirring og urenhet over nasjonene. I stedet for at Guds herlighet skulle komme og forvandle disse nasjonene.

Dette må vi forstå når vi trer inn i en bønnekamp for nasjonene, slik vi er kalt til. Menigheten skal være 'et bønnens hus for alle folk', og kampen for nasjonenes liv og velferd må kjempes i den usynlige verden. Amerikanernes strategi under ørkenkrigen mot Irak var å ta herredømmet i luftrommet først, før man satte inn bakkestyrkene. Hvis slaget ikke først ble vunnet i luftrommet, ville bakkemannskapene være prisgitt Saddam Hussein som kanonføde.

Skal kampen om nasjonenes frelse vinnes på jorden, må den først vinnes i luftrommet ved en strategisk bønnetjeneste sammen med Guds mektige våpendragere, englene.

(fortsettes)

Englebesøk taler om en kommende vekkelse

Historien du er i ferd med å lese oppmuntrer og styrker meg i troen på at Gud har store planer for tiden som ligger foran oss! Den er fortalt av Jim Rawlings, grunnlegger av Keys of Awakening Ministries, og oversatt av meg:

'På slutten av 1940 tallet og begynnelsen av 1950, døpte den da så kjent evangelisten Ernest Angsley mennesker i Spring Creek, den opprinnelige beboelsen til Rosehead, som senere ble Perry i Florida. I dag har engler slått seg ned her.

Spring Creek er en liten sideelv til elven Fenholloway i den nordlige delen av Florida. Den har sin begynnelse i et kildevell med flere utløp. Vannet er mørkt og ser helt likt ut som tusen andre kilder i denne regionen, men har en ganske annerledes historie enn mange andres.

Nybyggere i den tidlige pionertiden i Florida slo seg ned rundt denne vannkilden. Etter hvert som årene gikk, ble denne kilden stedet hvor menighetene i området ville døpe mennesker som kom til tro. Angsley var en av dem.

Ofte kunne disse møtene vare ved i uker. I forbindelse med et av disse møtene, på slutten av 1940-tallet, ble en åtte år gammel jente en kristen. Menigheten ville ikke døpe henne fordi de synes hun var for ung. Dermed tok Angsley henne med til Spring Creek og døpte henne der. Dåpen som ble forrettet i denne kilden ble en arv for vekkelse og fornyelse for dette lokalsamfunnet og for regionen omkring, det sammen med de mange menneskene som hadde bedt og lovsunget ved breddene til denne stille vannstrømmen.

En atmosfære av engler
En venn av meg og jeg tilbrakte litt tid sammen, og han foreslo at vi to skulle ta en tur til det som nå kalles Folsome Park, som er en park langs Spring Creek. I det jeg gikk ut av bilen min, kjente jeg øyeblikkelig at min ånd beveget seg og jeg kunne kjenne at det var en helt spesiell atmosfære på dette stedet. Vi gikk rundt omkring her noen minutter og Herren sa til meg at jeg skulle invitere menigheten vår, Evangel Christian Fellowhip, hit for å holde gudstjeneste.

11 april i år var vi samlet ved bredden av Spring Creek, ved selve oppkommet, for å lovprise. Marshall Combs, lovsangslederen vår, og jeg åpnet denne gudstjenesten med å blåse i shofarer. Så begynte Marshall å spille på sin akustiske gitar og vi trådde inn i lovprisningen. Folk begynte umiddelbart å løfte sine hender for å lovprise vår vidunderlige Frelser, Jesus fra Nasaret.

Mens folk lovpriste, ble oppmerksomheten min plutselig sentrert rundt til den delen av kilden som lå lengst unna. Jeg begynte å gå rundt området for kilden og følte nærværet av engler som hadde slått leir. Det må ha vært tusenvis av dem. Jeg så ingen av dem men jeg visste at de var der, sittende eller stående rundt omkring.

Idet jeg gikk rundt i denne leiren snakket en av dem til meg og sa: 'Vi har ventet i generasjoner. Hvor har dere vært?' I det jeg gikk tilbake til den sørlige delen av kildevellet spurte jeg kona mi om hun ville gå rundt kildevellet sammen med meg. Jeg fortalte henne ikke om noe av det som hadde hendt. Da vi kom til den nordlige delen, følte også hun nærværet av engler.

En englehær for krig og innhøsting
Det er ganske interessant at en del av Folsom Park er oppkalt etter en ung jente som ble drept i en bilulykke. Hennes navn var Angel og dette området heter 'Angel's Dog Park'.

Neste morgen i forbindelse med morgengudstjenesten søndag kom en av forbederne i menigheten gråtende frem til meg. Hun hadde ikke vært til stede i parken, og hadde ingen anelse om hva som hadde skjedd der. Hun sa:

'Jeg vet ikke hva som har skjedd men englene kriger i det himmelske mot stoffmisbruk, prostitusjon og avgudsdyrkelse i byen vår mens vi holder gudstjeneste'.

Gud bekreftet definitivt det vi hadde opplevd dagen før.

Noen få uker senere leste kona mi, Joan, opp igjen et profetisk ord som Ken Malone, grunnleggeren av Fore Runner Ministries hadde gitt i menigheten vår den 30. januar i år:

'Jeg vil etterlate meg et tegn av forløsning og helbredelse i Perry. Jeg har samlet en hær av engler for krig og innhøsting. Jeg vil vekke den sovende giganten som er menigheten som skal begynne å ta landet og atmosfæren i eie i hele denne regionen. The Big Bend vil bøye seg tilbedelse og ydmykhet i tre dager og jeg vil forløse Mitt nærvær i landet. Forbered! Forbered! Forbered! For i disse tre dager vil du ta landet i eie'.

Herren har ledet oss dit hvor englene har slått leir som er forberedt menighetene i Perry til å innta byen og regionen. 6.-9.mai vil de samles i lokalene til Evangel Christian Fellowship for å fullføre dette oppdraget. Jeg er sikker på at englene i Spring Creek vil lovsynge sammen med oss.

Det englene lengtet etter å skue inn i

I formiddag talte jeg i Toten frikirke på Raufoss. Her er talen i sin helhet. Finn frem Bibelen din og les de skriftstedene jeg henviser til!

'Tenk om hver natt i våre liv kunne bli som en julenatt, en natt som lyses opp innenfra', skriver bror Roger, grunnleggeren av den økumeniske kommuniteten i Taize, et sted som over hele verden forbindes med fred, forsoning og fellesskap. Så ber han:

'Jesus, jomfru Marias sønn, i julen gir du oss ditt evangeliums glade budskap. Alle som lytter, alle som tar imot Den Hellige Ånds gaver - om dagen såvel som i våkne nattetimer - oppdager at ved ganske liten tro, med nesten ingenting har de alt'.

Så fortsetter bror Roger: 'Da Gud ikke lenger visste hvordan Han skulle gjøre seg forstått, kom Han selv ned til jorden, fattig og ydmyk. Om ikke Jesus Kristus hadde levd midt i blant oss, ville Gud fortsatt være langt borte, uoppnåelig. Gud trer fram gjennom Jesu liv som menneske, slik at vi kan se Ham'.

Helt mot slutten av den såkalte Johannesprologen - den som er blitt lest her i kirken i formiddag - heter det i vers 18: 'Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er'.

I Den gamle pakt var Gud uoppnåelig. Han var usett. Derfor var det ikke bare forbudt for israelerne å lage noe bilde av Gud - de skulle heller ikke uttale Hans navn. Men hvis Gud har gitt seg til kjenne? Om han har kommet til oss så nær at Han er blitt menneske? Da er alt blitt forandret! Det er dette som er julens stor mysterium som er blitt åpenbart: 'Ingen har noen gang sett Gud' - det er Den gamle pakt. 'Men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, har vist oss hvem han er'.

Dette er inkarnasjonens under - Gud er blitt menneske! På grunn av det kan vi vitne om Ham, både i ord og bilder. Ordene og bildene vi bruker gjengir ikke det usynlige med Gud, men det som er blitt synlig, og dermed forklaret. 'Ved å dra sløret vekk fra sitt ansikt, har Gud trådt fram for hele verdens øyne', sier Peter Halldorf og legger til: 'Guds avsløring av seg selv i julens mysterium. er den grunn vår kristne tro bygger på.

Det står et forunderlig ord i 1.Pet 1,10-12.

Jeg har forsøkt å se dette framfor meg: disse englene som lengtet etter å se eller 'skue' inn i Kristusmysteriet. Gjennom hele Gudsfolkets historie kan vi jo lese om disse forunderlige profetiske forutsigelsene. Mange av disse englene var vært forskrekkede vitner til hvordan de første menneskene drives ut av Edens hage, og noen av dem, de som kalles kjeruber, ble plassert øst for Edens hage ved et flammende sverd som svingte hit og dit som for å vokte veien til livets tre.

Så har de vært vitne til hvordan Guds hellige menn og kvinner har profetert opp gjennom historien for å fortelle at Gud i sin store kjærlighet kaller folket tilbake til seg. Men hvordan skulle dette kunne skje?

Jeg tenker at forventningsnivået steg når de lyttet til disse ordene fra 4.Mos 24,17: 'Jeg ser ham, men ikke nå. Jeg skuer ham, men ikke nær. En stjerne stiger opp av Jakob, et spir løfter seg fra Israel'. Så gikk tiden og Guds engler fikk være vitne til den bemerkelsesverdige samtalen mellom kong Akas og Herren: Jes 7,10-14

Men det er mer! Guds engler får også lytte til de forunderlige profetiske ordene talt gjennom profeten Jesaja: 'For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på hans skuldre, og han skal få navnet Under. Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far, Fredsfyrste. Så skal herredømmet bli stort og freden uten ende over Davids trone og over hans kongedømme'.

Men jeg tipper de snakket sammen, etter at de hadde lyttet til de forunderlige ordene de hadde hørt i samtalen med kong Akas og Herren og disse salige ordene til profeten Jesaja:

'Foreløpig er det bare et løfte. Det har jo ikke skjedd ennå, men det er fantastisk gode nyheter!  Tenk at den Gud vi tjener vil sende en Frelser!'

Men hvor skal dette skje? Englene har ingen innsikt i dette. De er sendebud. Men de lengter etter å skue inn i Guds forunderlige frelsesplan.

Spenningen stiger
Spenningen må derfor ha vært til å ta og føle på når Gud reiser opp nok en profet. Hans navn er Mika, født på landsbygda i Moresjet Gat i lavlandet i Juda. Hør! 'Men du Betlehem, Efrata, er liten til å være blant Judas tusener! Fra deg skal det utgå for meg en som skal være hersker over Israel. Hans utgang er fra gammel tid, fra evighets dager. Derfor skal han overgi dem inntil den tid når hun skal føde ...'

Jeg ser for meg hvordan englene kommer sammen. Det er stor aktivitet i de himmelske gemakker. Må begynner Guds frelsesplan å utfolde seg. Hva vet de så langt? Jo, Gud har gitt dem et tegn. En jomfru skal bli med barn. Barnet som skal fødes har et navn: Immanu-EL - Gud med oss. Han skal bli en Fredsfyrste. Hans herrevelde skal bli stort -ja, uten ende. Han skal sitte på Davids trone. Og de vet til og med hvor Han skal bli født. I Betlehem. Det store spørsmålet er: når?

Så blir himmelen taus! Det går mer enn 400 år etter at profeten Malaki har lagt ned vandringsstaven. 400 år uten et eneste profetisk budskap. Gud er taus.

Da skjer det noe! Da inntreffer det som apostelen Paulus beskriver for oss i brevet han skriver til de kristne forsamlingene i Galatia-området:

'Men da tidens fylde kom utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne ...'

Tidens fylde - Guds kairos-tid
Tidens fylde - Gud har en annen tidsregning enn vår. Vi lever med chronostiden - klokketiden. Gud lever med kairos-tiden, det som kalles Guds velbehagelige tid. 'Tidens fylde' - tiden da Guds ord oppfylles.

Det er nøyaktig det som vil skje ved Jesu gjenkomst. Det Gud har forutsagt vil skje ned til minste detalj. Vi leser om dette i Apg 3,18-21.

Nå skjer det noe! En av englene, selveste erkeengelen Gabriel, får beskjed om å melde seg i tronsalen, foran Guds trone. Da må det være noe spesielt! Når Gud sender en av sine erkeengler!

Det var Gabriel - hvis navn betyr 'Guds kraft' - som ved to anledninger ble sendt til profeten Daniel - en gang for å forklare for Daniel et syn, en annen gang for å overbringe et budskap.

Spenningen stiger blant Guds engler. Gabriel får beskjed av Herren om å oppsøke en prest ved navn Sakarja. Nå var turen kommet til hans skift - og til Guds kairos-tid. Sakarja og kona Elisabet blir av historikeren Lukas beskrevet som 'rettferdige for Gud' og de 'vandret ulastelig etter alle Herrens bud og forskrifter'. Hvem var disse? Disse to representerer 'resten i Israel', de som er trofaste mot Herren, de som ivrig gransker det profetiske ord for å forstå tiden de lever i. Dette er de som venter, dette er bederne. I denne tause perioden - de 400 årene hvor det ikke kommer flere profetiske budskap fra Gud, så holder de motet oppe i folket. Dette er de Bibelen kaller 'tsaddiker'. Det hebraiske ordet betyr 'å være rettferdiggjort'. Dette er en person som trofast fulgte og levde etter Guds lov.

Sakarja var prest av Levi stamme. Hans kone Elisabet var 'en av Arons døtre', altså den stammen som øverstepresten Aron, bror til Moses, tilhørte. Disse to levde med hjertet av jødisk tro, med Tempelet. som dets sentrum. I den bønnen Sakarja ber, slik den gjengis for oss av Lukas, ser vi tydelig hvor hans tros fokus ligger: 'Velsignet er Herren, Israels Gud'.

'Jeg er Gabriel.'
Det er til dette ekteparet Gabriel blir sendt. Lukas gjengir så flott den presentasjonen Gabriel gir Sakarja, hvor han også forteller om sin helt spesielle stilling innfor Gud:

'Jeg er Gabriel, som står for Guds åsyn. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudet'.

Jeg tror englene danser når de hører disse ordene. En som skal rydde vei for barnet som skal fødes. Det barnet som profeten Sakarja fortalte om. Nå skjer det noe! Nå er det en akslerasjon i Guds planer. Dette har de ventet på. Og de vet hvor barnet skal fødes. I Betlehem. Nå følger Guds engler spent med.

Men Gabriel er langt fra ferdig. Det viktigste oppdraget gjenstår. Lukas forteller det slik: Luk 1,26-35.

Så går det ni måneder. For hver dag stiger spenningen blant Guds engler. De er bristeferdige når Josef og Maria legger ut fra Nasaret på den strabasiøse veien til Betlehem.

Mens veene stadig kommer tettere, får en engel et helt spesielt oppdrag. Var det Gabriel, kanskje? Eller en annen engel som ble betrodd denne store oppgaven? Vi vet ikke, men en ting er helt sikkert: Ingen engel har noensinne gått med et viktigere budskap. Gud sender ham til noen gjetere ute på Betlehemsmarkene. De er på nattevakt. Over dem lyser det stjernestrødde himmelhvelvet. Plutselig lyses natten opp av et strålende lys. Det er Herrens herlighet som lyser opp omkring dem. Noe slikt hadde de aldri opplevd før. Det står at de ble 'meget forferdet'. De ble med andre ord svært redde. Men det er ikke frykt dette sendebudet fra Gud er kommet med.

Han kommer med glede. Lukas forsøker å sette ord på dette, men ordene strekker ikke helt til: 'Jeg forkynner dere en stor glede, en glede for alt folket'.

Hva handler denne gleden om?

'I dag er det født dere en frelser!'

Jesus er Guds store gledesemne.

Frelseren er født. Redningsmannen. Han som alene kan forsone Gud og mennesker.

Nå klarer ikke englene å holde igjen, denne gleden som er så boblende og berusende, ja overveldende. Jeg ser det for meg: Englene som i stort antall omkranser gjeterne. Så en engel som dulter borti en annen, mens de andre hysjer ham ned. Men han klarer ikke å holde igjen, og nå bryter hele englekoret ut - samstemmig - hele den himmelske hærskaren:

'Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker som Gud har glede i'.

Hele himmelen dirrer av englenes glede og begeistring.

Apostelen Paulus oppsummerer dette gledesbudskapet - dette som englene lengtet etter å skue inn i, slik: 'Hva skal vi da si til dette? Er Gud for oss, hvem er da imot oss?

Det er dette julen handler om: Gud er for oss! I Kristus har Gud fått et ansikt. Og Gud er nærværende.

I går på julaften oversatte jeg denne bønnen av David Adam - den nå for lengst pensjonerte anglikanske presten, som lever hans kysten av den hellige øya, Lindisfarne. Jeg ber med ham:

'Jeg åpner stalldøra, kneler foran den nyfødte, 
og tilber sammen med gjeterne;
jeg beundrer Kristus, barnet,
jeg gir min kjærlighet
sammen med Maria og Josef,
jeg forundres over 'Ordet som ble menneske',
og fryder meg over Guds kjærlighet:
jeg synger med englene;
jeg gir mine gaver sammen med De vise menn.
Jeg tar imot den levende Herre,
jeg holder Ham i hendene mine,
og jeg vandrer videre,
i det jeg lover og priser Gud'.

Englenes tjeneste

Jeg holder på å studere englenes tjeneste, slik de er beskrevet i Bibelen. Her er hva jeg har funnet så langt:

* Guds engler tilber og beundrer Gud (Hebr 1,6)

* Deres oppdrag handler alltid om å adlyde og underlegge seg Jesus (1.Pet 3,22 og Salme 103,20)

* De gir videre ord og budskap fra Gud (Matt 1,10, Luk 1,13 og Åp 1,1)

* De bringer utfrielse og gjennombrudd
(Salme 34,8, Apg 5,19 g Apg 15,7)

* De gir veiledning og ledelse til Guds hellige
(Apg 5,20 og 8,26)

* Noen ganger blir engler kalt på for å utføre domshandlinger
(Apg 12,23)

* De bringer profetisk rettning og forsikring i vanskelige situasjoner
(Apg 27,23-24)

* De sørger for beskyttelse fra det onde og fra farer
(Salme 91,11)

* De sørger for fysisk styrke
(Luk 22,43 og Matt 4,11)

* De assisterer i helbredelsestjenesten
(Joh 5,4)

* De er de helliges venner
(Apg 8,26)

* De adskiller de onde fra de rettferdige
(Matt 13,49)

* De samler de utvalgte ved tidens ende
(Matt 24,30-32)

* De fryder seg sammen med de som omvender seg fra sin synd og mottar Kristus (Luk 15,10)

* De gir Loven
(Apg 5,53, Gal 3,19 og Hebr 2,2)

* De hjelper til med rense og beskjære
(Jes 6,6-7)

* De tjener de som skal arve frelse
(Hebr 1,14)

* De tjener de troende i dødens øyeblikk
(Luk 16,22)

* De fremkommer i våre drømmer og syner
(Matt 2,13 og Apg 10,3)

* De motsier ikke evangeliet
(Gal 1,8)

Engler i oppdrag

Både i forbindelse med Jesu første og andre komme er det stor engleaktivitet. Engler som kommer med bud. Engler i oppdrag med bestemte agendaer, gitt dem av Gud selv. Engler som bærer frem lovprisning og tilbedelse, og om engler som bærer frem røkelseskar av gull, fulle av de helliges bønner.

Vi er ikke alene. Det er engler, erkeengler, vidunderlige livsvesener og serafer, som omgir Guds trone og fyller Hans mektige tronsal.

Og de strider og kjemper for Herrens utvalgte. Hebreerbrevets forfatter skriver: 'Englene ... Er de ikke alle tjenende ånder som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,14)

Guds ord er fulle av løfter om englenes oppgaver:

'Herrens engel slår leir rundt omkring dem som frykter ham, og han frir dem ut'. (Salme 34,8)

'For han skal gi sine engler befaling om deg, at de skal bevare deg på alle dine veier. De skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte din fot på noen stein'. (Salme 91,11-12)

For meg er dette et stort takkeemne om dagen, og jeg vil gjøre dette til mitt spesielle takkeemne i denne adventstiden.

Hvordan Guds engler passet på bilen vår

Jeg er sikker at de englene som Herren har gitt befaling om å passe på oss, har det travelt!

Og det ikke bare ved èn anledning. Vi har opplevd deres inngripen flere ganger.

Her om dagen oppdaget jeg en ulyd i bilen. Ved nærmere undersøkelse skulle det vise seg å være en lekkasje fra en dyse. Bilen ble satt inn på verksted, og vel hjemkommet med leiebil, ringer verksmesteren. De hadde funnet mer. Det skulle vise seg at det også var problemer med et par hjuloppheng. Godt å få reparert det også, mente verksmesteren, for det kunne ha ført til en alvorlig ulykke. Ikke forstod han at vi kunne ha kjørt med dette. Men det har vi. Bilen vår ruller nok mer enn mange andres på grunn av tjenesten i Guds rike. Og det er ikke første gangen at slikt skjer. Med en annen bil var flere slanger i motoren gjennomtrukket av bensin, og de lakk. En liten gnist, og vi kunne ha vært himmelborgere før vi hadde tenkt det. Og det er mange flere historier med biler vi har hatt, men jeg skal ikke trette leseren med flere.

Nå kjenner vi bare på en djup takknemlighet for Guds beskyttelse.

10.000 i verkstedregning derimot hadde vi ikke regnet med før jul. Hvordan det skal la seg gjøre å betale den på vår lave innkomst er en annen sak. Men det vet også Gud! Når Hans engler har passet på oss så det ikke skjedde en ulykke med oss, så har han nok også en utvei for oss slik at vi får betalt det vi skylder til jul.

Be gjerne for oss. Vi er avhengige av denne bilen, blant annet for å komme oss til og fra bønnekapellet vårt. Og be om at Gud fortsetter å beskytte oss på vår vandring her nede.

Englenes tilbedelsestjeneste - et verdensomfattende oppdrag, del 1

På grunn av alt fokuset rundt engelen Emma og Todd Bentley, og gårsdagens bloggpost om death metal musikk, har jeg tenkt mye på englenes og tilbedelsens tjeneste. Det er sterkt å lese i Bibelen om englehærene som omgir Den allmektige, treenige Gud på Hans trone i himmelen. Kjerubene og serafene er nærmest Guds trone, så følger erkeenglene og hærskarene av engler. Tenk på denne veldige tilbedelsen som de er med på! "I det året da kong Ussia døde, så jeg Herren sitte på en trone, høy og oppløftet, og slepet av Hans skrud fylte templet. Serafer sto over Ham, hver av dem hadde seks vinger. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han føttene, og med to fløy han. En ropte til en annen og sa: Hellig, hellig, hellig er hærskarenes Herre. Hele jorden er full av Hans herlighet." (Jes 6,1-3)

Gud Herren er omgitt av disse majestetiske, lovprisende engler, skikkelser av levende, luende lys og glans, skjønnhet og kraft. Engleskarer - ti tusen ganger ti tusen, tilber foran Guds trone. Det snakkes også om "syv engler som står framfor Gud" (Åp 8,2) De venter på oppdrag. Og tiden som går forut for Jesu gjenkomst er fylt av engleaktivitet. De har bestemte oppgaver å utføre, men uansett type oppdrag, så handler alt om å bringe Gud all ære, lovprisning og tilbedelse. Det handler aldri om å opphøye mennesker eller tjenester, men Den Allmektige, himmelens og jordens skaper! For Ham faller også englene ned.


Jesaja får se Herrens herlighet. Men Gud selv er skjult for hans øyne. Det sørger serafene og englene for. Som med en sky er Han, Den Evige innhyllet i. Engleskarene viser oss Gud som en fortærende ild som ingen kan komme nær. Elihu sier om Gud: "med Gud hviler fryktinngytende prakt." (Job 37,22) Og Hebreerbrevets forfatter beskriver Guds karakter og personlighet slik: "For vår Gud er en fortærende ild." (Hebr 12,29)


Vår tids store mangelsykdom er dette: Vi mangler gudsfrykt. Vi skjelver ikke - slik englene gjør - for Den evige Gud. Vi kaster oss heller ikke ned for Ham, slik englene gjør. Vi opphøyer det menneskelige i vår tid, de er kalt til å opphøye Gud! Deres tjeneste er lovprisningens tjeneste. Og den er også vår.