La dere ikke overliste av den onde, del 2

Den ondes innflytelse er reell - også i den troendes liv. To ganger forsøkte apostelen Paulus å komme seg til Tessaloniki, for å besøke den kristne forsamlingen der, men, skriver han: "Satan hindret oss" (1.Tess 2,18) og til Timoteus forteller han om noen enker som har vendt seg bort fra Jesus "og følger Satan" (1.Tim 5,15). Derfor oppfordrer Jakob oss til å "stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jak 4,7)

Men dette alvoret tones ofte ned i dag. Vi må ikke skremme med djevelen, sier vi, og så må vi ikke gi ham for mye oppmerksomhet, akkurat som om manglende oppmerksomhet får han til å miste interesse for oss! Men jeg forstår tankegangen til de som sier slikt. De vil så vel. og vil heller snakke om Guds kjærlighet. 

Av 29 vers i Det nye testamente som refererer til Satan, er 25 av dem vers hvor det er Jesus som taler! 

Jesus kaller satan ved navn, ja til og med "verdens fyrste" (Joh 12,31, 14,30 og 16,11) og det sier ikke så rent lite om hans maktsfære.  Hvis Jesus ble fristet av den onde (Matt 4), hvorfor tror vi at vi er unntatt? Hva er det for grandiose tanker som får oss til å tro at vi er immune mot djevelens fristelser? Det skulle vel ikke være for at han alt har lykkes i å bedra oss til å tro det?

Hvorfor kaller Jesus konsekvent Satan for "denne verdens fyrste"? Og hvorfor omtaler Paulus ham som "denne verdens gud" (2.Kor 4,3-4). Og hvorfor skriver apostelen Johannes at "hele verden ligger i det onde"? (1.Joh 5,19)

Deklarerte ikke Gud i 1.Mos 1,31 at alt Han hadde skapt var "overmåte godt"? Så hva skjedde med dette? Gud hadde gitt Adam og Eva kontroll over jorden: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over" (1.Mos 1,26) alt det skapte. Men når Adam og Eva syndet, ble de drevet ut av hagen, av Gud, og de mistet den kontrollen. Paulus kommer inn på dette tragiske fallet og dets kolossale konsekvenser i Romerbrevet: "Altså, lekesom en manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." (Rom 5,18-19)

Verden falt nå i hendene på ham som hadde sørget for at mennesket falt. Det ser vi tydelig når Satan frister Jesus, og han sier: "Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makkten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare vil falle ned og tilbe meg, da skal alt sammen være ditt." (Luk 4,5-7) 

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 1

Det er to grove feil vi gjør med hensyn til den ondes virksomhet: enten overdriver vi hans makt, eller så undervurderer vi ham! Derfor er det ikke uten grunn apostelen Paulus advarer de troende i storbyen Korint: "bli ikke overlistet av Satan. For hva han har i sinne, det er vi ikke uvitende om." (2.Kor 2,11)  Den onde kan med andre ord lure oss, og vi er allerede lurt om vi tror at vi ikke lar oss lure.

Et studium av Det nye testamentes skrifter viser at vi alle bør være på vakt mot det som Skriften omtaler som "djevelens listige angrep". (Ef 6,11) Faktisk ber apostelen oss om å "holde stand", med andre ord ikke gi fra oss grunn, men forsvare den! Det leser vi om i det samme verset fra Efeserbrevet.

Jesus ber oss både om å våke og be! Ikke bare be, men også VÅKE. "Men våk hver tid og stund, og be om at dere må bli aktet verdige til å unnfly alt dette som skal komme, og til å bli stående for Menneskesønnen." (Luk 21,36)

Kampen vi står i er ikke mot mennesker, men  "maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

La oss se nærmere på dette verset: Paulus snakker om: 1) Makter. 2) Myndigheter. 3) Verdensherskere. 4) Ondskapens åndehær. Dette er reelle størrelser som vi har med å gjøre, på ulike nivåer. De har innflytelse over mennesker, geografiske steder, landområder. I Daniels bok leser vi om to åndsfyrster som har innflytelse over visse geografiske områder - Persia og Grekenland, og som hindrer Daniels bønner i å nå frem til Gud. Du kan lese om dette i Daniel kapittel 10. 

Bibelen viser at det er et tydelig hierarki blant Guds engler, og det er ulike himmelske skapninger, serafer, erkeengler, kjeruber, bare for å nevne noen. Jeg skal komme tilbake til denne rangordenen senere i denne artikkelserien. Men her vil jeg bare minne om at djevelen er en fallen engel,, og at han dro med seg flere engler i sitt fall, som ble til den ondes medhjelpere. Siden djevelen ikke har evnen til å skape, bare etterligne, opprettholder han et hierarki i Mørkets rike. Djevelen er heller ikke allesteds nærvæende, det er det bare Guds Ånd som er. 

Paulus kaller den onde for "høvdingen over luftens makter" (Ef 2,2) og det sier vel noe om den innflytelsen han har over verden. Dette skal vi se nærmere på.

Men, skriver apostelen Paulus, det kommer en dag da "Gud i hast skal knuse Satan under deres føtter", (Rom 16,20)

fortsettes

Djevelens strategi er å slite deg ut

Av Tim Sheets (bildet)/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En av satans primære strategier er å slite ut de hellige. Mørkets rike vil at vi skal bli så overveldet av utmattelse og motløshet at vi trekker oss tilbake. Han vil at vi skal være opptatt av bekymring og frykt. Han ønsker også at vi skal være så slitne at vi ikke vil forfølge det Gud har lagt i våre hjerter.

Daniel 7:25 (NASB) forteller oss: 'Og han skal tale store ord mot Den Høyeste og slite ut den Høyestes hellige ...' De to ordene 'slite ut' er ett hebraisk ord, bela, som betyr et 'mentalt eller følelsesmessig angrep'. Dette refererer til angrep mot vår sjel, som er vårt sinn, vilje og følelser. Det er ikke en fysisk tretthet. Sjelens undertrykkelse er en komprimert, klemme følelse, til og med en følelse av konstant å være overveldet. Bildet på hebraisk er det av en slange som vikler seg rundt byttet sitt og klemmer til det ikke lenger er pust. Fiendens agenda er å sette klem på de hellige til vi er mentalt og følelsesmessig utslitt.

Helvetes plan er å slite oss ut til vi løfter hendene i fullstendig frustrasjon og går bort i et likklede av håpløshet. Mørke drevet av den digitale gapestokken og liberalisme, avfyrt av helvete, resulterer i uro, fortvilelse, frykt og bekymring.Dette er en klar helvetestaktikk i vår tid. Splittelsen, løgnene, bedraget og den konstante uroen i vår nasjon kan gi en følelse av håpløshet. Hvis vi ikke er forsiktige, kan dette få oss til å lure på om ting noen gang vil endre seg.

Ekklesia må konfrontere løgnene med sannhet. Noen ganger er kampene lange, men det betyr ikke at vi ikke kan vinne dem. Jesus sa, (Johannes 16:33, NKJV) ‘I verden skal dere ha trengsel; men vær ved godt mot, jeg har overvunnet verden!’

Vi skal rette blikket mot Jesus, vår tros opphavsmann og fullender. Ved å se på Jesus og gi ham våre tunge byrder, vil livets reise bli møtt med mye mindre utmattelse og mye mer glede.

Datteren min, Rachel Shafer, deler en viktig sannhet i boken sin, 'Expect God'. Hun skriver: For flere år siden gjennomgikk vår yngste datter Lily en stor operasjon. Den var nesten 12 timer lang, ekstremt komplisert og inkluderte lang restitusjonstid. Vi var et par uker inne i denne utvinningsprosessen og prøvde å tilpasse oss alt som skjedde, da jeg i et øyeblikk av svakhet sa til Gud, "Jeg føler at livet mitt er ute av kontroll," og oppllevde at han svarte: "Slå opp ordet spiral."

Betydningen av spiral inkluderer avansering til høyere nivåer gjennom en serie sirkulære bevegelser. Jeg var veldig fascinert av denne definisjonen. Da jeg uttalte at jeg følte at livet mitt kom ut av kontroll, tenkte jeg på å spiralere nedover, men det er ikke det det egentlig betyr. Jeg begynte å studere mer og kom over dette sitatet av Frances E. Willard: «Dette ser ut til å være loven om fremskritt i alt vi gjør; den beveger seg langs en spiral i stedet for vinkelrett; det ser ut til at vi faktisk går ut av veien, og likevel viser det seg at vi virkelig beveget oss oppover hele tiden.»

Da jeg leste dette sitatet, sprang ordene ut av siden! Noen ganger kan jeg føle at livet er som galskap, ute av kontroll og går i feil retninger, men Hans Ord forteller oss at Han arbeider ALT for vårt beste (Rom 8:28). Alt betyr alt!

Jeg innså at ved å se oppover og holde blikket på Ham, beveget jeg meg også oppover. Jeg skulle til høyere nivåer i min vandring med Ham. Jeg fikk tilgang til større tillit, sterkere tro og hadde et forventningsfullt hjerte om at han skulle oppfylle sine løfter.

Så mens jeg følte at jeg var i en nedadgående spiral, etter å ha studert Ordet, endret perspektivet seg. Jeg skjønte at ja, jeg var i spiral, men jeg gikk til høyere nivåer. Jeg så opp og beveget meg oppover. Jeg lærte å presse meg inn i ventetiden. Gud møtte meg i min mørkeste smerte og lærte meg å håpe igjen. Gud kan ta selv de dårlige tingene og, i riktig tid, snu dem og bruke dem til det gode på den måten Han har tenkt." (Så langt Rachel)

Gud ønsker at vi ikke skal leve i en atmosfære av tretthet og frustrasjon, men i stedet en atmosfære av håp. Vi må konfrontere den forferdelige, mørke atmosfæren ved å binde den i Jesu navn (Mark 3:27). Vi må nekte å leve under en sky av forvirring, frykt, håpløshet og fortvilelse.

Vi skal ikke bli distrahert, men helt og holdent rette blikket mot Jesus. Øynene hans er som flammende ild (Åpenbaringen 1:14). Han tilbyr oss en invitasjon til å møte Ham på dypere måter - mer enn vi noen gang har gjort. Vi blir invitert inn i de dypeste delene av hans hjerte, hans veier og hans planer for oss. Han ønsker at hans rike og regjering skal bli etablert på jorden som aldri før.

Den Hellige Ånd har ikke forberedt oss på å tape. I likhet med Daniel må vi be til Den Hellige Ånd kommer med englehærer og begynner å detronisere fyrster (Daniel 10:10-21). Vi bestemmer at tiden for vår innesperring er ute. Det er tid for gjennombrudd, og for kong Jesus og hans evige rike å se mørkets makter bøye seg for ham.

Vi er mennesker som nekter å få hjertene våre fuktet av verdens mørke. Vi kan leve i et liv med Guds overvinnende seier fordi håp ovenfra er gitt oss. Seier etter seier er vår rett, og det er ingen grunn til å leve under det privilegiet.

Vi må vise verden at det finnes en Ekklesia som lever i et annet rike. En som ser på taktikken til helvete, verden, undertrykkende regjeringer og mørke, men velger å si: Ingen av dette beveger oss.

Jeg vil oppmuntre deg med denne tanken: 'Du kan vinne. Ditt liv og din fremtid vil snu for godt.’ Det er på tide å gå på forbrytelsen, bruke autoriteten din og presse inn i Guds nærhet. Guds nærvær er større enn angrepet fra vår motstander.

Dine morgendager kommer til å bli bedre enn i går. Fremtiden din vil være langt bedre enn fortiden din. Den Gud du tjente i går er fortsatt Gud i dag, og han er morgendagens Gud.

Englene - Guds tjenende ånder, del 2

Engler, serafer, kjeruber er alle er skapte vesener.  Før alt det andre Gud Herren skapte, skapte Han de himmelske vesener, englene og hele himmelens hær. Alle tilhørte Ham som er Herre over disse hærskarer. De utgjorde Hans rike, inntil en av dem, en lysende kjerub, kanskje den mest strålene av dem alle, gjorde opprør og rev med seg en del av englehæren. Dette opprøret beskriver profeten Jesaja slik:

'Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er felt til jorden, du som slo ned folkeslag! Det var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over skyenes topper, jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste. Nei, til dødsriket skal du støtes ned ...' (Jes 14,12-15),

Om englenes fall skriver Judas:

Og de engler som ikke holdt fast ved sin høye stilling, men forlot sin egen bolig ...' (v.6)

Apostelen Peter skriver om det samme:

'For Gud sparte ikke de engler som hadde syndet, men sr\tyrtet dem ned ...' (2.Pet 2,4)

Denne falne engelen, kaller Jesus for 'løgnens far.' Jeg skal skrive om kampen mot den onde senere, men la oss først avklare noe veldig viktig, noe som setter ting i sitt rette lys og perspektiv:

En av den ondes løgner er å fremstille seg selv som en gud, et slags motstykke til Den Allmektige. Denne slu løgnen har ført til at enkelte tror at Gud er den gode Gud og djevelen er det ondes gud, som om de skulle utgjøre likestilte motsetninger til hverandre. Slik er det ikke.

Bare Gud er Gud og det finnes ingen annen. Bare Gud er den store, uskapte skaperen. Bare Han er evig, uendelig, umåtelig, allvitende, allmektig, alle steds nærværende. Den onde derimot er et skapt englevesen, en fallen engel, med bergrensninger. Som et skapt englevesen er han begrenset i kunnskap, evner og er slett ikke alle steds nærværende. Han kan bare være et sted ad gangen, og han kjenner slett ikke alle Guds planer. Han kjenner heller ikke våre tanker. Djevelens rike er langt fra likestilt med Guds rike. Hele mørkets rike som den onde representerer er bygd på en løgn, og en del av løgnen er å få oss til å tro at han er likestilt med den tre ganger hellige Gud. Gud og djevelen står ikke over for hverandre og veier hverandres styrke,

Det er så viktig at denne løgnen avsløres og at vi forstår at bare Gud er Gud!

fortsettes

Kaster jeg bort tiden min?

"Djevelen blir alltid stresset når vi ber. Når vi søker Abba, lar oss gjennomvæte i Hans nærvær, vil dette vanligvis skje: omtrent 45 minutter inn i denne prosessen, vil fienden hviske til oss: 'Du kaster bort tiden din.'

Selvsagt vet du at du ikke kaster bort tiden din, men når du kommer til dette punktet, vil du undre deg over at hvorfor ingenting skjer. Du vet at Hans nærvær er der, men du føler absolutt ingenting og du tenker: Kanskje jeg kaster bort tiden min?

Men tro ikke denne djevelske løgnen, fordi når du blir værende og holder rett kurs, vil du tillate at ditt hjerte løper etter Ham. I denne tiden av å jage etter Gud, vil du bli forandret og vokse enten du ser det eller ikke. Er ikke det utrolig?

Tid tilbrakt i Hans nærvær er aldri bortkastet!

Sannheten er at det er en veldig god investering. Bare tenk på det på denne måten hver gang du koser deg i Hans nærvær, du investerer - hver gang!"

- Steve Porter
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Avslør demoniske døråpninger, del 1

Denne artikkelen av den amerikanske forbederen James Goll, synes jeg er så viktig for norske forbedere å få med seg at jeg har oversatt den til norsk. Den er såpass lang at jeg har valgt å publisere den i flere deler:

I dag kan det synes som om fiendens fingeravtrykk finnes over alt. Vi kan bli så vant med dem at vi tillater at han får holde på med sitt skitne arbeidet uten at vi utfordrer det.

Forbønn utfordrer djevelens arbeid.

Når forbedere involverer seg, utfordrer de mørkets krefter.

Mennesker som vet hvordan de kan be effektivt, vet også hvordan de kan bruke Guds ord, slik at de kan finne ut nøyaktig hva de står overfor.

De vet at Guds folk har en fiende som øver motstand mot dem ved hver anledning.  De vet også at deres bønner, legger kjepper i hjulene på djevelens og hans demoners gjerninger. Kjempende forbedere vet hvordan de kan kjempe med utgangspunkt i seieren på Golgata. Til tider kan de til og med kalle på rekongniserings makten som englene representerer til å bekjempe det nåværende midlertidige mørket og tale frem strategier som vil forløse et gjennombrudd for vekkelse.

Det store bildet er at jorden tilhører Gud, ikke fienden, og at Herren har gitt forvalteransvar over den til Hans delegerte autoritet - 'menneskesønnene' - Hans folk. (se 1.Mos 1,26 og Matt 28,18-20)

Jo mer vi kan lære om hvordan vi utøver den autoriteten, jo bedre er det.

Det er krig, munk! Del 6:

Her er sjette og siste del av denne artikkelserien:

Han forsøkte å rope, men klarte det ikke. Fader Simon kom raskt til, han var irritert. I det Moses så ham, falt han i koma igjen. Dagen etter vaket han mellom mellom å være ved bevissthet og være i koma. Når han var våken stønnet han i smerte, samtidig ba han fedrene om tilgivelse. Den tredje dagen øket smertene, og det til tross for de smertestillende midlene de gav ham. Det ble klarere og klarere at det gikk mot slutten.

Ved middagstid, ba fader Moses forlate ham og la ham være alene med fader Simon. Han fortalte ham hva som hadde skjedd. Fader Simon gråt under hele samtalen, han syntes så synd på sin åndelige sønn. Mot slutten av samtalen tilsa fader Simon syndernes forlatelse til fader Moses, han oppmuntret ham og trøstet ham.  De ba sammen og takket Gud som gav ham en mulighet til å omvende seg. 

Når solen gikk ned var kroppen hans svulmet opp. Ansiktet ble mørkt og han sluttet å snakke. De kunne ikke flytte ham til sykestuen, de var redd han ville dø underveis. Når fader Mina følte at slutten nærmet seg, inviterte han alle munkene slik at de kunne bli velsignet av ham og be for ham. De kom sammen i hans celle og de ba en takkebønn sammen etterfulgt av et langt litani fra en av fedrene. De kysset ham og en etter en forlot de hans celle og gikk tilbake til sin egen. 

En og en halv time senere, rundt klokken 21.00 ringte klosterets kirkeklokke og annsonserte at fader Moses var død.

På trappen som ledet til den gamle klosterkirken satt fader Mina sammen med fader Simon, og lyttet til det som hadde skjedd. 

Fader Simon sa:"De fortalte ham, godhetens fiender: Vi vil komme til deg fra oven. Du må vente på oss ved gjerdet, nær området hvor middagsbordet står. Til avtalt tid, ventet den stakkars mannen på dem. Han hørte tordendrønn og at det blåste opp til storm. Lynglimt skar gjennom luften og bleknet hen. Plutselig så han en stor vogn komme, som ble dratt av fire ild-hester. Den berørte gjerdet og en stemme lød: Fortsett, hopp inn i vognen."

Han adlød. Han løftet den høyre foten for å trå inn i vognen, men det han egentlig gjorde var å tråkke ut i løse luften. Han falt fra toppen av gjerdet, ni meter rett ned. Han nådde bakken som om det skulle vært en stor stein som hadde falt. Klart og tydelig hørte han latteren og hånsordene mens han skrek i smerte. 

Fader Simon fortsatte:"Ja, han bekjente alt og la ikke skjul på noe. Kanskje er det slik at Herren ikke vil tillate at hans arbeid og kamper er bortkastet. Han ga han en mulighet til å omvende seg, ellers ville evigheten våre tapt for ham."

Fader Philemon var en rettferdig munk, hvis liv vitnet om hans hellighet. En natt gikk han ut og satte seg på stein-trappa ved porten til klosteret. Da hørte han lyder. Det var en gruppe med demoner. De var kommet for å sjekke opp stedet hvor de hadde vunnet seieren over fader Moses. Det var til og med rundt samme tidspunkt, etter midnatt. Kanskje fader Philemon hadde kommet til den plassen for en hensikt. Når de var kommet fram, ropte han til dem, i Herrens navn, at de ikke skulle bevege seg. Det var som om de var korsfestet til stedet. Han begynte å be høyt, med et rent hjerte og med et djupt vennskap med Gud. 

Demonene skrek men han brydde seg ikke. Skrikene deres økte i styrke men han ignorerte dem og fortsatte med å be. Han ba Gud høyt om at de måtte bli til skamme. De tryglet ham om å løslate dem. Han spurte dem:"Hvordan våger dere å angripe Guds skaperverk, dere onde. Dere kjenner deres bestemmelsested. Det er ildsjøen." 

De svarte ham, disse stygge fremtoningene, at de ikke hadde fullført deres oppgave. Fader Moses døde ikke før han hadde omvendt seg. For det var de veldig lei seg. De ga lovnader om at de ikke ville vende tilbake til dette stedet igjen. Han gjorde korsets tegn tre ganger rettet mot dem:"Måtte Gud vanære dere."De ble omgjort til røyk og forsvant.

Billedtekst: Koptisk bønne-snor i lær.

Det er krig, munk! Del 5:

En tid etter denne samtalen, var det sjeldnere og sjeldnere at fader Moses gikk ut fra cellen sin. Fedrene fra de andre klostrene kom for å spørre etter ham. Rykter ble spredt. Hans hender skulle gløde og han skulle visstnok sveve i luften. De sa også at han hadde forsvunnet fra cellen sin og klosteret. Ja, cellen hadde også forsvunnet og dukket opp igjen! 

En natt, dukket englene opp som han hadde fortalt sin åndelige far om. De kom etter tiden for midnattsbønnene, rundt halv tre tiden om natten. De talte vel om ham om det gode arbeidet han hadde gjort og fortalte ham at de hadde gode nyheter: himmelen hadde anerkjent hans arbeid. De sa: "Gud har befalt at du skal få belønning for dine kamper, ditt strev, din våkenhet og din tålmodighet, mer enn alle dine kamper. Du skal hjem til himmelen, akkurat slik som Elijah."

De fortsatte hviskende, med en advarende lur stemme."Pass deg! Ikke fortell noe av dette til din åndelige far, han vil ikke tro deg fordi han ennå ikke har nådd det nivået av hellighet som du har. Hvis han hørte det vi har fortalt deg, så ville han forsøke å forhindre deg. Du vil bli nektet denne belønningen og denne æren. Djevelen kan da komme til å kjempe imot deg og rive deg ned fra det nivået du befinner deg på. Latskap vil snike seg inn i hjertet ditt og du vil miste din krone."

Moses svarte raskt:"Nei, nei dere behøver ikke å bekymre dere om den saken."

Englene fortsatte:"Dagen etter morgendagen, rundt midnatt, ved ett tiden, skal du be lenge som du pleier. Så skal du klatre opp på klosterets nordlige mur, den som vender østover. Vent på oss, så vil vi plukke deg opp i en vogn slik at du vil bli tatt opp i herligheten. Men som vi har sagt, pass deg så du ikke forteller dette til noen."

Så forsvant englene.

Det var som om hele verden dirret foran øynene hans og jorden beveget seg under hans føtter. Han visste ikke hva han skulle gjøre. Skulle han glede seg? Skulle han gråte? Var det døden eller skulle han virkelig rykkes bort inn i herligheten? Skulle han fortelle dette til sin åndelige far eller ikke? Hvorfor var han så rådvill og hva kunne han egentlig fortelle? Hans åndelige far ville jo ikke forstå ham, han ville forsøke å forhindre ham. Hvordan kunne han være ulydig mot en guddommelig befaling? Hvordan kunne han være mistenksom i noe som ethvert menneske ønsket seg?

Han kunne ikke sove den natten. Da morgenen grydde, spiste han ingenting. Han ba ikke engang. Hvorfor skulle han be? Bønn er jo for de som begynner på den åndelige veien, han var jo allerede kommet fram. Gud hadde kalt ham på en måte som aldri hadde skjedd noe menneske før. Han var å ligne med profetene, Elijah fra Tishve. Hvilken ære!

Hvor mange ganger har de ikke foraktet meg og anklaget meg, men jeg har holdt ut. Endelig har Gud kronet meg for mine kamper,"sa han til seg selv.

Han begynte å banke på døra fra innsiden av cellen sin, syngende:"Fai Pe Pi Ehooh... Fai Pe Pi Ehooh." (Dette er dagen, fra Salme 118,24)

Det han ikke visste var at et ondt råd også var samlet, på samme tid, som sang med stygge stemmer:"Fai Pe Pi Ehooh....Fai Pe Pi Ehooh."

Han sang med glede og ubevisst. De sang med full bevissthet, med skadefryd, idet de var sikre på seieren. 

Den spesielle natten var veldig kald og det blåste. Tre munker bakte brød til nattverden i Betlehem, og gjorde seg klar for liturgien. 

Omlag klokken halv tre om natten, hørte de en lyd som av en kollisjon, etterfulgt av et hjerteskjærende smerteskrik. Så var alt helt stille. Fedrene rev opp døra og løp ut for å se hva som hadde skjedd. De løp mot det stedet hvor de hadde hørt ropet, idet de korset seg og ba korte bønner, idet de undret seg over hva dette kunne være? Underveis, idet de passerte klosterets nordlige port kunne de høre stygge og forferdelige stemmer som lo. Stemmene ble borte men startet på igjen inntil de forsvant helt og alt var taust. Når de tre fedrene åpnet porten, kunne de høre en svak stønnende lyd. Da så de kroppen til en munk gjennomvætet av blod. De tente en fyrstikk for å kunne se. Det var fader Moses. 

De bar ham raskt inn i klosteret. Mange av munkene, som hadde bedt i sine celler, hadde allerede samlet seg for å se hva som hadde skjedd. De bar ham til hans celle. Fader Makari, som hadde vært lege før han ble en del av klosterfellesskapet, løp til cellen for å forsøke å hjelpe . Idet han undersøkte ham fant han flere brudd i hans hender, legger og ribben og han hadde sannsynligvis indre blødninger. Han forbant de sønderknuste benene og de bar ham til et tre-skur. Der gav de ham litt saft å drikke. Han klarte med stor anstrengelse å reise seg litt opp for å ta en munnfull. Alle munkene samlet seg rundt ham og undret seg over hva som hadde skjedd. Hegumen Mina, abbeden, kom og ba munkene om å forlate ham slik at han kunne hvile og be for ham. Så satte han seg ned sammen med to av fedrene, inkludert fader Makari, og de forsøkte å trøste ham. Men han klarte ikke å stoppe å stønne på grunn av sterke smerter.

Han falt i koma. Fedrene satt rundt ham, de var overrasket, full av smerte og bekymring for fader Moses. De løftet sine hjerter i bønn for ham. Ingen av dem kunne svare på dette spørsmålet. Hva var det som egentlig hadde skjedd? 

Moses våknet. Fremdeles stønnende i smerte. Han ba dem tilgi ham og om syndenes forlatelse fra fedrene som var samlet rundt ham. De trøstet ham. Han sa:"jeg har syndet. Jeg underordnet meg ikke advarslene fra min åndelige far. Jeg falt for djevelens forførelse. De forførte meg."

fortsettes

Det er krig, munk! Del 4:

To år senere, flyttet han for å bo i en annen celle. Dette skjedde fordi hans abbed ville det, idet abbeden håpet at det ville føre til at den åndelige krigen kunne roe seg noe. Så skjedde ikke. Moses endret ikke sine holdninger; istedet kunne enhver legge merke til hans sykelige isolering. Han var ikke lenger å se i gatene i klosteret og det var sjeldent man så at han forsynte seg med brød eller bønner eller fylte sin gamle vannkrukke, som hadde skår. Han gikk sakte, hans ansikt preget av stolthet. Det var som om han med øynene sa til alle: 'Hvem er dere, sammenlignet med meg, dere stakkarslige!'

Hans far gråt og gikk nok en gang tilbake til cellen hans. Denne gangen bøyde han seg ned og forsøkte å kysse hans føtter. Han forsøkte å overtalte ham til å forlate cellen sin for en tid, og bo hos ham. Moses forholdt seg stille en stund inntil hans åndelige far hadde fått roet seg ned litt.

Sliten av å forholde seg taus om sin store hemmelighet, sa han: 'Du vet det, min far, noen engler kom for å velsigne meg.'

'Hva skjedde mer, du fattige?'

'De velsignet meg bare. De lyste opp rommet rundt meg og oppmuntret meg med mange ord.''

'Hvor mange ganger kom de til deg?'

'Åtte eller ni ganger.'

'Fortalte de deg noe? Noe uvanlig?'

'Nei, de gjorde ikke det, men deres fremtoning var skjønn og deres ord trøstende.'

Fader Simon trakk pusten djupt i sorg, ristet på hodet og etter en periode i taushet, sa han bittert:'Vær så snill, hvis dette skjer igjen må du være så snill å fortelle meg det med det samme.'

En gang så man Moses komme fra Al-Hokaria idet han bar på en kylling i en kurv. Han gikk inn i cellen sin og forberedte den sammen med grønnsaker. Så gikk han ut og inviterte noen av fedrene som kom og spiste sammen med ham. Da de var ferdige, laget han te til dem og han snakket mye, langt mer enn det han pleide å gjøre. De benyttet anledningen og forsøkte å snakke med ham om hvordan han hadde det. Han forsøkte å unngå spørsmålene. Når han ikke klarte det ba han om tillatelse til å forlate cellen og ventet til alle hadde gått.

Fader Hedra en nær venn av fader Moses, forsøkte å trenge igjennom den muren fader Moses hadde bygget rundt seg. Han sa til ham:'Jeg håper at du ber for meg. Jeg tenger mye ransakelse og tårer disse dagene.'

'Måtte Gud hjelpe oss alle. Tro meg, det finnes ikke noe bedre enn bønn. Det er veien til Gud. I denne freden, veien til evigheten.'

'Ja men jeg er svak. Det er bare såvidt jeg kan be, og fullføre det regelen krever av meg. Vet du hva min åndelige far fortalte meg?'

'Hva var det han sa?'

'Han sa, hvis du befinner deg i din celle og hører noen banke på. la alt det du driver med ligge, selv din bønn, og gå for å tjene ham. Deretter kan du fortsette med det du holdt på med.'

'For noe tull! Dette sier de bare til deg fordi de tenker bare på arbeidet som må fullføres i klosteret: bygge, bake, gårdsdrift, motta gjester og andre ting. Dette er bare et triks fra djevelen for å holde deg unna bønnen.'

Han fortsatte, idet han veivet med hendene oppi luften:'Alle de som har ansvar gjør akkurat de samme tingene. De har det samme perspektivet. Det eneste de tenker på er lydighet. Den teologien de lærer og lærer bort er en teologi som handler om autoritet! Blind lydighet, de ønsker at vi skal være redskaper i deres hender.'

'Ta det nå med ro, min bror og tilgi meg. De arbeider til vår fordel. De vet at vi trenger undervisning og de er bekymret for vårt åndelige ve og vel. De liker at tingene utvikler seg steg for steg. De er redd når vi hopper framover. De tror på kvalitet ikke kvantitet.'

'For noe tull, løgner og bedrag. Du vet ikke hvordan min åndelige far forsøker å binde meg og hindrer at jeg utvikler meg. Han er rett og slett sjalu. Ja, rett og slett sjalu og hjertet hans er fullt av hat. Men det er helt greit. Gud har sett min tålmodighet og oppmuntret meg.'

Fra det øyeblikket visste fader Hedra, at fader Moses var fanget av disse tankene. Han forsøkte nok en gang:' Lydighet er bedre enn offer og å lytte er bedre enn kjøtt fra kalver. Disippelen, på grunn av hans lydighet, blir bedre enn sin lærer.'

Moses hørte ikke lenger etter og nektet å ta imot noen råd, unntatt de som passet hans egne ønsker. Fader Hedra tilbød seg å snakke med abbeden for å få hans tillatelse til at fader Moses kunne komme og arbeide med ham på gården. Moses unnskyldte seg med at han ikke kunne arbeide særlig godt sammen med andre.

Fader Hedra forlot ham, han kjente seg trist og ba Gud i det skjulte at Han måtte sette hans fangne bror fri.

fortsettes

Det er krig, munk! Del 3:

En lang samtale fant sted mellom fader Moses og hans åndelige far, hegumen Simon:

'Jeg er enig med deg at du bare ber morgenbønn og ved midnatt, da vil du holde tankene dine rene resten av tiden. Dette holder.'

'Men jeg liker så godt å be mer. Er det noe galt i det?'

'Det er ikke noe galt i å be; men det som er galt er at du er ulydig.'

'Jeg brøt befalingen om å be.'

'Frykten er at du ber for å be.'

'Jeg forstår ikke riktig hva du mener.'

'Jeg er redd for at grunnen til at du ber er for at du ønsker å bli en bedende munk som får sin stolthet tilfredsstilt ved at han har nådd et slikt høyt nivå i bønnens verden. Det er vel kjent at bønn er kjærlighet, ydmykhet og omvendelse.' 

'Det er sant. Det er hva jeg tror også; det er ingen forskjell.'

'Hvis det er hva du tror, skulle du ikke bli trist og sint når jeg ber deg endre måten du ber på.'

'Hva ville du si, hvis jeg fortalte deg at jeg av og til hører oppmuntrende stemmer?'

'Det er jo velsignet, men de behøver nødvendigvis være guddommelige stemmer hver gang.'

'Og jeg føler også stor trøst i bønnen, spesielt når jeg ber mye.'

'Kanskje det ikke er snakk om trøst men om selvtilfredsstillelse. Han som gjør det han selv vil, vil gi rom til djevelen, djevelen som forårsaker tom tilbedelse. Den som adlyder sin åndelige far bærer mye frukt, ydmykhetens velsmakende frukt.'

'Jeg vil forsøke. Husk, min far at det er med motvillighet jeg adlyder deg.'

'Husk min sønn, at middelveien har reddet mange.'

'Tilgi meg og frikjenn meg. Veien er lang og hard og jeg har ikke så mye erfaring.'

Fader Simon tilsa han syndenes forlatelse og gikk bort idet han ba til Gud at han måtte beskytte ham mot den krigen djevelen hadde erklært mot ham. Godhetens fiende hadde funnet et får som hadde forlatt flokken. Hva angår Moses begynte disse tankene å skape problemer for ham og djevelen hvisket i øret hans: 'din far sier dette fordi han er sjalu på deg. Han har ikke nådd det åndelige nivået som du har oppnådd.'

Moses talte til seg selv, og protesterte:'hvem er det som sier vi ikke skulle be. Istedenfor å rykke fremover i bønn trekker vi oss tilbake og minsker bønnen?

fortsettes

Det er krig, munk! Del 2:

Det hendte, i forbindelse med en midnattsgudstjeneste en søndag i Kiahk, at en av fedrene la merke til at fader Moses manglet. Dette var uvanlig siden fedrene pleide å delta ved gudstjenestene i Kiahk og særlig ved påsketider, selv eneboerne gjorde det.

Den natten, gikk klosterets abbed, fader Mina Al-Mahalawy til cellen hans for å undersøke hva som hadde skjedd. Han ble overrasket da han hørte underlige stemmer som kom ut fra hans celle, noe som lignet på hvisking og stygge lyder. Istedenfor å banke på, lyttet han. Han ble enda mer overrasket over å høre at noen av lydene lignet en slange som hveset. Han var forferdet og visste at dette var et svært dårlig tegn. Han forsøkte ikke å forklare hva han hadde hørt eller analysere det som hadde skjedd. Han gikk tilbake til kirken, litt fraværende og bekymret. Rett før gudstjenesten var slutt gikk han tilbake til cellen til fader Moses og lyttet. Denne gangen, hørtes det ut som om han sang sine bønner. Han var forundret og bevarte dette i sitt hjerte. 

Morgenen etter, møtte han ham gående sakte, akkurat slik som han hadde for vane, med sine slitte klær og ødelagte sko. Han spurte ham, hvorfor han ikke hadde kommet til kirken den dagen for å be og tilbe sammen med sine brødre. Han unnskylte seg, høflig, om at han ikke hadde følt seg riktig bra. Han var frarøvet velsignelsen fra sine brødre. Så sa han i det han dro seg i skjegget:"Om Gud vil, ses vi neste søndag."

Fader Mina sa ingenting, selv om tvilen var i ferd med å spise ham opp. Han var virkelig bekymret for denne munken. Han gikk til fader Simon, fortalte ham om sine bekymringer og ba om at han måtte gripe inn for å redde hans åndelige sønn.

Det synes normalt at en munk bruker mye tid til å be og elsker bønnen, i det han tilbringer all sin tid i bønn. Det var akkurat det fader Moses gjorde, han glemte å spise og han slapp unna arbeidet sammen med sine brødre. Når han ba ba han langsomt, han sang langsomt og mye mer enn det som er vanlig i følge deres egen tradisjon. Mange fedre klandret seg selv, når de begynte å sammenligne seg selv med fader Moses.

På den andre siden, de som kjempet og opplevde seier i deres åndelige liv, de som kjempet en krig med demonene og Kristus vant på deres vegne, var ikke uvitende lenger, på djevelens snarer. De var trenet i ødemarken og hadde evner og erfaringer, de opplevde at varselklokkene ringte og det blinket rødt.

(fortsettes)

Det er krig, munk! Del 1

Historien jeg er i ferd med å dele med deg har grepet meg sterkt, ja, rystet meg. Den avdekker hvordan vår sjels fiende kan bedra den mest 'åndelige' iblant oss. Ja, kanskje er de mest utsatt for djevelens listige angrep. Hør bare! Jeg har forsøkt å oversette den til norsk, fra en bok skrevet av biskop Macarius, biskop i Al-Minya, Egypt. På grunn av lengden kommer den i flere deler. Jeg håper mange vil lese den:

"Hans navn er Moses. Moses Al-Masoodi. Eller Moses Al Baramoosi.

Helt siden han var ung elsket han det monastiske livet. Hans mor fortalte ham mange historier om de store monastiske fedrene, deres kamper i klostrene, deres kamper mot demoner og hvordan englene viste seg for mange av dem.

Han elsket det monastiske livet og munkene. Så snart en monk dukket opp i landsbyen hans for å utføre noe arbeid, holdt han seg ved dem gjeonnom hele deres besøk, memorerte deres ord, la merke til deres kommentarer og handlinger. Det var hans ære å gjemme dette i sitt hjerte. Han beundret dem og kjente stor lykke, en lykke som ikke kunne skjules. 

Han ventet, utålmodig, på dagen hvor han kunne forlate sitt hjem og finne veien til et kloster. Sannsynligvis hadde han hørt om hegumen Abd Al-Meseeh Al-Masoodi den store, som var monk i Al-Mohareq klosteret og han flyttet derfor til Al-Baramoos.

Han betraktet alle dager han ikke befant seg i dette klosteret som bortkastet. Endelig var han i stand til å unnslippe morens grep om ham og sin søsters følelsesutbrudd og han slo seg ned i Sheheet-dalen. Målet var Al-Baramoos klosteret.

Her begynte hans nye liv. Han var lydig i et og alt. Han levde, som en ung munk, og lærte av alle som var rundt ham. Han fikk utlike oppgaver og oppnådde mange dyder. Han ble en disippel av mange velsignede fedre.

Det som preget ham mest var hans hengivenhet til bønn. Han tilbrakte mer tid i bønn enn noe annet. Han var alltid sulten på å be. Han overskred sin monastiske regel, og trenet seg selv i å korsfeste sin kropps begjær gjennom bønn. En gang fortalte han en av sine åndelige fedre at han følte virkelig Kristi nærvær hver gang han sto opp for å be.

Han kjedet seg aldri.Når han ble lei, kunne ikke den følelsen overmanne ham. Han ville be, noen ganger knelende, med opprakte hender. Andre ganger stående, med armene i kors mot brystet. En tredje gang kunne han lukke øynene og hviske, og en fjerde kunne han synge med sin vakre stemme.

Han pleide å glemme alt rundt seg når han sto foran bønnealteret. Det guddommelige Nærværet fanget ham helt til han ikke lenger kunne føle beina på matten under ham. Hvis noen ropte på ham utenfor, hørte han det ikke. Det samme om noen banket på døra mens han ba, merket han det ikke.

Som tiden gikk, ble ansiktet hans mer og mer skinnenede, som en engels. Hans glede over å be økte, men han var sjelden å se utenfor sin celle.  Når noen av fedrene spurte ham om å ta del i en eller annen aktivitet, unnskyldte han seg og sa at han gledet seg over bønnen og at den var nok for ham. Han sa ikke dette fordi han var stolt, men i sin uskyld, som om han snakket med seg selv.

Mange ganger var han opptatt med å be, mens fedrene arbeidet. Alle fedrene respekterte hans følelser og ønsker, men hans åndelige far våket over ham med forsiktighet. Nå og da advarte han ham om nødvendigheten av ballanse.

(fortsettes)

Fastebetraktninger 2017, del 2: Sex-dukker og ondskapens mørke

I går fikk vi merke noe av ondskapens mørke som også finnes i Norge. Jeg tror de fleste av oss reagerte med vemmelse når både Dagsrevyen og TV2 Nyhetene kunne fortelle at minst 21 nordmenn har kjøpt sex-dukker som ser ut som barn. Det levnes ingen tvil om hva disse dukkene skulle brukes til. Noen av dem som har kjøpt disse naturtro dukkene er tidligere dømt for seksuallovbrudd, mens andre har kontakt med barn gjennom jobb og familie.

Mange med meg er glad for at vi har effektive tollere som avslører svineriet, og at politiet etterforsker disse sakene.

Profetene i det gamle Israel var ikke redd for å avsløre og avdekke mørkets gjerninger. De talte om syndens grufulle realiteter. En av dem var profeten Jesaja. Ved en anledning taler han om "de som klekker ut orme-egg og vever spindelvev" (Jes 59,5), og det er i grunnen en ganske så treffende beskrivelse av den ondskapen som får mennesker både til å produsere og selge disse dukkene, og av de som bruker dem. Misbruk av barn står for meg som noe av det verste ondskap og uhyrligheter som finnes.

I fjor avdekket norsk politi i samarbeide med politi andre steder i verden de som er knyttet til det såkalte "Dark room"-nettverket, som er nok et eksempel på ondskapens grufulle mørke. Dark-room saken som stadig vokser i omfang avslører for oss ting vi i vår villeste fantasi ikke kunne tro var mulig, men som er det.

I den andre fastekommentaren min vil jeg takke Gud for alle som arbeider for å avsløre denne mørke ondskapen: politi, tollere, påtalemyndighet, spanere. La oss fortsette å be om at mennesker som driver med denne ondskapen avsløres, at barn som blir utsatt for dette blir trodd og får den hjelpen de trenger.

Ikke fall for fiendens snarer, stå sterk, mektige kriger!

"Jeg føler at dette ordet er det noen som trenger i dag: Fokuser på Mitt vakre ansikt Mitt barn, og bli ikke altfor opptatt av djevelen og søk ikke etter ham rundt hvert et hjørne. Fest heller oppmerksomheten din istedet på Min kjærlighet, hengivenhet og brennende ønsker for deg. 

Når det er sagt: Stå sterke, du trenger ikke å bli lurt, fordi han er som en brennende løve, som går fram og tilbake etter å sluke de svake og sårbare. 

Kom nær Meg i tilbedelse og lydighet, bli forenet med Mine hensikter og bruk deretter din autoritet til å tale ut Min perfekte vilje for ditt liv. Stå sterke. 

Våre kamper vinnes i ånden, men du må lære å skjelne så du forstår fiendens taktikk slik at du vet hva du kjemper mot. 

Vær årvåken og varsle og bruk kloke kampstrategier mot ham. "Dette er det oppdrag jeg overgir til deg, min sønn Timoteus, i samsvar med de profetord som før er talt om deg, så du ved dem kan stride den gode strid." (1.Tim 1,18) Spør Meg om å lære deg å føre krig: "Lovet være Herren, min klippe, han som lærer opp mine hender til strid, mine fingrer til krig." (Salme 144,1) I denne prosessen vil du oppleve forfremmelse og at Riket utvider seg. 

Strategien for i dag, er denne: Stå sterke!

Beskytt ditt kall og nå nye høyder! Ikke fall for fiendens snarer, stå sterk, mektige kriger!"

Steve Porter. Norsk oversettelse (C) Bjørn Olav Hansen

Åndskreftene som sto bak nazismen styrer fortsatt verden

'2. verdenskrig er over og det kan være at nazismen er overvunnet som politisk og militær størrelse, men den ånd som sto bak og som beveget seg gjennom den for å gjøre den hedensk og ødelegge en nasjon og nærmest hele den siviliserte verden... disse kreftene styrer fortsatt verden og venter på den neste muligheten til å blande seg inn i menneskenes gjøren og laden, mens kirken sover'.

Art Katz (bildet), messiansk jøde, forkynner, anerkjent profetisk røst, i en tale i Tyskland i 1986. Katz døde i 2007.

'For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet'. (Ef 6,12)

Kampen om nasjonenes frelse må vinnes i den usynlige verden, del 2

Blant englene finnes det et hierarki. Det ser man klart når man leser de bibelske tekstene som omhandler himmelens hærskarer. Da ser man tydelig at det er en gradsforskjell når det gjelder den myndigheten de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med.

Det finnes erkeengler, engler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer:

'For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner, eller herredømmer, myndigheter (herskere) eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham, og for Ham'. (Kol 1,16)

'For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter ...' (Rom 8,38)

La oss se litt nærmere på dette:

Erkeengelen
Bibelen omtaler bare en erkeengel: Mikael. Men det er grunn til å tro at også Satan var en erkeengel til å begynne med. Kanskje den fremste av dem. Vi kan lese om dette hos profeten Jesaja:

'Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste. Men til dødsriket skal du føres ned, lengst nede i avgrunnens dyp'. (Jes 14,12-15)

Det er mye som tyder på at Gud skaper jorden skjer det et opprør i den himmelske verden, hvor denne 'strålende stjernen' eller 'morgenrødens sønn' gjør opprør mot Den Høyeste, altså Gud selv. I sitt store hovmod vil han 'stige høyt over Guds stjerner' og 'bli lik Den Høyeste'.

'Morgenrødens sønn' kan oversettes 'Lucifer'.

Den fremste synd av alle, og som alle andre synder springer ut av, er opprøret mot Gud. Denne 'morgenrødens sønn' ville ikke bare bli lik Gud, han ville være mer enn Gud. Og i dette opprøret dro han med seg mange andre engler, som er blitt de falne englene, demonene.

Apostelen Johannes beskriver et slikt himmelsk opprør i Åpenbaringen:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham'. (Åp 12,7-9)

I Det gamle testamente ser det ut til at erkeengelen Mikael først og fremst opptrer i forbindelse med Israel som nasjon. For eksempel taler Gud om Mikael som en leder og som et vern for sitt utvalgte folk, Israel:

'På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn...' (Dan 12,1)

Videre omtaler profeten Daniel ham som 'Mikael, deres fyrste'. (Dan 10,20)

Og som jeg har vist til, så nevner apostelen Johannes erkeengelen Mikael, og knytter erkeengelen til begivenheter som har med Jesu seierrike gjenkomst å gjøre. Han vil rope høyt i triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Kongenes Konge og Herrenes Herre. Ikke bare skal han forkynne den fantastiske nyheten at Jesus er kommet tilbake, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og som venter på sin oppstandelse:

'For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever og som er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren'. (1.Tess 4,17)

(fortsettes)

Djevelen jakter på de som lever nært Gud

'Djevelen jakter ikke på de som er fortapt; han jakter på de som er bevisste, de som lever nært Gud.

Han tar fra dem tilliten til Gud, og begynner å plage dem med selvsikkerhet, logikk, grubling, kritikk.

Vi bør derfor ikke stole på vårt eget logiske sinn'.

(Paisios av Athos)

Apostelen Peter skriver:

'Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke. Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i i verden må gå igjennom de samme lidelser'.
(1.Pet 5,8-9)

Den onde gir og tar

'Når Satan gir, tar han fra deg mer enn han gir; han kan gi deg kjødets nytelser, men ta fra deg åndens verdighet; han kan gi deg ære, men ta fra deg din ydmykhet; han kan gi deg rikdom, men ta fra deg din askese; han kan gi deg leketøy, men ta fra deg din framgang; han kan gi deg verden, men ta fra deg evigheten'.

Shenouda III, kopternes forrige pave.

Hvor fienden setter inn angrepet

Lovsangeren Graham Kendrick (bildet) forteller om 'en kjær venn hvis kjærlighet til Jesus skinner uvanlig klart og hvis åndelige hørsel er uvanlig klar'.

Graham Kendrick forteller:

'For en tid tilbake ba han Herren om å fortelle ham hvor mørkets krefter ville konsentrere sin angrep på kirken med mest intensitet i den perioden vi nå lever.

Svaret han fikk var dette:

'mot min Sønns unike stilling, og verdien til et menneskets sjel'.

Jeg tror denne vennen til Graham Kendrick har helt rett. Det er bare å ta pulsen på tiden så ser man det.

Religiøse og forførende åndsmakter

Hovmod står for fall, sier Guds ord. Stoltheten er noe vi alle må passe oss for.

Stoltheten kler seg i ulike klær. De kreftene den representerer er ikke nøytrale. Bak den står ondskapens åndehær. Ingen av oss er upåvirkelige av denne makten.

En slik makt er de religiøse åndsmaktene. Det er de som får oss til å tro at vår kirke er bedre eller overlegen andres. At vi ikke har noe å lære av andre troende, at vi sitter med sannheten alene. Når en kristen står frem og sier at han eller hun ikke har noe å lære av en annen kirke-tradisjon, har man utvilsomt med religiøse åndsmakter å gjøre. Da har man nemlig bøyd kne for stoltheten. Den som ser ned på andre, og mener seg selv å kjenne sannheten. De er de samme åndsmaktene som sto bak og står bak forfølgelsen av andre troende, og som opp gjennom kirkens historie har bokstavelig talt har stått bak drapene og torturen av kristne fra andre sammenhenger enn sin egen.

Det er de religiøse åndsmaktene som får oss til å snakke negativt om andre troende. Det er de som sto bak holdningene til menigheten i Laodikea, som mente om seg selv at den var 'rik, har overflod, ingen nød'. De religiøse åndsmaktene hindret den i selverkjennelsen. For i Jesu øyne var den 'ussel, ynkelig, fattig, blind og naken'! Snakk om manglende selvinnsikt.

Men slik fremstår enkelte menigheter og kirkeledere den dag i dag. De har en historie og tradisjon bak seg, som de soler seg i og tror at de representerer det ypperste av alt Gud har reist opp på denne jord. Derfor tillater de seg å mene at om andre troende av annen overbevisning enn dem selv, må vende om og tro som de tror, og at de slett ikke har noe som helst å lære av andre kirkers troserfaringer.

Hovmod står for fall. Det gjelder oss alle. La oss ta oss i vare så vi ikke blir fanget inn og blir underlagt de religiøse åndsmaktene. Det er ikke godt å ha med dem å gjøre. De er forførende åndsmakter.