Striden i luftrommet

 Jeg tror det var Winston Churchill som sa følgende i forbindelse med krigen mot nazismen og slaget om Storbritannia: 'Hvis slaget skal vinnes på landjorden, må den først vinnes i luftrommet!' Eller noe lignende. Apostelen Paulus skriver følgende i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos, en by viden kjent for en sterk territorial åndsmakt, avgudsdyrkelsen av Diana eller Artemis: "...herskeren i luftrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige..." (Ef 2,2) "De ulydige" oversettes med "vantroens barn" i andre oversettelser. I det samme brevet understreker apostelen at "vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Bibelen beskriver altså en strid mot territoriale åndsmakter, det Paulus beskriver som "makter og åndskrefter", "verdens herskere" og "ondskapens åndehær i himmelrommet", for å sitere oversettelsen fra 2011. Både i Ef 2,2 og i 6,12 ser vi at denne åndskampen utkjempes i himmelrommet. Profeten Daniel avdekker for oss at denne kampen i himmelrommet pågår over geografiske områder.

Daniel var 84 år gammel da han sitter ved elven Tigris, og Herrens ord kommer til ham og han får se et syn. Det må være en av Guds mektige stridsengler han ser: "I den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! - en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet." (Dan 10,4-7a)

Daniel ber, Gud sender svaret, men svaret forhindres. Daniel får egentlig svar med det samme, for Gud sender en av sine engler, men så oppstår det en strid i himmelrommet og svaret forhindres. Det finnes onde makter, representanter fra mørkets rike, her i form av territorielle åndsfyrster som har innflytelse over spesielle geografiske områder. Daniel nevner: "fyrsten over Persia" og "fyrsten over Javan" eller Hellas.

En engel ble sendt av Herren på grunn av Daniels bønner! Dvel litt ved den tanken!

Daniel forandret ikke Gud med sin bønn, men han beveget Guds arm når han ba. Og Gud handler. Men en av de falne englefyrstene bestemte seg for å gjøre motstand. Dette skjer i himmelrommet, i den usynlige verden. Dette er realiteter! Også i dag.

Daniel ba i 21 dager, og striden i luftrommet varte i 21 dager. Det var en strid som måtte utkjempes i bønn.

For en tid siden opplevde jeg at Herren talte til meg, og sa: 'det vil skje et sceneskifte'. Jeg tror det ordet innebærer flere ting, for meg personlig og for andre som opplever at det orden sanksjonerer i deres liv. Jeg tror også at vi står overfor et regimeskifte i den åndelige verden. Mørket vil bli mørkere, men lyset vil bli kraftigere og den åndelige kampen mer intens. Regimeskiftet går ut på at de mørke kreftene vil detroniseres. Guds rike vil gå fram - og vinne. Vel har mørkets rike makt, men >Gud har all makt. Gud reiser nå opp enkle menn og kvinner til å kjempe i bønn. 

Kampen om nasjonenes frelse må vinnes i den usynlige verden, del 2

Blant englene finnes det et hierarki. Det ser man klart når man leser de bibelske tekstene som omhandler himmelens hærskarer. Da ser man tydelig at det er en gradsforskjell når det gjelder den myndigheten de utøver, og den glans og herlighet de er utstyrt med.

Det finnes erkeengler, engler, serafer, kjeruber, makter, myndigheter, krefter, troner, velder og herredømmer:

'For i Ham ble alle ting skapt, de som er i himlene, og de som er på jorden, både synlige og usynlige, enten det er troner, eller herredømmer, myndigheter (herskere) eller makter. Alle ting ble skapt ved Ham, og for Ham'. (Kol 1,16)

'For jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter ...' (Rom 8,38)

La oss se litt nærmere på dette:

Erkeengelen
Bibelen omtaler bare en erkeengel: Mikael. Men det er grunn til å tro at også Satan var en erkeengel til å begynne med. Kanskje den fremste av dem. Vi kan lese om dette hos profeten Jesaja:

'Å, at du er falt ned fra Himmelen, du, strålende stjerne, morgenrødens sønn! Å, hvor du er hogd ned til jorden, du som underkuet folkeslagene! For det er du som har sagt i ditt hjerte: Til Himlene vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil sitte på forsamlingens berg, på sidene lengst borte mot nord. Jeg vil stige opp over skyenes tinder, jeg vil bli lik Den Høyeste. Men til dødsriket skal du føres ned, lengst nede i avgrunnens dyp'. (Jes 14,12-15)

Det er mye som tyder på at Gud skaper jorden skjer det et opprør i den himmelske verden, hvor denne 'strålende stjernen' eller 'morgenrødens sønn' gjør opprør mot Den Høyeste, altså Gud selv. I sitt store hovmod vil han 'stige høyt over Guds stjerner' og 'bli lik Den Høyeste'.

'Morgenrødens sønn' kan oversettes 'Lucifer'.

Den fremste synd av alle, og som alle andre synder springer ut av, er opprøret mot Gud. Denne 'morgenrødens sønn' ville ikke bare bli lik Gud, han ville være mer enn Gud. Og i dette opprøret dro han med seg mange andre engler, som er blitt de falne englene, demonene.

Apostelen Johannes beskriver et slikt himmelsk opprør i Åpenbaringen:

'Og det brøt ut krig i Himmelen, Mikael og englene hans kjempet mot dragen. Og dragen og englene hans kjempet, men de fikk ikke overtaket. Det ble heller ikke funnet plass for dem i Himmelen lenger. Så ble den store dragen kastet ut, den gamle slangen, han som forfører hele verden. Han ble kastet til jorden, og englene hans ble kastet ut sammen med ham'. (Åp 12,7-9)

I Det gamle testamente ser det ut til at erkeengelen Mikael først og fremst opptrer i forbindelse med Israel som nasjon. For eksempel taler Gud om Mikael som en leder og som et vern for sitt utvalgte folk, Israel:

'På den tiden skal Mikael stå fram, den store fyrsten som står vakt over ditt folks barn...' (Dan 12,1)

Videre omtaler profeten Daniel ham som 'Mikael, deres fyrste'. (Dan 10,20)

Og som jeg har vist til, så nevner apostelen Johannes erkeengelen Mikael, og knytter erkeengelen til begivenheter som har med Jesu seierrike gjenkomst å gjøre. Han vil rope høyt i triumf når han ved Jesu gjenkomst skal ledsage Kongenes Konge og Herrenes Herre. Ikke bare skal han forkynne den fantastiske nyheten at Jesus er kommet tilbake, men han taler livets ord til alle som er døde i Kristus og som venter på sin oppstandelse:

'For Herren selv skal med et rop, med en overengels røst og med Guds basun stige ned fra Himmelen. Og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever og som er igjen, bli rykket opp i skyer sammen med dem, for å møte Herren i luften. Og så skal vi alltid være med Herren'. (1.Tess 4,17)

(fortsettes)

Kampen om nasjonens frelse må vinnes i den usynlige verden, del 1

Vi skal ikke lese mye i Bibelen før vi leser om engler og om andre himmelske vesener, om serafer, erkeengler som Mikael og Gabriel. De sendes fra Guds tronsal på oppdrag fra Herren selv.

'Om englene sier han: Han gjør sine engler til vinder og sine tjenere til flammende ild ... Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut i tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?' (Hebr 1,7 og v.14)

Mot slutten av denne tidsalder, tiden før Jesu gjenkomst, vil engleaktiviteten - både i den himmelske verden - og her på jorden, øke. Det ser vi klart og tydelig når vi leser om de synene som apostelen Johannes hadde, og som gjengis i Åpenbaringen. Der møter vi både de tilbedende englene foran Guds trone, de som bærer fram gullskåler med røkelse og de helliges bønner, og vi møter domsenglene som sendes til jorden for å iverksette Guds endelige dom over ondskapen.

I den siste tiden har Gud minnet meg om profeten Daniel og dennes beskrivelser av kampen i den usynlige verden. Apostelen Paulus understreker jo for oss at vi ikke har 'en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet' (Ef.6,12).

Bakenfor det synlige vi ser med vårt blotte øye, og de politiske beslutningene som tas, som mer og mer fører oss inn i et system som forberedes for Antikrist, foregår det en åndelig strid. Profeten Daniel letter litt på sløret, og viser oss hva som virkelig pågår:

I kapitel 10 gjengis et syn profeten Daniel har. Jeg skal ikke gå inn på dette synet her, men minne om noe som sies til Daniel: 'Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen du vendte ditt hjerte til å vinne forstand og til å ydmyke deg for din Guds åsyn, er dine ord blitt hørt. Og på grunn av dine ord er jeg kommet'. (Dan 10,12)

Daniels bønner var hørt, men det kom hindringer i veien for bønnesvaret. Ikke menneskelige hindringer. Det var hindringer i den åndelige verden. Hva disse hindringene - eller rettere sagt hvem disse hindringene - er, får vi svar på: Profeten Daniel navngir dem som Persias og Grekenlands fyrster. Dette er disse 'maktene', 'myndighetene', 'verdens herskere', 'ondskapens åndehær i himmelrommet', som apostelen Paulus taler om:

'Perserrikets fyrste sto imot meg i tjueen dager. Men se, da kom Mikael, en av de fremste fyrstene og hjalp meg, for jeg var holdt tilbake der hos kongene av Persia'. (v.13)

Hvem var Perserrikets fyrste? Dette var demoniske makter. Bønnesvaret ble hindret på grunn av en slik fyrste. Altså ikke en 'liten, ubetydelig' demon. Men en 'fyrste', en som virkelig hadde blitt gitt makt av den onde, og sto under den ondes kommando. Og merk deg: Denne onde åndsmakten, denne demoniske fyrsten, hadde fått et geografisk ansvarsområde. Han hadde ansvaret for Persia. Det trenges hjelp. Den kampen som ble utkjempet i himmelrommet var hard. Dette måtte en av Guds erkeengler til for å kunne bekjempe denne åndsfyrsten.

Men det stoppet ikke der for Daniel. Han stiftet også bekjentskap med en demonisk fyrste til, denne gangen den fyrsten som hadde ansvaret for Hellas.

'Når jeg er gått ut, se, da kommer Grekenlands fyrste ...' (v.19)

Siden hele verden ligger i det onde, som Jesus selv sier, tror jeg alle land har slike demoniske fyrster som forsøker å øve kontroll over dette landets geografiske område. Disse demoniske fyrstene står direkte under djevelens kommando, og sprer død, lidelse, forvirring og urenhet over nasjonene. I stedet for at Guds herlighet skulle komme og forvandle disse nasjonene.

Dette må vi forstå når vi trer inn i en bønnekamp for nasjonene, slik vi er kalt til. Menigheten skal være 'et bønnens hus for alle folk', og kampen for nasjonenes liv og velferd må kjempes i den usynlige verden. Amerikanernes strategi under ørkenkrigen mot Irak var å ta herredømmet i luftrommet først, før man satte inn bakkestyrkene. Hvis slaget ikke først ble vunnet i luftrommet, ville bakkemannskapene være prisgitt Saddam Hussein som kanonføde.

Skal kampen om nasjonenes frelse vinnes på jorden, må den først vinnes i luftrommet ved en strategisk bønnetjeneste sammen med Guds mektige våpendragere, englene.

(fortsettes)

Reis opp bønnealtere!

Det er underlig hvordan Gud kan bruke konkrete ting til å tale til oss. Abstrakte også, for den saks skyld. For mange måneder siden fikk jeg en brosjyre i hendene av Dagfinn Stærk, tidligere pastor for Frikirken i Halden, og med stor interesse for vekkelseshistorie. Jeg har nevnt dette før, i en tidligere bloggpost. Brosjyren viste et bilde av "Marjas bønnealter". Bildet av dette lille steinalteret inne i skogen, som var Marjas bønnested, klarer jeg ikke å få ut av mitt sinn. Ikke tror jeg at jeg skal det heller, fordi jeg tror at Gud har en bestemt hensikt med å minne meg om det, så mange ganger. Det er som om Gud ikke vil gi meg fred! De siste dagene så har jeg flere ganger om dagen blitt minnet om "Marjas bønnealter", og i går leste jeg på nytt om hvordan en engel kommer til en profet i den gamle pakt, og ber han om å gå til kong David med et helt bestemt budskap:

"Derfor befalte Herrens engel Gad om å si til David at han skulle dra opp og reise et alter for Herren på treskeplassen til jebusitten Ornan." (1.Krøn 19,18)

David får beskjed om å reise opp et bønnealter.

Den er nasjonal krisetid i Israel, og dette bønnealter blir redningen og vendepunktet i krisen.

Det reises på "treskeplassen til jebusitten Ornen". Visste du at på nøyaktig samme sted ble Templet bygget, som ble det sentrale stedet i Israelsfolkets gudstjenesteliv? Om Templet heter det hos profeten Jesaja:

".. dem skal jeg føre til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i Mitt bønnehus. ... For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk." (Jes 56,7)

Jeg skal komme tilbake til dette med at bønnehuset blir reist på treskeplassen, og kallet som gis til David om å reise et bønnealter. Gud taler til meg om at vi må se slike bønnealtere reist en rekke steder i Norge. Vi trenger slike bønneplasser hvor vi kan rope til Gud om nåde for vårt land og folk i dette frafallets og forfallets tid som vi nå opplever.

Mer om dette i neste artikkel.

(fortsettes)

Be, be for Norge i Norges skjebnetid

I natt så jeg svære bølger slå inn over Norge. De begynte som små krusninger ute til havs, for så å bygge seg opp og slå inn over land. Bølgene var mørke og hadde stor og ødeleggende virkning.

Drømmen eller det nattlige synet sitter ennå i kroppen, og jeg drives til å be i denne skjebnetid for Norges land og folk.

Det er andre gangen jeg har en slik drøm om uhellssvangre bølger som slår inn over land. Når jeg sto opp i dag morges blir jeg minnet om Elihus ord fra Job 33,14-16: "Men èn gang taler Gud, ja to ganger hvis mennesket ikke akter på det. I drømmer, i syner om natten, når dyp søvn faller på menneskene, når de slumrer på sitt leie, da åpner han deres ører og trykker sitt segl på advarselen til dem."

Jeg kan ikke si annet enn: Be! Be for Norge!