Striden i luftrommet

 Jeg tror det var Winston Churchill som sa følgende i forbindelse med krigen mot nazismen og slaget om Storbritannia: 'Hvis slaget skal vinnes på landjorden, må den først vinnes i luftrommet!' Eller noe lignende. Apostelen Paulus skriver følgende i brevet til den kristne forsamlingen i Efesos, en by viden kjent for en sterk territorial åndsmakt, avgudsdyrkelsen av Diana eller Artemis: "...herskeren i luftrommet, den ånd som nå er virksom i de ulydige..." (Ef 2,2) "De ulydige" oversettes med "vantroens barn" i andre oversettelser. I det samme brevet understreker apostelen at "vi har ikke kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12)

Bibelen beskriver altså en strid mot territoriale åndsmakter, det Paulus beskriver som "makter og åndskrefter", "verdens herskere" og "ondskapens åndehær i himmelrommet", for å sitere oversettelsen fra 2011. Både i Ef 2,2 og i 6,12 ser vi at denne åndskampen utkjempes i himmelrommet. Profeten Daniel avdekker for oss at denne kampen i himmelrommet pågår over geografiske områder.

Daniel var 84 år gammel da han sitter ved elven Tigris, og Herrens ord kommer til ham og han får se et syn. Det må være en av Guds mektige stridsengler han ser: "I den tjuefjerde dagen i den første måneden sto jeg ved bredden av Storelven, det vil si Tigris. Jeg løftet øynene. Jeg så, og se! - en mann kledd i lin, med et belte av Ufas-gull om livet. Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som glimtet av et lyn, øynene som luer av ild, og armene og føttene var som skinnende bronse. Når han talte, lød stemmen som bruset av en folkemengde. Jeg, Daniel, var den eneste som så synet." (Dan 10,4-7a)

Daniel ber, Gud sender svaret, men svaret forhindres. Daniel får egentlig svar med det samme, for Gud sender en av sine engler, men så oppstår det en strid i himmelrommet og svaret forhindres. Det finnes onde makter, representanter fra mørkets rike, her i form av territorielle åndsfyrster som har innflytelse over spesielle geografiske områder. Daniel nevner: "fyrsten over Persia" og "fyrsten over Javan" eller Hellas.

En engel ble sendt av Herren på grunn av Daniels bønner! Dvel litt ved den tanken!

Daniel forandret ikke Gud med sin bønn, men han beveget Guds arm når han ba. Og Gud handler. Men en av de falne englefyrstene bestemte seg for å gjøre motstand. Dette skjer i himmelrommet, i den usynlige verden. Dette er realiteter! Også i dag.

Daniel ba i 21 dager, og striden i luftrommet varte i 21 dager. Det var en strid som måtte utkjempes i bønn.

For en tid siden opplevde jeg at Herren talte til meg, og sa: 'det vil skje et sceneskifte'. Jeg tror det ordet innebærer flere ting, for meg personlig og for andre som opplever at det orden sanksjonerer i deres liv. Jeg tror også at vi står overfor et regimeskifte i den åndelige verden. Mørket vil bli mørkere, men lyset vil bli kraftigere og den åndelige kampen mer intens. Regimeskiftet går ut på at de mørke kreftene vil detroniseres. Guds rike vil gå fram - og vinne. Vel har mørkets rike makt, men >Gud har all makt. Gud reiser nå opp enkle menn og kvinner til å kjempe i bønn. 

Når mindre er mer

 Det er en grunn til at Herren vil redusere mulighetene våre for suksess. Han gjør dette slik at vi må stole på ham for vår seier, ikke vår evne, erfaring eller ressursene vi bringer til konflikten.

Herren reduserte Gideons hær fra 32 000 krigere til bare 300, "Dere har for mange krigere med dere. Hvis jeg lar dere alle kjempe mot midianittene, vil israelittene rose meg for at de reddet seg selv ved egen styrke" (Dommerne 7: 2). Størrelsen på midjanittisk hær dverget de opprinnelige 32 000 krigerne Gideon hadde til rådighet for å kjempe, "Hærene til Midian, Amalek og folket i øst hadde slått seg ned i dalen som en sverm av gresshopper. Kamelene deres var som sandkorn. på kysten - for mange til å telle!" (vs. 12).

For å vinne seier over denne enorme hæren, videresendte Herren en drøm til Gideon om å bruke det som så ut til å være en tåpelig angrepsplan. Han ble bedt om å angripe fiendens leir ved midnatt etter vaktskiftet kun bevæpnet med fakler og leirpotter. "Plutselig blåste de i hornene til værene og knuste leirkrukkene deres. Så blåste alle tre gruppene i hornene og knuste krukkene. De holdt de flammende faklene i venstre hender og hornene i høyre hender, og de ropte alle: ' Et sverd for Herren og for Gideon!'”(vers 19-20).

Overraskelsesangrepet forvirret midianittene: "Da de 300 israelittene blåste i hornene sine, fikk Herren krigerne i leiren til å kjempe mot hverandre med sverdene sine" (vers 22). Etter angrepet hadde 120 000 fiendtlige krigere blitt drept.

Noen ganger gir Herrens plan for seier ingen mening for et naturlig sinn. Det er i vår ettergivelse i tro til Herrens plan der seier er mulig, spesielt når vi er i undertall av en motstander eller når vi ikke har ressursene som trengs for å vinne en seier. Hensikten med at vi går inn i en åndelig kamp med begrensede ressurser er å bekrefte at Gud er den som brakte seieren, og på slutten av kampen vil bare Gud få æren.

- Garris Elkins/til norsk ved Bjørn Olav Hansen

Kjemp for alt hva du har kjært

I løpet av de årene jeg jobbet som polItimann, kom jeg i situasjoner der folk prøvde å drepe meg. Ved Guds nåde og god trening klarte jeg å overleve disse situasjonene. Siden jeg jobbet som politimann, har gatene blitt enda mer voldelige og hemningsløse. Kamp på liv og død er ukjent for uinnvidde. Krigsveteraner, politimenn eller de som måtte kjempe for livet i hverdagens hendelser vil forstå hva jeg skal dele.

Når livet vårt er truet med død eller alvorlig kroppsskade, kommer alle sansene våre, sammen med en flom av binyrevæske, til unnsetning for å hjelpe oss med å møte utfordringen når vi forsvarer oss mot en trussel. I disse øyeblikkene er vi mer levende og innstilt på omgivelsene våre enn noen annen gang. Vår overlevelse krever en slik bevissthet. På gata, hvis jeg ikke var klar over og forberedt på det som kunne angripe meg, ville jeg ikke vært her i dag og skrevet disse ordene.

Hver troende er under en trussel - en kontinuerlig åndelig trussel. Helvete leter etter hvem han kan sluke hvis troens skjold ikke løftes, og sannhetens sverd forblir i sliren-. Åndelig krigføring er dessverre ikke et populært tema i enkelte deler av Kirken i disse dager. Det blir til og med hånet som en feilaktig tolkning av tro. Åndelig krigføring virker for voldelig for de som er temmet av en kultur som søker fred for enhver pris. Den falske freden vil til slutt komme til å gå på kompromiss med vår moral og integritet. Dette kompromisset blir en klar og tilstedeværende fare som setter et ekteskap, et kall eller et vennskap i fare.

Uansett hvem som prøver å overbevise oss om at denne verden ganske enkelt er en versjon av åndelig liv som består av regnbuer og enhjørninger, sannheten er at vi går gjennom fiendtlig åndelig territorium. Når en troende innser at helvete prøver å ødelegge ekteskapet deres, splitte venner, bryte opp enheten i en familie eller krenke deres tillit til Gud, vil deres åndelige sanser våkne. En åndelig versjon av binyrevæske vil skynde seg inn for å stimulere sansene deres for å hjelpe dem til å engasjere seg i konflikten, ikke ignorere den i håp om at den vil forsvinne.

Landskapet i den kristne tro er strødd med kroppene til de som ikke skjønte at de var i en kamp – en kamp som ikke vil opphøre før den dagen vi går inn i evigheten. Å kjempe den gode kampen krever at vi innser at vi er i en åndelig kamp på liv og død for vår tro. Denne erkjennelsen vil motivere oss til å forberede oss og leve i en tilstand av åndelig beredskap slik at når fienden løfter knyttneven for å slå vårt trosliv, vil vi være i stand til å svare i Jesu seier, en seier ingen helvetes demon kan motstå eller stå imot.

- Garris Elkins/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 3

"Faste fostrer profeter og styrker sterke menn. Faste gjør lovgivere vise, den er sjelens vern, kroppens betrodde venn, krigerens rustning og atletens trening."

Ordene tilhører en av de mest markante lederskikkelsene i den tidlige kirken, biskop Basileios av Cæsarea (350-379), og viser hvilken vekt de første kristne generasjonene la vekt på fasten, ikke bare som en åndelig øvelse, men også som et åndelig våpen i den åndelige striden. Apostelen Paulus, var en mann som forstod dette og praktiserte det: "... ofte i faste..." (2.Kor 11,27)

Under og etter det babylonske fangenskapet faster våre jødiske trossøsken fire ganger i året. Det er profeten Sakarja som skriver om dette: "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Fasten i den fjerde måneden, og i den femte og i den sjuende og i den tiende måneden skal bli til fryd og glede og til glade høytider for Judas hus. Elsk sannhet og fred!" (Sak 6,19) Det var gode grunner for dette: I den fjerde måneden mintes man kaldeernes første invasjon og Jerusalems erobring ved Nebukadnesar med faste. I den femte måneden byens og tempelets ødeleggelse, i den syvende måneden mordet på Gedalja, i den tiende måned at Jerusalems beleiring ble innledet nettopp i denne måneden. Senere fastet man også i måneden Adar, som tilsvarer måneden Mars hos oss. Dette er den såkalte Purimfasten, til minne om Guds inngripen og hjelp på dronning Esters tid.

Men jødene fastet også når nasjonale ulykker fant sted. Da samlet folket seg for Guds ansikt til faste og bønn, jfr Dom 20,26 flg. Et annet eksempel er når nasjonen Israel blir truet av katastrofer ved fienders angrep eller annet, jfr 2.Krøn 20,3; Ester 4,3; Joel 1,13-14. Når folket skulle gjøre bot, skjedde det ved faste, jfr 1.Sam 7,6; Neh 9,1; Jer 36,9. Likeså fastet man som uttrykk for landesorg, jfr 1.Sam 25,1; 31,13; 2.Sam 3,35. Når folket trengte Guds hjelp, ledelse og beskyttelse, ba man under faste, jfr Ester 8,21-23.

Men det var ikke bare den kollektive fasten det handlet om. Jødene fastet også individuelt. For eksempel når de var i sorg, jfr 1.Sam 20,34; 2.Sam 12,16 flg; Nehemja 1,4, men også i medfølelse med andres nød, jfr Salme 35,13. Man fastet også i forbindelse med bønn og forbønn, jfr 2.Sam 12,16-23; Esra 10,6; Ester 4,16; Daniel 9,3, når man sto i en spesiell åndelig nød og kamp, jfr Daniel 10,3 og når man skulle gjøre bot, jfr 1.Kong 21,27. Sist men ikke minst fastet man også i forbindelse med inngåelse av visse løfter, jfr 4.Mos 30. 

Faste og bønn hører sammen: Salme 109,24; Dan 9,3; Joel 1,14; 2,12; Neh 1,4; Jer 14,12. Vi leser også i Det nye testamente at Anna, som var en profetinne, tjente Gud med faste og bønn dag og natt, jfr Luk 2,37.

fortsettes 

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 2

De første kristne fastet to ganger i uken. Ifølge Didache eller De 12 apostlers lære - en gudstjenestehåndbok fra ca år 90-100, fastet de på onsdager og fredager. Og i gudstjenestene var forbønn for styresmakter og øvrighet et fast ledd i gudstjenestefeiringen. Det siste fremgår av de forskrifter apostelen Paulus gir for gudstjenestefeiiringen til sin unge medarbeider Timoteus: "Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for Gud, vår Frelser..." (1.Tim 2,1-3)

Her svikter mange frimenigheter, hvor det er mer tilfeldig enn vanlig at man br for Kongen og hans hus, Storting og Regjerning, lokal øvrighet. Legg merke til at det er for lokalsamfunnets og landets beste at det bes for dem! Forutsetningen for at vi kan leve stille, rolig og i gudsfrykt og ærbarhet, er at menigheten som det bønnens hus den er, ber for det samfunnet den  er satt til å tjene. Vi må derfor bli vårt ansvar bevisst! Vi kan ikke klage over at samfunnet blitt er blitt som det er blitt, om vi ikke regelmessig ber og velsigner det samfunnet vi bor i. Det er vårt ansvar som den bedende forsamlingen på stedet hvor vi bor.

Når jødene blir bortført til Babylon, får de følggende beskjed av Herren: "Søk den byens velferd som jeg har bortført dere til, og be for den til Herren! For når det går den vel, så går det dere vel." (Jer 29,7)

Jesus taler om fasten ved flere anledninger, Jeg har merket meg at Han ikke sier 'om dere faster' men "når dere faster" (Matt 6,16), og Apg 13,1-2 viser oss fastens regularitet som en del av gudstjenestelivet i Antiokia. Det er gode grunner for å tro at det gjaldt alle de første kristne forsamlingene. Ved en anledning kobler Jesus bønn og faste sammen: "Men dette slaget farer ikke ut uten ved bønn alene." (Matt 17,21) Bønn alene var altså ikke nok. Overfor visse åndsmakter må faste til før disse åndelige festningsverkene faller.

fortsettes

Til vern for landet - om bønn og faste for Norge, del 1

Et uttrykk fra Esekiel lever sitt eget liv i meg disse dagene: 'til vern for landet'. I en urovekkende tid for Israel var det at Herren taler til profeten Esekiel og sier: "Prestene der gjør vold på min lov og vanhelliger mine helligdommer. De gjør ingen forskjell mellom hellig og vanhellig, og de lærer ikke folk å skjelne mellom urent og rent. De lukker øynene for mine sabbater, og jeg blir vanhelliget midt iblant dem. Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning. Dets profeter stryker over med kalk for dem. De skuer tomhet og spår dem løgn og sier: Så sier Herren Herren - enda Herren ikke har talt. Folket i landet gjør voldsverk og raner og røver. Den elendige og fattige undertrykker de, og mot den fremmede gjør de voldsverk uten lov og rett. Jeg lette blant dem etter en mann som ville mure opp en mur og stille seg i gapet for mitt åsyn til vern for landet, så jeg ikke skulle ødelegge det. Men jeg fant ingen." (Esek 22,26-30)

Situasjonsbeskrivelsen kunne likegjerne vært en beskrivelse av 2023, både hva prester, profeter og ugjerningsmenn angår! Mange prester og pastorer vanhelliger helligdommen, profetene spår lykke og framgang og urett begås mot både fattige og fremmede. 

Herren hadde et botemiddel mot en slik utvikling: en som skulle verne landet mot Guds dom. En som skulle stille seg i tapet for Herrens åsyn. 

Men det skjebnesvangre var at en slik person ikke fantes i Israel på denne tiden. Det er dramatisk, dette. 

Tidligere i Esekielboken får vi vite hvem som har ansvaret for dette i Israels land: profetene! De har sviktet i dette viktige samfunnsoppdraget! De har vært opptatt med å spå lykke og fremgang: "Og Herrens ord kom til meg, og det lød så: Menneskesønn! Profeter mot Israels profeter, som gir seg av med å spå, og si til dem som spår etter sitt eget hjerte: Hør Herrens ord! Så sier Herren Herren: Ve over de dårlige profeter, som følger sin egen ånd og syner som de ikke har sett! Som rever blant ruiner er dine profeter, Israel! Dere er ikke steget opp i murbruddene og har ikke bygd noen mur om Israels hus, så de kunne holde stand i striden på Herrens dag." (Esek 13,1-5)

Profetene på Esekiels tid hadde ikke gjort som profeten Moses gjorde i sin tid: "Han sa at han ville ødelegge dem, men Moses, hans utvalgte, stilte seg i gapet for hans åsyn for å avvende hans vrede fra å ødelegge dem." (Salme 106,23)

Dagens profeter har også forsømtt seg! 

I en serie artikler, som begynner med denne, skal vi se nærmre på vekterens rolle som forsvar for landet vårt, og hvordan historien vår formes gjennom bønn og faste.

fortsettes

Jerusalem, Tempelhøyden og Jesu gjenkomst

Når jeg står på et så mektig og profetisk sted, med utsikt over hele Jerusalem, kan jeg ikke unngå å undre meg: dette er stedet Abraham kom til med sønnen Isak, villig til å adlyde Gud og gå opp til fjellet Moria (tempelfjellet) og bringe Ham det ultimate offer: Abrahams eneste sønn. 

Av Israel Pochtar, pastor for Beit Hallel i Ashdod, Israel/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Kan du forestille deg? Før Jerusalem noen gang ble bygget før det noen gang var Jerusalem, var det et område omgitt av åser og fjell og ikke mye annet, Abraham sto på det vi i dag kjenner som Tempelhøyden og støttet seg utelukkende på sin tro, han var villig til å ofre det mest dyrebare ting han hadde - sønnen hans.

Moriah-fjellet ble senere Tempelhøyden, hvor det første og andre templet ble bygget, og hvor et tredje skal bygges i henhold til Åpenbaringsboken.

Hver gang jeg går opp hit, til tross for at det er en vakker solrik dag, er det alltid en religiøs spenning i luften, du kan nesten føle den åndelige krigføringen som finner sted over Tempelhøyden.

Et interessant og lite kjent faktum er at teknisk sett har jøder og kristne lov til å gå opp til Tempelhøyden på bestemte dager, men de har IKKE lov til å be på Tempelhøyden! Det er strengt kontrollert av de muslimske vaktene mens de følger nøye med på de besøkende. Du kan ikke engang ta Bibelen med deg til Tempelhøyden.

Har du noen gang lurt på hvorfor? Kan det være at noen anerkjenner bønnens kraft og er redd for bønner til kristne og jøder?

Ja, den åndelige kampen er hard. Men den gode nyheten er: så mange profetier ble oppfylt nettopp på Tempelhøyden. Jerusalem ble bygget og ødelagt gang på gang, men Guds løfter motsto tidens prøve, og vi vet at det tredje tempelet vil bli bygget.

Det viktigste er at Guds rike blir bygget og etablert i Israel. Politiske og religiøse spenninger har en grunn: Herren Jesus valgte dette spesifikke stedet for å være hans trone, hvorfra Han vil regjere over Israel og nasjonene.

Historien om Tempelhøyden går helt tilbake til Abraham, kong David, Vår Herre Jesus – tråden vever seg gjennom den bibelske tidslinjen for historiske hendelser og oppfylte profetier.

Den minner oss imidlertid også om fremtidige profetier som skal komme, og åndelig krigføring er en stor del av det. Vår del er å fortsette å be for Jerusalem, for at Guds Ords fylde skal komme over Jerusalem og hans løfter blir oppfylt, ikke bare for Israel, men for nasjonenes skyld.

Grip fremfor alt troens skjold! Del 1

I den profetiske tiltalen jeg har fått for året 2023, og som jeg publiserte på bloggen og på Facebook lørdag 19.november, skrev jeg at det kommer en tid hvor vi trenger å "gripe troens skjold fremfor alle ting". Dette krever en aktiv handling fra vår side. 2023 er definitivt ikke tiden for en passiv ånd. Apostelen Paulus sskriver: "Grip fremfor alt troens skjold, som dere kan slukke alle den ondes brennende piler." (Ef 6,16)

Troens skjold er en del av den åndelige rustningen apostelen ber oss om å kle oss med. La oss se på dette verset i den konteksten det står i: "For øvrig: Bli sterke i Herren og i hans veldige kraft. Ta på dere Guds fulle rustning, så dere kan holde stand mot djevelens listige angrep. For vi har ikke en kamp mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor Guds fulle rustning på, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt..." (v.10-13)  Så beskrives de ulike delene den åndelige rustningen består av: sannhetens belte, rettferdighetens brynje, fredens sko, frelsens hjelm, Åndens sverd  - og troens skjold. Og når det gjelder troens skjold, så oppfordrer Paulus oss til FREMFOR ALT Å GRIPE DET! 

Noe har altså prioritet fremfor de andre delene av rustningen. Årsaken til det er at vi med troens skjold skal kunne "slukke alle den ondes brennende piler" som skytes mot oss. En kristen er en måltavle for den onde, og man går ikke gjennom livet uten at djevelen skyter sine brennende piler etter oss. Vi unnslipper ikke ved å late som eller leve som om det ikke skjer! Det gjelder å være forberedt på "den onde dag". 

I 1974, to år etter at jeg var blitt en kristen, var jeg så heldig å lese "Et liv i seier" av C.O Rosenius (1816-1868). Da var jeg 16 år, men jeg husker det som om det var i går. "Et liv i seier" er skrevet med bakgrunn i teksten fra Efeserbrevet om den åndelige rustningen, og noe av det som grep meg så sterkt var å lese om hvordan Rosenius avslører vår sjelefiendes lumske angrep. Rosenius kaller dette for "Satans omskiftningstaktikk". Hør bare: 

"Blant satans måter å angripe på er en mer isikabel, mer villedende og utmattende enn noen annen. Satans renker i egentligste forstand, eller hans omskiftningstaktikk, kunne vi kalle det. Uventet og i all stillhet skifter han fra den ene til den andre side. Han tar på seg et vesen som er helt forskjellig fra hans egentlige, og han kan plutselig friste et menneske i helt motsatt retning av tidligere, eller av hva han kunne vente. Dette er ikke så lett å tro om ham, og mange forstår det ikke." (s.53)

Og videre:

"Alltid spiller satan dette farlige åndelige spill. Den månesyke blir snart kastet i ild, snart i vann. Vi fristes enten til sikkerhet eller fortvilelse, enten til synd eller egenrettferdighet..." (s.55)

Det er ikke for ingenting at djevelen beskrives i Bibelen som "en lysets engel", og at det her i Efeserbrevet beskrives en "ondskapens åndehær". Rosenius siterer Chr.Starcke som forklarer disse ordene slik: "De betegner en ganske skjult og finere åndelig ondskap, som ikke kan finnes hos noen annen skapning enn et åndelig vesen."

Så skriver Rosenius: "Denne usedvanlige sluhet og list i fiendtlige angrep nytter djevelen seg av gjennom himmelske ting. Mens han vrir og vender slik på dem at det blir mulig for ham å bedra oss og føre oss vill ved dem. Særlig nytter djevelen den taktikk å opptre i en skikkelse som er ganske ulik det vesen vi vanligvis gjenkjenner ham i..." (s 56-57)

fortsettes

En profetisk tiltale for 2023

I det øyeblikket jeg så løven visste jeg at Herren kom til å tale til meg! Jeg kjente det i hele kroppen. Det er fredag 18.november 2022. Jeg åpner laptopen min og skal til å legge ut dagens bloggartikkel på Facebook. Der, rett foran meg, er det et skjermbilde av en majestetissk løve, og i stillheten får jeg en fornemmelse av at Herren sier: 'Det er en tid for krig.'  I betydningen åndelig krig.                                    

Det er ikke bare i det naturlige at det finnes årstider. Det gjør det også  i det åndelige. Det finnes "høytider, dager og år" (1.Mos 1,14b) og vi trenger Issakars barn "som forstod seg på tidene, så de visste hva Israel hadde å gjøre." (1.Krøn 12,32) Og i For 3,8 leser vi: "En tid for krig". Derfor gjelder det at vi forstår hvilken tid vi befinner oss i.

Jeg blir minnet om ordene fra Amos 3,7-8: "For Herren Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene. Når løven brøler, hvem skulle ikke da bli redd? Når Herren Herren taler, hvem skulle ikke da profetere."

Her er hva jeg fikk en fornemmelse av ligger på Herrens hjerte for 2023:

Året vi går inn i en 'en tid for krig', en tid som krever at vi er årvåkne og edrue, en tid hvor vi må løfte troens skjold, fordi vi med det vil kunne "slukke alle den ondes brennende piler." Jeg merker meg at Paulus skriver: "Grip fremfor alt troens skjold" (Ef 6,16) - det er noe som kommer i første rekke, som har prioritet fremfor alle ting - og at fiendens piler ikke bare er skarpe, men brenner! Vi må forsvare oss med troens skjold. 2023 er et år hvor det vil være forberedelser til strid. Flere kamper vil måtte kjempes.

Året vi går inn i er et år hvor Herren kommer til å la oss kjenne Ham under flere av sine navn. Et av dem er at Han er en kriger. "Herren er en stridsmann. Herren er hans navn." (2.Mos 15,3) Herren åpenbarer seg gjennom en hel rekke med navn i Den Hellige Skrift, navn som forteller oss noe av Hans karakter. Dette er et av navnene  Han vil åpenbare seg gjennom i det året som ligger foran oss, fordi det er "en tid for krig". En intens åndelig strid ligger foran oss, som vil kreve at vi ikke sover. Da er det vitktig å huske af "Herren er MEKTIG I STRID." (Salme 24,8)

Året vi går inn i er et år med et sterkere Gudsnærvær. Nå opplever vi ordene fra Jes 60,2: "Se, mørke dekker jorden og det er belgmørke over folkene. Men over deg skal Herren oppgå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg." 2023 vil bli et år da vi går gjennom Herrens porter med en ny og sterkere lovsang enn vi noensinne har tatt del i. Det kommer til å bli en sterk kontrast mellom lys og mørke, og kristne vil stilles på valg som aldri før, om ikke å gjøre mørkets gjerninger, men ta del i lyset. For enkelte vil prisen være høy. Når vi går inn gjennom disse portene, kommer Ærens konge, Herlighetens Gud vil å komme og møte oss. 

2023 vil bli et år med fokus på "Lammets blod og det ord de vitnet" (Åp 12,11) Det vil bli en sterk understrekning av Jesu blods betydning i mange sammenhenger.

Selv om året vil bære preg av krig, husk hvem som er Seierherren, og vær selektiv i de kampene du kan velge selv! Ikke alle kamper er dine kamper!

(c) Bjørn Olav Hansen

På spissen av fiendens sverd

Domsvåpenet rettet mot deg vil ikke treffe sitt merke når troen er tilstede. En uventet vending vil gjøre deg overrasket over Guds kraft og beskyttelse.

Av Garris Elkins//Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Mens jeg ba i morges, så jeg en kriger forberede seg på å stikke spydet sitt inn i hjertet av en persons håp og på den måten gi et fatalt slag mot deres tro. I stedet for å lukke øynene og skjelve over det som skulle komme, smilte personen som ble angrepet og stod selvsikkert i Herrens trofasthet. Da krigeren trakk spydet tilbake for å forberede det fatalte fremstøtet, løsnet hodet på spydet og falt til bakken. Til forundring for de som var vitne til hendelsen, og angriperen selv, var angrepet over på et øyeblikk.

Det som kommer til deg har ingen autoritet over deg hvis du står i en holdning av tro og stoler på Herren. Stå og se på mens Herren gjør det uventede. Dette arbeidet med Hans beskyttende nåde er ikke bare for deg. Det er for familien din, byen din og andre steder. Folk er i ferd med å se djuptgripende gjerninger av Herrens beskyttelse mot fiendens angrep. Troens skjold gjør mer enn å beskytte deg mot fienden. Tilstedeværelsen av troens skjold deaktiverer disse angrepene på djupe og uventede måter.

"Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, og hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdkghet er fra meg, sier Herren." (Jes 54,17)

La deg ikke overliste av den onde, del 8

Bønn er ikke statisk, men noe høyst levende og har mange uttrykkformer. Åndelig krigføring er en av disse formene.Det finnes tider og det kommer tider da Gud ber oss om å utøve Kristi autoritet. I slike tilfeller ber Den  Hellige Ånd om å konfrontere mørkets krefter som kommer mot oss, i Jesu navn. Men i stedet for å fungere i Kristi autoritet, feiler vi ofte når det gjelder å avsløre og konfrontere vår sjelefiende. Det er denne passive stillingstagen som oftest hindrer oss fra å bli effektive i åndelig krigføring. Det er ingen grunn til å være snill med mørkets krefter!                                                       

Jeg tror mangelen på å utøve Kristi autoritet er hovedårsaken til slitenheten og utmettelsen kirken ofte opplever i dag. Tiden før Kristi gjenkomst skal preges av at: "det hellige folks makt er fullstendig knust" (Dan 12,7)  Fienden vår har en egen evne til å slite oss ut, gjøre oss overveldet, trette, apatiske og mismodige. Det er derfor ikke uten grunn at både Herren Jesus selv og Hans apostler gang på gang ber oss om å være årvåkne! Som i Efeserbrevet, hvor apostelen Paulus beskriver den åndelige rustningen han ber oss om å ta på oss: "Be til enhver tid i Ånden med all bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn ..." (Ef 6,18) 

Noen av oss. i stedet for å bevege oss fremover mot seier, nøyer oss med midlertidig lindring. Vi ber Gud om at djevelen skal la oss få være i fred. Herren derimot vil at vi skal jage fienden på flukt.

Krigerånden er blitt nøytralisert av vår passivitet. 

I de øyeblikkene vi endelig opplever at det er en pause fra fiendens angrep, smir vi våpnene våre om til plogskjær. 

Noen av oss er blitt så vant med nederlag på slagmarken at vi frykter for å utøve Kristi autoritet, og vi ser på kristne som uøver den og kjemper mot den onde som om det er noe galt med dem og at de er åndelig overspente. Selv om det for enkelte kan virke idiotisk og som ren dårskapt å holde fast i og bli stående på Guds løfter, er det langt fra det. Det er ingen tvil om hvem som blir belønnet for det!

Vi må be med mot og tillit til Gud og vi må være klar til å svare når Herren kaller oss til å reise oss og stå opp mot fiendens angrep. Vi lever i en tid hvor det kreves av kirken å vise mot, våge å stå opp for den overleverte troen, ikke være unnfallende og passive, men iføre oss den åndelige rustningen og kjempe i Kristi autoritet!

Skal vi se Guds rike rykke fremover må vi bevege oss i Kristi autoritet! Kristus "... gjorde oss til et kongerike, til prester for Gud, sin Far." (Åp 1,6) eller som det står i Bibelforlagets oversettelse: "... har gjort oss til konger..." Gud har kalt oss til å være konger som utøver Kristi autoritet overfor alt fiendens velde, ikke til å være puslete, mismodige, tafatte kristne. Det er en tid for å bryte ut av passiviteten!

fortsettes 

La deg ikke overliste av den onde, del 7

"Alt har sin tid," sier Guds ord. For noen er det en tid for å finne hvile hos Herren, for andre er det en tid for å ta ibruk de ånelige våpen vi er gitt og kjempe! "Det er en tid til krig og en tid til fred." (Forkyneren 3,8) Denne artikkelserien er først og fremst skrevet til de som nå hører shofaren lyde, eller har hørt den en stund, og har gjort eller er i ferd med å gjøre seg klare for kamp. Denne bloggen har også et stort antall artikler om å komme inn i Herrens hvile og trygghet, men det er ikke til dere som trenger det, jeg skriver denne gangen. Om det er det Herren kaller deg til i denne sesonen av ditt liv, skal du ikke lese lenger enn hit. Men om du har hørt kampropet fra Herren og Han har bedt deg om å gripe til våpen og forsvare deg eller gå til angrep, har denne artikkelserien kanskje noe å bidra med.

Utgangspunktet for vårt studium av det som kalles 'åndelig krigføring' er et vers fra profeten Jesaja: "Herren skal dra ut som en kjempe, som en krigsmann skal han egge sin harme. Han skal rope høyt og skrike. Mot sine fiender skal han vise sin makt." (Jes 42,13)

Først et personlig ord: En lengre tid har jeg kjent at det er en tid for meg til å reise meg i Herrens kraft for å kjempe. Det skjer i en tid hvor jeg aldri har kjent meg mer fysisk svak på grunn av Parkinson. Så rent naturlig burde dette være en tid for hvile, restaurering, men merkelig nok kjennes det rett for meg å stå  opp for kamp! Det er ikke så lett å forstå. Hvor lenge denne sesongen varer vet bare Herren, men i navnet til Hærskarenes Herre, proklamerer jeg: "Han gir meg føtter som hindene og setter meg på sine høyder. Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." (Salme 18,34-35)

Apostelen Paulus understreker overfor menigheten i Efesos at vi ikke har en kamp mot mennesker, men mor "maktene, mot myndighetene, mor verdens herskere i dette mørke, mot ondskapens åndehær i himmelrommet." (Ef 6,12) Og dette skriver han til en menighet som befinner seg i et område med et tydelig demonisk feste og nærvær, hvor territoriale åndsmakter i form av Diana-dyrkelsen hersket og bandt mange mennesker i mørke. 

Under bønn avdekker Den Hellige Ånd for oss mørkets gjerninger. Etter hvert som vi modnes som kristne, ved å tilbringe mer tid i bønn, får vi også større innsikt i hvordaan disse maktene, myndighetene, verdensherskerne og ondskapens åndehærer opererer. Den Hellige Ånd avdekker og avslører for oss åndelige festningsbygninger, slik at vi kan kjempe mot dem og vinne over dem: "For selv om vi lever i kjødet, så fører vi ikke vår strid på kjødelig vis. For våre våpen er ikke kjødelige, men de er mektige for Gud, til å bryte ned festningsverker, idet vi river ned tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus." (2.Kor 10,3-5)

Den  Hellige Ånd salver oss så for striden: "Han lærer opp mine hender til krig, så mine armer spenner kobberbuen." 

Det er to forutsetninger for åndelig krigføring: 

1. Vi må tillate Gud å gjøre oss skyldfrie! Det vil si at vi kan ikke leve med bevisst synd i vårt liv. Åndelige krigføring krever at vi lever i lyset med våre liv, slik at fienden vår ikke har noe han kan få fotfeste inn i livene våre med. Det er ikke for ingenting at den onde kalles 'våre brødres anklager'. Åp 12,10 forteller oss følgende: "For våre brødres anklager er kastet ned, han som anklaget dem for vår Gud dag og natt." La Guds Ånd ransake ditt hjerte, og bekjenn de synder Ånden måtte minne deg om og omvend deg. Merk deg mine ord: Jeg skriver 'de synder Ånden minner deg på'. Det er forskjell på dem og synder som vi har bekjent, og som vi stadig minner oss selv på. Bekjent synd er tilgitt.

2. Vi må lære oss til å kjempe i Guds kraft. Problemet i Guds rike er ikke for lite menneskelig styrke, men for mye! Menneskelig styrke og visdom hindrer ofte Guds kraft og Guds visdom. Det er Herren som "gir meg føtter som hindene og setter meg på mine høyder". 

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 6

Det finnes noen vidunderlig vakre himmelske skapninger som går under navnene 'serafimer' og 'kjeruber'. Ut fra ordene i 1.Pet 3,22 kan det tyde på at disse himmelske skapningene står under erkeenglene og englene i rang: "... han som har faret opp til himmelen og er ved Guds høyre hånd, hvor engler og myndigheter og makter er ham underlagt." Serafimene og kjerubene er synonyme med fellesbenevnelsen 'myndigheter' og 'makter'.

SERAFIMER ELLER SERAFER

Ordet 'serafim' eller 'serafer' kommer av et hebraisk ord som kan oversettes 'de brennende' eller 'de edle'. Vi finner dem bare beskrevet med dette navnet en eneste gang i Den Hellige Skrift og det er i Jes 6,1-6. Der beskrives de med seks vinger og de viser seg rundt Guds trone. Vi kan gå ut fra at det var flere av dem, siden profeten Jesaja skriver: "hver av dem..." og "den ene ropte til den andre."

Serafene har en hovedoppgave: å lovprise og tilbe den tre ganger hellige Gud. Deres tjeneste er knyttet direkte til Gud og Hans himmelske trone, fordi de svever over Guds trone i motsetning til kjerubrne, som har sin plass ved siden av tronen.

Jesaja 6,7 forteller oss også om en annen av serafenes oppgave: å lutre og rense Guds tjenere.

Serafene eller serafimene er ubbeskrivelig vakre: "Serafer stod omkring ham. Seks vinger hadde hver. Med to dekket han ansiktet, med to dekket han hendene og med to fløy han." (v.2) 

Og de er ikke tause! Dee roper! Med stor kraft! "Dørpostenes fester bevet ved lyden av dem som ropte..." (v.4) I det hele tatt er det mye rop og profetiske proklasjoner i den himmelske verden av engler og himmelske vesener. Det ser man ganske fort når man leser Åpenbaringen. Englene roper med høy røst, leser vi blant annet. 

KJERUBENE 

Så har vi de himmelske vesenene som kalles kjeruber, De er sterke og mektige. De brukes ofte i Bibelen som symboler på det som har med det himmelske å gjøre. Blant annet var det kjeruber som var med i utsmykkningen av både Paktens ark, Tabernaklet og Salomos tempel. Også disse himmelske skapniningene haar vinger, føtter og hender. Profeten Esekiel beskriver dem slik; de har vinger og hender, og er fulle av øyne og omgitt av hjuli inni hjul. 

Esekiel gir oss flere beskrivelser av dem. Profeten Esekiel gir oss del i et syn, og Jerusalems ødeleggelse forusies. I Esekiel 9,3 ser vi at Herren har steget ned fra sin trone som hvilte på kjerubene og flyttet sin herlighet til templets dørterskel, og i Esekiel 10,1 vender Han tilbake og inntar sin plass over dem igjen. I stillheten som hersker før stormen kommer, ser vi kjerubene som vaktposter på helligdommens sørside. De står slik at de ser mot byen, og blir nå øyenvitner til hvordan Herren gradvis trekker sin herlighet bort fra Jerusalem. Lyden av kjerubenes vinger er et tegn på at store og viktige begivenheter følger. Så hevet kjerubene seg opp, klar til å forlate stedet. Av dette merker vi oss at kjerubene er forbundet med Guds herlighets nærvær.

Kjeruber og serafer tilhører ulike klasser av engler, og de omgis av mystikk, men det er en ting de har til felles: uavbrutt forherliger de Gud. 

Her er noen skriftsteder hvor kjerubene omtales: "Du som troner over kjerubene, åpenbar deg i herlighet!" (Salme 80,1b) "Herren regjerer, folkene bever. Han er den som troner over kjerubene, jorden skjelver." (Salme 99,1) I 1.Mos 3,24 leser vi at det er kjerubenes oppgave å vokte Livets tre i Edens hage.

Det er også mange som tror at de 'livsvesene' som omtales i Åpenbaringsboken, er kjeruber. 

I neste artikkel skal vi se nærmere på den åndelige striden vi står i.

fortsettes

La deg ikke overliste av den onde, del 3

"Det er ikke mange som er klar over den viktige rollen engler spiller i menneskenes liv," skriver Billy Graham i sin bok: 'Englene - Guds hemmelige agenter', som ble utgitt på norsk i 1975 og så viser han til, som jeg har gjort i denne artikkelserien, til profeten Daniels erfaring med en kosmisk strid i himmelrommet: "Daniel viser oss på en dramatisk måte hvordan det raser en uavbrutt og bitter kamp mellom de hellige engler og mørkets engler (Dan 10,11-14)." (side 63)

Hvordan ble det slik? Bibelen skildrer ikke bare skapelsen av den synlige verden, mennesket, naturen, dyrene, men trekker også forhenget litt til side, så vi kan ane at det har vært et fall før menneskets syndefall, da Lucifer, han som profeten Jesaja kaller 'du strålende stjerne, du morgenrødens sønn' (jfr Jes 14,12), gjorde opprør mot Guds orden og ordninger.

Den 'strålende stjernen, morgenrødens sønn', kan ha vært en av englefyrstene, lik Gabriel og Mikael, og dermed i rangorden sto over andre engler i det hierarki som finnes i de himmelske verdener. Jeg skal senere i denne artikkelserien se nærmere på denne rangorden blant englene. Enkelte bibelforskere mener at denne Lucifer kan ha hatt en så fremtredende rolle at det var han som ledet lovsangen i himmelen. Uansett, det er hans opprør mot Gud som er hovedpoenget her og den kolossale og vidtfavnende konsekvensen dette opprøret fikk. Selve opprøret skildres av profeten Jesaja: 

"Hvor du er falt ned fra himmelen, du strålende stjerne, du morgenrødens sønn! Hvor du er falt til jorden, du som slo ned folkeslag! De var du som sa i ditt hjerte: Til himmelen vil jeg stige opp, høyt over Guds stjerner vil jeg reise min trone. Jeg vil ta sete på tingfjellet i det ytterste nord. Jeg vil stige opp over syenes topper. Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste." (Jes 14,12-14)

Hva er hovedkomponenten i denne erkeengelens opprør? Hans hybris, stolthet og overmot: "Jeg vil gjøre meg lik Den Høyeste." Denne betrodde Guds tjener ville bli som Gud. Dette kunne Herren - ingen er Hans like - tillate, og konsekvensen av denne erkeengelens opprør får følger: "Nei, til dødsriket skal du støtes ned, til hulens dypeste bunn." (v.15)

Men denne falne englefyrsten hadde sine medsammensvorne. Judas, i sitt brev, beskriver dette slik: "Og de engler som ikke holdt fast på sin høye stilling, men forlot sin egen bolig ..." (Jud v.6) Disse ble nå til onde ånder eller demoner. De hadde forlatt Lysets rike, og blitt en del av den falne verden, Mørkets rike. Jeg merker meg at denne englefyrsten som nå blir Satan, kastes ned fra himmelen og jorden blir det sted hvor han utøver sin største innflytelse.

Billy Graham skriver i sin bok: "Da Lucifer -den lysende stjerne - gjorde  opprør mot Gud og Hans henders verk, antar man at kanskje en tredjedel av universets himmelske hær gjorde felles sak med ha." (side 65)

Lucifer ble skapt slik som all andre engler, med det mål for øye å tjene Gud og ære Ham. Men i stedet for å tjene Gud og lovprise Ham gjennom evigheten, ønsket denne englefyrsten å herske over himmelen. Han var langt fra fornøyd med å være underlagt Den Høyeste. Han begjærte makt.

Billy Graham skriver: "Bak Satans lovbrudd lå den dypeste og mest dødbringende synd vi kjenner, begjæret etter å eie, skjult. Han ønsket å eie noe som ikke tilhørte ham. Bokstavelig talt har hver eneste krig begynt på grunn av begjæret etter å eie. Den krig som utkjempes i himmelen og på jorden mellom Gud og djevelen begynte helt sikkert av samme grunn - begjæret etter å eie det som tilhørte Gud alene. Den som synder trekker andre med. Synden smitter. Bibelen taler om "dragen - og dens engler" (Åp 12,7), og dette tyder på at sammen med Lucifer var det myriader av engler som også valgte å forkaste Guds autoritet, og følgelig mistet sin høye rang. De valgte å støtte Lucifers 'kuppforsøk'. Som et resultat av sitt fall, er disse engler "i varetekt til dom" (2.Pet 2,4), og vil få sin del av straffen med Lucifer i "den evige ild, som er beredt djevelen og hans engler" (Matt 25,41).

Men inntil dette finner sted utgjør de en mektig hær - i stand til å ødelegge enkeltpersoner, familier og hele nasjoner! Vær på vakt, de er farlige, ondsinnede og dødbringende! De ønsker at du skal komme inn under deres kontroll, og vil gjøre hva som helst for å få taket på deg! (Side 67).

fortsettes

La dere ikke overliste av den onde, del 2

Den ondes innflytelse er reell - også i den troendes liv. To ganger forsøkte apostelen Paulus å komme seg til Tessaloniki, for å besøke den kristne forsamlingen der, men, skriver han: "Satan hindret oss" (1.Tess 2,18) og til Timoteus forteller han om noen enker som har vendt seg bort fra Jesus "og følger Satan" (1.Tim 5,15). Derfor oppfordrer Jakob oss til å "stå djevelen imot, så skal han fly fra dere." (Jak 4,7)

Men dette alvoret tones ofte ned i dag. Vi må ikke skremme med djevelen, sier vi, og så må vi ikke gi ham for mye oppmerksomhet, akkurat som om manglende oppmerksomhet får han til å miste interesse for oss! Men jeg forstår tankegangen til de som sier slikt. De vil så vel. og vil heller snakke om Guds kjærlighet. 

Av 29 vers i Det nye testamente som refererer til Satan, er 25 av dem vers hvor det er Jesus som taler! 

Jesus kaller satan ved navn, ja til og med "verdens fyrste" (Joh 12,31, 14,30 og 16,11) og det sier ikke så rent lite om hans maktsfære.  Hvis Jesus ble fristet av den onde (Matt 4), hvorfor tror vi at vi er unntatt? Hva er det for grandiose tanker som får oss til å tro at vi er immune mot djevelens fristelser? Det skulle vel ikke være for at han alt har lykkes i å bedra oss til å tro det?

Hvorfor kaller Jesus konsekvent Satan for "denne verdens fyrste"? Og hvorfor omtaler Paulus ham som "denne verdens gud" (2.Kor 4,3-4). Og hvorfor skriver apostelen Johannes at "hele verden ligger i det onde"? (1.Joh 5,19)

Deklarerte ikke Gud i 1.Mos 1,31 at alt Han hadde skapt var "overmåte godt"? Så hva skjedde med dette? Gud hadde gitt Adam og Eva kontroll over jorden: "La oss gjøre mennesker i vårt bilde, etter vår liknelse. Og de skal råde over" (1.Mos 1,26) alt det skapte. Men når Adam og Eva syndet, ble de drevet ut av hagen, av Gud, og de mistet den kontrollen. Paulus kommer inn på dette tragiske fallet og dets kolossale konsekvenser i Romerbrevet: "Altså, lekesom en manns overtredelse ble til fordømmelse for alle mennesker, slik blir også en manns rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker. For likesom de mange ble stilt fram som syndere ved det ene menneskets ulydighet, så skal også de mange stilles fram som rettferdige ved den enes lydighet." (Rom 5,18-19)

Verden falt nå i hendene på ham som hadde sørget for at mennesket falt. Det ser vi tydelig når Satan frister Jesus, og han sier: "Djevelen førte ham da opp på et høyt fjell og viste ham alle verdens riker i et øyeblikk. Og djevelen sa til ham: Til deg vil jeg gi makkten over alt dette og disse rikenes herlighet. For til meg er det overgitt, og jeg gir det til hvem jeg vil. Om du bare vil falle ned og tilbe meg, da skal alt sammen være ditt." (Luk 4,5-7) 

fortsettes

Vektertjenesten

Bibelen omtaler en rekke steder en vektertjeneste. Vi får blant annet høre i Salme 127 at "dersom Herren ikke vokter byen, våker vekteren forgjeves," (Salme 127,1) Og i Jes 62,6 leser vi at Gud har plassert vektere på murene rundt Jerusalem, for å vokte byen. Vekterne er heller ikke ukjent fra norsk historie. I går kom jeg over en veldig interessant artikkel en vektertjenesten. Den er publisert 18.januar 2019 i The Daily Star. Den var så interessant at jeg har valgt å oversette den til norsk: 

Hver kveld klatrer nattevakten (vekteren) til toppen av klokketårnet i Lausanne-katedralen og går på jobb: han roper ut tiden hver time, og holder en seks århundre gammel tradisjon i hevd. Nattevakten, en av de siste i Europa, varsler ikke lenger denne sveitsiske byen om branner, men han hjelper innbyggerne med å holde styr på tiden.

"Dette er vaktmannen! Klokken har ringt 10. Klokken har ringt 10."

En kald natt i desember gjentar Marco Carrara, som tar på seg jobben på den faste vekterens fridager, meldingen hver time, og endrer bare antallet klokkespill som har ringt.

Han holder hendene rundt munnen og lar stemmen bære over hustakene, akkurat som hans forgjengere har gjort hver kveld siden 1405.

Hele året, fra 22.00 til 02.00, går nattevakten, iført en stor svart hatt og bærende på en lykt, ut til klokketårnets rekkverk for å tjene som en levende klokke for folket i denne pittoreske byen ved kysten. av Genfersjøen.

Nattevakten pleide å spille en langt viktigere rolle.

Da brann utgjorde en permanent trussel mot middelalderbyer og byer bygget i tre, var han en vesentlig del av et nettverk av vektere, hvorav de fleste patruljerte gatene. Fra sin utkikkspost i tårnet i byens katedral fikk katedralvakten i oppgave å slå alarm ved første tegn på røyk.

Over hele Europa var det «tusenvis, om ikke titusenvis» av vektere som beskyttet byrom mot brann, forteller Renato Haeusler, som har den faste vekterstillingen i Lausanne.

Men etter hvert som teknologien utviklet seg, ble den en gang allestedsnærværende posisjonen stort sett foreldet og vaktmennene forsvant nesten over hele kontinentet.

I dag er Lausanne en av bare syv europeiske byer som har opprettholdt tradisjonen med helårsvakt, sammen med Annaberg, Celle og Noerdlingen i Tyskland, Ripon i Storbritannia, Krakow i Polen og Ystad i Sverige.

I Lausanne ble vaktmannen tidligere betrodd å ringe klokken manuelt på timen, men i 1950 ble oppgaven automatisert.

Haeusler erkjenner overfor nyhetsbyrået AFP at stillingen hans ikke lenger tjente en sann praktisk hensikt.

Men «byen er veldig opptatt av å opprettholde denne tradisjonen», understreket 60-åringen, som fungerte som avløservakt i 14 år før han tiltrådte den faste stillingen i 2002.

David Payot, medlem av Lausannes kommunestyre, var enig.

– Dette er en måte å gjøre historien levende på, sier han til AFP.

På begynnelsen av 1960-tallet ble en kunngjøring om at nattevaktens timer ville reduseres – han pleide å ringe ut tiden fra 21:00 til daggry – av mange tolket som en forløper for å skrote posten helt.

Byen ble oversvømmet av brev som krevde at den skulle opprettholde jobben, sa Payot.

Haeusler sier i mellomtiden at han liker den "ute-av-synkroniserte" naturen til arbeidet hans - et yrke som tjener liten hensikt i en tid da dagens virkelighet krever at alt skal være "lønnsomt og effektivt."

Haeusler klatrer opp de 153 slitte steintrappene til toppen av klokketårnet for å kunngjøre klokkeslettet omtrent fire kvelder i uken, for en lønn han sier er "godt under" gjeldende sats for nattarbeid.

Men han har også en annen jobb, med å lyse opp arrangementer og soaréer i regionen ved å bruke vokslys. Noen ganger bruker han timene som vaktmann på å dyppe en veke i varm voks for å lage lysene.

De kveldene han ikke jobber, trer en avløser inn.

– Kveldene kan være rolige og ganske ensomme, sa Carrara til AFP under en av hans skift forrige måned.

Selv om de noen ganger kan være mer animerte, sa han, for eksempel når "Lausanne-beboere, folk fra regionen og til og med turister har muligheten til å besøke vaktmannen."

"Vi er både i hjertet av byen og utenfor den," sa han, og la til at han hadde blitt tiltrukket av "det edle i denne oppgaven", som går "i motsetning til utilitarisme".

Mellom 600 og 700 mennesker besøker tårnet under kveldsvakten hvert år, ifølge Haeusler.

Fra hans synspunkt mer enn 40 meter (131 fot) over byen, kan vekteren observere den endre seg med årstidene. Han sier at han følte seg privilegert som "det siste leddet i en kjede av menn (som gjør denne jobben) som dateres tilbake til 1400-tallet."

Jeg ber om at Gud skal reise opp åndelige vektere som tar ansvar for byene og bygdene de bor i som forbedere. De trengs mer enn noen gang. Derfor har jeg talt mye om den åndelige vektertjenesten der hvor anledningen har bydd seg de siste årene.

Profetisk: En åndelig tsunami fra vil gå Stillehavet og Asia til Midt-Østen

Forbederen Rick Ridings, som leder bønnehuset Succat Hallel oppe på Oljeberget i Jerusalem, har hatt et nytt syn av en åndelig tsunami som gikk fra det sørlige Stillehavet og Asia til Midt-Østen. Synet ble publisert 20.oktober i år:

"Jeg hadde en åndelig visjon av Herren med en stav i hånden. Han sto over den internasjonale datolinjen, nær Salomonøyene i Stillehavet, noe som ville indikere en endring av "tider og sesonger".

Han tok denne staven og slo den kraftig mot havbunnen. Dette ga en åndelig tsunami av en enorm lysbølge som var på vei mot Jerusalem og Midtøsten.

Jeg så mange forbedere og høstarbeidere som begynte å ri tsunamibølgen. De var fra Stillehavet, spesielt fra New Zealand, Australia, Filippinene og Japan.

Bølgen begynte deretter å bære forbederne og høstarbeiderne fra Korea, Kina og Indonesia, som så ut som hester (koreanere), kameler (kinesere) og elefanter (indonesere), slik jeg først hadde sett i et syn i februar 2012.

Elefantene hadde med seg andre elefanter (forbedere og høstarbeidere) fra steder som Singapore, Malaysia og India.

Jeg så at Satan lenge hadde fryktet at denne bølgen ville komme, og at han hadde brukt århundrer på å bygge den ene havveggen etter den andre som barrierer for å prøve å stoppe den.

Hver sjømur var en åndelig høyborg, med et demonisk fyrstedømme som satt på en trone på toppen av denne muren. Fyrstedømmet på hver trone hadde armene i kryss som for å vise "Du kommer aldri forbi meg".

Men tsunamibølgen (og jordskjelv) brøt ned vegg etter vegg og trone etter trone!

Den første muren og tronen ble styrt av shintoismen og avgudsdyrkelsen. Den andre veggen og tronen representerte buddhisme og forfederdyrkelse. Den tredje veggen representerte hinduismen. Hver av disse smuldret og falt for bølgen, og en stor høst av mennesker ble brakt inn i Guds rike.

Den fjerde og siste veggen var islam. Denne muren hadde et stort fyrstedømme på tronen som så veldig skremmende ut. Men selv den veggen falt for denne bølgen.  

Det var et stort "oppbrudd av dypets fontener" som frigjorde enda mer vann til denne ørkenregionen, og vannstanden steg raskt. Dette førte til at det ble samlet en stor høst.

Jeg hørte Herrens stemme som proklamerte høyt: "Jeg bryter dypets kilder, slik at jorden kan bli dekket av Herrens herlighet".

Den første delen av dette synet kom på påsken 2014, i en bønnevakt i Succat Hallel. Interessant nok var det noen kinesere i rommet som ba om å dele etter at jeg hadde uttalt visjonen.

De forklarte at de var 22 forbedere fra Xian, Kina, byen hvor Silkeveien begynner i Kina til Midtøsten hvor mange reiste i antikken.

De følte det faktum at de var 22 kinesiske forbedere som håpet å fange denne bølgen, som sett i dette åndelige synet, var et tegn på Jesaja 22:22:

"Jeg vil legge nøkkelen til Davis hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp."

Våkne opp, åndelige bønnekrigere!

Det siste halvannet året har vært vanskelig for mange. Det er nesten som helvete har trukket ut alle piggene i et forsøk på å hindre hva Gud er i ferd med å gjøre. Satans måte å endre Guds bestemte tider (zeman) og påbud (dath) er ved å "nedbryte" (bela) menigheten, de som Gud arbeider gjennom (se Daniel 7:25). Ordet bela ("slites ned") brukes bare i mental eller emosjonell forstand, ikke fysisk. Det betyr å trakassere kontinuerlig, slites bort en persons mentale og følelsesmessige utholdenhet. Satan har arbeidet flittig med å gjøre dette. Den hellige ånd vil oppfriske deg. Han vil at du skal vite at han - og derfor, vi - vinner. Og vil vinne! Vår venn Gina Gholston, en forfatter og sterk profetisk stemme, deler et kraftig ord om dette.

“Jeg hadde en gang et syn der jeg så en hær av mennesker spredt over et felt liggende på bakken. De var kledd i det jeg ville betegne som en hær vi finner beskrevet i Bibelen. Disse soldatene så ut til å være døde, selv om jeg i min ånd visste at de ikke var døde. Jeg hørte Den Hellige Ånd si: ‘De er utmattet.’ Plutselig kom en lyd, og straks ble hver soldat fornyet med styrke, stod samtidig opp og var klar til å bevege seg. Da hørte jeg en stemme si høyt til meg høyt og fast: ‘Våkn opp krigerne!’

“Det var planlagt at jeg skulle tale på en konferanse om et par dager, så jeg tenkte kanskje at formålet med synet var å gi meg en preken og et profetisk direktiv for det kommende møtet. Men Herren sa til meg: ‘Jeg gir deg ikke en preken; Jeg gir deg et mandat: Vekk opp krigerne mine! "

For utallige mennesker har det siste halvannet året vært en av de vanskeligste sesongene de noen gang har møtt. Jeg hører dette overalt jeg går. Og det er ikke bare fra Covid; det har kommet mange ting mot dem, tilsynelatende fra alle retninger - åndelig, følelsesmessig, økonomisk, fysisk. Presset fra den siste sesongen har ført til at mange føler seg motløse og helt utmattede. Men vinden blåser, tidevannet begynner å snu, og Gud vekker sin menighet. Åpne opp dine åndelige ører og lytt etter hans lyd! Noen har sovnet på grunn av trykk og distraksjoner. Andre har slitt seg ut med andre kamper (noen er nødvendige, noen ikke så mye). Men vi har gått inn i en helt ny æra, og alt er i endring.

“Herren sier:

Det er ingenting som er gjort som ikke kan angres, og det er ingenting som har gått tapt som ikke kan bli funnet! Så rist støvet av deg. Det er på tide å bli fokusert på nytt, justert og omplassert. Reis deg over distraksjonene, hør lyden av den nye tiden, stå opp på føttene, og vær klar til å bevege deg!

“Dette er en presserende tid, og vi må ikke nøle! Det er som om jeg kan se Herren vandre gjennom Amerika (og Norge, oversetterens anmerkning) og høre ham kalle,

Min menighet, min menighet, hvor er du? Kom ut av ditt skjul! Våkne opp,Vær kledd i Min styrke. Vær kledd med min herlighet! Hør og svar lydig på ropet mitt som et ekko gjennom denne tiden, og erklær at du våkner til å værekroppen min. Selv om du var død, skal du leve, og gjennom deg vil jeg nå åpenbare min manifesterte herlighet. Stå opp! Ta din plass. Se, og bli overrasket over hva jeg vil gjøre i dagene fremover gjennom min våkne kropp.

“I fjor hadde jeg en drøm hvor jeg var på et stort stadion og spilte baseball. Teamet vårt vant overlegent, men de visste ikke at de vant! Spillet hadde vært langt, og alle var ekstremt slitne. Vi hadde løpere på første og andre base, og vår neste hitter kom opp for å slå. Da ballen ble slått, slo hiteren vår den djupt inn i utmarken. Da løperne våre begynte å løpe til andre og tredje base, vinket motstanderlagets tredje baseman med hendene i et forsøk på å distrahere og mislede løperne. Han sa: ‘Bare hopp over tredje base og gå videre til hjemmeplaten. Du er utmattet, og det er ingen måte vi kan nå poengsummen din, så bare gi deg en pause. Ikke engang til tredje base; bare gå hjem. ’

“Fra min banehalvdel skjønte jeg øyeblikkelig hva som skjedde. Vi vant, og det var ingen måte de klarte å hente poengene våre, og de visste det! Den eneste måten de muligens kunne vinne på var teknisk, så de prøvde å spille mot vår tretthet og følelser, og lurte oss til en handling som ville få oss til å miste spillet.

"Jeg løp ut på banen og ropte på toppen av lungene," Fortsett! Ikke kutt hjørner nå! Vi vinner, og de vet det! Den eneste måten de kan slå oss på er av teknisk kvalitet, så fortsett! Vi vinner! Vi vinner! ’

“Menighet, dette er ikke tiden for å være trøtt i vårt velvære! (se Galaterne 6: 9) Dette er tiden for å ‘Stå opp i prakt og være strålende, for ditt lys har gått opp, og Jahves herlighet strømmer nå fra deg! Se nøye! Mørket dekker jorden, og tykt mørke dekker nasjonene, men Jahve reiser seg over deg og hans herlighets lysstyrke kommer over deg! '(Jesaja 60: 1-2 TPT) Fienden vil få oss til å tro at Amerika ikke kan reddes . Men Gud har erklært at ‘Amerika skal bli frelst!’ Han har forutsagt at vi vil oppleve en ny, større oppvåkning, og selv om vi kanskje er slitne, vinner vi! ‘Herrens herlighet skal åpenbares, og hvert øye skal se det, for Herrens munn har talt det’ (Jes 40: 5).

“Ved lyden av stemmen reiser Herrens hær seg fra motløshet, forvirring, utmattelse og selvtilfredshet. Gud gjenoppliver oss! Akkurat som Jesu fysiske kropp ble vekket opp og reiste seg fra graven, så oppstår hans kropp (hans menighet), og i styrken og kraften til Jahve vil Kristi oppstandne kropp nå riste og vekke denne nasjonen og verden. ”

“‘ La oss ikke være trette av å gjøre det gode, for vi kommer til å høste, hvis vi ikke besvimer '(Galaterne 6: 9). Dette er ikke sesongen for tretthet; dette er tiden for høsting. Gud har talt, og han vil våke over sitt ord for å fullbyrde det! (Jeremia 1:12) Dette er vår 'rette sesong', så fortsett å løpe. Ikke stopp. Ikke kutt hjørner. Gud er med oss, og vi vinner. Det ser kanskje ikke ut slik ennå, men vi vinner! ”

- Dutch Sheets (bildet), 27.juli 2017/Oversatt av Bjørn Olav Hansen (c)

Behovet for åpenbaring i åndelig krigføring

Bibelsk sett er åpenbaring ganske enkelt ”overnaturlig åpenbaret kunnskap.” Denne informasjonen kan komme gjennom: Den hellige ånd som taler til vårt indre, Skriftene, Åndens gaver, drømmer, syner med mer. Uavhengig av metoden, må vi høre fra Gud Hans innsikt, strategier, informasjon og timing. Paulus ba om at menigheten i Efesos skulle ha en ånd av visdom og åpenbaring (Ef 1: 17-18).

Åpenbaring er nødvendig og nyttig i mange situasjoner, men er spesielt viktig i åndelig krigføring.

Chuck Pierce og jeg var i Florida på 'Fifty-State Tour' da han avbrøt talen min. Noe jeg sa vekket den profetiske salvelsen i ham; han kom til plattformen og begynte å profetere. (Jeg vet ikke hvordan han fungerer på møter uten meg!)

"Det er en terroristcelle i Tampa," sa han i løpet av sin profeti. Han ga meg mikrofonen med et utseende som gjør noe. Nesten som om han sa: “Jeg fant det. Nå håndterer du det. ”

Jeg gjorde det eneste jeg visste å gjøre - be. Jeg ledet, mens de fremmøtte sa seg enige med meg. Vi erklærte at terroristene skulle bli avslørt. To uker senere ble en professor ved et Tampa-universitet avslørt og arrestert som leder for en gruppe som finansierer islamske terrorister.

Dette er krigføring ved åpenbaring.

I Matteus 16:18, taler Jesus om å bygge sin menighet og føre krig gjennom åpenbaring om hvem Han er. Konteksten er at Peter nettopp har mottatt en kraftig åpenbaring av Jesus som Messias, Guds Sønn. Jesus roste ham og sa: "På denne klippen vil Jeg bygge Min menighet." The Amplified Bible forsterker dette ved å gjøre det klart at Jesus snakket om åndelig krigføring; og at Kristus ikke sa at han ville bygge sin kirke på Peter, men på "klippen", av åpenbaringen om at han er Messias:

"Jeg sier deg, du er Peter [Petros, maskulin, et stort steinbit], og på denne klippen [petra, feminin, en enorm stein som Gibraltar] vil jeg bygge min menighet og portene til Hades (maktene til den infernale regionen) skal ikke overmanne den - eller være sterk nok til skade for den, eller holde ut mot den. ”

Når det gjelder "portene til Hades", elsker jeg Kenneth Wuest's oversettelse, "den usynlige verdens råd skal ikke overmanne den." Jesus ga deretter sitt berømte løfte om å gi oss nøklene eller autoriteten som vi kan binde og løsne i det usynlige riket som kalles ”himmelske steder”.

Altfor ofte prøver vi å bygge kirken og føre krig mot satans planer og råd uten åpenbaring - himmelens råd. Dette er nytteløst, og vår mangel på suksess på mange områder er frukten av det. Gud har imidlertid gjenopprettet vår forståelse av behovet for den profetiske salvelsen som gir dømmekraft og åpenbaring. Dette endrer alt.

Et av favorittversene mine om åpenbaringens behov og kraft er 1. Krønikebok 12:32: “Av Issakars, sønner, var det menn som forsto tidene, med kunnskap om hva Israel skulle gjøre, deres høvdinger var to hundre; og alle deres brødre sto under deres komando. ” Tider i dette verset er et hebraisk ord som betyr strategiske eller passende tider. (For de som liker ordstudier og kjenner det greske ordet kairos, er dette hebraisk ekvivalent.) Dette var menn av åpenbaring, og det var denne åpenbaringen av tidene som ga dem kunnskap om hva de skulle gjøre.

Vi må innse at dette er et avsnitt om krig. Verset blir ofte referert til, men det aspektet blir vanligvis oversett. Vers 1 introduserer den kommende listen over Davids mektige menn med utsagnet "de var blant de mektige mennene som hjalp ham i krig." Ved konklusjonen til kapittelet blir vi igjen minnet om at alle disse mennene var krigere (v 38). Ikke gå glipp av betydningen av dette. Deres profetiske salvelse - evnen til å forstå tidene, som ga kunnskap om hva de skulle gjøre - hadde med krig å gjøre. Dette er instruksivt: For at vi skal være effektive i vår åndelige krig, må vi også ha evne til å skjelne tidene. Og i likhet med disse mennene fra gamle dager kan vi fra den åpenbaringen motta en strategi.

Dette hebraiske ordet for å "forstå" tidene er også viktig. Ordet refererer ikke bare til en lærd, intellektuell kunnskap eller visdom; det er profetisk åpenbaring eller dømmekraft - en åndelig formidlet kunnskap. Flere andre avsnitt der det samme ordet brukes, vil bekrefte dette:

I 1. Kongebok 3: 9 ba Salomo Gud om en evne til å "skille".

I Daniel 1:17 og 20 fikk Daniel denne typen "forståelse" for å tolke syner og drømmer.

I 8: 15-16 ba Daniel om “forståelse” for å tolke et syn.

I 9:22 ble Daniel gitt "instruksjon" og "innsikt med forståelse" av en engel. (Jeg synes uttrykket "innsikt med forståelse" er fascinerende. Jeg likestiller det med "visdom og åpenbaring" i Efeserne 1:17.)

I Daniel 10: 1 fikk Daniel "forståelse" for å tolke et syn fra Gud.

Og i Ordspråkene 3: 5 sier Gud: "Ikke stol på din egen 'forståelse'."

Ordspråkene 3: 5 gir mye mer mening når de blir forstått i dette lyset av profetisk åpenbaring. Gud sier ikke at vi skal forlate visdom eller sunn fornuft. Han forteller oss at vi ikke må stole på vårt eget menneskelige skjønn om hva vi skal gjøre. "Motta åpenbaring fra meg," sier han. Igjen, å plassere denne forståelsen i krigssammenheng (1. Krønikebok 12: 32) gjør den spesielt viktig. Hvis vi skal vite hva vi skal gjøre for å overvinne i åndelig krigføring, må vi motta åndelig åpenbaring.

Enten å kjempe en "god kamp i troen" personlig (1. Timoteus 6:12), "bryte" med fyrstedømmene og maktene over samfunn eller nasjoner (Efeserne 6:12), eller "å rive ned festninger" i individets liv (2. Korinter 10) : 3-5), vet Den Hellige Ånd hvordan Kristi seier må brukes. Det kan være gjennom omvendelse, tilgivelse overfor noen, faste, binde og løse, forordne Ordet, langvarig forbønn eller andre metoder. Nøkkelen er å lytte etter Hans strategi, og deretter gjøre det.

Da jeg trengte helbredelse for 45 vorter på hendene mine, var Helligåndens strategi at jeg skulle tale (eller proklamere) Ordet over hendene mine til vortene forsvant (Markus 11: 23-24). Dette tok 30 dager. Når vi ba for en ung jente som hadde vært i koma i 18 måneder, var hans strategi at jeg ba over henne en time hver uke til hjernen hennes ble helbredet. Dette tok et år. Når man ber om helbredelse og frelse for nasjoner, kreves det ofte mange ting: enhet i menigheten, mye enighet i bønn, omvendelse og renselse fra nasjonale synder, faste og mer. Bare Den hellige ånd vet hva som må skje for at gjennombrudd skal skje i situasjonen. Vi må høre hans instruksjon og adlyde. Dette er nøkkelen til å vinne en åndelig krig.

- Dutch Sheets (bildet)/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Operere i den usynlige sfære

 "Lovet være vår Herre Jesu Kristi Gud og Far! Han har velsignet oss med all åndelig velsignelse i den himmelske verden i Kristus... Det var den Han lot virke i Kristus da Han reiste Ham opp fra de døde og satte Ham ved sin høyre hånd i den himmelske verden ... Han oppreiste oss sammen med Ham i den himmelske verden i Kristus Jesus ... Hensikten med dette var at Guds mangfoldige visdom skulle bli gjort kjent for maktene og myndighetene i himmelrommet ... For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot maktene, mot myndighetene, mot verdensherskerne i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet."

Dette høres ut som en sammenhengende skriftsted, ikke sant? Det er faktisk 5 separate vers fra Efeserne 1: 3, 1:20, 2: 6, 3:10, 6:12. Jeg ble fascinert en dag da jeg leste disse versene fortløpende, uten noen av de mellomliggende delene. Da jeg så hvor godt de passet sammen, skjønte jeg at de virkelig gir en kontinuitet i tankene.

Oppsummert forteller de oss at vi har fått alt vi trenger for å operere på himmelske steder; Kristus har fått all autoritet i dette riket; vi har blitt sittende der sammen med ham i den autoritetsposisjonen; fra oss, fra vår posisjon der med Kristus, har Gud til hensikt å håndtere Mørkets rike; til slutt beskriver det siste verset det onde rike, med en liste over dets forskjellige komponenter.

Hva er “himmelske steder”? Dette refererer ikke til himmelen, Guds hjem, men til den usynlige atmosfæren rundt oss. Vi må forstå denne relativt ukjente dimensjonen for fullt ut å inngå partnerskap med Gud og oppleve fylden av Hans velsignelse. Det er åndens usynlige rike - usynlig, men ekte, skjult, men likevel veldig aktiv. Mye av det som skjer på jorden er påvirket av det; absolutt alt av evig betydning eller regulering av skjebner til mennesker og nasjoner påvirkes av det. De fleste mennesker, inkludert kristne, tenker lite på Den usynlige verden som styrer den vi ser. Mange, spesielt i kulturer som vektlegger høyere utdanning og intellektualisme, er faktisk kyniske til denne dimensjonens eksistens. Men Bibelen er fylt med beskrivelser og beretninger om den - faktisk er dette faktisk historien om Skriften. Bortsett fra det usynlige riket, er det ingen Gud, Satan, engler, demoner, menneskehetens fall, Kristi fødsel, forløsning gjennom korset, mirakler eller oppstandelse fra de døde. Nok en gang, overraskende nok, lever de fleste amerikanske kristne (og norske) sine liv uten å bry oss om hvor mye dette riket påvirker oss, enn si hvordan vi kan påvirke det. 

Tenk på følgende viktige uttalelse: jo mer vi lærer å fungere i den usynlige åndelige verden, anerkjenner og bruker dens styrende prinsipper, jo mer kan vi samarbeide med Gud, positivt påvirke vår verden, unngå snarer og innflytelse fra den onde og nyte velsignelsene fra vår frelse. (1) Da jeg mediterte på efeserne, begynte Gud å avsløre for meg at jeg ikke var bevisst nok på dette riket. Det var ikke et nytt tema for meg. Jeg har forstått det i mange år og innsett at vi kan påvirke det gjennom våre bønner og handlinger. Men Den Hellige Ånd begynte å avsløre for meg at jeg likevel ikke var så klar over denne dimensjonen som jeg trengte å være.

Jeg så tydelig at hvis jeg skulle være så effektiv som mulig i endrede situasjoner på jorden, måtte jeg forstå bedre hvordan dette himmelske riket påvirket dem. Jeg trengte også en større forståelse av hvordan jeg kunne påvirke den usynlige verden. Og forhåpentligvis gjør alt dette uten å bli merkelig!

Jo mer jeg mediterte på dette åndelige riket, jo mer innså jeg at det er Bibelens hovedtema - to usynlige riker som kriger om kontroll over verden. Hvis vi kunne se hva som foregår rundt oss i denne dimensjonen, ville vi uten tvil se et stort sammenstøt med riker - engle- og demoniske krefter som driver med en fenomenal krigføring. Jeg vet ikke nøyaktig hvordan det ser ut, men jeg vet at det skjer. Følgende levende beretning om det usynlige gir oss et glimt:

"Da tjeneren til Guds mann sto tidlig opp neste morgen og gikk ut, se, der var det en hær som  omringet byen med hester og vogner. Tjeneren hans sa til ham: Å. min herre! Hva skal vi gjøre? Da svarte han: Frykt ikke, for de som er med oss er flere enn de som er med dem. Elisja ba og sa: Herre, jeg ber Deg, åpne øynene hans så han kan se. Da åpnet Herren øynene til den unge mannen, og han så. Og se, overalr tundt Elisja var fjellet fullt av hester og vogner av ild." (2.Kong 6,15-17)

De usynlige kreftene var der hele tiden - det var bare tjeneren til Elisja som ikke kunne se dem i utgangspunktet. Og slik er det med oss. Vi lever i en verden fylt med konstant og enorm engle- og demonisk aktivitet. Våre naturlige øyne kan imidlertid ikke oppfatte det.

Det undrer meg hvor mange kristne, selv om de hevder at de tror på Bibelen og vil si at de tror på disse “himmelske stedene”, fremdeles har et problem som bevisst er knyttet til den. Mange stiller for eksempel spørsmål om enhver form for bønn som handler om demoner, engler eller usynlige åndelige festningsverker.

Verden, selvfølgelig - de som ikke bekjenner seg å være kristne - har et enda større problem å erkjenne det usynlige åndelige riket. Selve forslaget om en usynlig sfære som påvirker den synlige verden, fremkaller umiddelbar skepsis (eller hån) og ofte en slutning om at alle som tror på dette riket ikke er i kontakt med virkeligheten.

For et løft for djevelens aktiviteter!

På et tidspunkt, hvis vi skal være virkelig effektive i bønn, må vi erkjenne, forstå og lære å påvirke det åndelige riket. Vi må gå utover frykten for kritikk og være enige i Skriften. Jesus er vårt eksempel, og han behandlet ofte det usynlige. Han var klar over det og engasjerte konsekvent usynlige enheter, og vekket opp demonisk motstand overalt hvor han gikk.

Den tidlige kirken slik vi finner den beskrevet i Apostlenes gjerninger gjorde det også, og konfronterte mørkets krefter og taklet dem når det var aktuelt. Vi er inkonsekvente hvis vi innrømmer å være bibeltroende etterfølgere av Kristus og likevel nekter å erkjenne og håndtere det usynlige Mørkets rike. Svikt på dette området har gjort oss stort sett impotente.

- Dutch Sheets (bildet). Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)