Lidenskapelig lengsel etter Herren selv

 I et syn var jeg med Gud i Ånden mens vi fløy over jordens overflate. Han holdt meg mens vi reiste i enorm fart, noe som fikk alt på jordens overflate til å virke som om det var en massiv tåke.

Mens vi reiste sammen, følte jeg lidenskapen i Herrens hjerte. Han var fullstendig fast bestemt på å finne noen som lengtet etter Ham – en hvis hjerte strakte seg ut for å finne Ham.

Etter en stund med denne farten, sakket vi farten ned og fokuserte på en enslig kvinne som var på kne og ropte til Gud i desperat bønn. Jeg så Herren mens Han sto foran den dyrebare kvinnen og stirret ned på henne, men hun så ikke ut til å vite at Han var der. Mens hun ba, pustet Herren djupt inn for å ta inn duften av bønnene hennes. Han lukket øynene og løftet hodet. Brystet hans hevet seg mens Han pustet. Øynene hans rant over av tårer da Han ble omsluttet av den søte duften av bønnene hennes.

Da Han åndet inn bønnene hennes, begynte strålende lys å bryte ut fra innsiden av Ham. Lyset virket elektrifisert, med bølger av kraft som strømmet gjennom det. Det brøt ut fra Ham og omsluttet både Ham og kvinnen i det som virket som en kokong av storslått lys.

Mens jeg så på, undret jeg meg over dette bemerkelsesverdige øyeblikket. Herren talte så til meg og sa: «Det var hennes desperasjon etter Meg som trakk Meg til seg.»

«De Vil Ha Meg!»

For mange år siden deltok jeg i en gudstjeneste der lidenskapen i vår tilbedelse var veldig høy; man kunne føle hvor sterk vår lengsel etter vår Herre var. Mange mennesker ropte til Gud i desperat forventning om Ham.

«Kom, Herre Jesus! Du er velkommen hit!» ropte de. Etter hvert som vår tilbedelse økte, ble vår lengsel etter Ham sterkere.

Jeg følte i min ånd at Herren virkelig var rørt av vårt ønske om Ham. Han talte til hjertet mitt som en følelsesladet brudgom: «Se, Victoria, de vil ha Meg!» Vår lengsel etter Ham grep tak i hjertet hans.

Jeg brast i gråt med hodet i hendene, ikke fordi jeg var trist, men fordi Han var så glad. Jeg var henrykt på Hans vegne – henrykt over å se Hans hjerte bli så fylt av den oppriktige og glødende tilbedelsen av dem Han elsket så høyt. Det var som om vi endelig begynte å lengte etter Ham, selv om Han lengter etter oss.

Våre hjerter ble fengslet av Ham fordi vi plutselig ble oppmerksomme på vårt store behov for Ham og på tomheten vi hadde inni oss uten Ham. Vi følte Hans desperasjon og Hans kjærlighet til oss. Vi visste at Han ville være med oss, og vårt svar til Ham var: «Kom, Herre, kom!»

Gud søker lidenskapelig etter dem som er vekket til hans hjerte og lengter etter hans nærvær. Han ser etter øyeblikket når du vender deg til ham for å forfølge ham, fordi han forfølger deg. Når du vender deg til ham, hopper hjertet hans over et slag mens han ser på deg i åndeløs forventning, i håp om at du kommer til ham. Han er lidenskapelig opptatt av at du skal innse hvor mye du desperat trenger ham.

Hvem er det du leter etter?

Maria Magdalena var en som virkelig elsket Jesus. For henne var han ikke bare verdens frelser, han var hennes venn. For denne kvinnen som hadde levd en vanskelig og avvist tilværelse, representerte han håp. Han representerte den eneste trofastheten og kjærligheten hun noen gang hadde kjent. Jesus var den eneste som hadde behandlet henne med omsorg og respekt. Han fikk henne til å føle at hun virkelig betydde noe for ham. I stedet for å søke det han kunne ta fra henne, frigjorde Jesus henne fra all trelldom hun hadde utholdt i livet sitt, og deretter strømmet han sitt liv inn i henne. Så hun elsket ham.

Da Jesus ble korsfestet og begravet, var det Maria som våknet før solen gikk opp for å løpe til graven hans (se Johannes 20:1). Og med knust hjerte var det hun som ble stående ved graven hans og gråt da kroppen hans ikke kunne finnes.

Da de to englene som var stasjonert ved graven spurte henne hvorfor hun gråt, svarte hun: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham» (Johannes 20:13).

Synet av englene foran henne sjokkerte henne ikke. Utvilsomt var hennes eneste tanke på Herren. Kan du forestille deg smerten hennes? Hennes eneste venn, den eneste som virkelig elsket henne og ga henne håp, ble plukket ut og drept – hun hadde mistet ham. Hun var desperat ulykkelig, og da Jesus viste seg for henne, kjente hun ham ikke igjen. Overveldet av følelser brøt hun sammen og gråt ukontrollert.

Jesus ble overveldet av hennes inderlige fremvisning, og han talte til henne.

«Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter?» Hun trodde han var gartneren, og sa: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham.» Johannes 20:14-15

Hun hadde sett Ham, den hun elsket, bli brutalt torturert og drept. Hun hadde sett i sjokk og fortvilelse det utenkelige skje. I sin forvirring utholdt hun de utallige spørsmålene i tankene sine mens Han led. Var det dette Han mente da Han sa at noe ville skje med Ham? Var det dette Han snakket om?

Gjennom sinnets smerte lurte hun på om det bare var en ond drøm. Han hadde hjulpet så mange. Hvordan kunne de muligens drepe Ham? Hun kunne ikke tvinge sinnet sitt til å tenke eller la seg resonnere; alt hun visste var at den hun elsket var døende. Så plutselig var Han borte.

Maria bar all sin hjertesorg med seg til graven den søndag morgenen. Hun skyndte seg dit i det øyeblikket det ble tillatt. Da hun kom frem, fant hun enda mer hjertesorg ... Kroppen Hans var borte!

Hun ville holde Ham og ta vare på Ham akkurat som Han hadde tatt vare på henne. Selv dette kunne hun ikke gjøre - hun kunne ikke engang finne kroppen Hans. Dette var for mye for henne å tåle; hun kunne ikke lenger bære det. Under tyngden av sorgen brøt hun sammen og gråt.

I sin knuste desperasjon ropte hun til mannen hun trodde var gartneren. «Herre, hvor er Han?

Jesus hadde ennå ikke fremstilt seg for Sin Far, men Han følte Marias fortvilelsesrop, så Han gikk først for å trøste henne. For Maria, en enkel sjel som hadde kjent svært lite annet enn hjertesorg i livet, ville han vise seg først. Han hadde ikke sett sin himmelske Far eller sin egen mor, men likevel responderte hjertet hans på de fortvilte ropene fra en kvinne hvis hjerte desperat lengtet etter ham.

Hun kjente ham ikke igjen ... så han spurte henne: «Hvem leter du etter?» (Johannes 20:15).

Han visste hvem hun lette etter; han trengte ikke å spørre henne. Hennes lidenskapelige sorg for ham var det som hadde trukket ham til henne. Jesus ville bare høre henne si det. Han ville høre hvem det var hun lette etter. Han ville høre henne si ordene: «Herre, hvis du har båret ham bort, si meg hvor du har lagt ham, så skal jeg hente ham!» (v.15).

Hvor ordene hennes må ha gjenopplivet ham; han gikk fra anklagernes armer til den lidenskapelige jakten på sin venn. Han kunne ikke lenger holde tilbake sin medfølelse for henne, og han åpenbarte seg for henne.

«Maria,» sa han.

«Rabbuni!» gråt hun.

Hun hadde uten hell lett etter hans livløse kropp, men nå fant hun ham hel. Plutselig ble Maria forvandlet fra desperasjon og smerte til overstrømmende glede! Hun hadde funnet den som hennes sjel lengtet etter.

I sin lidenskap kastet hun seg mot ham og omfavnet ham. Men Jesus grep henne og sa: «Hold ikke fast ved meg, for jeg er ennå ikke steget opp til Faderen!» (Johannes 20:17). Men hun kunne ikke noe for det. Den mørke natten hun hadde levd gjennom var over, og en lys morgen hadde kommet i dens sted.

«Jeg vil bli funnet av deg»

Herren leter etter dem som inderlig søker ham, hvis hjerter lengter etter ham – de som elsker ham. Han leter desperat etter dem som Maria, som er desperate etter ham og som ønsker å være sammen med ham. Når han finner en som lidenskapelig søker ham, noen som ønsker ham, eksploderer han av begeistring. Det er det han har drømt om siden Edens hage, for han lengter etter å vandre med oss slik han vandret med Adam og Eva.

«Dere skal søke meg og finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte. Jeg skal la meg finne av dere, sier Herren.» (Jeremia 29:13–14). Det er hans løfte til deg.

Kjære, den som ditt hjerte lengter etter, skal komme til deg! Vend blikket mot ham. Han er desperat etter deg. Du skal se hvor utrolig hans kjærlighet er til deg, og hvor mye han ønsker å helle sitt liv inn i deg.

Victoria Boyson. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Et syn

 Sent lørdag kveld skulle jeg 'tilfeldigvis' lete fram noe bibelundervisning til personlig oppbyggelse på You Tube. Da er det at You Tube selv foreslår en film om noen munker som bor i Karoulia på Athos. Dette skjer samtidig med at Gud kommer så inderlig nær og skaper en djup lengsel etter seg selv. Jeg så ferdig den gripende filmen, og den skapte lengsel etter stillheten.

Tidlig søndag morgen får jeg en talemelding på mobilen fra en venn med profetiske gaver. Den lød slik, her i min oversettelse: "Jeg så deg løftet opp og plassert i en hule, lik den enkelte munker har. Jeg merket meg at du ikke satt i rullestolen din, men beveget deg fritt. Hva jeg så og sanset i dette skjulestedet, var en intensitet av Herrens nærvær. Du snakket ikke, men ble værende i Herrens fullkomne kjærlighet. Utenfor hulen hadde en ørn slått seg ned, og på den andre siden en skinnende, mektig engel med et draget sverd."

Billedtekst: Munker som lever i Karoulia på Athos.

Profetisk syn av harper på Jerusalems murer

På pinsedagen, søndag 28. mai, under en bønnevake i et av bønnehusene i Jerusalem fikk den arabisk-israelske bønnekvinnen, Rania Sayegh, se et syn fra Herren. I synet så hun David-harper plassert på toppen av Jerusalems murer: "Jeg så omtrent 12 harper oppe på toppen av de gamle bymurene, og tre harper på hver side av byen. Så plutselig så jeg sterke vinder som begynte å blåse fra de fire hjørnene av byen, som blåste inn i harpestrengene. Når vinden blåste kraftig, ble en vakker fredelig melodi sluppet fra harpene. Da lyden av melodien lød i atmosfæren, så jeg en portal som ble åpnet i Ånden, og fra denne portalen kom en skriftrull nedover som rullet ut mot byen. Da jeg så mer intenst for å se hva som var skrevet på rullen, kunne jeg se at det var Jesaja 54!

"Rop med fryd, du ufruktbare, du som ikke fødte! Bryt ut i fryderop og juble, du som ikke var i barnsnød! For den forlatte kvinne har flere barn enn hun som har mann, sier Herren. Utvid plassen for ditt telt, og la dem spenne ut teppene til din bolig, hold ikke igjen! Strekk dine snorer langt ut, og gjør dine teltplugger faste! For du skal bre deg ut både til høyre og til venstre, og din ætt skal ta hedningefolk i eie og bygge opp igjen ødelagte byer. Frykt ikke, du skal ikke bli skuffet, og vær ikke skamfull, du skal ikke bli til skamme! Din ungdoms skam skal du glemme, og din enkestands vanære skal du ikke lenger minnes. For din skaper er din ektemann, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn. Og Israels hellige er din gjenløser, all jordens Gud kalles han. For Herren kaller deg som en forlatt kvinne med sorg i hjertet. En ungdomshustru - skulle hun forkastes? sier din Gud. Et lite øyeblikk forlot jeg deg, men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg. Da min vrede strømmet over, skjulte jeg mitt åsyn for deg et øyeblikk, men med evig miskunnhet forbarmer jeg meg over deg, sier Herren, din gjenløser. For som Noahs flom er dette for meg. Likesom jeg sverget at Noahs flom ikke mer skal gå over jorden, slik har jeg nå sverget at jeg ikke vil være vred på deg eller skjenne på deg. For fjellene kan vel vike og haugene rokkes, men min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, han som forbarmer seg over deg. Du arming, du som er herjet bort av storm, du som ingen fred har funnet! Se, jeg legger dine byggesteiner i spydglans, og bygger grunnmuren din med safirer. Dine murtinder gjør jeg av rubiner, dine porter av karfunkelsteiner, og hele din ringmur av dyre steiner. Alle dine barn skal være lært av Herren, og dine barns fred skal være stor. Ved rettferdighet skal du bli grunnfestet. Vær langt fra angst, for du skal ikke ha noe å frykte, og fra redsel, for den skal ikke komme over deg! Se, om de slår seg sammen mot deg, så er det ikke fra meg. De som slår seg sammen mot deg, skal falle i striden mot deg. Se, jeg skaper smeden som puster i kullilden og lager et våpen for sin gjerning. Jeg skaper også en ødelegger til å skade. Ingen av de våpen som blir smidd mot deg, skal ha framgang, hver tunge som går i rette med deg, skal du få domfelt. Dette er arven til Herrens tjenere, og deres rettferdighet er fra meg, sier Herren."

Profetisk syn for Sverige, Norge og Norden!

Det kom en sterk og hellig ærefrykt over meg natt til 23.juni 2022 da jeg oversatte dette profetiske synet. Dette tror jeg er et ord fra Herren for de nordiske landene for vår tid. Jeg har oversatt det fra nettsiden til våre venner i Sverigebönen:

Her er synet Gösta Bergkvist "sameprofeten" fikk angående bønnnøden Herren vil sende over sitt folk i Norden. Det kom til ham tre ganger, tydeligere for hver gang. 

Her er Göstas egne ord:

Synet jeg så handler om den bønnenød som kvinner måtte bære gjennom tårer over de nordiske landene, så vel som over Kolahalvøya og Karelen. 

Jeg så tre kvinner på Treriksröset, der de nordiske landene møtes. Den svenske kvinnen sto i midten, den norske kvinnen sto vendt mot landet sitt og den finske kvinnen sto vendt mot landet sitt. På Island var det en kvinne og på Grønland en inuittkvinne. På Kolahalvøya sto en samisk kvinne. Alle kvinnene hadde tomme skåler i hendene.

Så så jeg en hånd, som jeg oppfatter som Guds hånd, som holder et beger med teksten "tårer". Denne hånden helte tårer i skålene som kvinnene på Treriksröset holdt. En stemme ba dem drikke opp tårevannet. Da de hadde drukket tårevannet, kom en nød over dem og de begynte å gråte tårene i skålene. Det bare rant over av tårer.

Så så jeg hvordan den norske kvinnen ble ført i ånden til Island.

Hun helte det tårefylte vannet i skålen til den islandske kvinnen, og oppfordret henne til å drikke av det tårevåte vannet i bollen. Så gråt hun skålen sin full av tårer, fylt av den samme nøden for sitt land.

Så ble hun ført til Grønland, til inuittkvinnen. Hun fylte skålen med tårer, og oppfordret henne også til å drikke av tårenes vann. Da ble hun også grepet av behovet for landet sitt og ropte bollen full av tårer. Den finske kvinnen ble ført til Kolahalvøya til den samiske kvinnen. Hun helte tårevann fra skålen sin og fylte skålen til den samiske kvinnen, som igjen ble grepet av den samme nøden etter å ha drukket vannet, og ropte ut sin nød over landet hennes.

Det spredte seg over hele Karelen, ned til Ladoga.

Ting begynte å skje over hele Sverige. Jeg fikk se rad på rad med mennesker over hele landet vårt, menn og kvinner, yngre og eldre mennesker. De tre kvinnene på Treriksröset snudde seg mot første rekke med mennesker og helte over det tårevåte vannet til sine åpne hender. Disse menneskene snudde seg og gikk videre til neste linje, alle gråt og alle ble grepet av bønnnød for landet vårt. Dette fortsatte nedover over hele landet.

Samtidig skjedde det samme i Norge og Finland, Island og Grønland, Kolahalvøya og Karelen ned til Ladoga. Fra begynnelsen var alle landene dekket med noe som lignet et moseteppe. Den ble gjennomvåt av alle tårene og så rullet den bort, fra toppen av landet og ned. Under mosedekket lå et hvitt klede, som dekket alle disse landene. Da det ble synlig ropte hele folket i hvert land om nåde og frelse for sitt land.

Tårene rant nedover Öreund. Så kom inuittkvinnen dit og tømte det tårevåte vannet sitt av Öresund, som var blandet med det tårevåte vannet fra Sveriges land. Tårevannet lå som krem, solid blankt og gjennomsiktig, og fløt som krem ​​på toppen av vannet.

I Danmark gikk en kvinne på stranden. Da hun så noe komme og flyte på vannet, ble hun nysgjerrig og lurte på hva det var. Hun tok den opp med hånden og kjente den mellom fingrene. Da hun kom i kontakt med tårevannet ble hun grepet av det samme behovet for landet sitt, og det samme skjedde i Danmark, som skjedde i de andre landene.

Da så jeg at den hvite duken ble dratt vekk fra land etter land. Nedenfor var det modne kornåkre.

Det var tid for innhøsting!

Bibelsteder jeg fikk i forbindelse med synet: 

"Hur skulle jag kunna lära dig bedja om icke genom nöd?"

Job. 36:19 ( 1917 års översättning )

"De som sår med tårar, ska skörda med jubel. Gråtande går de och bär sitt utsäde, jublande kommer de och bär sina kärvar."

Ps.126:5-6

"Samla mina tårar i ditt kärl." Ps 56:9b

"Du har låtit dem äta tårars bröd och dricka tårar i fullt mått."

Ps. 80:6

Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

En estisk bønnekvinnes syn om Ukraina

Mens estiske Külli Kaljulind ba for Ukraina nylig hadde hun et syn. Med hennes tillatelse har jeg oversatt det til norsk. Jeg tror det kan være til oppmuntring til alle norske forbedere som står i den daglige bønnekampen for Ukraina. Jeg minner fortsatt om bønnevaken for Ukraina hver dag kl.12.00, enten privat eller med flere: 

Kjære dere, jeg bor i Estland som også har en grense og en tung historie med Russland. Han har jo kalt oss til å be for våre land. Her kommer ett syn vi så under vårt fellesskap med ham.

Hvor stor er din kjærlighet til oss, Jesus! Mens jeg ba og søkte hva du sier for Ukraina, så jeg en blå-blå himmel og Jesus som tok store skritt fra Asia mot Europa. Det tok bare to skritt for ham å komme seg fra Japans kyster til Sentral-Europa. Hele denne tiden så han intenst ned. Folks bønner fløt til himmelen som ildfluer, og de holdt seg alle til kappen hans som perler, og kappen var som rav, som ild, hele undersiden av den.

Da Jesus nådde Sentral-Europa, satte han seg ned mens han fortsatt så ned på landet Ukraina og omegn. Skikkelen hans var så stor at han nådde fra Østersjøen til Ukraina. Han endret positur, knelte ned og rakte hendene ut foran seg selv, og bønnesjalet han har på skuldrene, det dekket hele Ukraina.

Lukas 13: Hvor ofte har jeg ønsket og lengtet etter å samle dine barn [omkring meg], som en høne [samler] ungene sine under sine vinger.

Ja, amen, Jesus, din kjærlighet og beskyttelse over våre land!"

Profetisk: En åndelig tsunami fra vil gå Stillehavet og Asia til Midt-Østen

Forbederen Rick Ridings, som leder bønnehuset Succat Hallel oppe på Oljeberget i Jerusalem, har hatt et nytt syn av en åndelig tsunami som gikk fra det sørlige Stillehavet og Asia til Midt-Østen. Synet ble publisert 20.oktober i år:

"Jeg hadde en åndelig visjon av Herren med en stav i hånden. Han sto over den internasjonale datolinjen, nær Salomonøyene i Stillehavet, noe som ville indikere en endring av "tider og sesonger".

Han tok denne staven og slo den kraftig mot havbunnen. Dette ga en åndelig tsunami av en enorm lysbølge som var på vei mot Jerusalem og Midtøsten.

Jeg så mange forbedere og høstarbeidere som begynte å ri tsunamibølgen. De var fra Stillehavet, spesielt fra New Zealand, Australia, Filippinene og Japan.

Bølgen begynte deretter å bære forbederne og høstarbeiderne fra Korea, Kina og Indonesia, som så ut som hester (koreanere), kameler (kinesere) og elefanter (indonesere), slik jeg først hadde sett i et syn i februar 2012.

Elefantene hadde med seg andre elefanter (forbedere og høstarbeidere) fra steder som Singapore, Malaysia og India.

Jeg så at Satan lenge hadde fryktet at denne bølgen ville komme, og at han hadde brukt århundrer på å bygge den ene havveggen etter den andre som barrierer for å prøve å stoppe den.

Hver sjømur var en åndelig høyborg, med et demonisk fyrstedømme som satt på en trone på toppen av denne muren. Fyrstedømmet på hver trone hadde armene i kryss som for å vise "Du kommer aldri forbi meg".

Men tsunamibølgen (og jordskjelv) brøt ned vegg etter vegg og trone etter trone!

Den første muren og tronen ble styrt av shintoismen og avgudsdyrkelsen. Den andre veggen og tronen representerte buddhisme og forfederdyrkelse. Den tredje veggen representerte hinduismen. Hver av disse smuldret og falt for bølgen, og en stor høst av mennesker ble brakt inn i Guds rike.

Den fjerde og siste veggen var islam. Denne muren hadde et stort fyrstedømme på tronen som så veldig skremmende ut. Men selv den veggen falt for denne bølgen.  

Det var et stort "oppbrudd av dypets fontener" som frigjorde enda mer vann til denne ørkenregionen, og vannstanden steg raskt. Dette førte til at det ble samlet en stor høst.

Jeg hørte Herrens stemme som proklamerte høyt: "Jeg bryter dypets kilder, slik at jorden kan bli dekket av Herrens herlighet".

Den første delen av dette synet kom på påsken 2014, i en bønnevakt i Succat Hallel. Interessant nok var det noen kinesere i rommet som ba om å dele etter at jeg hadde uttalt visjonen.

De forklarte at de var 22 forbedere fra Xian, Kina, byen hvor Silkeveien begynner i Kina til Midtøsten hvor mange reiste i antikken.

De følte det faktum at de var 22 kinesiske forbedere som håpet å fange denne bølgen, som sett i dette åndelige synet, var et tegn på Jesaja 22:22:

"Jeg vil legge nøkkelen til Davis hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen lukke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp."

Et profetisk syn om Storbritannia

Nylig hadde den arabiske bønnekvinnen Rania Sayegh, som leder et bønnehus i Nasaret et profetisk syn om Storbritannia. Hun er kjent i Norge fra flere besøk, og har vært en av hovedtalerne på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og fra Oase.

I forbindelse med en tid med bønn og tilbedelse ba jeg for Israel og ba Gud om å tilgi synder og overtredelser, noe jeg hadde gjort daglig gjennom 'De 10 dagene med ærefrykt' som ledet fram til forsoningsdagen. Plutselig ble jeg tatt med til Storbritannia i et syn.

Jeg så store eldgamle dører i den østlige delen av England, og da jeg så på disse dørene, la jeg merke til at midt i landet var det en enorm majestetisk løve. Da jeg så ham, visste jeg at han var Løven av Juda stamme - vår Herre Jesus. Han begynte å nærme seg den østlige siden der disse eldgamle dørene var, og da han så nøye på døren, så jeg plutselig en klokke dukke opp på de gamle portene, en klokke som tikket og beveget seg. Da den traff den 11. timen og det 11. minutt, så jeg Løven av Juda stamme løfte stemmen i et fryktløst og kraftig brøl mot portene, og på et brøkdel av et sekund åpnet dørene, de ble åpnet i full bredde og bak de gamle dørene så jeg et stort antall mennesker som heier og gråter ut fra skyen av vitner. De jublet, de hellige, og ropte etter gjennombrudd. Jeg hørte også en stemme som sa at tiden var inne for at de eldgamle skjebnebokene skulle åpne seg og for bruden min å gå inn i alt jeg har kalt henne til å være - det kongelige presteskapet, en strålende seirende brud.

Herren taler til England, det er på tide at bruden min reiser seg fra søvnen og står som en stor hær med seierbannere. Gråten går over til et stort brøl som kommer fra mitt folk. Engler som har som sitt kall å vekke venter på at Herrens ord skal brøle av hans brud i England!

Herren sier: Jeg har gitt Storbritannia Davids nøkler, ta myndighetens nøkler og åpne skjebnens porter for at min herlighet skal skinne større i en tid som denne! Jeg så at store nøkler hadde blitt gitt til Storbritannia, jeg følte at nøklene ikke bare vil være for Storbritannia, men disse dørene kommer til å frigjøre en dumanis herlighetsmakt over hele Europa og Nord -Amerika. Plasser deg selv for seier for Herren din Gud beveger seg i landet og hans øyne er på deg, tiden for barmhjertighet og gunst for ditt land har kommet!

"Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å  være nådig, den fastsatte tiden er kommet." Salme 102,14

"Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? - Herren, sterk og veldig, Herren, mektig i strid. Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? - Herren herskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela." Salme 24,7-10.

"Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen likke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp." Jes 22,22.

"Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham." Joh 11,11.

- Rania Sayegh/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

En profetisk drøm: En hær av nasireere reiser seg i Amerika

Dette profetiske synet har en aktualitet som gjør at jeg har funnet det riktig å oversette det til norsk. Jeg tror innholdet i dette profetiske synet har gyldighet langt utenfor Amerikas grenser, selv om det i første rekke handler om amerikanske forhold:

Jeremiah Johnson er leder for Heart of the Father Ministry i Lakeland, Florida, forfatter og anerkjent bibellærer i flere sammenhenger. La oss følge rådet i 1.Tess 5,20-21: 'Forakt ikke profetier! Prøv alle ting! Hold fast på det som er godt!'

'16.februar 2015 hadde jeg en profetisk drøm hvor jeg så to armeer stå ansikt til ansikt mot hverandre på amerikansk jord. En av armeene hadde et banner hvor det sto: 'Bønnebevegelsen', mens den andre armeen hadde et banner hvor det sto: 'Oppvekkelse'. Ridende på to hester, steg to generaler fra hver sin side frem for å hilse på hverandre.

I det dette skjedde talte Guds Ånd til meg i drømmen og sa:

- Disse menn og disse bevegelser må gå sammen for å kunne fullføre Mine hensikter for Amerika. For det er virkelig slik at forbønn gir fødsel til vekkelse og vekkelse føder mer forbønn. Disse tre trådene kan ikke så lett slites over. Mange bevegelser fra min Ånd har vært kjennetegnet av forbønn som har ført til vekkelse, men jeg forløser nå en vekkelse som fører til mer forbønn i Amerika som vil føre til en kommende utøselse av Min Ånd. Vekkelsen som kommer til Amerika vil føre til opprettelsen av mange bønnehus.

Mens Den Hellige Ånd talte disse ordene steg disse generalene ned av deres hester og tok av seg hjelmene. De knelte ned og tok hverandres hender. I det de tok hverandres hender slo et lyn ned fra himmelen i bakken og en stor rystelse fant sted i Amerika. De to armeene som sto mot hverandre begynte nå å omfavne hverandre og slipte hverandres sverd.

Guds Ånd talte til meg i drømmen og sa:

-  Det er Min arme av nasireere som vil fullføre Mine endetidsplaner i Amerika. De vil gå i forbønn for en vekkelse og ut fra denne vekkelsen i Amerika vil det komme enda mer forbønn. Det er ikke nok å be om en vekkelse, denne nasareer-armeen be seg igjennom en oppvekkelse.

I en tidligere drøm som jeg hadde 5.mai 2014, ble jeg gitt en større innsikt i denne nasareer-armeen idet jeg befant meg selv i det som så ut som en middelalderby med tusenvis av hellige som var undertrykket og fryktsomme fordi fienden hadde beleiret byen. Jeg begynte å samle folket og sa til dem at de ikke skulle være redde. Plutselig steg flere av bønnelederne fra Kansas City fram og ba folket om å gjøre seg rede for strid.

I det denne hæren samlet seg begynte jeg å profetere i drømmen og sa: 'For hver vekkelsesrøst Gud reiser opp i Amerika, forløser Han syv profetiske forbønnsrøster som vil forberede veien for en kommende vekkelse'.

Denne nasireer-armeen bærer samme DNA som Daniel Nash hadde, som var 48 år gammel, og gav seg selv til bønn for møtene til vekkelsesforkynneren Charles Finney under det som er blitt kalt 'The Second Great Awakening in Amerika'. Nash dro først inn i de områdene hvor Finney skulle ha sine vekkelsesmøter og kjempet i bønn inntil velsignelsen ble forløst fra himmelen over disse møtene.

På samme måte som med Daniel Nash, tror jeg at Gud reiser opp en arme av nasareere i en tid som denne som ikke bare vil rope ut i bønn om vekkelse, men som vil arbeide i lønnkammeret inntil så skjer. Når denne vekkelsen kommer, så vil den gi brensel som vil drive disse menn og kvinner tilbake til bønnen. Det er blitt sagt at når Daniel Nash døde, så betydde det slutten på tjenesten til Charles Finney. Vi kan ikke undervurdere kraften i profetisk forbønn og hvor direkte den er forbundet med vekkelse. Vi må bevege oss fordi det stadiet hvor vi bare slutter opp om vekkelsesmøter og som troende faktisk gir oss til å stride i bønn. Når vi begynner å erfare den nøden Gud har for vår generasjon og være vitne til at Ham forløser vekkelse, så må det føre til at vi drives til å forbli i Ham. 'For uten Meg kan dere kan dere slett ikke gjøre noe'. (Joh 15,5)

Jeg profeterer at det vil finne sted en enhet mellom bønne- og vekkelsesbevegelsene i Amerika. Det vil finne sted mange strategiske samlinger av vekkelsesgeneraler og forbønnsgeneraler for å kunne forløse Herrens ord og fastsette en tydelig bønneagenda for Kristi kropp. Jeg ser en hær av nasireere hvis brød er vekkelse og hvis vann er oppvekkelse. Disse menn og kvinner vil be for vekkelse, og når den kommer så vil det være tegnet på å be enda mer. Vi må se en vekkelse i Amerika opprettholdt av en konsekvent livsstil av bønn og faste. Det er den eneste veien framover.