Tidens tegn - en profeti

Daniel 5:25-28. ‘Mene, Mene, Tekel, Parsin. Og disse ordene betyr: Mennesker, Gud har talt dagene for deres regjeringstid og gjort slutt på det. Tekel, du har blitt veid på vekten og funnet mangelfull. Parsin, ditt rike har blitt delt og gitt til mederne og perserne.’ NCB

Min kirke, hvem har forhekset deg? Ser du ikke skriften på veggen? Kan du ikke lese tidens tegn? Hva har skjedd med deg? Hvordan falt du og ble som Laodikea? Du hevder å ha øyne som ser, men du er fullstendig blind. Du vet sikkert at en rød himmel om natten betyr at en god dag følger. Det ser ut til at du ikke engang kan lese de naturlige tegnene lenger. Hva er det blitt av deg mitt folk, hvorfor har du lukket dine ører og dine øyne.

Jeg taler til deg min kirke, over hele verden. Jeg setter tegn i himmelen og på jorden, men du ser dem ikke. Du ler og håner de samme tegnene jeg gir deg. Hva er galt med deg? Hvordan ble du så hjerteløs, Mitt folk. Hvem har forhekset deg, slik at du ikke kan se skogen for trærne?

Skriften er på veggen, kirke, skriften er på veggen. Men du ser det ikke, du leser det ikke, du legger ikke merke til det. Hvorfor vil du ikke høre min stemme lenger? Hvorfor filtrerer og pasteuriserer du mitt profetiske ord til deg? Hvorfor redigerer, klipper og filtrerer du det?

Du lever i veldig mørke dager, og du er uvitende om hva som skjer rundt deg. Du skal være Kirken, lyset i mørket, løsningen på problemet. I stedet har du blitt problemet, du har omfavnet mørket og du har blitt politisert i stedet for å representere Mitt rike. Du ser på verden gjennom verdslige mørke øyne, du har omfavnet verdens dårskap og ser den som sannhet. Du ser skiltene og skylder på miljøet. Er du helt blind, er du helt uten fornuft og intelligens? Hva er galt med deg Mitt folk?

Gå ut av henne, mitt folk, gå ut av henne, for hvis du ikke gjør det, vil du bli tatt i dommene som jeg skal føre over Babylon i denne time. Du må våkne, du er i alvorlig fare og vil bli revet med verden hvis du ikke skiller deg fra henne og hennes doktriner og læresetninger.

Du har tatt mitt evangelium og blandet det med menneskets nye tradisjoner og har benektet min kraft i det. Du har bøyd kne for Ba'al, du har bøyd kne for Babylons rike. Du har blitt verre enn Laodikea, du har blitt så verdslig og kjødelig at du ikke er til noen himmelsk og åndelig nytte for Meg.

Du er så nær slutten av dagene at du trenger å våkne! Våkn opp o sovende, stå opp og våkne. Likevel, selv når dere hører disse ordene, spotter og spotter noen av dere at slike ting ikke kan være. Ondskapen på jorden er nå så stor, og mitt folk sover så. På den tiden da Min kirke skulle be og på sine knær be om at Min nåde skal falle over nasjonene deres, er dere for opptatt med å snorke og underholde dere selv.

Big Ben stoppet, klokken til nasjonen frøs, klokken ti og elleve ringetoner ble hørt. Dette er et tegn til deg Storbritannia. Du tror du er inne i den tiende timen, du føler at du har mye tid igjen. Realiteten er imidlertid at det faktisk er den ellevte time, ikke den tiende. Jeg kan ikke understreke at det haster med deg mitt folk. Hester løp løpsk og forårsaket total kaos i hovedstaden din. Dette er et symbol på det som skal komme. Hestene representerer krig, hungersnød, pest og pest. Disse tingene vil forårsake kaos for din nasjon.

Jeg kan ikke understreke for deg hvor kortfattet dette ordet min kirke. Jeg har advart deg og advart deg, men du har ikke lyttet. Du er opptatt med dine egne saker, å bygge dine egne hus og paneler av sedertre mens huset mitt er i ruiner og forfall.

Denne nasjonen har nå mindre enn ett år. Jeg vil gi deg mange tegn og under som vil bli satt på nyhetene. Du vil se mange merkelige hendelser som virker tilfeldige og merkelige som vil bli rapportert i mainstream-nyhetene dine. Det vil være tegn i himmelen og tegn på jorden. Hvorfor skal jeg gjøre dette? Fordi dere ikke har lyttet til dem som jeg har sendt, har dere ikke lyttet til min Hellige Ånds hvisking. Det ser ut til at mange av dere bare kan se gjennom medias linse. Så dette er hva jeg vil bruke for å forvirre deg og forvirre deg. Kanskje det vil være nok til å vekke noen av dere.

Tikk, tikk, tikk takk, se på den profetiske klokken. Du er så nær slutten av dagene at du trenger å våkne. Tiden renner, tiden renner ut. Ikke la deg rive med av dommene som skal komme. Du skal være av et rike som ikke kan rokkes, men hvis du ikke våkner, vil du bli tatt med i dommene med denne nasjonen.

Til slutt tester jeg hjertene deres. Jeg siler deg akkurat nå. Noen er i balansen, andre har tatt standpunkt. Se Israel, følg henne nøye. Hun er et tegn for nasjonene, en fornærmelsesklippe for mange. Hun er den viktigste profetiske hjørnesteinen som min kirke har forkastet. Hvorfor har du avvist henne når jeg ikke har gjort det? Mange blir holdt i vektskålen, og mange er funnet å være svært mangelfulle i Min kirke.

‘Mene, Mene, Tekel, Parsin. Og disse ordene betyr: Mennesker, Gud har talt dagene for deres regjeringstid og gjort slutt på det. Tekel, du har blitt veid på vekten og funnet mangelfull. Parsin, ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.

Christopher Wickland 25. april 2024

Chris Wickland, pastor/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

 

Prest uønsket i banken for å ha kritisert Pride

Hovedtaleren på fjorårets Oase, Richard Fothergill (bidet) fra Storbritannia er uønsket i banken han har vært kunde av i 17 år. Årsak: Han har kritisert Pride. Når får det første lignende tilfellet i Norge? Det er nok bare et tidsspørsmål. Deler av Pride-ideologien er totalitær.

Det er avisen Dagen som omtaler denne saken i dag, og siterer avisen The Times. 

Til avisa The Times forteller Fothergill at kundeforholdet tok slutt fordi han har kritisert ny kjønnstenkning.  Banken, Yorkshire Building Society, sendte et brev til sine kunder hvor de oppfordret  kundane til å komme med sine synspunkter og kommentarar på den årlege Pride-månaden.

Det gjorde Fothergill, som er tidligere anglikansk prest. 

Ifølgje presten fekk han fire dagar senere vite at han ikkje lenger var ønska som kunde og at kontoen hans ville bli stengt.

Til The Times sier Fothergill: "Dette er en finansinstutusjon. De er ikke her for å handheve sosiale haldninger. Etter min meining skal de konsentrere seg om å passe på folk sine pengar i stadet for å promotere LHBT-ideologi, og legger til."

"Jeg vet at kanselleringskulturen finnes, og dette er min første erfaring med den. Jeg vil ikke at noen andre skal bli utsettes for denne mobbinga."

Hvorfor Tower of London har en paradoksal plass i middelalderens Englands jødiske historie

Ny forskning av Dr. Rory MacLellan, som ledet et to-årig prosjekt ved historiske kongelige palasser, maler ikonisk festning som et sted for fengsling og som helligdom for jøder fra 1200-tallet. 

Det er The Times of Israel som skriver dette i dag, lørdag 11.mars 2023. Her eer et utdrag av den interessante artikkelen i min oversettelse:

LONDON – I nesten 1000 år har Tower of London ligget der ved nordbredden av Themsen som et kongelig palass, festning og en gang beryktet sted for tortur og død. Men for jødene i middelalderens London har det spilt en paradoksal rolle som et sted for både fengsling og helligdom, henrettelse og ansettelse.

Denne rollen er fremhevet og utforsket i ny forskning som gir den mest omfattende og detaljerte oversikten over jødiske fanger, flyktninger og ansatte til dags dato, inkludert biografiene til nesten 250 individer eller grupper av jøder som er kjent for å ha vært ved tårnet fra det jødiske samfunnets ankomst i England til de ble utvist i 1290.

"Tower of London er et av de mest betydningsfulle middelalderjødiske stedene i landet," sa Dr. Rory MacLellan, som ledet det toårige prosjektet ved Historic Royal Palaces, til The Times of Israel. "I motsetning til andre land, er det ingen stående middelaldersynagoger igjen i England. Hvis du var en jøde som bodde i middelalderens England, ville du ha visst om tårnet.»

MacLellans funn er detaljert i den siste utgaven av History magazine.

Tårnets rolle for jødene – som antas å ha bosatt seg i landet like etter den normanniske erobringen av 1066 – stammet fra deres unike juridiske status i England på 1200-tallet. Som samtidsdokumenter viser, ble jøder og deres eiendeler ansett som kongens eiendom. "Alle jøder, uansett hvilket rike de måtte være, burde være under den liggende kongens formynderskap og beskyttelse ... fordi jødene og alle deres eiendeler er kongens," sier "Lovene til Edvard Bekjenneren."

Betraktet som en verdifull kontantbinge, ble kongelige embetsmenn derfor siktet for å beskytte jøder mot mobben, samtidig som de sørget for at de betalte over tall – en variabel og vilkårlig form for skatt – når og når kongen trengte dem.

"Det er veldig utnyttende, men det er det elementet av beskyttelse," sier MacLellan. "Men det er et veldig kynisk forhold og veldig egeninteressert. Når kronen prøver å beskytte jøder mot angrep, gjør den det egentlig ikke ut fra moderne ideer om toleranse og multikulturalisme. De gjør det fordi jøder er en økonomisk ressurs.»

Mens jøder ble utestengt fra de fleste andre yrker enn pengelån, ble de ofte tappet av kronen for betydelige summer. I 1273, for eksempel, ble en tredjedel av verdien av hver jødes løsøre beslaglagt av kronen. De som ikke betalte, kunne bli fengslet eller sendt i eksil. Selv døden ga ingen lettelse: Kongen mottok en tredjedel av en jødes eiendom etter deres død. På samme måte endte jøder som konverterte til kristendommen opp med å miste en betydelig andel av eiendommen sin til monarken. Og, i en spesielt mørk vri, ble tårnets yttervegg - inkludert den berømte Traitor's Gate - delvis finansiert av straffeskatter som ble pålagt jøder.

På toppen av middelalderens Englands parallelle jødiske juridiske og administrative system satt Jødenes finansminister i Westminster. Dens dommere hadde tilsyn med rettssaker - alt fra krangel om gjeld og eiendomssalg, til alvorlige anklager om tyveri, bedrageri og drap - som involverte jøder eller gjeld til jøder. Statskassens gjeldsregister – sammendrag av rettssaker – var hovedkilden for MacLellans forskning. De jødene som ble funnet skyldige av retten ble ofte sendt til Tower.

De første harde bevisene på forholdet mellom jøder og Tower dateres tilbake til 1190. I det året registrerte konstabelen til Tower of London – den kongelige tjenestemannen som var ansvarlig for å skattlegge og beskytte jøder i hovedstaden – forskjellige kvitteringer fra jøder: £40 fra en Murianda-jøden og £55 fra å bøtelegge Isaac, sønn av rabbineren. Konstabelens opptegnelser viser også at kongen, Richard I, mottok en utbetaling takket være anti-jødiske opprør som brøt ut etter hans kroning høsten før: 28 shilling og 2 pence fra eiendommen til jøder som ble myrdet i Bury St. Edmunds, og mer fra eiendelene til de myrdede jødene i Norwich.

Autoriteten til konstabelen var, som MacLellan detaljer, vidtfavnende. De inkluderte retten til å arrestere jøder – både i London og andre steder i landet – og fengsle dem; å bringe jødiske tiltalte og vitner for retten ved jødenes statskasse og å fullbyrde dommer mot dem; og å ilegge bøter mot jøder, samt bistå med innkreving av tall og skatter. Makten til å bøtelegge jøder - som strakte seg utover murene til Tower til de 10 prestegjeldene rundt den nærliggende Guildhall som dannet sentrum for jødisk bosetting i London - ble brukt rikelig. MacLellan har funnet registreringer av over 700 slike bøter pålagt mellom 1275 og 1278.

Det store flertallet av de 236 oppføringene i MacLellans biografi er av jøder som er fengslet i Tower. Og mens opptegnelsene er ufullstendige og minst 1000 jøder antas å ha blitt fengslet i festningen i løpet av 1200-tallet, har navnene og historiene til 173 personer blitt identifisert i forskningen.

I 1255 ble 92 jøder anklaget for rituelt drap på Hugh, en ni år gammel kristen gutt, i byen Lincoln brakt til Tower. Atten av fangene ble raskt hengt «etter middagstimen», ifølge Londons «Liber antiquis legibus». Med en lignende skjebne konverterte en av mennene, John of Lincoln, til kristendommen og ble benådet og løslatt. En annen, Mester Benedikt, sønn av Mester Moses av London, ble også benådet og frigjort. Takket være kongens bror, Richard, jarl av Cornwall og Londons brødre, slapp også de gjenværende jødene til slutt henrettelse og ble løslatt fra tårnet seks måneder senere.

Tolv av oppføringene dreier seg om jøder fengslet i Tower anklaget for å ha kidnappet og omskåret en kristen gutt og forsøkt å konvertere ham til kristendommen i Norwich i 1234. Saken mot jødene trakk ut i flere år - i løpet av denne tiden døde mest sannsynlig i fengsel eller ble henrettet - men hva som egentlig skjedde er nå usannsynlig noen gang å bli kjent, mener MacLellan.

MacLellan har også identifisert tre tilfeller der jøder rømte fra tårnet. York-forretningsmannen Abraham, sønn av Josce, ble for eksempel fengslet i 1270 etter å ha blitt funnet skyldig i bedrageri. Imidlertid klarte han å flykte fra festningen en gang før 18. mars 1272, da han ga kongen 12 bezanter i retur for en benådning for å ha forlatt tårnet uten tillatelse fra fengselsvokteren eller monarken.

Som forskningen tydeliggjør, var det også anledninger da jøder satte mye mer pris på et opphold i tårnet. Blant konstabelens andre ansvar var å beskytte både individuelle jøder og samfunnet som helhet. I september 1189 ble jøder tilbudt ly i Tower da de ble angrepet under Richard I sin kroning i London. Så alvorlig var drapet at kronikeren og diplomaten Roger av Howden fra 1100-tallet registrerte at bare de jødene som gjemte seg i tårnet eller hjemme hos venner slapp unna døden.

Profeti fra 1986 om bedende kvinners rolle, del 2

Av Bjørn Olav Hansen (c)

I går publiserte jeg en oversettelse av en profeti fra 1911 som forutså både 1.og 2.verdenskrig, kommunismens maktovertagelse i Russland, det britiske imperiets fall og oppløsning og bedende kvinners rolle i å redde Storbritannnia. I dag har jeg oversatt et profetisk budskap gitt på Karmelfjellet på en bønnekonferanse 1986, gitt av en asiatisk mann. Først en innledende forklaring: 

På Karmelfjellet, mars 1986, delte en asiatisk mann en profetisk innsikt med en kvinne fra Storbritannia. Han hadde besøkt Storbritannia bare ved den ene anledningen av sin reise til Israel for Karmel-samlingen, og visste lite eller ingenting om kirkens tilstand. Da han gikk over terskelen til konferansesenteret på Karmelfjellet, var han klar over en sterk salvelse fra Gud og fikk en visjon om Storbritannia.

PROFETIEN FRA 1986 

Han så en stor kirke med en rekke mennesker i den. Mens han så på, så han at mennene sov på benkene sine - og spredt rundt i kirken sto kvinner med løftede armer og ropte til Gud.

Han spurte Herren: 'Hva er dette?'

Gud sa 'Jeg viser deg den sanne situasjonen i kirken i Storbritannia. Mennene sover og er ikke klar over hva som skjer, men jeg har mine tjenerinner som søker mitt ansikt og som forstår mitt hjerte, og jeg bruker mine tjenerinner for nasjonen.'

Deretter ba han Herren om et skriftsted for å bekrefte synet og tolkningen og ble umiddelbart gitt Dommerne 4:4: Situasjonen i Israel på den tiden var dårlig og Gud valgte en kvinne, Deborah, til å dømme Israel. Hun kjente Guds veier og mottok budskap til folket. Så, da hun så at tiden for konfrontasjon var inne, ba hun etter mannen som var øverstkommanderende for hæren (hun respekterte ham og æret Guds ordre). Han ville ikke gå uten henne, så hun gikk med ham og på grunn av dette ville seieren være Herrens, men æren skulle gå til kvinnene. Jaal hamret på spikeren som drepte Sisera, kaptein for fiendtlige styrker. Gud brukte kvinner som både kjente hans veier og førte krigføring og vant den endelige seieren.

Guds kall kommer til hans tjenerinner i Storbritannia om å stå sterkt, søke hans ansikt, kjenne hans veier og føre krigføring. Han sier 'Jeg er med deg, vær sterk og ha godt mot.' De vil bli forfulgt innenfra menighetene, men tiden vil komme da de samme menneskene vil komme og be dem vise dem veien i kampen og gå med dem. Herren vil seire gjennom kirken, men æren vil gå til hans tjenerinner. 'Når mitt folk tar et fast standpunkt, vil jeg åpenbare min herlighet gjennom dem'.

Sakarja 4:7 – fjellene skal bli en slette – vi har ingenting å frykte.

Billedtekst: Utsikt fra Karmelfjellet i Israel.

Profeti fra russisk biskop fra 1911: Storbritannias fremtid ligger i bedende kvinners hender - del 1

Av Bjørn Olav Hansen (c)

Krisen i Storbritannia går fra vondt til verre. Søndag ettermiddag deltok jeg på et Zoom møte hvor David Noakes talte. Han nevnte to profetier om at Storbritannias fremtid ligger i bedende kvinners hender. Jeg har oversatt dem til norsk. Den ene profetien kommer fra en russisk biskop og er datert 1911. Den andre er fra en kristen i Asia og ble båret frem på en bønnesamling på Karmelfjellet i Israel i 1986. Profetien fra 1911 forutsier 1. og 2.verdenskrig, delingen av Tyskland, det britiske imperiets fall og oppløsning og kommunistenes maktovertagelse i Russland.

BAKGRUNN FOR PROFETIEN FRA 1911

Mor Barbara, Valentina Niolaevna Zoegkova, ble født i Moskva 2. januar 1889, det fjerde barnet til svært fromme foreldre. Faren hennes, Nicholas Alexeevitsj, var sjefdirektør for en av de største bankene i Russland, men hele livet dedikerte han seg til å forsvare kirkens interesser og tjene dens folk. 

Fra fødselen var Valentina sterkt åndelig interessert. Familien hennes ble ofte besøkt av en 'starets' (hellige menn med karismatiske gaver) og andre russiske religiøse skikkelser. Denne typen kontakt fylte henne med et intenst ønske om å vie seg til Kirken, og i sin tidlige ungdom ble hun velsignet for misjonsarbeid og klosterarbeid av sin åndelige far, biskop Arseny av Moskva.

En starets som regelmessig besøkte foreldrenes hjem var biskop Aristocoli, fra Athos-fjellet. Ti dager før hans død tilbringer Aristocoli litt tid i samtale med Valentina, og skisserer hennes egen fremtid og fremtiden til et Russland som allerede er under et revolusjonært åk.

"Du har fått gaven å snakke og skrive om det som er nyttig for sjelen, spesielt i vår tid", sa Aristocoli. "Din tilbøyelighet til klosterliv vil finne sin oppfyllelse, men langt herfra. Du vil bo i ett land, så vil du gå videre - til Palestina, til Jerusalem, og du vil bo der i lang, lang tid. I Jerusalem er Det hellige land, hvor mye arbeid og aktiviteter eksisterer. Du vil leve under forskjellige styresett, men ikke frykte noe. Du vil alltid være under beskyttelse av et rett og rettferdig presteskap.

Mange lidelser vil komme til verden. Mange mennesker vil omkomme. Men det er ennå ikke verdens undergang; tiden og timen er bare kjent av Gud. Guds hær - englenes krefter - vil kjempe med Satans hær. I Russland vil folk lide. Det vil være en verdensomspennende sorg fra de onde åndene som setter alle som tror på Gud for retten. Mange vil bli drept. Gud vet hvem han må ta, og hvem han skal forlate. Men Russlands skjebne er i Guds hender, og hun vil reise seg igjen. Det vil være et stort mirakel av fornyelse etter store lidelser, sendt til henne med rensende mål for øyet. Lys fra Orienten vil skinne over hele verden og Gud vil tilgi som svar på lidelse og omvendelse. Dette er veldig viktig - å ha en samvittighet for sine synder; alle og alle er syndere og alle må omvende seg."

Staretsen sa mye mer til Valentina, blant annet forutså han etableringen av et kloster i Palestina og byggingen av en skole, noe som til slutt ble gjennomført.

1911 PROFETIEN 

Rett før hans død ga biskop Aristocoli denne profetien til mor Barbara: 

Fortell kvinnene at de absolutt må tilhøre Gud. De må tro på de store tingene som skjer og som Gud gjør på jorden. De må forberede sin sjel, sine barn og sine ektemenn. Og de vil ha mye arbeid å gjøre for Gud. Å, for et stort arbeid kvinnene må gjøre i endetiden, og mennene vil følge dem.

Ikke ett land vil være uten prøvelser - ikke vær redd for noe du vil høre. En ondskap vil snart ta Russland, og uansett hvor denne ondskapen kommer, vil det strømme elver av blod. Denne ondskapen vil ta hele verden, og hvor enn den går, vil elver av blod flyte på grunn av den. Det er ikke den russiske sjelen, men et pålegg på den russiske sjelen. Det er ikke en ideologi, eller en filosofi, men en ånd fra helvete.

I de siste dagene vil Tyskland bli delt i to. Frankrike blir bare ingenting. Italia vil bli dømt av naturkatastrofer. Storbritannia vil miste sitt imperium og alle sine kolonier og vil komme til nesten total ruin, men vil bli reddet av bedende kvinner. Amerika vil mate verden, men vil til slutt kollapse. Russland og Kina vil ødelegge hverandre. Endelig vil Russland være fri, og fra henne vil troende gå ut og vende mange fra nasjonene til Gud.

fortsettelse

Hvem var disse bederne som holdt verden oppe?

 Å bo på en elvebåt endrer perspektivet ditt på mange ting. Jeg har for eksempel blitt overrasket over å oppdage antallet ødelagte klostre som er gjemt bort i engene ved vannveiene, usynlige fra veien. De står - stilltiende og triste - som beskjeder fra en annen verden, ikke mindre mystisk enn oppdagelsen av labyrintiske mønstre brent inn i jorden av fremmede romskip. Bevis på en primitiv stamme, en utdødd sivilisasjon gjemt i djupeste, mørkeste Surrey!

Hvem i all verden var disse menneskene? Hvilke krefter drev dem til å stable steiner mot himmelen uten betong eller kran, for å arbeide disse flomflyene i generasjoner, og så sine bønner og deres liv så strengt og nådeløst inn i landet? Soli Deo gloria.

Wendell Berry sier at «Det er ingen uhellige steder; det er bare hellige steder og vanhelligede steder.» Men hva slags hellige er disse?

Noen ganger fornemmer jeg de eldgamle bønnene på disse stedene som om de kommer fra bakken, som reiser seg som tåke fra myra og hvisker mellom skredet av steiner over hodet mitt. «Stå ved veiskillet og se,» sier profeten. "Be om de gamle stiene, spør hvor den gode veien er, og gå på den, og du vil finne hvile for dine sjeler." (Jeremia 6:16)

Klostersamfunn var absolutt en gang skilt ved livets veikryss, og talte til middelalderens sinn om evige, infernalske, flyktige realiteter. Uunngåelig lånte de språket sitt til gatene og skolene, bryggeriene, herbergene og byene som kretset rundt deres gunst. Gjennom mange århundrer skar de seg inn i topografien og psykologien til landet vårt.

Disse ruinene forblir hellige, som Wendell Berry sier, men deres vanhelligelse har vært systematisk. Hvis Henry VIII ikke hadde revet dem ned, stein for stein, sted for sted, på 1500-tallet, ville akolyttene til René Descartes ha gjort det på 1600-tallet. Den monastiske måten trosser og skremmer ethvert system som guddommeliggjør og fetichiserer seg selv.

Og så disse en gang så pulserende husene med bønn, utdanning, medisin og sosial virksomhet markerer elvebredden i dag som ødelagte gravsteiner. Anakronismer i tid. Melankolske fantomer av skygge og stein som hjemsøker det engelske landskapet med en veldig stor stillhet. De er knuste bein av begravde kropper i rigor mortis som grimaserer mot de stille beitende kyrne.

Og likevel har de aldri i mitt liv virket mer levende. I et øyeblikk med stor fragmentering og desorientering i samfunnet snakker gjenstander som disse - de profeterer - om de sikkerhetene og tvetydighetene vi har mistet. De minner oss om skatter vi knapt kan navngi.

Hvor så desperat trenger vi at slike varmekilder av bønn for å brenne igjen, og belyse den nye mørke middelalderen som griper om seg, selv mens jeg skriver.

I Den hellige uken i 1941, da andre verdenskrig raste over Europa, Asia og Nord-Afrika, gikk Thomas Merton inn i Gethsemani, et trappistkloster i Kentucky. Det var et avgjørende øyeblikk. Klosteret skulle bli hans hjem de neste 27 årene. "Dette," gispet han, "er sentrum av Amerika." Han skriver i dagboken sin, "Jeg hadde lurt på hva som holdt landet sammen, hva som har hindret universet fra å sprekke i stykker og falle fra hverandre. Det er steder som dette klosteret. . . . Dette er den eneste virkelige byen i Amerika. . . . Det er en aksel som hele landet snur seg blindt rundt og ikke vet noe om.» (Secular Journal)

Det er denne overbevisningen - at steder for bønn på en eller annen måte holder verden sammen - som inspirerer oss til å etablere 24-7 bønnesamfunn i denne tiden med akselerert fragmentering. Det er derfor Jill Weber er opptatt med å gjenåpne det 1400 år gamle hellige stedet ved #WaverleyAbbey som et levende sted for bønn for vår tid. Det er grunnen til at stadig flere finner seg tiltrukket av bønnene til #Lectio365 og til og med regelen for #OrderoftheMustard Seed. Det er grunnen til at så mange bønnehus dukker opp rundt om i verden raskere enn vi kan spore dem.

- Pete Grieg, grunnlegger av bønneinitiativet 24/7. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Et profetisk syn om Storbritannia

Nylig hadde den arabiske bønnekvinnen Rania Sayegh, som leder et bønnehus i Nasaret et profetisk syn om Storbritannia. Hun er kjent i Norge fra flere besøk, og har vært en av hovedtalerne på Den nasjonale bønnekonferansen på Grimerud og fra Oase.

I forbindelse med en tid med bønn og tilbedelse ba jeg for Israel og ba Gud om å tilgi synder og overtredelser, noe jeg hadde gjort daglig gjennom 'De 10 dagene med ærefrykt' som ledet fram til forsoningsdagen. Plutselig ble jeg tatt med til Storbritannia i et syn.

Jeg så store eldgamle dører i den østlige delen av England, og da jeg så på disse dørene, la jeg merke til at midt i landet var det en enorm majestetisk løve. Da jeg så ham, visste jeg at han var Løven av Juda stamme - vår Herre Jesus. Han begynte å nærme seg den østlige siden der disse eldgamle dørene var, og da han så nøye på døren, så jeg plutselig en klokke dukke opp på de gamle portene, en klokke som tikket og beveget seg. Da den traff den 11. timen og det 11. minutt, så jeg Løven av Juda stamme løfte stemmen i et fryktløst og kraftig brøl mot portene, og på et brøkdel av et sekund åpnet dørene, de ble åpnet i full bredde og bak de gamle dørene så jeg et stort antall mennesker som heier og gråter ut fra skyen av vitner. De jublet, de hellige, og ropte etter gjennombrudd. Jeg hørte også en stemme som sa at tiden var inne for at de eldgamle skjebnebokene skulle åpne seg og for bruden min å gå inn i alt jeg har kalt henne til å være - det kongelige presteskapet, en strålende seirende brud.

Herren taler til England, det er på tide at bruden min reiser seg fra søvnen og står som en stor hær med seierbannere. Gråten går over til et stort brøl som kommer fra mitt folk. Engler som har som sitt kall å vekke venter på at Herrens ord skal brøle av hans brud i England!

Herren sier: Jeg har gitt Storbritannia Davids nøkler, ta myndighetens nøkler og åpne skjebnens porter for at min herlighet skal skinne større i en tid som denne! Jeg så at store nøkler hadde blitt gitt til Storbritannia, jeg følte at nøklene ikke bare vil være for Storbritannia, men disse dørene kommer til å frigjøre en dumanis herlighetsmakt over hele Europa og Nord -Amerika. Plasser deg selv for seier for Herren din Gud beveger seg i landet og hans øyne er på deg, tiden for barmhjertighet og gunst for ditt land har kommet!

"Du vil reise deg, du vil forbarme deg over Sion, for tiden er kommet til å  være nådig, den fastsatte tiden er kommet." Salme 102,14

"Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? - Herren, sterk og veldig, Herren, mektig i strid. Løft hodene, dere porter! Og dere evige dører, løft dere, så herlighetens konge kan dra inn! Hvem er denne herlighetens konge? - Herren herskarenes Gud, han er herlighetens konge. Sela." Salme 24,7-10.

"Jeg vil legge nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Han skal lukke opp og ingen likke igjen, og lukke igjen og ingen lukke opp." Jes 22,22.

"Dette talte han. Deretter sier han til dem: Vår venn Lasarus er sovnet inn, men jeg går for å vekke ham." Joh 11,11.

- Rania Sayegh/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Storbritannia: Jødehatet nådde nesten rekord i første halvdel av 2020

Antisemittiske hendelser i Storbritannia vokste til det tredje høyeste nivå siden Community Security Trust startet sine registeringer. I løpet av årets seks første måneder fant det sted over 100 antisemittiske hendelser, mens det i juni alene fant sted over 98.

Det er World Jewish Congress som melder dette.

Dette er en nedgang på 13 prosent fra 2019. Nedgangen kan skyldes restriksjonene i forbindelse med korona-epidemien, hvor samfunnet var nedstengt i månedene i mars-april. Da var det færrest tilfeller, men når samfunnet åpnet opp igjen økte også de antisemittiske hendelsene. Det var også en tydelig økning i konspirasjonsteorier hvor jødene knyttes til korona-epidemien. Det er registrert hele 26 slike teorier hvor jødene beskyldes for å både å ha skapt og spredt videre korona-viruset.

Sosiale medier brukes flittig til å spre jødehat i Storbritannia, hvor tusenvis av voldelige antisemittiske posteringer er blitt publisert. De stammer i all hovedsak fra høyreekstremister.

Storbritannia vil forby BDS-bevegelsen

The Jerusalem Post melder søndag kveld at statsminister Boris Johnson nå vil fremme en lov som vil gjøre det ulovlig for offentlige myndigheter i Storbritannia å støtte BDS-bevegelsen, som går inn for boikott av israelske varer.

Det er Eric Pickles (bildet), spesialutsending for Post-Holocaust Issues i Storbritannia, som sier dette. Han kom med uttalelsen på konferanse for International Institute for Strategic Dialogue, som ble holdt i Jerusalem søndag.

"BDS-bevegelsen er antisemittisk og bør behandles deretter," sa Eric Pickles som la til: "Antisemittismen er et angrep på britisk levemåte og britisk identitet. Uten våre jødiske borgere ville vi bli en mindre nasjon."

Eric Pickles er også formann for Konservative venner av Israel.

Billedtekst: Eric Pickles. Foto: Wikipedia

Boris Johnson, antisemittisme, Israel og Skottland

Den jødiske minoriteten i Storbritannia kan i dag puste lettet ut: Jeremy Corbyn og de antisemittiske kreftene i Labour vant ikke frem. Valgresultatet for det britiske arbeiderpartiet er det verste på 80 år. Corbyn har vært en katastrofe for Labour, og hans dager er definitivt talte. Problemet med de antisemittiske kreftene i Labour forblir. Noe endelig oppgjør med disse demoniske kreftene har verken Corbyn eller partiet tatt. Det er sterkt å lese uttalelser fra jøder i Storbritannia som ville ha vært Aliyah til Israel, om Jeremy Corbyn hadde blitt Storbritannias nye statsminister. De frykter for sine liv. VG Nett presenterte i går et intervju med Juliet Rose. Den jødiske 18 åringen hadde egentlig tenkt å stemme Labour, men våget ikke på grunn av antisemittismen i partiet. Familien hennes har bodd i Storbritannia i 60 år.

'Faren min ringer meg nå og er engstelig for at noen skal komme å slå inn døren hans. Han mener vi burde flytte til Israel. Jeg vet ikke hva som vil skje hvis Corbyn vinner. Det er skremmende, jeg har aldri følt det sånn før,' sier den jødiske 18 åringen til VG.

Valgseieren til Boris Johnson ble overveldende. Det konservative partiet ser ut til å ha gjort sittt beste valg siden 1987. Når disse linjene skrives ser det ut til å få hele 362 av de 650 setene i Underhuset. Og Boris Johnson som statsminister er godt nytt for Israel. Den tidligere statsministeren, Teresa May, styrket relasjonene mellom Storbritannia og Israel. Boris Johnson har på sin side vært i Israel mange ganger. Som borgermester i London meldte han London inn i det internasjonale initiativet 'Mayors United Against Antisemitism'. Han har også konfrontert den anti-israelske BDS-bevegelsen ved flere anledninger.

Den store valgseieren til tross: det blir ikke lettvint for Boris Johnson i de fem årene han nå skal styre Storbritannia. Brexit er sikret, selv om det sikkert blir blod, svette og tårer før landet er ute av EU. Det som venter er kanskje hans aller største utfordring: Skottland. Nå kommer kravet om skotsk uavhengighet. Fremgangen til det skotske nasjonalistpartiet er påfallende stor. Det er nemlig bedre enn de mest optimistiske meningsmålingene. Antallet skotter som ikke vil ut av EU, og som vil kreve en ny folkeavstemning om løsrivelse fra Storbritannia er nå gjennomsnittlig høyere enn ved folkeavstemningen om det samme i 2014. Vi må ikke glemme at bare 52 prosent av britene stemte for Brexit, mens 62 prosent av skottene stemte imot.

Jeg tror mange av oss ikke har fått med seg at Skottland er ikke en region i Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Det er heller ikke en storkommune eller et fylke. Skottland er en egen nasjon. Med sitt eget parlament, sin egen jurisdiksjon og med en egen nasjonal kirke. Hovedstaden er Edinburgh og denne byen er faktisk Storbritannias største finansielle sentrum etter London. Skottland har olje, fisk og også atomvåpen. Det er mange skotter som tenker at de kan klare seg selv meget godt.

Slik kan du be for Storbritannia

Våre bedende venner i Storbritannia ber oss om å be på følgende måte i forbindelse med valget i morgen:

Min gode venn, Canon Andrew White, ber oss om å ta utgangspunkt i Salme 68: "Gud reiser seg, hans fiender blir spredt." (v.1)

Andre, som Clifford Hill, tar utgangspunkt i Daniel 2,20-21: "Lovet være Guds navn fra evighet og til evighet! For visdommen og styrken hører ham til. Han omskifter tider og stunder. Han avsetter konger og innsetter konger. Han gir de vise visdom og de forstandige forstand."

Gruppen rundt Clifford Hill skriver, her i min oversettelse:

"I det velgerne forbereder seg for valget i morgen, er det viktig å huske at det er Gud som reiser opp nasjonenes ledere. La oss derfor be om at Gud utvelger den statsministeren som vil fremme Hans planer for Storbritannia."

Presses til å ta abort på barn med Downs syndrome

Nesten alle kvinner i Storbritannia som blir gravide med barn som har Downs syndrom får spørsmål om de vil ta abort. Og ikke nok med det: Helsemyndighetene presser gjentatte ganger om å gjennoføre en abort helt frem til fødselen. Det siste hører ikke med til unntaket, men er heller regelen.

Det er organisasjonen 'Positive about Down syndrome (Pads) som i en nylig publisert artikkel forteller at 69 prosent av 208 kvinner ble tilbudt abort i samme samtale som de fikk vite at deres ufødte barn har Downs symdrome.

Det skriver Världen idag i deres nettutgave.

En av de som deltok i studien, Emma Mellor, forteller at hin ble tilbudt abort hele 15 ganger.

'Under graviditetsuke 38 gjorde de dette veldig, veldig tydelig. Om jeg endret mitt synspunkt samme morgen som forløsningen skulle finne sted, var det bare å si fra,' forteller hun.

To av tre kvinnere fikk ikke tilbud om noen form for støtte om de valgte å beholde barnet.

Ny abbed for Hellige Johannes døperens kloster i Essex

Hellige Johannes Døperens kloster i Tolleshunt Knights, i nærheten av Essex i England, har fått ny abbed. Fader Peter Vryzas tar over etter arkimandrit Kyrillos, som nå trekker seg tilbake på grunn av svekket helse på grunn av sin alder.

Fader Peter er 42 år gammel og har en doktorgrad i teologi.

Hellige Johannes Døperens kloster er den eldste ortodokse monastiske kommuniteten i Storbritannia, grunnlagt i 1958 av staretsen Sophrony Sakharov, som var et åndelig barn av den hellige Silouan av Athos. I dette klosteret bes Jesusbønnen kontinuerlig.

Sophrony tjente som klosterets abbed frem til sin død i 1993. Det var arkimandrit Kyrillos som tok over etter ham. Nå driver han med opplæring av fader Peter. Fader Peter er greker, og ble en del av klosteret i 2002 i en alder av 25. Han er en disippel av staretsen Zacharias, som en nær disippel av  staretsen Sophrony.

La oss be for Israel-vennen Boris Johnson

Mens det kommer stadig nye avsløringer om utbredt jødehat og antisemittisme i det britiske arbeiderpartiet, har Storbritannia fått en statsminister som kaller seg selv en 'lidenskapelig sionist.' Her er statsminister Boris Johnson avbildet som frivillig i Kibbutz Kfar HaNassi i det nordlige Israel i 1980.

Statsminister Boris Johnson har ved ulike anledninger uttrykt sterk støtte til den jødiske staten og har også sagt at selv 'ville hester skal ikke hindre ham fra å besøke Israel som statsminister'.

Som en venn av Israel gleder jeg meg over dette, Israel har ikke for mange venner blant verdens mektigste. Derfor vil jeg spesielt be for den britiskev statsministeren i tiden fremover. Storbritannia står foran store utfordringer i tiden fremover. Brexit er en ting, utfordringene med det despotiske presteregimet i Iran noe annet. Som kjent forsøkte Irans revolusjonsgarde å ta en britisk oljetanker i arrest i Persiabukta, i Hormuzstredet. Dette skjedde 11.juli. Oljetankeren ble imidlertid beskyttet av den britiske fregatten HMS 'Montrose', som hadde eskortert dem inn i området. Situasjonen var så spent at fregatten rettet sine våpen mot båtene fra revolusjonsgarden og ga muntlige advarsler.       

Irans president Hassan Rouhani hadde den 10.juli sagt at en britisk arrestasjon av et iransk oljeskip ville få konsekvenser for britene. Britiske marinesoldater hadde da tatt kontroll over den iranske supertankeren 'Grace 1' utenfor Gibraltar, på mistanke om at den skulle frakte olje til Syria.

Så utfordringene for den nye statsministeren står i kø.

Derfor vil jeg følge det Guds ord sier i 1.Tim 2,1-2:

'Fremfor alle ting formaner jeg derfor til at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og alle dem som er i høy stilling, så vimkan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet.'

Spurgeon og kampen for den overleverte troen, del 2

I 1861 holder Charles Haddon Spurgeon (bildet) en preken i Metropolitan Tabernacle i London, hvor han sier, her i min oversettelse:

'En strid er aldri noe hyggelig for et Guds barn; han vil mye heller nyte fellesskapet med sin Herre enn å forsvare troen, eller angripe vrang lære. Men en Kristi soldat har ikke noe annet valg enn å adlyde sin Mesters befaling. Det kan være at han føler at det ville ha vært best for ham å bli liggende i senga, enn å stå der dekket av svette og støv på grunn av kampens hete; men som soldat, har han lært seg til å adlyde, og regelen tilsier ikke at han skal nyte personlig komfort, men lyde sin Kommandørs ordre. En Kristi tjener må bestrebe seg til å holde fast ved den sannheten hans Mester har åpenbart for ham.' (C.H Spurgeon: Autobiography: Volume 2. The Banner of Truth Trust, side 468)

Prekenen fra 1861 illustrerer den posisjonen Spurgeon måtte ta for å forsvare det som var mest dyrebart for ham: Guds ord.

Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så det gjelder!

For Spurgeon gjaldt disse ordene:

'Lid ondt med meg som en god Kristi Jesu stridsmann! Ingen som gjør krigstjeneste, blander seg inn i dagliglivets sysler, for han vil gjøre sin hærfører til lags.' (2.Tim 2,3-4)

Spurgeon følte seg som pastor forpliktet på ordene fra 2.Tim 4,2-5:

'Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende seg bort fra sannheten, og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.'

Minst to ganger i dette brevet oppfordrer Paulus sin unge medarbeider til å lide ondt - for sannheten. Den har nemlig alltid sin pris.

I 1887 setter Spurgeon seg ned for å skrive lederartikkelen til magasinet han utgir. Han tar et oppgjør med vranglæren. Det skulle føre til et endelig brudd med den britiske baptistunionen. 28. oktober 1887 melder Charles Haddon Spurgeon seg ut. Han tar med seg hele menigheten på 5000 medlemmer, selve flaggskipet blant engelske baptister.

Her er et lite utdrag av hva Spurgeon skrev, her i min oversettelse:

'Ingen som elsker evangeliet kan skjule for seg selv det faktum at dagene er onde... Hvor mye lenger vil de gå? Hvilken del av læren gjenstår som de vil oppgi? Hvilket annet emne vil de forakte? En ny religion er blitt initiert, som ikke er mer kristendom enn kalk er ost, og denne religionen, som er frarøvet moralsk moralsk ærlighet... latterliggjør Skriftens inspirasjon, degraderer Den Hellige Ånd til en innflytelse og oppstandelsen til en myte... Likevel forventer disse fiender av vår tro seg at vi skal kalle dem brødre, og at vi skal opprettholde konføderasjonen med dem.'

Så skriver Spurgeon: 'Tyskland er er gjort til vantroende av sine predikanter, og England følger i fotsporene.'

Det at Spurgeon meldte seg og menigheten ut av den britiske baptistunionen fikk det til følger, at Spurgeon ikke delte talerstol med liberale teologer eller forkynnere, Utmeldelsen sendte sjokkbølger gjennom hele den britiske baptistunionen, så vel som i andre land.

Metodister vil innføre kjønnsnøytrale vielser

Metodistkirken i Storbritannia tar nå nye skritt for å nærme seg kjønnsnøytrale vigsler og en egen liturgi for skilsmisser.

Det er Dagen i Sverige som skriver dette i dag i sin nettutgave.

Allerede i 2005 besluttet Metodistkirken i Storbritannia å innføre en vigselshandling for homoseksuelle par. Nå tar dette kirkesamfunnet et nytt steg i retning av kjønnsnøytrale vielser.

I forrige uke holdt Metodistkirken sin årskongress og der ble det besluttet at de ulike kirkenes stiftsmøter skal ta stilling til innholdet i rapporten: 'God in Love Unites Us'. Denne rapporten åpner altså for kjønnsnøytrale vigselsseremonier. I følge nettavisen Christian Today ble dette besluttet med 247 mot 48 stemmer.

Undres hva John Wesley ville sagt om dette?

Miraklet ved Dunkirk

På denne dagen i 1940 sto Winston Churchill (bildet) frem i det britiske parlamentet og talte om 'Miraklet ved Dunkirk', som reddet livet til 338.000 mennesker,

'Dette var virkelig et av de tydeligste bønnesvarene vår nasjon noensinne har sett', skriver Pete Grieg i bønnebevegelsen 24/7 i dag.

Det er fremdeles noe å takke Gud for.

Kirke ville dekke over kors under Ramadan

Korset vekker anstøt! I den nordlige delen av Storbritannia har en menighet tilhørende Den anglikanske kirke, St. Matthew og St. Luke, i Darlington, åpnet opp kirkene sine for muslimsk bønn under Ramadan. De har også tilbudt å dekke til kors og kristne bilder, slik at muslimene som vil bruke kirkesalen til bønnerom, ikke skal bli støtt.

Protestene mot dette tiltaket har vært så sterke at stiftsledelsen i Den anglikanske kirke, har satt foten ned.


Det var avisen The Times som først omtalte saken.

Det hele begynte med et møte mellom presten Lissa Scott og politikeren Gerald Lee. De kom frem til at kirkens muslimske naboer skulle innbys til bønn og til felles 'iftar', som altså er det måltidet som avslutter muslimenes fastemåned, Ramadan.

I følge The Times var planen at de muslimske mennene skulle få be i kirkesalen, mens kvinnene ble henvist til et annet rom.

Tidligere erkebiskop i front for klimademonstrasjon

Helt i fronten, blant tusentalls miljø- og klimaaktivister, som har tatt til gatene i London disse dagene, finner vi den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams (bildet). Et folkelig opprør er på gang.

Med en megafon i hendene, sittende på bakken foran St.Paul-katedraelen, var Williams med å Vilede en manifestasjon Palmesøndag. Bak arrangementet står Chistian Climate Action. Flere av Londons kirker viste sin støtte til manifestasjonen ved å ringe 12 ganger i kirkeklokkene.

I sin appell sa den tidligere erkebiskopen av Canterbury at 'mennesker i dag er i krig med naturen.'

'Vi er her for å erklære at vi ikke vil være i krig, men vil leve i fred med oss selv og med vår grønne jord og med Gud.'

Klimademonstrasjonene i London vil foregå i hele påskeuken.

Billedtekst: Tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams. Foto: Christian Today.

Storbritannias skjebnetid - en tid for å faste og be

''De neste 12 dagene er de mest kritiske perioden i britisk historie siden 2.verdenskrig. Det er ingen overdrivelse," sier Clifford Hill, en anerkjent profetisk røst i Storbritannia, med stor integritet. Han leder Issachar Ministries. Han er utdannet sosiolog og teolog.

"Alle mørkets krefter har slått seg sammen for å skape forvirring blant våre parlamentsmedlemmer. 500 av dem som ønsker å forbli i EU gjør alt de kan for å skape frustrasjon i forhold til folkets vilje slik den kom til uttrykk under folkeavstemningen i 2016. I det minste er kampen blitt klar. De vi kaller 'Remainers' vil gjøre alt som står i deres makt for å kanselere Artikkel 50 og tvinge Storbritannia til å forbli i EU."

Clifford Hill gir også uttrykk for sin personlige mening i et nyhetsbrev publisert 1.april:

"Min personlige overbevisning er at det er i Guds vilje at det aller beste for Storbritannia ville være å forlate EU uten noen avtale og fullt og helt sette vår lit til  Herren."

Han legger til at vi nå har 12 dager til å be om Herrens beskyttelse og tydelige ledelse for  Storbritannia.

"12 dager med bønn og faste. Vi trenger å mobilisere alle bønnegrupper over hele landet og fokusere våre bønner slik at vi får det beste resultatet for vår nasjon. Vi må påkalle Herrens navn og be om nåde, og gi vår nasjon muligheten til igjen å ta i bruk vår bibelske arv om en nasjon under Gud.