Det hellige verkstedet

Tidligere erkebiskop Rowan Williams nevner den hellige Benedikt av Nursia (480-547) og hans berømte klosterregel i hans bok: 'Et hellig liv'. Williams viser til et bilde Benedikt benytter seg av i sin regel: at klosterfellesskapet ligner et verksted, her i min oversettelse: "Det er et sted der vi anvender spesielle verktøy", skriver Williams og legger til: "som vi har lånt av Kristus og som vi forventes å bli gitt tilbake på dommens dag, når vi tar imot vår lønn." 

"Ordvalget", skriver Rowan Williams, "fremtvinger bildet av et landskap i svart-hvitt, en grå himmel, en steinmur: verktøyet er slitt av flittig bruk, skikkelig laget med jevne mellomrom og hentet frem fra sin hylle hver morgen og til slutt blir hengende der for godt når trettheten og alderen får sin rett. Et hellig liv er et liv der vi lærer oss til å håndtere aker og ting, metodisk og selvforglemmende..."

Det den tidligere erkebiskopen og den hellige Benedikt beskriver er den gode vanen, den gode rytmen. Den må ikke foraktes eller undervurderes. 

'Øvelse gjør mester', har jeg lært. Jeg øver meg i å lytte, i stillheten, foran Kristi ansikt, gjennom Bibelen, bønnen, den åndelige lesningen, som ikke handler så mye om hvor mye jeg leser, men mer om hva jeg leser og hvordan jeg leser. De hellige pausene, den hellige hvilen. 

Resultat: en slitt Bibel med tåremerker, slitte knær, glede i hjertet og fred i sinnet. 

Om fugletitting og kontemplativ bønn

 Den sanne disippelen er en forventningsfull person, og tar alltid det for gitt at det er noe som er i ferd med å bryte gjennom fra Mesteren, noe som skal sprenge gjennom det vanlige og avdekke et nytt lys på landskapet. Mesteren skal snakke eller vise noe; virkeligheten kommer til å åpne seg når du er i Mesterens selskap, og bevisstheten din (som ofte har blitt sagt av folk som skriver om kontemplativ bønn) er litt som den for en fugleobservatør, den erfarne fuglekikkeren, som sitter stille, klar, våken, ikke anspent eller masete, og vet at dette er det slags sted der noe ekstraordinært plutselig kommer til syne.

Jeg har alltid likt det bildet av bønn som fugletitting. Du sitter veldig stille fordi noe kan komme til å sprekke, og noen ganger betyr det selvfølgelig en lang dag å sitte i regnet uten at det skjer noe særlig, og jeg mistenker at de fleste av oss vet at mye av vår opplevelse av bønn er nøyaktig slik. Men de merkelige anledninger når du ser hva T. S. Eliot kalte ‘kingfisher’s wing flashing light to light’ gjør det hele verdt det.

Og jeg tror at å leve i forventning - å leve i bevissthet, øynene dine tilstrekkelig åpne og tankene dine tilstrekkelig både slappe og oppmerksomme til å se at når det skjer - har mye å gjøre med disippelskap, faktisk med disippelskap slik evangeliene presenterer det for oss . Interessant (er det ikke?) At disiplene i evangeliene ikke bare lytter, de forventes også å se. De er mennesker som henter ledetråder hele veien.

- Rowan Williams, Being Disciples, tidligere erkebiskop/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Tidligere erkebiskop i front for klimademonstrasjon

Helt i fronten, blant tusentalls miljø- og klimaaktivister, som har tatt til gatene i London disse dagene, finner vi den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams (bildet). Et folkelig opprør er på gang.

Med en megafon i hendene, sittende på bakken foran St.Paul-katedraelen, var Williams med å Vilede en manifestasjon Palmesøndag. Bak arrangementet står Chistian Climate Action. Flere av Londons kirker viste sin støtte til manifestasjonen ved å ringe 12 ganger i kirkeklokkene.

I sin appell sa den tidligere erkebiskopen av Canterbury at 'mennesker i dag er i krig med naturen.'

'Vi er her for å erklære at vi ikke vil være i krig, men vil leve i fred med oss selv og med vår grønne jord og med Gud.'

Klimademonstrasjonene i London vil foregå i hele påskeuken.

Billedtekst: Tidligere erkebiskop av Canterbury, Rowan Williams. Foto: Christian Today.

Jesusbønnen som angstdemper

Jeg holder på å lese en bok av den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams (bildet). Boken heter "Silence and Honeycakes", og er en bok om 300-400 tallets ørkenfedre og ørkenmødre som levde sine liv i kontemplasjon og avsondrethet.

Vi trenger disse fedrene og mødrene fra ørkenvekkelsen. Når man leser deres ord oppdager man hvor livsnære de er. De har slett ikke gått ut på dato. Ørkenens visdom underviser snarere enn den forkynner. Den henter sin autoritet ikke bare fra det teoretiske planet, men fra det selvopplevde. Ørkenens åndelige veiledere søkte stillheten og ensomheten for å høre fra Gud og leve i Hans nærvær. Slikt setter djupe spor.

Mens jeg befinner meg i Bergen og hviler mellom seminaret jeg har hatt og gudstjenesten i morgen, leser jeg også et intervju med den tidligere erkebiskopen. I dette intervjuet promoterer Rowan Williams Jesusbønnen som et svar på den moderne angsten. Det tror jeg så gjerne.  Jeg har gjort meg egne erfaringer som gjør at jeg tror at Jesusbønnens gode rytme gir en egen fred, når vi ber den i takt med pusten vår.

"Herre Jesus Kristus, Guds Sønn, forbarm deg over meg, en synder."

Slik lyder den.

Den har fulgt oss helt siden den tidlige kirkens dager, og er like aktuell den dag i dag. I tider hvor våre egne ord blir borte og vi leter etter et bønnespråk, kan Jesusbønnen bli til stor hjelp. Enten hele, eller deler av den. Men jeg har også erfaring med at den kan hjelpe oss når frykten griper tak i en. Det hender den gjør det om natten, når hjertet slår en unormal takt, eller lungene skaper problemer med å puste. Da roer Jesusbønnen meg ned, og hjerterytmen blir normal igjen. Jeg ber den rolig med inn- og utpust. Noen ganger bare de siste ordene, på gresk: Kyrie Eleison. Prøv, så skal du se hvor godt det fungerer!

Men først og fremst er Jesusbønnen blitt mitt bønnespråk. Den lever i grunnen sitt eget liv i meg, og det kjennes godt.

Her er artikkelen om Jesusbønnen og Rowan Williams:

http://myocn.net/rowan-williams-promoting-jesus-prayer-answer-modern-angst/

Billedtekst: Den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams. (Foto: Wikipedia)

Den nye erkebiskopen av Canterbury en bønnens mann som varmt anbefaler bønneinitiativet 24/7

Bønnefolket i Storbritannia jubler over valget av Justin Welby (bildet), som ny erkebiskop av Canterbury. For etter alle solemerker er det biskopen av Durham som blir etterfølgeren til Rowan Williams, og dermed leder for verdens 77 millioner anglikanere, den tredje største gruppen av kristne verden over.

Biskop Justin Welby er kjent som en lidenskapelig talsmann for bønn, misjon og rettferd. Når han tok over som biskop etter N.T Wright som biskop av Durham for ett år siden, så var det første han gjorde å legge ut på en bønnemarsj rundt sitt bispedømme.

Biskopen er også en ivrig talsmann for bønneintitativet 24/7, og peker på at dettte intitativet har profetisk og evangeliserende betydning:

'Vi er i Guds bevegelse, alle avgudene har falt, og oppgaven er å bringe mennesker ansikt til ansikt med Jesus. 24/7 gjør det', har biskop Welby sagt.

La oss be for den nye erkebiskopen. For hans familie, om guddommelig visdom, beskyttelse og mot 'for en tid som denne'.

Et liv i kontemplasjon og et liv i fellesskap henger sammen

I en bok hvor erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams (bildet), skriver om ørkenfedrenes betydning, skriver han noe som alle som søker et djupere liv med Gud, bør merke seg:

"En sak som framgår klart når man leser de store munkeforfatterne fra trehundre og firehundretallet er hvor umulig det er å tenke seg kontemplasjon eller meditasjon eller 'åndelig liv' som abstrakte begrep uten sammenheng med selve livet i Kristi kropp, livet i et konkret fellesskap.

Det fortrolige livet med Gud i kontemplasjon er både frukten av en fornyet livsstil i fellesskap og retningen mot den sortens fellesskap... Vi kan søke fornyelsens kilder i vårt felles liv - som kristne som søker Gud i bønn og i et liv i fellesskap."

Kloke ord å ta med seg i en tid så sterkt preget av det individualistiske som vår.

Erkebiskop Williams sier både ja og nei til homoseksualitet

En minnes Ole Brums berømte "Ja takk! Begge deler!" når man leser at erkebiskop Rowan Williams (bildet), ønsker å forene både de liberale og de konservative innen Den anglikanske kirke. En av djevelens løgner i vår tid er denne: Vi er enige om å være uenige. Som om sannheten skulle være relativ.

Tirsdag gikk erkebiskopen av Canterbury ut og ba om de homoseksuelle om tilgivelse, samtidig som han gir sin anerkjennelse til utbryterkirken "Anglican Church in North America". Denne kirken har protestert mot Den anglikanske kirkes positive innstilling til homoseksualitet.

Siden desember 2008 har to "konkurrerende" anglikanske kirker eksistert side om side. Erkebiskop Williams vil ha begge kirkene under samme tak. Dette er typisk for vår tids religiøsitet hvor relativismen er fremherskende. For å få dette til må man sette til side Guds ord, og forsøke å skape en enhet som ikke baserer seg på en enhet skapt ved at man underordner seg Guds ord. Det er ikke bare tragisk, det er en farlig vei, fordi den fører folk bort fra sannheten. Konsekvensen av det kan bli at mennesker føres inn på en vei som fører til fortapelsen.

Se:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=202430

Erkebiskop Rowan Williams kan komme til å forby flere homoseksuelle biskoper

I følge The Sunday Times varsler erkebiskop Rowan Williams (bildet) at han vil gå inn for å stanse vigslingen av homoseksuelle biskoper i Den anglikanske kirke. De som ikke vil følge forbudet vil bli utestengt fra kirken. Som kjent forårsaket den amerikanske grenen av kirken, den episkopale, en dyp splittelse mellom de liberale og de konservative innen den anglikanske kirkefamilien da Gene Robinson ble vigslet til biskop. Gene Robinson lever i et homofilt forhold. Splittelsen er så dyp, at representanter for mer enn 35 millioner anglikanske kristne skrev under på en erklæring i protest mot det de mener er en utglidning innen den anglikanske kommunion. 1200 biskoper deltok på en egen konferanse i Jerusalem i forkant av Lambeth konferansen som nå pågår. Her ble den såkalte Jerusalem-deklarasjonen undertegnet. Den er et kraftig oppgjør med de liberale utglidningene innen Den anglikanske kirke.

I følge The Sunday Times skal det finnes de som står i beredskap for å vigsle flere homoseksuelle biskoper i USA, og biskopen av Wales at han er beredt til å gjøre det samme.

Men erkebiskop Rowan Williams beslutning kan sette en stopper for dette. Saken skal opp til behandling mandag. La oss be for våre anglikanske venner om at de må forbli tro mot Guds ord!