Erkebiskop oppdager at hans far ikke er hans far - om det å vokse opp i et alkoholisert hjem

Erkebiskopen av Canterbury, kom i går med en svært personlig og ikke minst bemerkelsesverdig uttalelse. Den berørte meg så sterkt at jeg har valgt å oversette den til norsk:

"I løpet av den siste måneden har jeg oppdaget at min biologiske far ikke er Gavin Welby, men faktum er at det er den nå avdøde, Sir Anthony Montague Browne.

Dette kom som en fullstendig overraskelse.

Min mor (Jane Williams) og far (Gavin Welby) var begge alkoholikere. Min mor har siden 1968 vært i behandling for dette, og har ikke rørt alkohol de siste 48 årene. Jeg er veldig stolt av henne.

Min far (Gavin Welby) døde som et resultat av alkohol og røyking i 1977 da jeg var 21 år gammel.

Som et resultat av mine foreldres alkoholmisbruk var mine tidlige år bare et rot, selv om jeg hadde velsignelsen og gaven av en flott utdannelse, og ble tatt gått hånd om av min bestemor mens min mor var til avvending, og av min far (Gavin Welby) når han var i stand til det. 

Mitt liv har vært en stor velsignelse og jeg har hatt en vidunderlig støtte, spesielt fra Caroline og våre barn, så vel som fra en stor mengde venner og familie.

Min egen opplevelse er typisk for mange andres. Å finne at enes egen far er en annen enn den man trodde er ikke uvanlig. Og å være barn i en familie med store relasjons utfordringer, og med rusproblemer, er altfor vanlig. 

Ved Guds nåde, funnet i den kristne tro, gjennom NHS, gjennom Anonyme Alkoholikere, og gjennom hennes egen bemerkelsesverdige beslutning og anstrengelse, har min mor levd fri fra alkohol, har et veldig lykkelig ekteskap, og har bidratt stort til samfunnet gjennom å være tilsynsverge, medlem av National Parole Board, som fengselsvisitator og ved sitt engasjement i en kriminalreform.

Hun har også spilt en vidunderlig rolle i mitt liv og i livene til mine barn og barnebarn, slik også min stefar hvis støtte og oppmuntringer har vært generøs, uforbeholden og ufeilbarlig.

Denne nyheten har, selvfølgelig, vært en stor overraskelse, men i livet og i ekteskapet vårt har Caroline og jeg vært igjennom verre ting. Jeg vet at jeg finner hvem jeg er i Jesus Kristus, ikke i mine gener, og at min identitet i Ham forandres aldri. Og enda viktigere: min rolle som erkebiskop gjør meg hele tiden oppmerksom på den virkelige og genuine smerten til så mange rundt omkring i verden, som skulle være hovedfokus for våre bønner.

Selv om det er elementer av tristhet og tragedie i min far (Gavin Welby) tilfelle, så er dette en historie om forløsning og håp fra et sted med en stormende vanskelighetsgrad og nær fortvilelse i flere liv. Det er et vitnesbyrd om Guds nåde og Kristi kraft til å frigjøre og forløse oss, om nåde og kraft som tilbys ethvert menneske.

Når jeg skulle innsettes for tre år siden, sa Evangeline Kanagasooriam, et ungt medlem av menigheten i Canterbury:

"Vi hilser deg i navnet til Jesus Kristus. Hvem er du og hvorfor ønsker du å tre inn her?"

Til dette svarte jeg: "Jeg er Justin, en Jesu Kristi tjener, og jeg kommer som en som søker Guds nåde til å reise med deg i Hans tjeneste sammen!"

Hva har endret seg? Ingenting!

Erkebiskoper med initiativ til stor evangeliseringsaksjon i Storbritannia i pinsen

Erkebiskopen av Canterbury, Justin Welby (bildet), drar i gang et av de største evangeliseringstiltakene i Storbritannia så langt i dette årtusen. Det skjer i uken før pinse i år. Aksjonen avsluttes 1.pinsedag. Han får støtte av erkebiskopen av York, Dr John Sentamu.

Hver eneste katedral, kirke, hver prest er blitt innstendig bedt om å dele sin tro i det håp at mennesker skal komme til tro. Denne evangeliseringsaksjonen skal ledsages av en massiv bønnestøtte.

Alle medlemmene av Den anglikanske kirken blir nå oppmuntret til å be hele uken før pinsedagen, om at 'alle kristne må fordjupe sin relasjon til Jesus', slik at de har våger å dele troen sin med andre.

I følge Christianity Today, holder de to erkebiskopene på å skrive personlige brev til de 11.300 kirkene tilhørende Church of England, og inviterer dem til å delta i prosjektet. De blir bedt om å organisere bønneaksjoner som skal pågå døgnet rundt, og ulike samlinger som skal hjelpe til å nå mennesker med evangeliet.

De to erkebiskopene samarbeider med bønneinitiativet 24/7 og lovsangsledere som Matt Redman, Tim Hughes og Martin Smith skal delta.

Det ble for farlig for 'presten i Bagdad' - kalt hjem av erkebiskopen av Canterbury

Jeg har skrevet det før: Presten i Bagdad, Andrew White (bildet) er en av mine troshelter. Da han gikk beskjed om at han ikke lenger kunne være prest for sin anglikanske menighet hjemme i Storbritannia,  fordi han hadde fått MS, og biskopen hans mente han var uegnet, dro han likeså godt til Irak.

For å bli prest i St.Georgs kirke i Bagdad. Den til tider svært syke presten - MS sykdommen setter sitt preg på hverdagene hans - har holdt ut midt i lidelsene og tragediene han har stått oppe i. Med bomber og terror like inn på livet.

Nå er det derimot slutt. Etter 16 år innenfor Iraks 'røde sone' - det farligste stedet i hele landet, og kanskje et av de aller farligste stedene å oppholde seg i verden.

Erkebiskopen av Canterbury har satt foten ned. Han mener både irakerne og Den anglikanske kirken er mer tjent med at Andrew White er levende, enn død. Og det er det ikke vanskelig å være enig med ham i.

Menigheten til 'presten i Bagdad' har vokst til en forsamling på mer enn 1.200 irakiske kristne på disse 16 årene. Når Andrew White kom til Bagdad i 1998 var det 14 år siden noen hadde feiret gudstjeneste i St.Georg anglikanske kirke. Som prest har han hatt enorm betydning, ikke bare for denne menigheten, men som hyrde for hele Iraks kristne befolkning.

Men nå er det blitt for farlig. De siste månedene har mer enn 100.000 kristne irakere flyktet på grunn av de forferdelige IS terroristene, og jeg tipper at nettopp Andrew White har stått høyt oppe på listen over mennesker de vil drepe.

Nå er han trygt hjemme hos familien.

Men han bærer på en djup sorg og fortvilelse: alle de som må være igjen. For dem vil han kjempe. Dette er ikke det siste vi hører fra Andrew White. Så lenge kreftene holder i den hardt prøvede kroppen så vil han kjempe for de forfulgte kristne i Irak. Og jeg kommer til å fortsette å skrive om ham.

I denne linken kan du lese mer om den nye situasjonen til Andrew White og se en film hvor han snakker om det som nylig har skjedd.

La oss huske ham i vår forbønn, og ikke minst våre lidende venner i Irak og Syria denne jula:

http://www.macleans.ca/news/world/the-vicar-of-baghdad-and-the-lost-christians-of-iraq/

Den nye erkebiskopen av Canterbury en bønnens mann som varmt anbefaler bønneinitiativet 24/7

Bønnefolket i Storbritannia jubler over valget av Justin Welby (bildet), som ny erkebiskop av Canterbury. For etter alle solemerker er det biskopen av Durham som blir etterfølgeren til Rowan Williams, og dermed leder for verdens 77 millioner anglikanere, den tredje største gruppen av kristne verden over.

Biskop Justin Welby er kjent som en lidenskapelig talsmann for bønn, misjon og rettferd. Når han tok over som biskop etter N.T Wright som biskop av Durham for ett år siden, så var det første han gjorde å legge ut på en bønnemarsj rundt sitt bispedømme.

Biskopen er også en ivrig talsmann for bønneintitativet 24/7, og peker på at dettte intitativet har profetisk og evangeliserende betydning:

'Vi er i Guds bevegelse, alle avgudene har falt, og oppgaven er å bringe mennesker ansikt til ansikt med Jesus. 24/7 gjør det', har biskop Welby sagt.

La oss be for den nye erkebiskopen. For hans familie, om guddommelig visdom, beskyttelse og mot 'for en tid som denne'.