Berør de marginaliserte

 «Gå ut i gatene og evangeliser. Forkynn evangeliet. Husk at kirken ble født «i bevegelse» den pinsemorgenen. Kom nær de fattige og berør Jesu sårede kropp i deres kropper. La dere bli ledet av Den hellige ånd, i frihet; og vær så snill, ikke sett Den hellige ånd i et bur! Bli fri!»

... Kirken stoler på deg, på din troskap mot Guds ord, på din tjenestevillighet og på ditt vitnesbyrd om liv som er forvandlet av Den hellige ånd!

Å dele dåpen i Den hellige ånd med alle i kirken, å prise Herren uopphørlig, å vandre sammen med kristne fra forskjellige kirker og kirkelige fellesskap i bønn og handling for de som trenger det mest, å tjene de fattige og syke.»

- Pave Frans. Oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen

Billedtekst: Pave Frans i møte med en mann som lider av en spesiell sykdom som forårsaker svulster over hele kroppen.

Den Hellige Ånds lengsel er å åpenbare Jesus

 Den Hellige Ånd lengter etter å åpenbare Jesus for denne verden, og Han ønsker å gjøre det gjennom et folk som har overgitt seg til Ham. Selviske mennesker kan ikke åpenbare hvem Jesus er. Overgitte mennesker kan. Derfor ser Han kontinuerlig etter overgitte mennesker, etter et ja. 

- Fra en tale holdt av Bill Johnson/oversatt til norsk av Bjørn Olav Hansen (c)

Kristne iranere når traumatiserte afghanere med evangeliet

Afghanistan (MNN) – Da Taliban erobret Afghanistan for ett år siden, ble Heart4Irans kundesenter oversvømmet av telefonanrop fra redde mennesker.

Mike Ansari sier: "De var uten håp, traumatiserte og redde for livene sine. Alle innringerne trengte traumerådgivning. Så vi ansatte afghanske kristne, trente dem i traumerådgivning og opprettet et stort kundesenter med fokus på behandling av kontakter fra Afghanistan.»

"De snakker med de inne i Afghanistan, og også afghanske flyktninger som flykter til andre land."

Dette initiativet heter Heart4Afgahnistan.

Ansari sier at de fleste innringere ønsket å høre om Jesus. «Vi sa nettopp til dem at Gud elsker dem og ikke har forlatt dem. Vi forsikret dem om at Gud hadde en fantastisk plan for dem.»

Afghansk kirke

Afghanere er veldig teknologikyndige, sier Ansari. De bruker tid på Facebook og Instagram, og prøver å få kontakt med folk utenfor landet.

Dette bidro til suksessen til Heart4Afghanistan-plattformen. Ansari sier: "De leter etter håp, de leter etter mening. Vi lanserte tilbake i 2019, en online virtuell kirke for Iran. Og responsen var stor. Så vi bestemte oss for å gjøre en beta-lansering av en afghansk nettkirke. Og resultatene var veldig imponerende.»

Nettkirken ble nettopp lansert i slutten av juli. Be om at det vil bringe håp og glede til mange afghanere. Du kan støtte denne innsatsen her.

Avdeling i Afghanistan

Heart4Iran har jobbet i Afghanistan siden 2009. Ansari sier: "Vi har gjort to ukentlige live-show på Mohabat TV som når afghanerne."

Afghanere er en del av den persisktalende verden. De snakker og forstår farsi, som er det offisielle språket i Iran.

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Slik vinner du et menneske for Jesus

Den ortodokse presten Gheronda Christodoulos (bildet) forteller i en av sine påskeprekener, om en berømt TV-journalist og filmproduser, som pleide å lage TV-intervjuer med folk fra ulike religioner. En dag kom han i snakk med en ortodoks munk som holdt til i et gresk-ortodoks kloster, og spurte ham om han kunne få intervjue ham. Munken sa ja til det.

- Kan jeg få stille det samme spørsmålet til deg innledningsvis som jeg har stilt til alle jeg har intervjuet de 30 årene jeg har holdt på med dette? La oss si at du kommer til en avsidesliggende landsby et sted i Afrika, hvor de som bodde der ikke hadde noen anelse om hvem du er: Hva ville du ha sagt til dem for å introdusere din tro?

Munken svarte uten betenkningstid: 

- Jeg ville ikke sagt noe som helst. Jeg ville ha bodd blant dem, arbeidet med mine hender og elsket dem.

TV-reporteren svarte forbløffet: - Det er første gang gang jeg på disse 30 årene jeg har hørt noen svare på denne måten. Jeg vil lære din tro å kjenne!

Om å bli som et lite barn

 Vi har mye å lære av barns spontanitet og frimodighet. Martha Bosquez forteller dette om sin datter, her i min oversettelse:

"Datteren vår Paige ba for mennene våre i blått på en restaurant. Åtte politibetjenter spiste middag sammen den kvelden, og Paige går opp til bordet og spør:" Kan jeg be for dere om at dere skal være trygge, og be om at Gud tar vare av dere? "

"Hver eneste en av politimennene bøyde hodet mens hun ba, og da de var ferdige med å spise, gikk en politimennene bort til bordet vårt for å si" Takk. "

Ikke bli flaue når barn er frimodige på Guds rikes vegne. De kan gjøre ting og nå inn til mennesker som vi som voksne ikke er i stand til. Og vi er neppe så frimodige som denne jenta! 

Jesus sa: "Den som ikke tar imot Guds rike slik som et lite barn, skal ikke komme inn i det." (Luk 18,17)

Delte ut Bibler til naboene til Osama bin Laden

Jason Woolford, som representerer misjonsorganisasjonen 'Mission Cry', har følt seg ledet til å sende Bibler og bibeldeler til 500 hus rundt stedet for Osama Bin Ladens gamle tilholdsted i Pakistan. Bin Laden ble drept i 2011. Woolford sier: ”Så vi begynte å be og planlegge og samarbeidet med vårt pakistanske misjonsteam der. Og jeg sa, 'Hør her, jeg trenger at du ber, dette er hva jeg føler at du gjør for å gå ned til Osama bin Ladens område, og gi Guds Ord der, 2000 bibler totalt.' Og jeg sa, ' Jeg trenger at du ber fordi det er veldig seriløst. 'Han kom tilbake et par dager senere og sa:' Vi er inne. '"

Woolford forteller til Mission Network News at 100 muslimer begynte å følge Kristus etter å ha mottatt bibler fra Mission Cry-partnere. Woolford sier: "For de som responderte, som ba, vil jeg takke deg, fordi vi vet at det er krig, vi delte ut på vegne av dette teamet."

De kristne kommuniserte med alle mennesker i området, fra eldre kvinner til unge gutter, og delte ut bibler og ba. “Militæret dukket oppog fortalte dem at de trengte å slutte å be, siden de tradisjonelt holder hverandre i hendene når de ber. De stoppet, men de fortsatte å be, de gikk rundt hele eiendommen, og militæret lot dem være i fred. ”

Be for disse nye troende i Abbottabad. De bor i et land som er veldig uvennlig overfor kristne og andre religiøse minoriteter. Be Gud om å forvandle dette området der vold og frykt en gang hersket. Be det ville bli et sted for fred og helhet.

- Fra Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Bibelstudium: Konfrontasjon med mørkets rike, del 8

Det er en kraftdimensjon i evangeliet som mer eller mindre har gått tapt i den vestlige verden. Vi er blitt sittende med ordene, med definisjonene, med teologien. Det er et stort gap mellom det vi leser om i Apostlenes gjerninger og det vi erfarer av tegn og undergjerninger gjort ved apostlenes og de første kristnes hender. Helbredelser var normalen, men vi har gjort normalen til noe unormalt. Dette uroer meg. 

En klassiker når det gjelder forståelsen av den tidlige kirken og dens utstrakte evangeliseringsarbeid er "Evangelism in the Early Church", skrevet av den anglikanske presten og teologen Michael Green (bildet). Michael Green starter med vitnesbyrdet til Paulus om at i Tessaloniki i Hellas kom ikke evangeliet til dem bare i ord, men også i kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning. (1.Tess 1,5) Green peker på at det greske ordet som på norsk oversettes med 'full overbevisning' er 'pleroforia', hvilket inkluderer to dimensjoner:

1. Kraftfull forkynnelse.

2. Green skriver: "Det var en annen dimensjon i denne kraften. Den involverte helbredelser og åndsutdrivelser, som fortsatte, ikke bare i den apostoliske menigheten, men også i det 2. og det 3. århundret, for ikke å gå lenger. Kristne drog ut i verden som åndsutdrivere og helbredere, så vel som forkynnere."

Ut fra dette kan vi konkludere med å si at krefttjenester, inkludert direkte konfrontasjoner med åndsmakter i åndelig krigføring utgjorde en så stor del av den vanlige tjenesten i den tidlige kirken. 

Det er dette som skjer i Efesos. 

I Apostlenes gjerninger nevner den første kirkehistorikeren Lukas likevel bare to eksempler på at Paulus driver ut onde ånder. Det ene tilfellet er språdomsånden i Filippi, det andre er her i Efesos - versene 13-17. Det betyr ikke at de ikke kan ha vært flere. Men det er disse to Lukas velger å fortelle om. 

Når man leser denne om åndsutdrivelsene i Efesos er det et spørsmål som dukker opp i hvert fall for mitt vedkommende: 'Er navnene våre kjent i åndeverdenen?' 'Er vi beryktet der?' For det er tydelig at det var forskjell på de syv sønnene til den jødiske yppertepresten Skevas og Paulus hva åndelig autoritet angår! Disse jødiske åndemanerne prøvde seg med å bruke Jesus-navnet når de sto overfor "dem som var besatt av onde ånder" men det hadde ingen virkning! Tenk det! 

De syv sønnene til Skevas hadde merket seg de undergjerningene som skjedde når Paulus og hans apostoliske team ba for folk, og at underne skjedde når Jesu navn ble nevnt. Så de ville prøve dette de også. Men det var en vesentlig forskjell: de kjente ikke Jesus! For dem var Jesus bare en av mange andre alternativer, som det er det i dag for mange mennesker. De blander lirr her og litt der og kommer opp med en alternativ tro som er en sammenblanding av alt mulig rart. Men Jesu-navnet har ingen magisk kraft. Bruken av navnet er koblet til gjenfødelsen, det nye livet. Bare den som er født på ny har rettigheten til å bruke Hans navn! "Men alle dem som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn." (Joh 1,12)

Den onde ånden kjente "Jesus, og Paulus vet jeg om, men dere, hvem er dere?" (v.15)

Det som skjedde i Efesos, både helbredelsesunderne, åndsutdrivelsene og med sønnene til ypperstepresten førte til "at det kom frykt over dem alle. Og Herren Jesu navn ble lovprist." (Apg 19,17) Det er altså en naturlig konsekvens av forkynnelsen av evangeliet med medfølgende tegn og under. Skjer det som en konsekvens av vår virksomhet?

"Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder. De skal tale med tunger. De skal ta slanger i hendene, og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. På syke skal de legge sine hender, og de skal bli helbredet..." (Mark 16,17-18)

fortsettes

Vera - Guds sendebud

Dette bildet velsigner meg! Det er et bilde av 72 årige Vera, en russisk kvinne som bor i en landsby utenfor byen Bryansk.

Vera, hvis navn betyr 'tro', lever opp til sitt navn, idet hun lar evangeliet få føtter og gir det videre til alle som vil høre. Vera selv lever i fattigdom. Huset hennes er falleferdig. Veien inn til landsbyen hvor hun bor er overgrodd av trær. Men det stopper ikke Vera fra å gå hus til hus, landsby til landsby, ung og gammel og forsøker å hjelpe dem med hva hun kan.

Og alltid er det evangeliet hun gir videre, med ord og med sitt liv.

Selv i byene er Vera en tjenende engel. I en av disse byene besøker hun en søster i Herren. Denne kvinnen klarer ikke å komme seg ut av leiligheten på egenhånd, og hun har svært dårlig hørsel. Men Vera leser Bibelen med henne og hjelper henne.

Selv i høy alder og i djup fattigdom tjener Vera Herren.

Oversatt til norsk: Bjørn Olav Hansen (c) fra Slavic Gospel Association

Vil du lese noe veldig oppmuntrende - les denne!

Etter at bibelskolen var ferdig kan evangelisten Aziz ikke slutte å snakke om Jesus. På bare noen få år har forsamlingen so m han og kona hans har startet i sitt hjem vokst til 180 personer.

Aziz er evangelist helt ut til fingerspissene. Han og ona bestemte seg for å starte en menighet i sitt hjem i 2017. I fornindese med dette kom han til en bibelskole som blir støttet av Ljus i Ôster, tidligere Svaviska Missionen, i en region av Sentralasia. Landet og stedet må av sikkerhetshensyn forbli hemmelig. På bibelskolen fikk han tilbake sin frimodighet etter en tids motgang. I 2018 hadde husmenigheten vokst til 30 personer. På slutten av 2019 var de 180 medlemmer, som møtes på ni forskjellige steder.

Aziz og kona tror på å begynne med de relasjonene man allerede har. De oppmuntrer alle nykristne til å vitne for slekt og venner. Aziz benytter seg av innholdet i 'Messias-boken', som Aziz har oversatt selv til sitt morsmål når han lærer dem opp i evangelisering.  De nyfrelste trenes og begynner snart å lede andre og slik vokser forsamlingene. På en underjordisk bibelskole får de lære å kjenne den kristne troens ABC.

Derfor håper Aziz at de skal få samme mulighet som han fikk, og få gå på bibelskolen som Ljus i Öster støtter. Det er viktig at kristne i muslimske områder har tilgang på en kulturelltilpasset og sunn bibelundervisning. Derfor har Ljus i Öster valgt å støtte akkrat denne skole.

Visjonen er å plante husmenigheter i hver by i dette landet, forteller Aziz. Hver husmenighet bygges rundt en familie slik at både mann og kvinne er lerdere. Når en familie har kommet til tro på et nytt sted er målet å starte en menighet der, med denne familien som base. Som en del av dette arbeidet reiser de på evangeliseringsreiser til avsidesliggende steder hver måned. Nylig fikk de oppmuntre 40 troende på en slik reise. Dessuten vitnet de for 50 personer, hvorav 23 på en djupere måte. Åtte personer fikik de be med til frelse. Temaet holder kontakten med alle som tar imot Jesus og fortsetter med å trene dem.

Aziz beskriver noen av de stedene de har stanset opp under en slik reise:

De stanser opp ved et telt langs veien, deler evangeliet og gir bort en Bibel. På en kafe forteller de en gjest om Jesus og han blir frelst. De treffer på en animistisk gjeter som tar imot Jesus. I en by er det noen som tror de er journalister og de får dele sin tro med en nysgjerrig gruppe mennesker. En familie innbød dem hjem til seg og rundt et bål deler Aziz evangeliet med tårer med dem. Senere går bilen deres i stykker, og iløpet av den tiden den repareres treffer de en troende familie som har mistet motivasjonen, og en menighet startes i deres hjem.

Fra begynnelsen av var det Aziz og en til som reiste hver gang. Nå finnes det tre team med fire personer i hver. En av de nye heter Husan og han har vært troende i åtte måneder. Han får lov å være med for å se og lære og iblant så deler han sitt vitnesbyrd.

Når de evangeliserer forsøker de å gjøre dette på en måte som bevarer den nasjonale kulture. De sitter på tradisjonelle madrassser og ber på samme måte som muslimer - med åpne håndflater, åpne øyne og etter bønnen fører man hendene mot annsiktet for å symbolisere at man har fått bønnesvar eller en velsignelse fra Gud.

Aziz forteller at han kan bli sliten iblant. Ikke så merkelig. For en tid siden innså han at han hadde undervist 22 dager i strekk. Men nå har han dannet en ledergruppe og fordelt ansvaret på flere.

Aziz utfordrer på alle områder. Fordi han har viet sitt lib til å utvide Guds rike har han samtidig gjort en krigserklæring mot fiendens makter og herredømmer. Mye av arbeidet de gjør er dessuten direkte ulovlig - som å preke for dette folkeslaget og å samles i husmenigheter.

Han forteller at han hittils er blitt politianmeldt fyre ganger og er blitt truet med fengselsstraff, men Herren har hjulpet ham til å være et frimodig vitne om Jesus. Ved ett tilfelle hadde en nabo anmeldt familien får å ha ulovlige møter i deres hjem. Tre politimenn kom for å hente Aziz, men en av dem viste seg å være en gammel venn av ham. Aziz klarte seg den gangen.  

Ved et annet tilfelle ble det holdt er rettsmøte hvor Aziz var innklaget og aktor i saken mente han burde dømmes til tre år i fengsel, etter som det var fjerde gangen han var blitt anmeldt. Aziz så seg rundt i salen - det var hele 70 troende der som med stort mot viste ham sin støtte. Et vitnesbyrd om at det risikofylte evangeliseringarbeidet bar frukt. Aziz slapp unna med en bot.

Hver person som kommer til tro usetter seg for risiko når de begynner å tjene Jesus. Aziz forteller om en troende kvinne som ble anmeldt av sine slektninger. Under rettssaken vitnet hun om hvordan hennes liv var blitt forvandlet og hvordan ektefellen var blitt befridd framisbruk. Retten lot henne velge mellom fengsel eller røter. Hun sjokkerte ved å velge fengsel, og ble senere frikjent. De samme slektningene som anmeldte henne, er i dag en del av hennes husmenighet.

Fra Ljus i Öster.
Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Et Kristusliv levd ut i hverdagen

Det er noe i måten 'Jesu lillesøstre' og 'Jesu lillebrødre' formidler evangeliet på som tiltaler meg. Mest fordi det er et så troverdig vitnesbyrd. Som protestanter har vi mye å lære av denne katolske ordenen.

'Jesu lillesøstre' er et kontemplativ fellesskap hvis primære 'er å være bønnens kvinner'. I stedet for å leve dette kallet ut i et kloster, søker de heller å leve blant mennesker som ikke er så lett å nå gjennom andre forer for kirkelig virksomhet, blant annet utgjør minoriteter i samfunnet, eller de hvis daglige liv er preget av å bli utsatt for rasisme, fattigdom eller vold. Det å være tilgjengelig for andre står i sentrum for deres liv.

Selv sier de: 'Det vi gjør er smått, men likevel noe som vi føler kan være et viktig tegn på håp og legedom i en sønderbrutt verden.'

Dette er ikke en passiv måte å forholde seg til omgivelsene på: 'Å være nærværende er noe vi har lært av Jesus gjennom inkarnasjonen. Det er et dynamisk liv hvor man ganske enkelt plasserer seg selv i hverdagslige situasjoner slik at ens liv blir rotfestet og avhengig av det som skjer der.'

Det er svært tankevekkende at Jesus tilbrake 30 år av sitt liv i Nasaret, hvor han levde og arbeidet blant menneskene der på en slik ordinær måte at det knapt nok er nevnt i evangeliene. Dette var år da han i sannhet tok på seg våre menneskelige kår, slik at han resten av livet og i sin død med rette kunne være 'mannen fra Nasaret.'

I stedet fot å ha jobber knyttet til ulike kirkelige stillinger har 'Jesu lillesøstre' og 'Jesu lillebrødre' valgt vanlige jobber ute blant folk flest. De sørger for sin egen innte. De bor i små kommuniteter i vanlige hus, leiligheter, campingvogner eller telt. Foruten den ordinære jobben de har, hvor m,ange av dem arbeider skift, for eksempel i industrien, har hvert bosted sitt eget lille kapell, hvor de samles for å følge sin egen bønnerytme.

Guds ord midt i en krisetid

Det er stille på Øvre Strømstad, som er eiendommen hvor Kristi himmelfartskapellet ligger, hva angår våre ukentlige gudstjenester. Kommer du hit kan du likevel nyte fuglesangen og Gudsnærværet inne i skogen. Og det kommer mennesker hit, bare av den grunn. De er så flott. I disse vanskelige tidene søker folk stillheten her inne. Vi har flere eksemplar på det. Noen tar med seg mat, og setter seg på stabburstrappa, andre ved bordet i Stillhetens hage.  Et ektepar feiret gudstjeneste på trappa utenfor kapellet.

For å nå disse med Guds ord, har Hans Gjesdal, en av kapellets venner, laget denne flotte traktatkassen. I den kan forbipasserende og de som stanser opp få med seg et bibelord og en CD med gode evangeliske sanger, sunget av Eva og Hans Gjesdal, aldeles gratis. Vil du være med på å be om at mange blir nådd med evangeliet på denne måten disse dagene?

En annen av kapellets venner kommer til bønnehagen vår hver morgen, som ligger rett utenfor Kristi himmelfartskapellet, for å be. Så selv om det ikke er gudstjenestefeiring i kapellet vårt for tiden, bes det. Det gleder jeg meg veldig over. Takk til alle dere som husker på Kristi himmelfartskapellet i deres bønner.

John Wayne og Jesus

Jeg skal ærlig innrømme det: jeg er svak for Westernfilmer, og John Wayne (bildet) var en av min barndoms store helter. I går leste jeg en historie om ham som grep meg sterkt. Det jeg nå skal fortelle handler om tiden rett før den amerikanske western-legenden døde:

Datteren til Robert Schuller, han med Krystallkatedralen, Cindy, havnet i en motorsykkelulykke og måtte få det ene beinet amputert. John Wayne var en stor beundrer av Robert Schuller. Han hadde hørt Schuller si på et av sine TV-programmer at hans datter hadde vært utsatt for en ulykke og måtte få et bein amputert. John Wayne hadde da skrevet et brev til Schullers datter:

'Kjære Cindy! Jeg er så lei meg for at du har vært utsatt for en ulykke. Håper alt går bra med deg. John Wayne.'

Brevet ble overbrakt henne og Cindy bestemte seg for å svare John Wayne. Hun skrev;

'Kjære John Wayne! Jeg fikk brevet. Takk for at du skrev til meg. Jeg liker deg veldig godt. Det kommer til å gå bra med meg fordi Jesus vil hjelpe meg. Mr.Wayne: kjenner du Jesus? Jeg skulle virkelig håpe at du kjenner Jesus, Mr.Wayne, fordi jeg kan ikke tenke meg at himmelen ville være komplett uten at John Wayne var der. Hvis du ikke kjenner Jesus, håper jeg du vil gi ham ditt hjerte akkurat nå. Ser deg i himmelen.'

Så signerte Cindy Schuller. Hun hadde akkurat puttet brevet i en konvolutt , skrevet navnet 'John Wayne', utenpå da en person kom for å besøke henne. Han sa: 'Hva gjør du?'' Cindy Schuller svarte at hun hadde nettopp skrevet et brev til John Wayne, men jeg vet ikke hvordan han skal kunne få det.'
'Det var litt av et sammentreff,' svarte mannen og la til: 'Jeg skal spise middag med John Wayne på Newport Club i Newport Beach. >Gi brevet til meg så skal jeg sørge for at han får det.'

Mannen la det i jakkelommen sin. Det var 12 menn som møtte hverandre i Newport Club den kvelden. Stemningen var veldig god. Det var mye  latter. Den ene historien avløste den andre. Plutselig husket mannen brevet han hadde med seg, og ga det til John Wayne. Mens mennene lo og hadde det moro, leste John Wayne brevet. Så la de merke til at John Wayne gråt. En av dem sa:

'Hva skjer med deg?' Wayne svarte: 'Jeg skal lese et brev for dere.' Han leste brevet høyt, gråt og la det sammen og puttet det i jakkelommen. Så pekte han på mannen som hadde gitt ham brevet og sa:

'Du kan fortelle den lille jenta, at akkurat nå i denne restauranten, akkurat her ga ;John Wayne hjertet hans til Jesus og at vi sees i himmelen.'

Tre uker senere døde John Wayne.

Husmenigheter forenes i bønn om gjennombrudd i Norden

Husmenigheter i Europa har blitt enige om å forenes i bønn og faste for et gjennombrudd for evangeliet i Norden og Baltikum. Initiativtager til dette er den svenske organisasjonen Katalysator, som arbeider med disippeltrening.

Det er Världen idag som skriver om dette.

"Vi vil se Guds rike bryte frem og at vi får se forsamlinger bli startet hvor det legges vekt på disippeltrening", sier Maria Cruz til avisen. Hun er med i ledergruppen til Katalysator, og hører til en liten husmenighet i Helsingborg.

Bønn- og fasteaksjonen startet i forrige uke i husmenigheter i blant annet Helsingborg, Halmstad, Göteborg og Stockholm. Også husmenigheter i Finland og Latvia er med.

Det er opp til den enkelte husmenigheten hvordan man organiserer forbønnen. Noen går bønneturer i nabolaget og ber for alle de som bor der.

Hvordan vinne muslimer for Jesus

"Kristne over hele verden vet at for å følge Jesus trenger man bare å omvende seg fra syndene og si at man tror at Jesus døde for å ta soningsstraffen for disse syndene. Det er her de fleste kristne organisasjoner begynner arbeidet med de ufrelste: Når de omvender seg. Etter at de har omvendt seg, blir nye troende oppmuntret til å bli Jesu disipler, la seg døpe i vann og finne en bibeltroende menighet som tilbyr et kurs i disippelskap. Derfra er det stort sett opp til den nye kristne å fortsette å vokse i Herren.

Men Jesus viste oss en annen tilnærming til å vinne disipler - han gjorde det omtrent stikk motsatt! Jesus plukket ut noen vanlige menn og ba dem følge ham mens han åpenbarte sannheter om Gud. Han ba dem om å leve etter de verdiene han viste dem. Etter hvert begynte de å gjøre som ham, og de begynte også å oppleve Guds kraft og velsignelse i sitt eget liv. Deretter nådde de et punkt der de forsto at en beslutning om å følge Jesus Kristus ville koste dem alt. Elleve av dem sa ja, og de forandret verden. Denne type disippelgjøringsmodell - som begynner med disippelskap og beveger seg mot omvendelse - brukes til å gjøre mange muslimer til Jesu disipler.

Det var et tragisk valg av kunnskap framfor lydighet som førte Eva ut i synden, og den samme tilbedelsen av kunnskap bukter seg gjennom århundrer av menneskelig erfaring. Kanskje det er derfor Jesu lignelser ofte handler om hvor dumt det er å kjenne Guds vilje, men likevel ignorere den.

Noen av oss sang barnesangen om mannen som bygde huset på fjell da vi vokste opp, uten å forstå at 'fjellet' ikke bare er Guds ord, men også det å følge Guds ord. Datamaskinene våre kan være fulle av bibelske verktøy for å kunne analysere og studere bibelen på dypet, bare noen tastetrykk unna, men disippelskap krever at vi daglig velger å gjøre Guds vilje, bevisst og konsekvent."

- Jerry Trousdale: Utrolige hendelser. Hvordan hundretusener av muslimer tar imot Jesus. Prokla-Media 2014, side 41-42.

Urbefolkningsgruppene i Russlands ytterste nord skal nås med evangeliet

Dette bildet begeistrer meg! Kristne fra seks urbefolkningsgrupper i Russlands ytterste nord: Nenets, Khanty, Mansi, Selkup, Komi og samene, kom nylig sammen for å del hvordan de kan nå deres nomadiske samfunn med evangeliet.

I språket til en av de lokale folkegruppene - 'Yamal' regionen i Russlands ytterste nord - betyr 'Yamal' - verdens ende.

Det er skoletilbudet til Mission Eurasia - School Without Walls - som står bak undervisningen av den neste generasjons ledere som skal stå i spissen for evangeliseringsarbeidet. Lederkurset varte i to uker.

La oss be for dette viktige evangeliseringsarbeidet.

Pionerarbeid for å nå unådde i Sibir

'Når vi kom hit for å organisere barneleire, var folk åpne, vennlige og klar for å høre De gode nyhetene. Men så snart vi bosatte oss her for godt, følte vi at lokalbefolkningen ikke var så vennlige lenger, Vi inviterte dem hjem til oss, men de takket nei.'

Det forteller et medlem av et team fra Operasjon Mobilisering som driver med evangelisering og menighetsplanting i Sibir.

Sibir er en svært stor region av Russland hvor det bor mange ulike etniske grupper. Majoriteten av disse folkegruppene har sin egen folkereligiøse praksis. Flere av disse gruppene lever i den sørlige delen av Sibir, hvor sjamanismen er svært utbredt og mange mennesker oppsøker sjamaner for å få hjelp med sine problemer. Flesteparten av disse landsbyene har ingen menighet, og det er få som har hørt evangeliet.

For flere år siden, startet en evangelisk menighet i Novosibirsk, opp et arbeid i denne regionen. Medlemmer av menigheten organiserte flere reiser for å besøke en av landsbyene for å dele evangeliet med barna. Ganske snart forsto menigheten i Novosibirsk at det ikke var nok med disse turene, og begynte å be om at Gud skulle kalle mennesker til å reise til dette området  av Sibir, for å bli her på lang sikt. Visjonen var å plante en menighet her.

Gud svarte på de bønnene! En familie som tilhører denne menigheten bestemte seg for å flytte dit.

Et annet ektepar, Dimitrij og Natalia, tok også del i menighetens utadrettede virksomhet. Etter en stunds overveielse bestemte de seg for å følge Guds kall for sine liv, men de hadde vanskeligheter med å forestille seg hvordan de kunne tjene og være til nytte.

'Vi hadde ingen erfaring med misjonsarbeid og var relativt unge', forteller Dimitrij.

Ekteparet bestemte seg for å gå på en misjonstreningsskole som Operasjon Mobilisering har i Russland.

'Vi er glade for å tjene Herren her! Det er et stort privilegium for oss å kunne fortelle om Jesus til disse etniske gruppene,' forteller Natalia til OM Europe.

Men det å leve permanent i en av disse landsbyene er noe ganske annerledes enn det å besøke landsbyen av og til. Det er ikke lett å bli akseptert blant lokalbefolkningen. Nå har de begynt å be om å få anledninger til å bygge relasjoner med noen av dem. Flere av lokalbefolkningen har kommet til tro, og noen av disse forbereder seg nå på å bli døpt! En bibelstudiegruppe har kommet på plass, og hjemmet til Dimitrij og Natalia er full av barn som kommer for å høre fortellinger fra Bibelen.

La oss huske Dimitrij og Natalia i våre forbønner.

Satser på stor teltkampanje i Sverige sommeren 2019

Carl Gustav Severin, Hans Weichbrodt og Sebastian Stakset går sammen om en stor teltkampanje i 2019. De tre har bestilt et telt med sitteplasser til 4000 mennesker, med muligheter til å utvide antall plasser!

Evangeliseringskampanjen har fått navnet: "Det finnes håp", og første stoppested er Sävsjö i Småland første uken i juli. Andre steder hvor det er planlagt teltmøter er Tjörn og Piteå.

Det er Världen idag som skriver om disse planene i nettutgave fredag.

For en måned siden ble det holdt møter i en 'prøve-telt' med plass til 600-700 mennesker. Dette teltet ble satt opp i Piteå. De tre evangelistene opplever en tydelig tiltale fra Herren til å sette igang med teltmøter.

La oss be for disse teltmøtene! Måtte mange komme til en levende tro på Jesus.

Be for evangeliseringshefte som skal nå indianergrupper i Mexico

World Missionary Press har endelig fått klarsignal fra Bibelselskapet i Mexico til å trykke heftet "Hjelp fra oven", til bruk i evangeliseringsøyemed. Heftet skal trykkes på et av de mange indianerspråkene som snakkes i Mexico, eller De forente mexicanske stater, som dette nord-amerikanske landet også kalles.

Behovene er store. Romersk-katolisisme er blandet opp med en stor grad av folkereligiøsitet i Mexico, særlig blant landets mange urbefolkningsgrupper, og disse trenger å høre evangeliet. Dette heftet er et forsøk på å forklare hva evangeliet egentlig handler om, og utgiverne, World Missionary Press, ber om forbønn for utdelingen av heftet. Håpet er at mange skal lese det og komme til tro på Jesus.

World Missionary Press ber også om forbønn slik at de skal være i stand til å øke kapasiteten på trykkingen fra i dag åtte millioner enheter til 10 millioner.

Over 140 kristne leger samlet til konferanse i Odessa, Ukraina

Over 140 kristne leger og legestudenter er samlet i Odessa i Ukraina denne uken, for å inspirere hverandre til å finne muligheter til å dele Kristus med andre i deres legepraksis.

Deltagerne kommer fra Hvite-Russland, Georgia, Aserbajdsjan, Russland og Ukraina.

Denis Gorenkov, som leder Next Generation Professional Leaders' Initiative, ledet to seminarer i forbindelse med konferansen. Bak konferansen står Mission Eurasia, som er en organisasjon bestående av baptister fra det tidligere Sovjetunionen og USA.

"Når jeg reiser hjem igjen etter denne konferansen, så vil jeg være bedre i stand til å arbeide med pasientene og kollegaene mine på en mer profesjonell og hellig måte", forteller Anna, en ung kristen lege fra byen Gori, i det som en gang var hjemlandet til diktatoren Josef Stalin.

La oss takke Herren for disse kristne legene og be om at Han beskytter og bevarer dem i troen på seg.

Fire forunderlige måter iranere kommer til tro på Jesus

Jeg har en rekke ganger skrevet om den kolossale vekkelsen i Iran. Den fortsetter med uforminsket styrke. Tusenvis av iranere kommer til tro på Herren Jesus. I siste nr av magasinet Iran and Beyond skriver misjonsorganisasjonen ELAM Ministries, om fire svært overraskende måter iranere kommer til tro. For å si det slik: Det er typisk Herren!

1. GJENNOM KVINNER

Kvinner står overfor mange utfordringer i Iran. Gjennom misjonsarbeidet til Elam Ministries har hundrevis av sønderbrutte kvinner, mange av dem misbrukt, fra alle lag av befolkningen funnet frelse, håp og mening i Jesus. Disse gjenopprettede Guds døtre bringer de gode nyhetene videre til mange andre. Et eksempel er Sofia, en kvinne med stor innflytelse i sin by som medlem av byrådet og leder for et kunstakademi. Etter å ha kommet til tro på Herren Jesus begynte hun å vitne for sin familie, en for en. Etter å ha bedt og fastet inviterte hun til familieselskap. Selskapet varte en hel uke. 24 familiemedlemmer kom til tro på Jesus. Den eldste var 79 år og den yngste bare 8.

2. GJENNOM BARN.

Jesus bruker troen og motet til dyrebare unge troende for å styrke troen til de voksne. 7 år gamle Sara kom til tro på Jesus gjennom de kristne barneprogrammene Elan Ministries sender via satelitt-TV. Hun sparte penger for å kunne kjøpe seg sin egen bibel. Begeistret fortalte hun om dette til sin muslimske onkel som ble rasende. Han ødela sparebøssen hennes og tok alle pengene. Dette var ved juletider og noen kristne bestemte seg for at de ville gi bort julegaver til den bydelen Sara bodde da det var mange fattige familier som bodde der. Ved siden av julegavene ga de også bort bibler. Dagen etter ringte Saras mor til barneprogrammet og Sara spurte om hun kunne få lov å fortelle noe: "Jeg vil bare fortelle hele verden at Gud er så god. Onkelen min ødela sparebøssa mi og tok alle pengene mine, men i går kjøpte Gud en bibel til meg og en notisbok."

3. GJENNOM AFGHANERE

Dette er kanskje det mest forunderlige: Mange iranere ser ned på afghanere og behandler dem dårlig. Men i dagens persisktalende kirke, kommer mange afghanere til tro på Jesus og de vinner igjen iranere. Det er utrolig å se afghanere og iranere side om side i menighetene. Noen av disse afghanerne er blitt pastorer for husmenigheter. En av dem heter Majid. Han kom til tro for flere år siden. Majid og hans kone har ledet over 100 personer til Jesus. De er nå pastorpar i en persisktalende kirke hvor over 20 personer, både iranere og afghanere, nylig ble døpt.

4. GJENNOM IKKE KRISTNE.

Det finnes også flere eksempler på at iranere har kommet til tro gjennom ikke kristne. De snakker varmt om andre de kjenner som har kommet til tro på Jesus og det skaper igjen nysgjerrighet blant iranerne om hvem Jesus er.