Et Kristusliv levd ut i hverdagen

Det er noe i måten 'Jesu lillesøstre' og 'Jesu lillebrødre' formidler evangeliet på som tiltaler meg. Mest fordi det er et så troverdig vitnesbyrd. Som protestanter har vi mye å lære av denne katolske ordenen.

'Jesu lillesøstre' er et kontemplativ fellesskap hvis primære 'er å være bønnens kvinner'. I stedet for å leve dette kallet ut i et kloster, søker de heller å leve blant mennesker som ikke er så lett å nå gjennom andre forer for kirkelig virksomhet, blant annet utgjør minoriteter i samfunnet, eller de hvis daglige liv er preget av å bli utsatt for rasisme, fattigdom eller vold. Det å være tilgjengelig for andre står i sentrum for deres liv.

Selv sier de: 'Det vi gjør er smått, men likevel noe som vi føler kan være et viktig tegn på håp og legedom i en sønderbrutt verden.'

Dette er ikke en passiv måte å forholde seg til omgivelsene på: 'Å være nærværende er noe vi har lært av Jesus gjennom inkarnasjonen. Det er et dynamisk liv hvor man ganske enkelt plasserer seg selv i hverdagslige situasjoner slik at ens liv blir rotfestet og avhengig av det som skjer der.'

Det er svært tankevekkende at Jesus tilbrake 30 år av sitt liv i Nasaret, hvor han levde og arbeidet blant menneskene der på en slik ordinær måte at det knapt nok er nevnt i evangeliene. Dette var år da han i sannhet tok på seg våre menneskelige kår, slik at han resten av livet og i sin død med rette kunne være 'mannen fra Nasaret.'

I stedet fot å ha jobber knyttet til ulike kirkelige stillinger har 'Jesu lillesøstre' og 'Jesu lillebrødre' valgt vanlige jobber ute blant folk flest. De sørger for sin egen innte. De bor i små kommuniteter i vanlige hus, leiligheter, campingvogner eller telt. Foruten den ordinære jobben de har, hvor m,ange av dem arbeider skift, for eksempel i industrien, har hvert bosted sitt eget lille kapell, hvor de samles for å følge sin egen bønnerytme.

Et brev fra ørkenen, del 1

Pascal sa ved en anledning at mesteparten av våre problemer som mennesker kommer fra vår manglende evne til å sitte stille i et rom for oss selv. Det er i hvert fall sant for mitt vedkommende. Mens jeg dvelte ved dette, kom jeg til å tenke på en bok jeg har i bokhylla mi, en av miner absolutte åndelige favoritter: Carlo Carretto's klasikker fra 1964: 'Letters from the Desert'.

I 1954. i en alder av 44, forlot Carretto (bildet), som var en høyt respektert katolsk leg-aktivist, et travelt liv i Italia til fordel for den nordafrikanske ørkenen. Der slo han seg i lag med 'Jesu lillebrødre', en liten religiøs kommunitet som baserte deres ordensliv på livet og undervisningen til Charles de Faucauld (1858-1916), en soldat og utforsker, som endte opp som eneboer. Boken inneholder, bokstavelig, brevene Carretto skrev til sine venner i hjemlandet.

Carlo fortalte at han følte et kall fra Gud, som drev ham: 'Forlat alt og kom med meg inn i ørkenen. Det er ikke dine handlinger og dine gjerninger jeg ønsker: Jeg ønsker dine bønner, din kjærlighet.' Letters from the Desert er historien om hvordan han fulgte Guds forunderlige kall, som kommer ut av troens mørke. Dette kallet, skriver han, er 'så fintfølende og diskre, at det er bare i den djupeste stillheten inne i oss at vi kan høre det.'

Han gjør det tydelig, at han ikke gjemte seg for verden. Faktum er, insisterer han, at han gjennom bønn føler seg enda mer knyttet enn noensinne til de han elsker. Han skriver: 'Man mister aldri noe tid ved å be; det finnes ikke noen bedre måte å hjelpe de vi elsker på.'

( Dette er første del av en artikkel skrevet av Pat Mcnamara. Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c).)

Etterfølgelse, del 2

"Vennligst del tiden avsatt til indre bønn i to deler: I forbindelse med den første delen behov mediter. I forbindelsle med den andre delen: Be for menneskene, for alle uten unntak, samt for dem som jeg har et spesielt ansvar for å be for. Vær ytterst nøyaktig med å be tidebønnene. De er som en bukett friske roser plukket hver dag, symbolet for evig kjærlighet, daglig gitt oss av den høyt elskede, vår Brudgom.

Ofte, svært ofte, ta imot Herren i nattverden, og som en eneste grense for hvor ofte, la kjærligheten bestemme. Det blir aldri for ofte å rope på Den elskede, Frelseren!

'Jeg har ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere' ... Vær besjelet med ett eneste ønske: å gi Jesus til alle. Gi deg særskilt til de fortapte sauene, synderne, de som ikke betrakes som gode mennesker. Ikke overgi de nittini sauene som har gått seg vill, for å ha det skjønt i innhegningen med de trofaste. Overvinn din strenghet mot syndere som ligger i din natur, og vis i stedet medlidenhet, interesse, oppofrelse og ivrig omsorg for deres sjeler.

fortsettes

Billedtekst: Broder Charles av Jesus

Han skal vokse - jeg skal svinne bort

De siste dagene har jeg tenkt mye på det døperen Johannes sier, slik de gjengis hos evangelisten Johannes:

"Han skal vokse, jeg skal avta." (Joh 3,30)

Erik Gunnes oversetter dette slik: "og jeg skal svinne bort."

Den formuleringen liker jeg godt. Det slår meg at noen av de jeg kjenner som opplever helbredelser, tegn og under, i sin tjeneste, ikke snakker om det! De er beskjedne, unnvikende, og er nøye på at Jesus får all ære, gjennom det som skjer med dem og gjennom dem. De fører gjerne samtalen over på noe annet, om du skulle nevne noe som gjør at dette kommer i fokus. Jesus ba jo ofte mennesker som ble helbredet, om at de ikke skulle fortelle det til noen.

Så annerledes mye av det som skjer i dag, hvor tegn og undergjerninger står i fokus, og man promoterer tjenestegaver for deres spektakulære salvelse.

De jeg tenker på ønsker ikke å stå i veien for Jesus, heller ikke å ta ære fra Ham. De har en varhet for Den Hellige Ånd, og for egen skyld vil de mer enn gjerne 'svinne bort', om bare Jesus kunne komme i sentrum.

Bildet viser medlemmer og noen av de sentrale personene tilhørende 'Jesu småbrødre'. Jeg liker den benevnelsen godt. Både at de er små og at de er brødre. Jesu småbrødre har vanlige jobber, og bor i forpliktende kommuniteter. Her er det ikke store og flotte titler som gjelder.

Jeg spør meg selv: Skygger jeg for Jesus? Tar jeg æren fra Ham, som tilkommer all ære og pris?

SISTE: 17 år gammel kristen gutt vil bli korsfestet og deretter halshugget

Fra pålitelig hold har jeg fått informasjon om at Ali (bildet), som tilhører den katolske lekmannsorganisasjonen, Jesu lillebrødre, skal korsfestes, deretter halshugges, i Saudi-Arabia.

Den 17 år gamle mannen sitter arrestert i Riyadh, hovedstaden i Saudi-Arabia.

Det er få tilgjengelige opplysninger om denne saken, men det vi sies at korsfestelsen skal finne sted en av de første dagene.

Jesu lillebrødre består av en gruppe menn som vil leve som Jesu disipler i vanlige yrker. De lever i små kommuniteter, og henter sin inspirasjon fra livet og skriftene til Bror Charles av Jesus, som døde som martyr i det han forsøkte å nå tuaregerne i Sahara i med evangeliet. Jesu lillebrødre ble grunnlagt i 1933 av Louis Massignon, en samtidig av Bror Charles av Jesus.

La oss huske Ali i våre forbønner. Be om styrke, mot, og det er lov å be om et under, at han må bli satt fri.