Det er noe i måten 'Jesu lillesøstre' og 'Jesu lillebrødre' formidler evangeliet på som tiltaler meg. Mest fordi det er et så troverdig vitnesbyrd. Som protestanter har vi mye å lære av denne katolske ordenen.
'Jesu lillesøstre' er et kontemplativ fellesskap hvis primære 'er å være bønnens kvinner'. I stedet for å leve dette kallet ut i et kloster, søker de heller å leve blant mennesker som ikke er så lett å nå gjennom andre forer for kirkelig virksomhet, blant annet utgjør minoriteter i samfunnet, eller de hvis daglige liv er preget av å bli utsatt for rasisme, fattigdom eller vold. Det å være tilgjengelig for andre står i sentrum for deres liv.
Selv sier de: 'Det vi gjør er smått, men likevel noe som vi føler kan være et viktig tegn på håp og legedom i en sønderbrutt verden.'
Dette er ikke en passiv måte å forholde seg til omgivelsene på: 'Å være nærværende er noe vi har lært av Jesus gjennom inkarnasjonen. Det er et dynamisk liv hvor man ganske enkelt plasserer seg selv i hverdagslige situasjoner slik at ens liv blir rotfestet og avhengig av det som skjer der.'
Det er svært tankevekkende at Jesus tilbrake 30 år av sitt liv i Nasaret, hvor han levde og arbeidet blant menneskene der på en slik ordinær måte at det knapt nok er nevnt i evangeliene. Dette var år da han i sannhet tok på seg våre menneskelige kår, slik at han resten av livet og i sin død med rette kunne være 'mannen fra Nasaret.'
I stedet fot å ha jobber knyttet til ulike kirkelige stillinger har 'Jesu lillesøstre' og 'Jesu lillebrødre' valgt vanlige jobber ute blant folk flest. De sørger for sin egen innte. De bor i små kommuniteter i vanlige hus, leiligheter, campingvogner eller telt. Foruten den ordinære jobben de har, hvor m,ange av dem arbeider skift, for eksempel i industrien, har hvert bosted sitt eget lille kapell, hvor de samles for å følge sin egen bønnerytme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar