80 år siden i dag: la oss be for Norge

9.april er en særdeles mørk dag i norsk historie. For ganske nøyaktig 80 år i dag siden ble Norge hærtatt av soldater, som representerte det despotiske nasjonalsosialistiske regimet i Tyskland. Under normale omstendigheter ville denne dagen blitt markert over hele landet, men koronakrisen setter grenser for det.

9.april 1940 innledet fem tunge, lidelsesfylte år med tap av menneskeliv, frihet og demokrati. I den siste tiden har jeg tenkt mye på den frykten som de som opplevde denne dagen og disse årene kjente på. Vi kjenner på frykten for et usynlig virus, mens de måtte se en synlig fiende i øynene som begrenset og tok fra dem deres frihet, dehumaniserte menneskeverdet, skapte uro og redsel, og brå død.

Jeg tenker på de mange modige kvinner og mennsom gjorde motstand mot nazismen, enten stillferdig eller i det offentlige rom, de mange som ble fengslet, torturert og drept, på soldatene, livredde som mange av dem måtte ha vært. Alle disse som var villige til å forsvare konge og fedreland.

I dag kjenner jeg på djup takknemlighet.

'Kjemp for alt hva du har kjært, dø om så deet gjelder!'

Det er lett å si når det er fred ogv fordragelighet. Mye vanskeligere når du står midt oppe i det med begge beina, og ikke har noen fluktmuligheter. Men generasjonene før oss gjorde det: de kjempet for alt de hadde kjært.

I sin avskjedtale, like før sin egen lidelse og død, sier Jesus:

'Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner.'

Mange ofret sine liv for sine venner i årene 1940-1940. Vi hedrer deres minne i dag.

Aldri mer, sier vi, og mener det.

La oss på denne dagen løfte vårt kjære fedreland frem i våre bønner. I dag ber vi for kongen og hans hus, stortinget og regjeringen og alle i offentlige stillinger.