I det tiende århundre utferdiget kalifen av Kairo et dekret hvor han besluttet at alle koptiske kirker skulle stenges i hele Egypt og han forbød også at det skulle ringes i kirkeklokker. Kirkene ble stengt, kirkeportene rustet etter hvert og duene fant tilholdssted i helligdommene.
Noen av de mest trofaste kristne kopterne la ut på den lange reisen gjennom ørkener for å oppsøke klostre i ødemarkene for å møtes for gudstjenester og bønn. Men majoriteten av kopterne hadde ikke råd eller tid til å oppsøke disse klostrene, så de var tvunget til å holde seg hjemme på søndagene.
Etter ni år bestemte kalifen seg for å se hvordan det sto til med kopterne og hvordan de klarte seg. En søndag tok han beina fatt og vandret gatelangs i det gamle Kairo. I det han vandret rundt i de trange gatene, hørte han lyden av deres bønner, Bibelen ble lest høyt og det strømmet ut lovsanger fra hvert et koptisk hjem.
Dette førte til at kalifen forfattet et nytt dekret:
'Åpne deres kirker og la dem be som de selv ønsker. Jeg trodde jeg hadde stengt deres kirker i hver en gate, men i stedet finner jeg at de har åpnet en kirke i hvert hus.'
Er det ikke det samme som finner sted i dag?
Billedtekst: Koptiske ikoner i et koptisk hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar