En drøm

 I en drøm natt til 5.august 2025 befant jeg meg i en by. Noen ga meg en rund boks som inneholdt godsaker. Den så innbydende ut, men når jeg åpnet lokket kom det en strøm av fluer ut. Det var lag på lag med fluer, en uendelig mengde. Det nyttet ikke å ha på lokket igjen. Jeg fjernet meg derfra, og da kom det en strøm av ørsmå insekter som spant et nett rundt meg. De angrep og særlig rundt beina. Jeg holdt på å falle og klarte så vidt å bevege meg framover.

Jeg har tenkt mye på denne drømmen i etterkant, og tankene mine går til den fjerde landeplagen egypterne ble utsatt for i 2.Mos 8,20-32. Les gjerne dette skriftavsnittet i sin sammenheng. Vi tar med vers 21: "For dersom du ikke lar mitt folk fare, da sender jeg fluesvermer over deg og dine tjenere og ditt folk og dine hus. Egypternes hus skal bli fulle av fluesvermer, ja, også jorden de står på."

Men det fantes et unntak: "Men på den dag vil jeg unnta Gosen, hvor mitt folk bor, så det ikke skal være fluesvermer der. Da skal du kjenne at jeg, Herren, er midt i landet. For jeg vil sette en frelse til skille mellom mitt folk og ditt folk." (v.22-23)

Fluer tiltrekkes av råte og søppel. Det symboliserer forfall og at noe brytes ned. Noe vi opplever som frastøtende, urent, i motsetning til det rene og hellige. Fluer kan være utrolig irriterende, særlig når du er på tur og de svermer rundt deg og flyr i ansiktet på deg.

Men vi merker oss at Gosen ble ikke rammet av Guds straffedommer mot Egypt. I Åpenbaringen 18,4 oppfordres Guds folk til å komme seg ut av Babylon: "Og jeg hørte en annen røst fra himmelen si: Kom fra henne, mitt folk! For at dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder når like til himmelen, og Gud har har kommet i hu hennes urettferdige gjerninger.

En kirke i hvert hjem

I det tiende århundre utferdiget kalifen av Kairo et dekret hvor han besluttet at alle koptiske kirker skulle stenges i hele Egypt og han forbød også at det skulle ringes i kirkeklokker. Kirkene ble stengt, kirkeportene rustet etter hvert og duene fant tilholdssted i helligdommene.

Noen av de mest trofaste kristne kopterne la ut på den lange reisen gjennom ørkener for å oppsøke klostre i ødemarkene for å møtes for gudstjenester og bønn.  Men majoriteten av kopterne hadde ikke råd eller tid til å oppsøke disse klostrene, så de var tvunget til å holde seg hjemme på søndagene.

Etter ni år bestemte kalifen seg for å se hvordan det sto til med kopterne og hvordan de klarte seg. En søndag tok han beina fatt og vandret gatelangs i det gamle Kairo. I det han vandret rundt i de trange  gatene, hørte han lyden av deres bønner, Bibelen ble lest høyt og det strømmet ut lovsanger fra hvert et koptisk hjem.

Dette førte til at kalifen forfattet et nytt dekret:

'Åpne deres kirker og la dem be som de selv ønsker. Jeg trodde jeg hadde stengt deres kirker i hver en gate, men i stedet finner jeg at de har åpnet en kirke i hvert hus.'

Er det ikke det samme som finner sted i dag?

Billedtekst: Koptiske ikoner i et koptisk hjem.

De 'fremmedes' velsignelser

Å møte kristne fra andre land og andre tradisjoner, gjør noe med deg. Det åpner opp et større perspektiv, og gjør deler av den norske 'kristen-debatten', særlig den som deler ut rødt kort til alle andre enn deres egen sammenheng, nokså provinsiell.

Å møte kristne fra Syria, Egypt, Libanon, Iran - som jeg har vært så heldig å få møte de siste årene, har velsignet meg. Gjort meg rikere. Fått åpnet øynene mine. Ikke minst for den rikdommen mange av deres tradisjoner representerer.

De har vært rause med å dele fra sine egne skatter, gitt meg innsikt i et rikt bønnens liv, latt meg kjenne på noe av smerten og fortvilelsen det er å tilhøre en forfulgt minoritet, være langt borte fra sine kjære og fra de omgivelsene de kjenner best.

De har også vært med på å velsigne norske menigheter, men samtidig utfordret oss. Det har vært nødvendig. De har kommet som et profetisk korrektiv og utfordret oss til større hengivenhet, mer glød, støøre nød og iver for Guds rike. Det takker jeg Herren for.

Når fienden bekjempes med såpe og bønn

Generalsekretæren i Stefanusalliansen, Ed Brown, forteller en forunderlig historie fra Egypt i siste nummer av magasinet Stefanus som jeg fikk i posten i går. En dag får Norgesvennen, biskop Thomas beskjed om at en stor mobb er på vei mot retreatstedet Anafora, som biskop Thomas leder og som ligger midtveis mellom Kairo og Alexandria. Det er ledere for lokale moskeer som varsler sine kristne brødre om det som er i ferd med å skje. Gode råd er dyre, hva skal de gjøre? 

Å tilkalle politiet var nyttesløst, for det hadde de dårlig erfaring med. Å bevæpne seg var uaktuelt. Biskop Thomas vil møte hat og vold med kjærlighet.

Da er det at biskop Thomas får en ide:

Han ber alle, både muslimer og kristne om å dra hjem, for å hente all den såpa og oppvaskmiddel de kunne få tak på og så heller de ut alt over innfartsveien til landsbyen. Deretter går de til kirken for å be.

Det ble ikke noe angrep på Anafora denne dagen. Når mobben kom begynte de å skli og falle på den våte asfalten og klarte ikke å holde seg på bena. Og dermed forlot de landsbyen.

Et godt eksempel på at kjærlighet gjør oppfinnsom og på hvordan vold kan bekjempes med ikke-vold. Jeg ser Guds humor i det hele.

Abbed i koptisk kloster myrdet

Det er med djup sorg og fortvilelse vi mottar meldingen om at abbeden i Macarius-klosteret, fader Epihanius, er blitt drept. Drapet skjedde ved solnedgang i går, 29. juli.

Anba Epihanius var abbed for hellige Macarius klosteret i Wadi al-Natroun i Egypsts vestlige ørken. Han ble funnet i en blodpøl, og alt tyder på at han ble utsatt for et bakholdsangrep. Han er slått i bakhodet med en skarp og tung gjenstand. Anba Epihanius ble drept i det han gikk fra sin munkecelle for å ta del i den tidebønnen som holdes ved midnatt.

Det er utrolig at noen kan drepe en stillferdlig, fredelig og bedende munk.

Anda Epihanius vil bli husket som en lærd mann. Ydmyk. raus og snill. Det sier de som var så heldige å få treffe ham. På dette bildet ser vi han sammen med pave Tawadros II.

Som de ortodokse sier når noen dør: Evig ihukommelse.

Hvem som står bak det grufulle drapet er ikke kjent.

En av mine åndelige fedre

La meg fortelle deg om en mann, en koptisk munk, som har betydd mye for mitt åndelige liv.  Få har lært meg så mye om bønn som ham. Jeg tenker på Matta al-Miskin (bildet) eller Matteus den fattige. I dag er det 12 år siden han døde.

Matta al-Miskin skulle bli den store fornyeren av det monastiske livet i Egypt. Han var en velhavende mann, med hus, apotek og biler, som blir så grepet av Kristus at han solgte alt han eide og gav pengene til de fattige. Selv beholdt han bare to ting: En tykk bunke håndskrevne ark med utdrag av fedrenes undervisning om bønnen og en håndskrevet kopi av arabiske versjonen av Isak av Ninives skrifter. Her fant han den åndelige veiledningen som skulle gjøre ham til den monastiske vekkelsens forgrunnsfigur i Egypt i mer enn 50 år.

Han var en sann karismatiker! En av hans store fortjenester er at han fikk kopterne til virkelig å lese Bibelen, i det han innførte bibelstudier og oppmuntret kirkens medlemmer til daglig å lese, studere og grunne på Guds ord.

Noe som opptok Matta al-Miskin var kristen enhet.

I en liten bok som utkom første gang i 1965 med tittelen "Kristen enhet" advarer Matta Al-Miskin mot en falsk enhet. Hvilken enhet er så den falske? I følge Matta Al-Miskin er det den enhet som er grunnet på et ønske om å stå sterke, en enhet grunnet på smarte overenskomster og slu kompromisser. Det er en enhet som forakter det svake.
I motsetning til denne falske enhet stiller Matta Al-Miskin den enhet som har sitt opphav i Den Treenige Gud. Enheten finnes i Guds vesen. Den er ikke noe vi kan oppnå. I følge denne koptiske munken er enhetens grunn den forsoning som skjer i Kristus, foreningen i Ham av det guddommelige og det menneskelige, Hans nedrivning av alle skillemurer.

Matta Al-Miskin legger vekt på at den eneste kraft som virkelig kan forene er kjærligheten. Den kjærlighet til og den lengsel etter Gud som uttrykkes i kjærlighet til og lengsel etter min neste. Kristen enhet er å møtes i Guds nærvær, ikke bare hverandres. Så lenge ikke de kristne uten forbehold overgir seg selv til Gud, så lenge de ser enhet som noe utvendig; et tillegg til sitt eget, kan ingen virkelig enhet oppstå, mener Matta Al-Miskin.

I 1972 skriver Matta Al-Miskin et innlegg i et libanesisk tidsskrift hvor han tar opp samme tema. Artikkelen har fått tittelen: "En Kristus og en altomfattende Kirke." Her tar Matta Al-Miskin et kraftig oppgjør med all ortodoks, katolsk og protestantisk sekterisme og forankrer Kirkens katolisitet i den altomfattende forsoning som finnes i Kristus.

Kirken er uendelig mye større enn alt det mennesker tenker. Den rommer himmel og jord, evig og timelig, det åndelige og det materielle. Den er hele den nye skapelsen, forsoningen av alt som har vært, er og skal komme. I Kristus rives alle skillemurer ned.

I samme artikkel reiser han også kritikk mot dem som begynner med bokstaven og gjerne holder Ånden utenfor. "Intet skarpsinn i hele verden kan erstatte hellighet," sier Matta Al-Miskin.

Han er født i Benha i 1919, og ble gitt navnet Yusuf Iskandir. Han utdannet seg til apoteker og etablerte seg i Aleksandria på begynnelsen av 1940-tallet. Aleksandria var den viktigste basen for de allierte i den østre delen av Middelhavet, og Yusuf gjorde dermed raskt karriere. Men Gud hadde andre planer for ham. Det begynte å gå rykter om nye ørkenfedre, om menn som hadde forlatt alt, vendt verden ryggen og innviet seg til et liv i bønn i ørkenen. En av disse var Abd al-Masih, eller Kristi tjener, fra Etiopia. Hans radikale etterfølgelse, hans liv i stillhet, tiltrakt seg manges oppmerksomhet og de la selv på vei ut i ødemarken for å møte ham. Yusuf Iskandir kjente kallet til ørkenen. Og han var ikke alene. 1940-tallet var en vekkelsens tid i den koptiske kirken, der unge velutdannede koptiske menn og kvinner, flokket seg om klostrene og ørkenens åndelige veiledere. En av disse, - fader Mina, var en disippel av Abd al-Masih. Han ble senere klosterforstander for Samuelsklostret, og skulle senere bli den koptiske kirkens patriark med navnet Kyrillos VI. Yusuf Iskandir ble kjent med fader Mina, og i 1949 avla han sine munkeløfter til Kyrillos VI og ble fader Matta al-Miskin. Navnet hans kan oversettes Matteus den fattige, eller Matteus stakkaren. For Matta al-Miskin fantes det bare en vei: han ville leve i Samuelsklostret, det strengeste og mest avsidesliggende. Der ville han gi sitt liv til Herren.

Her vekslet dagene mellom bønn og kamp og skrivearbeid. Natt etter natt skrev fader Matta al-Miskin av de store åndelige fedrenes undervisning om bønn. Men etter to år i dette klostret, måtte det overgis. Sykdom og sult tvang munkene til å finne et annet sted. Bare en blind munk og hans katt, ble igjen. Fader Matta al-Miskin dro til Surianklostret, det gamle syriske klostret i Sketis, dagens Wadi Nattrun. Dette klostret blomstret - en stor mengde unge hengivne, munker fordypet seg i klosterbibliotekets skatter.

Men fader Matta al-Miskin klarer ikke å slå seg til ro i dette klostret. Det er for mye uro, det er for hektisk. Gud har lagt en sterk lengsel ned i ham etter stillhet. Han trekker seg tilbake til en grotte i ørkenen. Men heller ikke her får han være alene særlig lenge. Ryktene går om at her finnes det en åndelig veileder av rang. I 1954 kaller patriark Yusab han til å være hans stedfortreder i Aleksandria, forlater han i lydighet sin tilværelse i grotten. Men bare 18 måneder senere er han tilbake i ørkenen. Overbevist om at han trenger å leve i ensomhet, oppsøker han igjen Samuelsklostret. Sommeren 1956 slutter en gruppe fra Surianklostret seg til ham. De vil leve like radikalt. Fader Matta al-Miskin fremstår mer og mer som vekkelsens åndelige leder, og hans radikalitet og hans skrifter skaper uro. Når fader Mina i 1959, blir patriark, blir fader Matta al-Miskin og hans disipler bedt om å forlate Samuelsklostret og vende tilbake til klostret i Suranim. Spenningene øker.

Det blir til at de forlater Samuelsklostret, men slutter seg ikke til klostret i Suranim. I stedet slår de seg ned i Helwan, en forstad til Kairo. Her fantes det en kommunitet, skapt av lekmenn, bestående av en gruppe koptiske intelektuelle som var sterkt grepet av vekkelsen. Men Matta al-Miskin's radikalitet og kompromissløshet blir for mye av det gode. August 1960 blir han ekskommunisert sammen med sine disipler. For ikke å skape større problemer, forlater de kommuniteten og drar dypt inn i den egyptiske ørkenen, til Wadi Rayan, som ligger sør for Fayumoasen. I ni år lever de her, glemt av verden. Noen ganger om året passeres stedet av en kamelkaravane, som skaffer dem det mest nødvendige til livsoppholdet. Byttemidlet er fader Matta Al-Miskins åndelige veiledning håndskrevet! Tekstene blir renskrevet, og spredt til den koptiske kirkes åndelige søkere. Totalt avskilt fra omverdenen og kirken fremstår fader Matta al-Makin som kirkens samvittighet og veiviser. Den koptiske kirken innser at den har gjort en feil, og fader Matta al-Miskin tas inn igjen og bes om å fornye livet i Makariosklostret. Dette fører til en enorm blomstringstid for Makariosklostret, blant annet takket være økonomisk støtte fra koptiske kristne verden over. Nye klosterbygninger oppføres. I løpet av ti år er Makariosklostret det mest moderne og mest utbygde av alle de koptiske klostrene. På midten av 1980-tallet trekker Matta al-Miskin seg tilbake til en ny eneboertilværelse, for å skrive. 

Levningene etter de 20 kopterne som ble myrdet i Libya hjem tll Egypt

For fem dager siden ankom kistene med levningene til de 20 kopterne som ble halshugget i Libya av IS for tre år siden flyplassen i Kairo. De ble møtt av pave Tawadros, sammen med en rekke prester. Et kirkekor deltok også.

Dagen etter ble det holdt en minnegudstjeneste i Martyrenes kirke. Kirken er bygget i landsbyen Aour, hvor de fleste av de 20 mennene kom fra. Når kirken ble bygget hadde ingen av de etterlatte noen tro på at levningene etter deres kjære noensinne ville bli funnet. Likevel, et helt spesielt gravsted ble tilrettelagt. Nå ble de 20 endelig begravd i hjemlandets jord.

Bishri Ibrahim, far til martyren Kirolos, uttalte til nyhetsbyrået Reuters:

"Alle stod vi ved siden av en martyr som tilhørte ham og vi gråt litt, men dette var lengselens tårer, ingenting annet. Vi lykkelige og fylt av glede at de nå er kommet hjem til landbyen. Dette er en velsignelse for landet vårt, og for alle koptere verden over."

De 20 kopterne arbeidet i Libya fordi det ikke var jobber å finne for dem i Egypt. De ble kidnappet av IS. På bildene som IS viste av de kidnappede kopterne i orange fangedrakter var det også en mørkhudet mann. Han kom fra Ghana, og var opprinnelig muslim. Men han ble en kristen ved å se hvordan de 20 kopterne levde og møtte døden. Da ville også han bekjenne troen på Kristus og dø sammen med dem.

Billedtekst: Bilde 1: Pave Tawadros tar imot kistene. Bilde 2: Kistene ombord i flyet fra Libya. Begge bildene er tatt av Coptic Solidarity.

Muslim forsøkte å ødelegge hl.Georg-katedralen i Kairo

Mandag morgen denne uken brøt en muslim seg inn i hl.Georg-katedralen i Kairo i Egypt. Han var bevæpnet med en klubbe, og hadde til hensikt å ødelegge stedet. Mannen ropte islamske slagord. Øyenvitner forteller at mannen ble oppmuntret av fire menn som sto på gaten utenfor katedralen. Kirker blir regelmessig angrepet i Egypt, og det er ikke alltid politiet klarer å forhindre dem. Det er heller ikke alltid politiet vil gripe inn. Heldigvis ble mannen i dette tilfellet raskt overmannet, før han fikk gjort noen skade.

Mannen var i 30 årene. Han hadde ikke skjegg, som er vanlig for islamister. Når han kom inn i kirken, skrek han ut: 'Det er ingen annen Gud enn allah', og 'Muhammeds nasjon vil seire', og han ropte mot korset og opptrådte svært aggressivt.

Billedtekst: hl Georg-katedralen i Kairo. Foto: Wikipedia

Kirker åpnes og stenges i Egypt

To kirker i guvernementet Minya i Egypt kan nå drive sin virksomhet på lovlig vis for aller første gang. Lik hundrevis av andre kirker i Egypt, har de drevet sin virksomhet illegalt fordi de ikke har fått tillatelse til å bruke bygningene som kirker. Å få en slik tillatelse tar nemlig sædeles lang tid i det egyptiske byråkratiet. Det er mange prosedyrer man må igjennom. Men samtidig som kirker åpnes i Egypt, stenges andre av sikkerhetsmessige årsaker. Det siste kan i enkelte tilfeller være snakk om påskudd for å bli kvitt dem. Kristne står ikke i høy kurs i Egypt.

Det var tidligere denne måneden at al-Azra (Jomfru Maria) kirken og Mar Girgis kirken åpnet sine dører i landsbyen Sheik Alaa i Minya provisen fullt lovlig for aller første gang. Det til tross for at de ble bygget i 2015. Det har tatt lang tid å få de nødvendige tillatelsene.

I oktober i fjor tok koptiske kristne seg inn i disse kirkene og begynte å be. De ble straks trakassert av lokale muslimer. Det førte til at politiet stengte kirkene. Nå er de endelig åpnet igjen og denne gangen med myndighetens godkjennelse.

Det er det egyptiske nyhetsbyrået Egypt Independent som skriver dette.

La oss huske våre koptiske venner i våre forbønner.

Billedtekst: Den øverste lederen for den koptiske kirken i Egypt, pave Tawandros II.

Endelig gode nyheter for kristne koptere i Egypt

Endelig gode nyheter fra Egypt! Guvernøren i Minya vurderer nå å gi tillatelse til å bygge en kirke til ære for ofrene buss-massakren i mai hvoe 28 koptiske kristne så brutalt fra frarøvet livet.

Som om ikke det var nå har også koptisk kloster, også dette beliggende i Minya, endelig fått tillatelse til å bygge en beskyttelsesmur rundt sin eiendom. Behovet er prekært. I 2011 ble dette klosteret utsatt for et væpnet angrep. Det er snakk om Abu Fana klosteret som ligger utenfor landsbyen Qasr Hur, omlag 250 sør for Kairo. Klosterkirken er fra det 6-århundre.

Det er World Watch Monitor som melder dette.

Egyptiske myndigheter stenger stadig flere kirker

Det tetter seg til for våre koptiske trossøsken i Egypt. Stengte kirkebygg ser ut til å bli mer og mer vanlig. Særlig i Minya-provinsen blir stadig flere koptere nektet adgang til bygninger hvor de kan holde gudstjeneste. Det stanser ikke der. Selv ordinære reparasjoner på allerede eksisterende kirkebygg er det svært vanskelig å få tillatelse til å utføre.

Egyptiske myndigheter ser ut til å benytte enhver anledning til å få stengt kirkebygg. Påskuddet er sikkerhetsproblematikken. Så det er mye som gjenstår før religionsfriheten er sikret i Egypt.

Det koptisk-ortodokse bispedømmet i Minya kan fortelle at to av deres kirker i den sørlige delen av denne provinsen er nylig blitt stengt, og nå er også et tredje kirkebygg stengt på grunn av sikkerheten.

Islamister forsøkte å angripe en av disse kirkene på fredag. En koptisk kvinne ble skadet i angrepet. På kvelden samme dag ble hjemmene til flere koptiske kristne angrepet.

Det koptisk-ortodokse bispedømmet sier i en uttalelse at de lenge har forholdt seg tause om det som skjer i Egypt, men nå er situasjonen blitt så alvorlig at de må fortelle om det som holder på å skje.

La oss huske våre koptiske trossøsken i våre forbønner.

Muslimsk mobb angrep koptisk kirke

En muslimsk mobb gikk til angrep på Hellige Mar Gisgis kirken i landsbyen Ezbat Zakaria kirken 27.oktober. Også andre bygninger eid av kristne ble utsatt for hærverk. En koptisk kvinne ble lettere skadet i angrepet.

Det er International Christian Concern som omtaler saken.

I den egyptiske landsbyen Ezbat Zakaria bor det omlag 1800 kristne. Alle sogner til denne kirken og feirer gudstjeneste der. Egyptiske sikkerhetsstyrker har nå stengt kirken. Det får store følger for stedets kristne befolkning som er sterkt knyttet til kirken sin.

Angrepet på kirken og bygningene eid av kristne fant sted etter den muslimske fredagsbønnen. De som deltok i angrepet opptrådte svært aggressivt. De angrep med steiner, stokker og satte fyr på noe trevirke.

La oss huske våre kristne trossøsken i Egypt.

Martyrenes kropper hentes hjem

Hvem kan glemme de grufulle drapene på de 21 kristne som ble drept av islamister i Libya vinteren 2015. Ved Middelhavets strand ofret de sine liv på grunn av troen på Jesus Kristus. Nå er martyrenes kropper blitt funnet i en massegrav og kroppene skal nå bringes hjem til Egypt.

Jeg var en av de aller første til å skrive om den forunderlige historien om en av disse mennene. Først ble det meldt at det var 21 koptere som var myrdet, men så man nærmere etter på bildet av de 21 mennene, som sto der knelende med en islamist bak seg med kniven trukket, så man at det også fantes en mann med helt svart hud. Historien forteller oss at han ble tatt til fange sammen med de 20 kopterne. Mannen kom fra Tsjad og var muslim. Da dagen kom og de skulle henrettes så får den muslimske mannen valget mellom å avlegge sin trosbekjennelse eller bli drept. Muslimen valgte å dø sammen med de kristne. Han hadde levd sammen med dem, sett deres liv, sett deres tro, og var blitt en kristen gjennom deres levde liv. Da valgte også han å dø for Jesus.

Nå skal de 21 martyrenes døde kropper legges i vigslet jord og de 21 hvile til oppstandelsens dag. De sørgende skal få sine tilbake. Det er en trøst midt i sorgen.

Prest brutalt myrdet på vei hjem fra sjelesorgsamtale

Onsdag denne uken ble den koptiske presten, fader Hegoumen Samaan Shehata (bildet), som er prest for kirken Hl.Julius Al-Akfehasi i Al-Fashn i Egypt, stukket ned og drept da han var på hjem etter en sjelesorgsamtale hos  en familie. En annen prest, fader Beyman Moftan, fra El-Malak kirken i Minya, ble også skadet i det brutale angrepet. Mens de to fredelige prestene ble angrepet av knivstikkeren var det flere som bare sto å så på uten å gripe inn.

Politiet har pågrepet en mann som er kjent for sin voldelige oppførsel.

Dette er bare et av flere slike knivangrep mot kristne i Egypt den siste tiden. La oss be inderlig til Gud for våre koptiske venner denne helgen.

Muslimsk mobb angrep kristnes hjem og forretninger i Egypt

14. september angrep en muslimsk mobb koptiske hjem i landsbyen Tawa i Minya provinsen i Egypt. Flere hus ble ødelagt. Det samme med butikker leid av kristne koptere, og flere biler. To koptere ble også lettere skadet. Angrepet er først blitt kjent nå gjennom International Christian Concern.

Bakgrunnen for det voldelige angrepet skyldes en kommentar på Facebook skrevet av 22 år gamle Bessam, som bor i Tawa. Han er kristen og hadde postet en kommentar hvor han skrev om det dødelige islamistiske angrepet på bussene med koptiske kristne som var på vei til det kjente Samuelsklosteret. Angrepet fant sted i mai i år.

I kommentaren skrev Bassam følgende:

"Er ikke også vi koptere fra Egypt? Dere skal vite at selv om dere forsøker å skade oss vil dere ikke vinne. Tror dere jeg gråter? Aldri! Jeg gråter ikke for jeg har satt min lit til Jesus. Jeg kaster meg ned for Ham, og Han elsker meg høyt. Han forlater meg ikke - ikke en eneste dag. Når dere ødelegger husene til Hans barn, så er det Ham dere angriper. Jeg ber Jesus om at Han må berøre deres hjerter og forandre dere. Vår Herre kjenner og ser det som skjer med oss. Fortsett med å øke deres terror, jeg er ikke redd for det er forferdelig å falle i Guds hender."

Bassam bestemte seg raskt for å fjerne Facebook-meldingen, men da hadde den allerede spredt seg. Fire måneder senere så en muslim fra Tawa Facebook-meldingen og den ble sett på som en fornærmelse mot Islam.

Essam, en kristen kopter fra Tawa, var øyenvitne til angrepet og volden 14. september: "Mange muslimer samlet seg og gikk til angrep på kristnes hjem og deres forretninger. De pepret husene med stein i det de ropte: Allah Akbar. Og til tross for sikkerhetsvaktene som var utplassert ved Mar Girgis kirken, kastet de også stein og murstein på den. Mobben som angrep var så stor at de få sikkerhetsvaktene ikke kunne gjøre noe. Politiet kom til stedet etter hvert og fikk kontroll over situasjonen, og flere muslimer ble arrestert.

La oss fortsette å be for våre hardt prøvede trossøsken i Egypt.

Egypt: Kristne nektes å bruke eget lokale til gudstjeneste etter klage fra muslimer

Søndag 20. august hindret politiet i Ezbat Al-Forn, i Minya-provinsen i Øvre Egypt, kristne på stedet fra å gå inn i en bygning som i lengre tid har vært brukt til gudstjenestefeiring. Fader Botros Azeez, presten som reiser til Ezbat Al-Forn, hver uke for å feire gudstjeneste sammen med de troende på stedet, ble holdt tilbake av egyptiske sikkerhetsstyrker.

Det er International Christian Concern som melder dette.

Huset, som fungerer som en kirke, tilhører bispedømmet i Minya, og ligger i et nabolag hvor det bor bare kristne. Alt i alt 400 koptiske familier. Huset har vært brukt til kirke i mer enn fire år. Egyptiske myndigheter hevder på sin side at bygningen ikke er godkjent til gudstjenestelige formål. Det er lokale muslimer som ikke bor på stedet som har levert inn en klage på at de kristne, i et nabolag hvor det ikke finnes muslimer, feirer gudstjeneste i en bygning som den koptiske kirken selv eier! Og myndighetene gir etter.

La oss huske våre trossøsken i denne landsbyen i våre forbønner.

Billedtekst: Øverst: Kristne i landsbyen Ezbat Al-Forn sørger over at de ikke lenger har et sted hvor de kan feire gudstjeneste. Nederst: Fra feiringen av Marias himmelferd. Foto: Egypt Independent

IS tvinger koptiske kristne over hele Egypt til å stenge sine kirker

Som jeg har skrevet tidligere her på bloggen har IS utpekt koptiske kristne i Egypt som sitt fremste terrormål. Kopterne tar nå høyde for dette og vil ikke lenger samles utendørs. Mange kirker stenger også sine dører.  Den koptiske paven, Tawadros II, har advart sine biskoper og prester, om trusselen fra IS. Og det er ramme alvor:

Siden desember 2016 har over 100 koptiske kristne blitt drept. I april ble 44 koptere drept i forbindelse med to bombeangrep mot to kirker og en måned senere ble 29 pilegrimer som var på vei til et kloster drept av terrorister med tilknytning til IS. Egyptiske myndigheter har gjort lite for å hindre at slike terrorhandlinger finner sted.

Av årsaker vi ikke kjenner er evangeliske kristne i landet ikke utsatt for samme forfølgelse som deres koptiske trosfeller. En årsak kan være at de evangeliske kristne ikke er like kjent for islamistene. Men de må likevel ikke føle seg for trygge. Kristne uansett kirketilhørighet er målskive for hatet fra islamistene.

Vi må øke bønneinnsatsen for Egypt.

Koptiske kristne slitne av forfølgelsen

Til tross for at egyptiske myndigheter viser muskler ved å bombe militante muslimer i Libya, føler koptiske kristne at myndighetene ikke gjør nok for å beskytte dem. Koptiske kristne støttet president Sisi, slik at han kunne komme til makten fordi de trodde at han kunne forsvare de religiøse minoritetene i Egypt. Men koptiske kristne fortsetter å bli drept av islamister.

Nå er de slitne.

Tre koptiske kristne ble funnet døde i løpet av et tidsrom på åtte dager fra den siste uken i juni til den første uken av juli. 3. juli ble det holdt minnemarkeringer for de 29 kopterne som ble drept Kristi himmelfartsdag. Da hadde det gått ganske nøyaktig 40 dager siden denne terrorhandlingen fant sted.

Selv om koptiske kristne forblir trofaste mot sin kristne overbevisning uttrykker nå stadig flere som World Watch Monitor har vært i kontakt med at de er slitne og trette av forfølgelsen. La oss være trofaste med å be for dem. Det er det minste vi kan gjøre. Når ba du sist for dine forfulgte trossøsken i Egypt.

Foto: Det statlige egyptiske turistbyrået.

Enkene fra El-Arish får hjelp

Enkene ra El-Arish får nå hjelp.

Tidlig i år erklærte IS-relaterte grupper i Egypt at de ville utrydde landets kristne minoritet. Kristne i Egypt ble over natten den islamistiske terrorgruppens fremste mål - og helvete brøt bokstavelig løs. Maskerte menn startet en serie med voldelige angrep på kopterne. En rekke kristne familier ble rammet. Åtte kristne menn fra El-Arish (se kartet) ble brutalt drept.

Terroren drev mange vekk fra deres hjem i El-Arish. Enkelte flyktet til Port Said. Mange av disse strever med å overleve. De har mistet alt. Ikke bare sine hjem, men også sitt arbeid, og har lite å leve av. Enkene etter disse drepte mennene er spesielt sårbare fordi de ikke lenger har noen som sørger for dem og beskytter dem.

Nå har International Christian Concern klart å lokalisere tre av disse enkene: Zia, Abia og Hanem. De har lyttet til de grufulle historiene til disse kvinnene, og de har forsøkt å hjelpe dem så godt de kan.

30. januar ble en kristen kjøpmann ved navn Bahir skutt ned å drept mens han var ute for å handle sammen med sin kone. Kona, Zia, ble vitne til drapet. Ekteparet har to små barn, og Zia ventet sitt tredje da ektemannen ble drept. De har nå flyttet inn hos foreldrene til Zia.

Tidlig om morgenen den 16.februar, solgte en kristen kjøpmann, Kadeem, og hans kone, Abia, sandaler på markedet i El-Arish. Plutselig dukket to maskerte menn opp, og drepte Kadeem rett foran øynene på Abia. Ekteparet har seks barn, og etter drapet på ektemannen, har Abia og barna flyttet hjem til ektemannens familie. Abia har senere klart å flytte til en leilighet sammen med barna.

Natt til 23. februar, spiste Sayyid, en kristen rørlegger, sammen med familien sin da to maskerte menn brøt seg inn i deres hjem. De skjøt ektemannen i hodet, rett foran øynene på hans kone, og senere brant de ned hans hjem. Haneem, Sayyid, sitter nå igjen med ansvaret for fem barn, og har ingen muligheter for å klare seg selv.

Nå får de hjelp via International Christian Concern. Det kan være med noe så enkelt som sengeklær, eller det kan handle om mat, medisiner og annet.

La oss huske disse enkene i våre forbønner.

SISTE: Egyptisk politi stengte kirkeeiendom og stengte den

Egyptisk politi stormet en bygning i landsbyen Saft al-Kharsa 16. juni. Hendelsen er først blitt kjent nå. Bygningen som er eid av Den koptisk-ortodokse kirken. Den tre etasjes bygningen er brukt som kirke og forsamlingshus. Etter å ha tømt bygningen for mennesker, låste politiet dørene med kjetting. Det er International Christian Concern som melder dette i dag.

Koptiske kristne strever med å få myndighetens tillatelse til å bygge kirker eller få tillatelse til å omgjøre eksisterende bygninger om til kirkebygg. Fordi de ikke har kirker å samles i må de reise til andre steder. Det er ikke som i Norge hvor kristne uteblir fra gudstjenesten, og kanskje går noen få søndager i året eller måneden. For koptiske kristne er det ikke bare naturlig, men livsviktig for deres tro at de feirer gudstjeneste så ofte de bare kan.

Og i Egypt kan det innebære livsfare. Noen av de som ble drept i buss-massakren i mai var fra denne landsbyen. De var da på vei til et kloster for å feire gudstjeneste der.

Politiet slo til grytidlig om morgenen 16.juni. Menighetens ledelse har siden 2016 søkt egyptiske myndigheter om tillatelse til å bruke bygningen som kirke, men ikke fått noe svar.