Proklamer disse profetiske ordene når du ber for Libanon

 Når jeg leste disse profetiske ordene fra profeten Jesaja i går tenkte jeg umiddelbart på hvor dagsaktuelle de er, og jeg vil derfor foreslå for alle mine bedende venner at vi bruker dem når vi ber for Libanon i dette for dem skjebnesvangre dager de opplever nå. Landet står overfor store omveltninger, og kan endelig bli fri fra Hizbollahs terrorvelde. La oss derfor proklamere disse ordene over Libanon:

"Om bare en liten stund skal Libanon bli en frukthage, og en frukthage skal regnes som skog. Den dagen skal de døve høre skrevne ord, og selv i skumring og mørke skal blinde øynes se. Igjen skal de hjelpeløse glede seg i Herren, de fattigste blant mennesker skal juble over Israels Hellige. For det er ute med voldsmannen, borte er spotteren, utryddet er alle ondskapens voktere, de som med sitt ord dømte folk skyldige, la snarer for den som hevder retten i byporten, og med tomme ord drev rettferdige bort." (Jes 29,17-21)

Fra Libanon til Ukraina kobler kirker krisehjelp med disippelskap

Ukraina/Libanon (MNN) — Angrep rettet mot kritisk infrastruktur vil ikke stoppe «før Moskva går tom for missiler», advarer Ukrainas president Volodymyr Zelensky. Til tross for ytterligere 400 millioner dollar i militærstøtte forrige uke fra USA, sier ukrainske tjenestemenn at de fortsatt ikke har nok ammunisjon til å holde Russland i sjakk.

Samtidig samles øverste NATO-tjenestemenn og utenriksministre i Romania for å diskutere Ukrainas truende humanitære krise. – Mange her står overfor et dystert valg: å flykte eller å fryse, sa Norges utenriksminister i går.

Russiske missiler falt tett som snøfnugg over Ukraina nylig og lammet 50 prosent av det nasjonale strømnettet. I forrige uke advarte Verdens helseorganisasjons regiondirektør Hans Henri P. Kluge om at de kommende ukene kan være «livstruende for millioner av ukrainere».

Administrerende direktør Pierre Houssney i den kristne organisasjonen Horizons International er unikt posisjonert for å støtte lokale kirker.

– Ukraina er i et veldig, veldig tøft sted. Vi har sendt et team fra Libanon for å bo langsiktig i Ukraina, så vi gjør det vi kan for å hjelpe, sier Houssney.

Horizons startet sitt Lebanon Crisis Fund i 2020, og hjalp folket i Libanon gjennom kirkeledet krisehjelp og disippelskap. Sekvensielle nødsituasjoner overveldet Libanon de siste årene, og drev over halvparten av befolkningen inn i fattigdom.

«Jeg ble kontaktet denne uken av en ung hjemløs mann [i Libanon]. Han har lungeinfeksjoner, ikke noe sted å sove og ingen måte å jobbe på; han har ingen papirer fordi familien forlot ham. Folk som ham blir tatt vare på av evangeliske kirker, sier Houssney.

"Uansett hvilken bakgrunn de kommer fra, vet de (folk) at de kan få hjelp fra den evangeliske kirken, som gir ære til Gud."

De troende håper deres erfaring fra Libanon vil hjelpe kirker med å demonstrere Kristi kjærlighet i Ukraina. "I Libanon har det blitt mer og mer offentlig kjent at de som gjør mest for å hjelpe er de evangeliske kristne," forklarer Houssney.

"På samme måte [vi etablerte] Libanon Crisis Fund, har vi opprettet Ukraine Crisis Fund, og vi støtter nå 15 eller 20 kirker i Ukraina."

Be om at Gud vil forvandle tragedie til triumf. Be Herren om å koble sårbare mennesker i begge land med troende som kan hjelpe.

Billedtekst: Foto viser russisk beskytning i Kiev, Ukraina, 23. november 2022. (Wikimedia Commons)

Kilde: Mission Network News/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen (c)

Første kolerautbrudd på 30 år i Libanon - kristne driver hjelpearbeid

Libanon (MNN) – Et kolerautbrudd i Libanon rammer syriske flyktninger hardest, med hundrevis av tilfeller rapportert i flyktningeleirene.

Verdens helseorganisasjon sier at bakterien først dukket opp i Afghanistan i juni og har spredt seg til Pakistan, Iran, Irak og Syria. Det er de første kolerautbruddet i Libanon på 30 år.

HJERTE FOR LIBANON

I 2018 åpnet Heart for Lebanon et senter i Bekaa-dalen i Libanon.. En del av bygningen var dedikert til medisinsk behandling.

Tom Atema sier at organisasjonen nå har utvidet den medisinske delen og lagt til en andre etasje. «I første etasje, når flyktningene kommer inn, vil de bli triagert. Vi finner ut hva de er der for.»

Ovenpå driver den kristne organisasjonen en fullverdig tannhelseenhet med røntgenapparat. Atema sier: "I det andre rommet er et medisinsk område for å finne ut hva problemene deres er og om vi kan løse dem med enkle medisiner."

Hvis klinikken ikke kan behandle pasienter, inkludert de med kolera, sørger de for at de kan gå til en annen lege eller sykehuset. Atema sier: "Det er bare ett behovsnivå til som de har som vi kan tilby. Og vi må sørge for det fordi folkene vi jobber med, jobber ingen andre med.»

Mens de jobber, snakker teamet med pasientene sine og blir kjent med dem. Atema sier: "Vi ønsker å styrke det forholdet. Til syvende og sist ønsker vi å snakke med dem om den store legen, som er Jesus Kristus.»

Be om visdom for Heart for Lebanon-teamet. «Det er mange syriske flyktninger i Bekaa-dalen. Vi kan ikke behandle dem alle på denne klinikken. Det krever visdom for teamet vårt å si: 'Ja, dette er noe vi kan håndtere, dette er noe vi kan hjelpe deg med,' eller å si: 'Dette er seriøst, vi kan hjelpe deg med å komme til riktig ressurs.'»

Våpensmugling avslørt på den nordlige grensen mellom Israel/Libanon

Israelsk sikkerhetspoliti undersøker nå om terrorgruppen Hisbollah er involvert i smuglingen av 43 pistoler med ammunisjon fra Libanon inn i Israel over Israels nordlige grense. Våpnene og ammunisjonen har en verdi på 800.000 amerikanske dollars. Det er The Times of Israel som skriver dette i dag.

Våpensmuglingen ble avslørt. I følge hebraiske medieoppslag var det den største fangst av våpen de siste årene. Det var ingen rapporter om noen arrestasjoner. 

Smuglerforsøket i nærheten av landsbyen Ghajar ble utført ved å bruke både "åpenbare og skjulte metoder", sier en representant for den israelske hæren uten å gi nærmere detaljer.

Det er vel ingen tvil om hva disse våpnene skulle brukes til. La oss fortsette å be om at slike smugleraksjoner avsløres. 

"Se, Han slumrer ikke og sover ikke, Israels vokter." Salme 121,4.

Billedtekst: Her er våpnene som skulle smugles inn i Israel. Foto: Det israelske forsvaret.

Var ammonium nitratet i Beirut tiltenkt å eksplodere i Haifa?

Mens media naturlig nok så langt har vært opptatt av de enorme skadevirkningene av eksplosjonen i Beirut 4.august, med antall døde, skadede, husløse og enorme ødeleggelser, er det på tide å spørre hvorfor det var lagret 2750 tonn ammonium nitreat i et havneoområde i et tett befolket område i en storby og ikke minst hva den skulle brukes til. Kan det hele spores tilbake til Hitzbollah og denne organisasjonens iransk støttede terrorvirksomhet?

La oss gå fem år tilbake i tid. Til London. Ifølge The Jerusalem Post hadde Hitzbollah lagret 'tre metriske tonn med ammonium nitrat, eksplosivet som man tror står bak en kjempesvære eksplosjonen i Beirut denne uka, i et varelager i London, inntil MI5 og Metropolitan Police fant det.'

I følge samme avis hadde den libanesiske terrorgruppen også 'lagret hundrevis av kilogram med ammonium nitrat i det nordlige Tyskland, noe som ble avdekket tidligere i år.'

Fremdeles i følge The Jerusalem Post hadde de 'iransk støttede terroristene lagret eksplosivene i tusenvis av pakker i is-embalasje på fire lokasjoner i det nordlige London.' Taktikken med å skjule dette som is ble også benyttet i Tyskland.

Generalsekretæren for Hitzbollah, Hassan Nasrallah (bildet), har tidligere truet med å ødelegge Israel med å forårsake en massiv eksplosjon havneområdet i Haifa med å bruke nettopp ammonium nitrat, slik det det skulle bli som en kjernefysisk eksplosjon. Hitzbollah skal i følge diplomatiske lekkasjer til The Jerusalem Post, ha forsøkt å skaffe tilveie ammonium nitrat via Syria siden 2009 og forsøkt å infiltrere Landbrukdepartementet i Libanon til å gjøre så.

Opplysningene om truslene fra Nasrallah kommer fra Al Arabiya's engelspråklige sendinger. Nasrallah sier rett ut at når 'rakettene treffer varehusene' hvor ammonium nitraten er lagret' i en befolkning på 800.000 mennesker vil 'titusenvis dø,'

Var eksplosjonen i Beirut tiltenkt Haifa?

Se videoen med Nasrallah her:

https://english.alarabiya.net/en/features/2020/08/05/Watch-Hezbollah-chief-explains-explosion-scenario-similar-to-Beirut-blast.html

I en video i februar 2017 forteller Hitzbollah lederen at denne terrororganisasjonen har lagret ammonium nitrat i nettopp Haifa.

Når vi nå ber for Libanon, la oss huske på å be om beskyttelse for Haifa og de nordlige områdene av Istael, som er truet med raketter fra libanesisk side. La oss be om at hemmelige lagre av ammonium nitrat kan avsløres.

La oss be for Libanon

Tom Doyle, som har skrevet flere bøker om det Gud gjør blant muslimer i Midt-Østen, forteller at minst en kirke er ødelagt i forbindelse med den voldsomme eksplosjonen i havneomerådet i Beirut i dag. Man kunne føle det voldsomme trykket fra eksplosjonen på Kypros som ligger 129 kilometer unna.

I skrivende stund er 50 erklært døde og minst 2500 er skadet i følge den libanesiske helseministeren. Et ekstremt eksplosjonsfarlig stoff var lagret i havneområdet, melder NRK. Det spekuleres om det kan være et stort ammunisjonslager til Hitzbollah, en islamistisk terrorgruppe, som kan ha gått i løfta.

Andre kilder jeg har, med personlig kjennskap til mennesker som bor i Beirut, forteller om flere ødelagte kirker og menighetslokaler, men dette er ikke bekreftet ennå.

Den europeiske baptistføderasjonen går i kveld ut med en sterk oppfordring til å be for Libanon, et land som den siste tiden har opplevd stor politisk uro, samtidig som landet er hardt rammet av korona-epidemien. 

Det er en oppfordring jeg gjerne støtter og bringer videre.

Bønnebevegelsen på fremmarsj i Libanon

Noe veldig spennende er i ferd med å skje i Libanon. Massemedia har vært opptatt av å dekke de voldsomme protestene som førte til at statsminister Hassan Diab gikk av. Det de ikke har fått med seg er den voksende bønnebevegelsen i landet.

I mange år nå har libanesiske kristne bedt for landet sitt, spesielt for ledere med integritet. De har bedt om forandring. Utgangspunktet for bønnesatsningen har vært ordene fra Haggai 2,7:

"Jeg skal ryste alle folkene, slik at alle folkenes lengsel skal komme, og jeg fylle dette hus med herlighet, sier Herren hærskarenes Gud."

Dette ordet har forløst en slik bønnenød blant bederne i Libanon, og det har ført til at korrupte ledere har blitt avslørt og er blitt brakt til retten. Inspirert av det folkelige opprøret har en kristen koalisasjon satt opp et stort bønnetelt i sentrum av Beirut. Ikke bare bes det, men kristne tar til gatene for å proklamere Guds løfter til folket.

La oss stå sammen med bønnefolket i Libanon og be for landet. I følge det anerkjente bønneatlaset, Operation World, er hele den libanesiske nasjonen, og spesielt de kristne i landet traumatisert. Svært mange kristne har forlatt landet. Både de ortodokse og de katolske kirkene kjemper for å overleve, mens protestantiske kristne kjemper en kamp for å bli akseptert. Den romersk-katolske kirken er størst, med drøyt en million medlemmer, noe som utgjør nesten 24 prosent av befolkningen. Den ortodokse kirke har 312.000 medlemmer, mens protestantene teller omlag 26.000.

De 'fremmedes' velsignelser

Å møte kristne fra andre land og andre tradisjoner, gjør noe med deg. Det åpner opp et større perspektiv, og gjør deler av den norske 'kristen-debatten', særlig den som deler ut rødt kort til alle andre enn deres egen sammenheng, nokså provinsiell.

Å møte kristne fra Syria, Egypt, Libanon, Iran - som jeg har vært så heldig å få møte de siste årene, har velsignet meg. Gjort meg rikere. Fått åpnet øynene mine. Ikke minst for den rikdommen mange av deres tradisjoner representerer.

De har vært rause med å dele fra sine egne skatter, gitt meg innsikt i et rikt bønnens liv, latt meg kjenne på noe av smerten og fortvilelsen det er å tilhøre en forfulgt minoritet, være langt borte fra sine kjære og fra de omgivelsene de kjenner best.

De har også vært med på å velsigne norske menigheter, men samtidig utfordret oss. Det har vært nødvendig. De har kommet som et profetisk korrektiv og utfordret oss til større hengivenhet, mer glød, støøre nød og iver for Guds rike. Det takker jeg Herren for.

Bederens grav var omgitt av et strålende lys i 45 dager

For våre venner i den maronittiske kirken i Libanon var det en helt spesiell dag i går. Da var det ganske nøyaktig 190 år siden en av deres mest markante skikkelser ble født, Charbel Makhlouf. Og i år, nærmere bestemt på julaften, er det 120 år siden han døde.

Apropos det jeg skrev i går om å sette spor etter seg, så satte virkelig Charbel Makhlouf djupe spor etter seg. Det fortelles at graven hans var omgitt av et stålende lys i 45 dager.

Charbel Makhluf er først og fremst kjent som beder. Han ble født 8.mai 1828 i en svært fattig kristen familie i landsbyen Bekaa Kafra, høyest beliggende i de libanesiske fjellene. Tidlig mistet han sin far og Yousef, som var hans opprinnelige navn, ble oppdratt sammen med sine fem søsken av moren. Fra barnsben av bar han på en djup lengsel etter å leve i bønn. Moren lærte ham fra første stund å be Fadervår. Moren giftet seg igjen, med en mann som senere ble landsbyens prest.

Som ung gutt leste han om tidligere tiders hellige menn og kvinner, og fikk gjeteransvaret for familiens gjeiteflokk. Han tok ofte flokken til en hule i fjellene, hvor han kunne tilbringe en hel dag i bønn.

Han var ikke mer enn 23 år da han gikk i kloster. I 1853 avla han sine klosterløfter og tok samtidig navnet Charbel, etter en kristen martyr fra det 2.århundre. Denne martyren døde i Antiokia. Som ung munk studerte han filosofi og teologi ved Hl.Cyprians og Justinias kloster i Batroun distriktet i Libanon.

Etter mange år med et sterkt kall til å leve som eremitt i bønn, fikk han endelig priorens tillatelse til å trekke seg tilbake til fjellene, noe som var uvanlig. De følgende 23 årene tilbrakte han i fullstendig ensomhet i en eremitasje i nærheten av Annaya.

Ved siden av tidebønnene hadde fader Charbel en helt spesiell kjærlighet til eukaristien, som han i løpet av sine 39 år som prest feiret hver eneste dag. Han tilbragte timer i forbedelse før liturgien og timer i takknemlighet etterpå.

Sist men ikke minst brukte Gud ham til å be for syke og mange ble helbredet.

Charbel Makhlouf har vært et forbilde og inspirasjon for meg i mange år.

Bønnesenter etableres i Libanon for å be for unådde folkeslag

Snakk om å jobbe målrettet og strategisk! Misjonsorganisjonen "Horizons International", som også er en bønnebevegelse, starter nå et bønnesenter i Libanon! Bønnesenteret vil få navnet: Alle nasjoners senter, og vil være et sted som er åpent for menigheter fra ulike kirkesamfunn, som vil stå sammen for å be om et gjennombrudd for evangeliet blant unådde folkegrupper.

Lederen for Horizons International, Pierre Houssney, sier i en kommentar til Mission Network News at menigheter og organisasjoner har sett på Libanon som en misjonsmark.

"Vi forsøker nå å endre dette slik at libanesere ser på seg selv som en sende-nasjon, som en base for misjonsarbeid i Midt-Østen og Nord-Afrika og verden for øvrig. Hovedfaktoren for å kunne bli en slik misjonsbase som sender ut folk er bønn," sier Houssney.

"Det er min overbevisning at når vi får etablert dette stedet, så vil det bli et sted hvor Gud kaller libanesere til misjonsarbeid rundt om i verden gjennom å be for unådde folkegrupper. Det er vår visjon og vårt håp,"legger Houssney til.

Horizons er nå i ferd med å etablere første steg av dette bønnesenteret, som vil bli å finne i deres kafe og bokhandel. Pastorer og menighetsmedlemmer bruker gjerne denne kafeen for å skaffe seg kristen litteratur og for å holde bibelstudier.

La oss huske dette viktige arbeidet i våre forbønner.

Billedtekst: Pierre Houssney ber for en ung mann. (Foto: Facebook).

"Kristen" by i Libanon ber om beskyttelse mot terrorangrep

Libanon kjemper med nebb og klør for å forbli nøytral i forhold til borgerkrigen som raser i Syria. Men landet har et stort problem: Den muslimske terrororganisasjonen Hezbollah, som har sin base i nettopp Libanon, fortsetter å kjempe og støtte de gruppene som kjemper for Assad-regimet. Til tross for Libanons forsøk på å holde seg utenfor konflikten, fortsetter landet å være et mål for terrorangrep.

Den 'kristne' byen, Qaa (bildet), som ble utsatt for bombeangrep i fjor, ber nå om at det blir iverksatt sikkerhetstiltak etter at det ble kjent at væpnede menn har tatt seg inn i byen. Det er uklart hvorfor akkurat Qaa er blitt et terrormål siden de kristne i Libanon ikke har spilt noen rolle i borgerkrigen i Syria.

En rekke 'kristne' landsbyer i Libanon har vært utsatt for terrorangrep i form av selvmordsbombere de siste årene. Flere er drept, og mange er blitt skadet. Qaa er en grenseby til Syria.

La oss huske våre trossøsken i Libanon i våre forbønner.

En beder med helbredelsens nådegave

Gud har gitt mange gaver til sin menighet. En av dem er helbredelsens nådegave. En av de som tjente Herren med denne gaven var den hellige Maroun, eller Maron, som han også er kjent som. Hans historie går helt tilbake til menigheten i Antiokia.

Hellige Maroun var en syrisk kristen munk fra det 4 århundre hvis etterfølgere etter hans død, grunnla en kristen bevegelse som i dag er kjent som den maronittiske kirke. Han ble født i år 345 i byen Cyrus i det som nå er det sørlige Tyrkia, ikke så langt fra den syriske byen Aleppo.

Han var opprinnelig prest, men valgte å trekke seg tilbake til Taurus-fjellene hvor han levde som munk. Hens hellighet og helbredelsestjeneste gjorde at mange mennesker oppsøkte ham fra hele imperiet. En av dem var den hellige Johannes Chrysostomos, som skrev til ham rundt år 405 og uttrykte sin kjærlighet og respekt og ba samtidig om forbønn fra Maroun. Det sies nemlig at Maroum og Johannes Chrysostomos hadde studert sammen i Antiokia, som på dette tidspunktet var den tredje største byen i Det romerske imperiet.

Hellige Maroun's liv var et liv i stillhet, tilbaketrukkethet og bønn. Han var også kjent for sin enkelhet og sin ekstraordinære lengsel etter å leve i Guds hellige nærvær. Det var dette Guds nærværet folk kjente igjen og som gjorde at så mange oppsøkte ham. Folk kom til ham både fra Syria og Libanon. Mange for å bli bedt for, og mange opplevde å bli mirakuløst helbredet.

Han levde under åpen himmel i nærheten av et avgudstempel som han hadde omgjort til en kristen kirke. Han la også ut på misjonsreiser, og over alt han kom forkynte han Kristus.

Han døde i år 410. Det er ukjent hvor han er begravet. Hans undervisning ble gitt videre av hans disipler.

Sammen med venner i Den maronittiske kirken takker jeg Gud for den hellige Maroun i dag, og ber om at Herren oppreiser mange som han. Vi trenger sårt helbredelsens nådegave i kirken i dag. Det er så mange behov.

SISTE: Gud gjør forunderlige ting i Libanon

Her er dagens gladmelding! Muslimer i Libanon som nylig har kommet til tro på Jesus, vitner nå om Frelseren for syriske flyktninger!

Lederen for Christian Aid Mission forteller nå historier om muslimer som gjennom drømmer har møtt Jesus. Rett etter at dette har skjedd, har disse nye troende begynt å dele sin nye tro gjennom radio, bønnegrupper og gjennom flyktningearbeid.

Det er snakk om et stort antall muslimer i Libanon som har blitt kristen den siste tiden, og alle har det til felles at de har gitt evangeliet videre til syriske flyktninger som befinner seg i flyktningeleire i Libanon. Dette oppleves ekstra sterkt for de syriske flyktningene, som har vært utsatt for mobbing og overgrep fra libanesiske muslimer. Nå er det plutselig muslimer som har funnet Jesus som sin Frelser og Herre som viser dem stor kjærlighet.

En muslimsk kvinne som nylig kom til tro på Jesus, har startet fem bønnegrupper. Hun er analfabet, men har lært seg å lese og skrive takket være kristne radioprogrammer. Hun sprer nå Guds ord med stor iver. Et ektepar, som nylig bestemte seg for å følge Jesus, er like ivrige evangelister. Han holder bønnemøter hver eneste dag for åtte muslimer som han har vunnet for Jesus.

La oss be for det forunderlige som nå skjer i Libanon. Be for alle muslimene som har kommet til tro på Jesus, den senere tiden, og la oss be om at enda flere får drømmer og syner om Jesus!

SISTE: Åtte selvmordsbombere slo til mot kristen landsby i Libanon - media tause

Terrorangrepet på flyplassen i Ankara i Tyrkia er forferdelig og grusomt - men har du hørt om selvmordsangrepet på en kristen landsby i det nordøstlige Libanon for to dager siden?

Ikke? Kanskje ikke så rart. Så langt jeg har sett er det bare Aftenposten og NRK som har meldt om det. Terroren som har rammet Tyrkia dekkes med ekstrasendinger, minutt for minutt reportasjer i de store nettavisene og store oppslag i løssalgsavisene, mens angrepet mot den kristne landsbyen Al Qaa hvor åtte selvmordsbombere slo til i to angrepsbølger tidlig om morgenen mandag 26. juni, nesten ikke nevnes med et ord. Minst fem er drept og et ukjent antall er såret i dette angrepet. Antallet drepte i Tyrkia er mye høyere, men det er nå underlig at media ikke er opptatt av at kristne angripes i et land like i nærheten. Eller kanskje ikke? Er det fordi man ikke kan utelukke at det er nordmenn som er døde i Tyrkia, at man forskjellsbehandler så tydelig?

Ingen har foreløpig tatt på seg ansvaret for terrorangrepet på den kristne landsbyen Al Qaa, men det er ingen tvil om at dette er et anslag mot den kristne befolkningen i Libanon.

Fire selvmordbombere gikk til aksjon før morgengry mandag. I dette angrepet ble fem mennesker drept. Mange skadet. Neste bølge kom på kvelden og dette var rettet mot en familie som forberedte en begravelse som skulle finne sted tirsdag morgen. Minst 11 ble skadet i dette angrepet. Det er det statsdrevne nyhetsbyrået, National News Agency, som melder dette.

La oss be for våre forfulgte trossøsken i Libanon.

Miserabel julefeiring for syriske kristne i Libanon

Den sekulære pressen begynner nå å ane omfanget av det som med rette er kalt historiens største kristenforfølgelse. The Washington Post har denne julen et stort oppslag om den fortvilte situasjonen til syriske kristne, som tilbringer julen i djupeste elendighet i flyktningeleirer i Libanon.

Mer enn en million syriske kristne er på flukt på grunn av krigen i Syria og Irak. Mens mange av dem har forsøkt å forbli i regionen, og har funnet midlertidig ly i Libanon eller Tyrkia, vil majoriteten av dem forsøke å komme seg vekk fra disse områdene og har lagt ut på en lang, farefull flukt.

Washington Post forteller historien om familien Kouriehs.

'For ikke mange år siden, begynte 1.juledag med gudstjeneste i landsbykirken. På ettermiddagen ville familien vende hjem til et måltid med ris og kjøtt, salat og hummus. Naboer ville komme på besøk for å hilse på, og barna ville leke rundt juletreet', skriver journalisten i Washington Post.

En idyll. Men det var før Den islamske staten (IS) begynte å kidnappe kristne, før volden tok grep og før borgerkrigen rev landet i stykker. Det var før familien Kouriehs måtte flykte hals over hodet fra Syria for å redde livet.

'Det var vakkert der', forteller 57 år gamle Joseph Kourieh til avisen. Han befinner seg i Libanon sammen med kona og fem av deres barn.

Mer enn en million syrere har kommet som flyktninger til Libanon, et land bestående av kun fire millioner mennesker. Det er rett og slett ikke plass til flere. Flesteparten av disse er muslimske flyktninger. Noen tusener av dem er syriske kristne. Dagene her er svært strevsomme.

Libanon er heller ikke noe trygt sted for dem, til tross for en relativt stor kristen befolkning. Spenningene er til å ta og føle på, og få syriske kristne ser på Libanon som noen fremtid. Familien Koureh har søkt om å få emigrere til Vesten.

Du kan lese oppslaget i The Washington Post her:

https://www.washingtonpost.com/world/a-christmas-of-despair-for-syrian-christian-refugees-in-lebanon/2015/12/24/d035f3a2-9d07-11e5-9ad2-568d814bbf3b_story.html

Skammelig! Skammelig! Skammelig!

Akkurat nå skammer jeg meg over å være norsk. Det kjennes faktisk ganske ubekvemt og pinlig. Hva det skyldes? At vi har myndighetspersoner og en regjering som nekter en av verdens fremste ikonmalere å komme til Norge, for å vise frem sine kunstverk. De er redd han skal hoppe av å bli i Norge.

Og om så skulle være? Har vi ikke plass for ham? I verdens rikeste land?

Han kommer fra Syria. Forholdene er det - som alle vet - forferdelige.

Det er klart slike ikke har behov for beskyttelse. Han er jo kristen, må vite.

Men nå har ikke Ossama Mossleh (bildet), tenkt å bli i Norge. Han har flyktet til Libanon, til byen Zahle, hvor han bor sammen med sin libanesiske kone, i hennes hjemby. Og der har han tenkt å bli.

Men norske myndigheter tror ikke på ham. De forutsetter at han lyver, og gir ham ikke visum, til å delta på Drammen Sacred Music Festival i september. Han må gjerne sende ikonene sine til Norge, så vi får se dem. Vi vil bare ikke se Ossama Mossleh. For vi har bestemt oss for at han er en løgnaktig person, og slett ikke til å stole på. Ikke hjelper det om en kristen mann, etnisk norsk, og stødig som fjell, garanterer for ham heller. Han er vel også tvilsom. Kanskje lyver han også når han garanterer for ham?

Da er det sikrest at vi avviser ikonmaleren. For ham har vi slett ikke plass til i Norge. Vi har i grunnen ikke plass til så mange flere enn de vi er allerede. Ikke kristne på flukt i hvert fall, selv om verdens verste forfølgelse av kristne pågår akkurat nå. De får bli der de er. Vi vil gjerne kalles en 'kristen' nasjon, men å hjelpe andre med samme tro, nei se det, det får andre gjøre.

Send ikonene dine, Ossama, og send med en beskrivelse av hvordan vi skal lese dem! Vi har nemlig ikke råd til å ha deg her, om du skulle finne på å bli værende. For vi vet at du lyver.

Jeg kjenner meg bare trist. Trist over at Norge er blitt så kaldt et land. Trist over mistroiske myndigheter. Trist over forskjellsbehandlingen av kristne, for Ossama Mossleh, er ikke den eneste kristne den blå-blå regjeringen avviser eller utviser fra Norge. Alt skulle jo bli så mye bedre om kristne samlet seg om denne regjeringen. Men slik er det ikke blitt. Heller tvert om.

Du kan lese om saken her:

http://www.vl.no/nyhet/syrisk-ikonmaler-nektes-innreise-1.383164

Store og alvorlige problemer for syriske flyktningebarn i Libanon

Bekymret for bieffektene av den syriske borgerkrigen har Den internasjonale arbeiderorganisasjonen, UNICEF og Redd Barna, laget en rapport som tar for seg de prøvelsene og utfordringene som de yngste av de overlevende som har flyktet fra krigshelvetet i Syria til Libanon.

Rapporten reiser spørsmålet om hvorvidt disse barna vil overleve tilværelsen som flyktning. De representerer en hel generasjon revet i stykker av krig og herjet av motgang. Hva mer, avslører undersøkelsen at hvis ingenting endres, vil effektene skape nok en tapt generasjon.

Konserndirektør for Kids Alive International, Matt Parker forklarer: "Denne undersøkelsen har avdekket at mer enn 1500 barn bor og arbeider på Libanons gater. Tre fjerdedeler av disse barna er syriske. "

Flyktningproblemet avslører mange lag av ulike problemer, forklarer Parker. "Det har lagt stort press på infrastrukturen der. Mange av disse flyktningene har ikke noe stabilt å leve for, har ingen stabil sysselsetting. Og så det er barna, som i mange tilfeller, ender opp i gatene, hvor de tigger, eller å prøve å tjene litt penger på det".

Libanon er vertskap for omtrent en og en halv million flyktninger fra Syria. De aller fleste av disse er kvinner og barn. "For barn på gatene, er det veldig lett for dem å bli involvert i gjenger; det er risiko for menneskehandel. Det er risiko for alkoholmisbruk, eller rusmisbruk, og deretter, bare vold ", sier Parker. Undersøkelsen viser også at disse flyktningene er unge. "En fjerdedel av disse barna oppdaget under undersøkelsen i Libanon er under en alder av ni. Et flertall er mellom 10 og 14, så det er en svært alvorlig situasjon."

La oss huske denne svært vanskelige situasjonen i våre forbønner, og at Gud sender ut høstarbeidere til Libanon.

Irakiske og syriske flyktningebarn fikk del i julefeiring i Jordan og Libanon

Her er dagens store gledes- og takkeemne! Flere tusen syriske og irakiske kristne flyktningebarn og deres foreldre fikk ta del i en genuin kristen julefeiring i år, til tross for de forferdelige omstendighetene de lever under.

Siden juli 2014 - siden byen Mosul ble tatt over av terrorister fra IS - har irakiske kristne flyktet i tusentalls til Jordan. Mange av dem flyktet med bare de klærne de hadde på seg. De fikk ikke med seg noen av sine eiendeler. De flyktet hals over hode for å redde sine liv.

Ulike steder ble det laget i stand julefest for disse flyktningene. Bildet av de to skjønne irakiske barna er fra et av disse arrangementene. På akkurat dette arrangementet fikk over 300 barn et godt måltid mat, sammen med et juleprogram satt sammen av julesanger og leker for store og små. Alt fant sted i en ortodoks kirke.

Bibelselskapet i Jordan har sørget for å skaffe tilveie Bibler som er blitt gitt i gave til de voksne, mens barna har fått barnebibler og tegneseriehefter. Tegneserieheftene har gjenfortalt historier fra både Det gamle og Det nye testamente, og har vært svært populære.

Selv Julenissen og Ole Brumm gjestet den nye Hl.Efraim kirken i Amman, hvor flyktningebarna fikk godteposer.

Også i Libanon ble det skapt julefest i mange flyktningeleire. Nær to millioner syriske flyktninger har krysset grensen til Libanon, og utgjør nå en fjerdedel av landets befolkning! Innbyggertallet i Beirut er blitt doblet de siste tre årene.

Også barna i muslimske familier nås i julen. Julefeiringen er en ypperlig anledning til å presentere evangeliet.

Nytt kristent TV-studio i Libanon - 10 millioner barn ser barneprogrammene derfra

Her er dagens gladmelding! Den kristne TV-stasjonen SAT 7, som sender evangeliske programmer til hele Midt-Østen og Nord-Afrika, har åpnet et helt nytt studio i Libanon.

5. november var 500 menighetsledere, parlamentsmedlemmer, representanter for regjeringen, sammen med SAT 7 partnere, samlet for å feire en store begivenheten.

'Sannhet, kjærlighet og frihet er de fire prinsippene for å kunne skape fred i familiene, i samfunnet, i menigheten og for de som styrer landet. SAT 7 tjener alle disse fire prinsippene idet de proklamerer, lærer, underviser og bygger kulturen. SAT 7 er en gave fra Gud, hvorfra alle gode gaver kommer', sa patriarken for marionitene i Antiokia, Becara Al-Raii i forbindelse med åpningen.

SAT 7 Libanon åpnet sin virksomhet i 1996 og var dermed det første stedet den kristne TV-kanalen fikk sine studioer. I dag sender SAT 7 800 timer i uka, på tre språk, på fem ulike kanaler. Barneprogrammet SAT 7 KIDS sees av over 10 millioner barn under 16 år. Tenk hvilken enorm påvirkningskraft denne kanalen har for evangeliet!

La oss takke Gud for SAT 7 i dag, og be om visdom, beskyttelse og kreativitet for nye programmer.

Libanesiske kristne trosser smertefulle opplevelser for å hjelpe syriske kristne

Her er dagens gladmelding! Krisen i Syria fortsetter med uforminsket styrke. Hundrevis av mennesker blir drept hver eneste måned, og familier og lokalsamfunn over Syria blir systematisk ødelagt. Midt oppe i all denne elendigheten finnes det lyspunkter.

De kristne arabiske menighetene spiller her en sentral, ja, helt avgjørende rolle. Det arabisk-teologiske seminaret, sammen med Det libanesiske selskapet for utdannelse og sosial utvikling, som begge deler er en del av Den libanesiske baptistunionens arbeid, har bestemt seg for å respondere på den humanitære krisen. I og med at dette er et menighetsbasert arbeid, arbeider nå de nå med å sette lokale menigheter i Libanon og Syria i stand til å ut utenfor deres komfort-sone og sosiale grenser for å nå dem som er i så stort behov av hjelp.

At libanesiske kristne skulle gjøre så stor innsats for å nå hjelpetrengende i Syria er et stort under i seg selv. For vi må ikke glemme historien: Syria okkuperte nemlig Libanon i 20 år og hver eneste libanesiske familie kan fortelle historier om hvordan deres hjem er blitt ødelagt, familiemedlemmer drept, fengslet og torturert, og hvordan deres eget land er blitt systematisk ødelagt.

Beslutningen som ble tatt om å hjelpe syrerne er derfor også historien om hvordan evangeliet er med på å bringe forsoning og skape fred. Dette er å gå mot strømmen i en kultur som handler om hevn og drap, og er ikke lett. I en forsamling forlot 85 prosent av medlemmene menigheten når menighetens pastor fremmet forslaget om å hjelpe de syriske flyktningene.

Men noen våger, og de protestantiske menighetene inne i Syria, åpner sine dører slik at de kan motta hjelpen fra de libanesiske baptistene.

La oss huske dette svært viktige arbeidet i våre forbønner. Vi har fått forsoningens budskap, som skal leves ut i praksis. La oss be for våre libanesiske venner som synes det er vanskelig å tilgi.

Foto: Syriske barn får hjelp med skolearbeidet i en lokal menighet i Akkar/The Institute of Middle East Studies.