Bønnesenter etableres i Libanon for å be for unådde folkeslag

Snakk om å jobbe målrettet og strategisk! Misjonsorganisjonen "Horizons International", som også er en bønnebevegelse, starter nå et bønnesenter i Libanon! Bønnesenteret vil få navnet: Alle nasjoners senter, og vil være et sted som er åpent for menigheter fra ulike kirkesamfunn, som vil stå sammen for å be om et gjennombrudd for evangeliet blant unådde folkegrupper.

Lederen for Horizons International, Pierre Houssney, sier i en kommentar til Mission Network News at menigheter og organisasjoner har sett på Libanon som en misjonsmark.

"Vi forsøker nå å endre dette slik at libanesere ser på seg selv som en sende-nasjon, som en base for misjonsarbeid i Midt-Østen og Nord-Afrika og verden for øvrig. Hovedfaktoren for å kunne bli en slik misjonsbase som sender ut folk er bønn," sier Houssney.

"Det er min overbevisning at når vi får etablert dette stedet, så vil det bli et sted hvor Gud kaller libanesere til misjonsarbeid rundt om i verden gjennom å be for unådde folkegrupper. Det er vår visjon og vårt håp,"legger Houssney til.

Horizons er nå i ferd med å etablere første steg av dette bønnesenteret, som vil bli å finne i deres kafe og bokhandel. Pastorer og menighetsmedlemmer bruker gjerne denne kafeen for å skaffe seg kristen litteratur og for å holde bibelstudier.

La oss huske dette viktige arbeidet i våre forbønner.

Billedtekst: Pierre Houssney ber for en ung mann. (Foto: Facebook).

En forunderlig opplevelse av Guds kall til å be for et spesielt sted

Denne uken hadde jeg en underlig opplevelse. Jeg tror ikke lenger på 'tilfeldigheter', men på 'gudfeldigheter', så nå tar jeg med denne opplevelsen i bønn og spør hva den betyr. I lengre tid har jeg jeg kjent på et sterkt kall for å be for Shetland. Og Gud har ledet meg til å be for et spesielt sted på denne øygruppa. Nå forstår jeg mer hvorfor Han vil det:

Jeg har fortalt det før her på bloggen: siden jeg var på Shetland for en del år siden, for å tale på den transatlantiske bønnekonferansen 'Fire from the North', har jeg ikke klart å slippe tak i øya. Stadig opplever jeg at Gud driver meg til å be for Shetland, Orkenøyene, Hebridene, Skottland og Færøyene. Og det er underlig: jeg har reist i mange land - 15 for å være nøyaktig - og har sett mye som er strålende vakkert, men det er ikke noe sted jeg lengter tilbake til som Shetland. Jeg spør meg selv hvorfor.

Denne uka fikk jeg se noen svært vakre bilder fra Orkenøyene. Og fra Fetlar på Shetland. Det førte til at jeg dro på det lokale biblioteket for å låne noen bøker om nettopp disse stedene. Når jeg kom hjem fra biblioteket fikk jeg en epost fra Ray Simpson, den anglikanske presten som er grunnleggeren av det økumeniske og verdensvide fellesskapet 'Aidan- og Hildakommuniteten', med base på den hellige øya Lindisfarne.

Han skriver om Fetlar og et helt spesielt bønnebehov.

Men først noen få ord om Fetlar. Fetlar som er en av de nordlige øyene på Shetland, og som er blitt kalt for 'Shetlands hage', på grunn av den frodige dyrkbare jorda, har djupe norske røtter. Nå forteller Ray Simpson, at bestyreren for Open Gate på Lindisfarne, Graham Booth, her om dagen kjente et sterkt behov for å be for et retreatsted som finnes på Fetlar. Klokka var 11.00. Når han en tid hadde kjempet i bønn bestemte han seg for å ringe en venn av seg med god kjennskap til stedet.

Vedkommende kunne fortelle at kl.11.00 denne dagen hadde biskopen av Aberdeen og folkene hans bestemt seg for å legge ut den flotte eiendommen hvor retreatsenteret, The Centre of the Society of Our Lady of the Isles ligger, for salg. Dette inkluderer det gamle kapellet og bostedene på Aithness på Fetlar, The Ness, hvor mor Agnes, grunnleggeren av retreatstedet har hatt sitt kapell og sin bønnetjeneste, har bodd, samt St.Sunniva skete, som ligger nær ferjestedet.

Dette sier kanskje ikke leseren noe. Men la meg kort forklare: Mor Agnes fikk for mange år siden et kall til å reise til Fetlar for å be. Hun levde her i stillhet og bønn i flere år. Så kom andre til, og det ble dannet en kommunitet her, med et spesielt kall for å be for øyene i det nordlige Skottland, for Færøyene, Island og Norge. Nå er nonnene tilhørende denne anglikanske nonneordenen blitt gamle, og kan ikke bo her mer. Med mindre noen andre som kan videreføre kallet deres kjøper stedet, vil dette bønnestedet opphøre. Det ville være tragisk om en eller annen 'riking' kjøpte stedet og brukte det til noe helt annet. Stedet er 'innbedt' og ligger usedvanlig vakkert til. Bildet som følger denne artikkelen viser litt av den spektakulære naturen.

I sin epost spør Ray Simpson om ikke det er noen nordmenn som kunne tenke seg å kjøpe stedet og sikre det for fremtiden?

'Hvorfor Norge', spør Ray Simpson, og legger til: 'Fordi Norge hadde herredømme over disse øyene i hundrevis av år'.

Bønnebyrden jeg har kjent så sterkt på for Shetland i flere år er ikke blitt mindre med årene. Jeg har god kontakt med bederne på øya, men har ikke kjent til mor Agnes og bønnesenteret på Fetlar, men nå forstår jeg hvorfor jeg selv har kjent så sterkt for å be for akkurat dette stedet av de øyene som utgjør Shetland den siste tiden.

Kanskje en eller flere av de som leser dette kjenner at Gud kaller dem til å kjøpe dette stedet? Sikre dette bønnestedet for fremtiden?

Du kan lese mer om det her: http://www.d-s-r.co.uk/property/residential-complex-chapel.htm

og her: http://www.d-s-r.co.uk/property/saint-sunniva-skete.htm

Jeg hører gjerne fra deg om det finnes noen der ute som kunne tenke seg å kjøpe dette stedet, og jeg hører gjerne fra de av dere som kjenner dere kallet til å stå sammen med meg i bønn for dette.

Du kan skrive til meg på: bjornolav58@gmail.com

Sørstatsbaptistene med eget bønnesenter i Jerusalem

De er strategisk plassert, forbederne fra Sørstatsbaptistene, som møtes i The Jerusalem Prayer Center. I en 120 år gammel bygning, i Mandelbaum gaten i Jerusalem, kommer kristne sammen for å be for byen, landet og folket.

Huset var en gang en del av den amerikanske kolonien i Jerusalem, grunnlagt av Horatio Spafford, han som skrev den nydelige salmen "It is Well with My Soul," men ble i mai i år skilt ut og er blitt til The Jerusalem Prayer Center.

Mandelbaum gaten utgjør det tradisjonelle skillet mellom den arabiske og den jødiske delen av byen.

"Når jeg ser ut av døren, kan jeg se den arabiske delen av byen, og går jeg ut den motsatte døren, ser jeg den jødiske delen. Jeg føler at Gud har plassert oss veldig strategisk," sier Anita Thorne, en av de som er kommet for å be her ved dette bønnesenteret.

Hun og mannen Dale, håper at mange kristne vil komme til The Jerusalem Prayer Center for å be for byens kristne, jøder og muslimer, ja for alle mennesker i hele verden.

"Det står jo i Bibelen: ' For Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk.' Derfor oppmuntrer vi folk til å komme hit," sier Dale Thorne.

Fra bønnerommet i bønnesenteret kan man se både den jødiske og arabiske delen av byen. Her finnes det oppslag med konkrete bønneemner, her gis det undervisning om hvordan man kan be og her er det plass for alle som vil ta del sammen med mennesker fra ulike nasjoner som har fått bønn for Israel lagt på sitt hjerte.

150 mennesker tok del i innvielsesseremonien i mai. First Baptist Church i Oviedo, Florida., SonRise Community Church in Cincinnati, Ohio, og First Baptist Church i Jacksonville, Florida hører med blant de menighetene som støtter bønnesenteret økonomisk.

Bildene viser bønnesenteret utvendig, og på det store bildet ser vi kunsteren Pam Suran som har malt det flotte bildet som henger på en av veggene i bønnesenteret. Teksten på bildet er hentet fra Matt 9,37-38: "Da sa Han til disiplene Sine: Høsten er sannelig stor, men arbeiderne er få. Be derfor høstens Herre å drive ut arbeidere til Sin høst."

Mizpah, Kenya - hvor bønner rettes mot himmelen for Norge, del 1

Visste du at kenyanske kristne har fått lagt Norge spesielt på sitt hjerte, og fra bønnesenteret Mizpah Gospel Prayer Center stiger det hver eneste dag opp bønner for Nådens trone om vekkelse i vårt kjære fedreland?

Det var i årene mellom 1980-1990 at Gud brakte en gruppe brødre i Kenya sammen. Den Hellige Ånd bandt dem sammen for å be, gå i forbønn og drive misjonsarbeid. I løpet av denne 10 års perioden tok Den Hellige Ånd dem igjennom et trenings- og forberedelsesprogram. Og det er i løpet av denne perioden at Gud kaller dem inn i en spesiell forbønnstjeneste for nasjonene. I 1994 kaller Gud Jesse Karanja til å bygge opp et bønnesenter. Året etter klarte de å reise den nødvendige kapitalen, for å kjøpe et landområde. Selv før bygningen som skulle huse bønnesenteret var reist, begynte de troende å komme. Bønnesamlinger ble holdt utendørs. Så det ble bygget små bønnehytter. 1. juni 1996 kunne den første bønneretreaten holdes.

Siden den gang har bønnefolket i Kenya bygget en hall som rommer 300 mennesker. Nå drømmer de om å utvide kapasiteten til 1000! Tusenvis av mennesker har kommet til bønnesenteret fra USA, Canada, Den demokratiske republikken Congo, Zimbambwe, Tanzania, Uganda, Sudan, Etiopia, Sør-Afrika og Norge.

Jeg skal i en serie artikler presentere bønnesenteret og arbeidet som pågår her. Jeg fryder meg og takker Gud for at Han reiser opp en forbønnshær i Afrika for å be for Europa og for Norge. Dette er virkelig dagens takkemne!