mandag, oktober 27, 2014

Libanesiske kristne trosser smertefulle opplevelser for å hjelpe syriske kristne

Her er dagens gladmelding! Krisen i Syria fortsetter med uforminsket styrke. Hundrevis av mennesker blir drept hver eneste måned, og familier og lokalsamfunn over Syria blir systematisk ødelagt. Midt oppe i all denne elendigheten finnes det lyspunkter.

De kristne arabiske menighetene spiller her en sentral, ja, helt avgjørende rolle. Det arabisk-teologiske seminaret, sammen med Det libanesiske selskapet for utdannelse og sosial utvikling, som begge deler er en del av Den libanesiske baptistunionens arbeid, har bestemt seg for å respondere på den humanitære krisen. I og med at dette er et menighetsbasert arbeid, arbeider nå de nå med å sette lokale menigheter i Libanon og Syria i stand til å ut utenfor deres komfort-sone og sosiale grenser for å nå dem som er i så stort behov av hjelp.

At libanesiske kristne skulle gjøre så stor innsats for å nå hjelpetrengende i Syria er et stort under i seg selv. For vi må ikke glemme historien: Syria okkuperte nemlig Libanon i 20 år og hver eneste libanesiske familie kan fortelle historier om hvordan deres hjem er blitt ødelagt, familiemedlemmer drept, fengslet og torturert, og hvordan deres eget land er blitt systematisk ødelagt.

Beslutningen som ble tatt om å hjelpe syrerne er derfor også historien om hvordan evangeliet er med på å bringe forsoning og skape fred. Dette er å gå mot strømmen i en kultur som handler om hevn og drap, og er ikke lett. I en forsamling forlot 85 prosent av medlemmene menigheten når menighetens pastor fremmet forslaget om å hjelpe de syriske flyktningene.

Men noen våger, og de protestantiske menighetene inne i Syria, åpner sine dører slik at de kan motta hjelpen fra de libanesiske baptistene.

La oss huske dette svært viktige arbeidet i våre forbønner. Vi har fått forsoningens budskap, som skal leves ut i praksis. La oss be for våre libanesiske venner som synes det er vanskelig å tilgi.

Foto: Syriske barn får hjelp med skolearbeidet i en lokal menighet i Akkar/The Institute of Middle East Studies.

Ingen kommentarer: