Gode nyheter midt i lidelsene

 Midt i krigens redsler, fortvilelse og nød finner mennesker i Ukraina Kristus! Som i baptistmenigheten til Paul Dudka (bildet) i Vizhnitsa, Chernivetsk'Ka Oblast. Dette er fra dagens gudstjeneste. Her følger hans siste rapport, her i min oversettelse: 

"Venner, litt skarpe, men trøstende nyheter. Tenk deg stresset jeg har vært gjennom de siste tre årene som pastor. Statistisk sett har 46 % av kirken forlatt landet, på flukt fra krigen. Jeg mistet nesten motet. Kjerneteamet, ungdommene, tenåringene og predikantene jeg hadde trent – ​​alle dro. Jeg lurte på hva jeg skulle gjøre videre.

Men i dag har ikke Gud forlatt oss. Hvis du spør meg hvordan dette skjedde, har jeg ikke noe svar. Det er rett og slett Guds nåde i arbeid. I dag er bedehuset overfylt. Morgengudstjenesten vi hadde i dag var stappfull. Den Hellige Ånd beveger seg. Nye mennesker kommer til Kristus. Nye folk blir med. Og Gud fortsetter sitt arbeid. Det er hans utrolige verk. Det er rett og slett et mirakel. Jeg er i ærefrykt for ham."

Ukrainske baptister fengsles og tortureres i russisk-okkuperte områder

 Mer enn to år inn i krigen mellom Russland og Ukraina, fortsetter evangeliske kristne i Ukraina å bli torturert, få stengt bedehus og oppleve andre grusomheter i hendene på russiske soldater, ifølge et brev ledere innen Sørstatsbaptistene skrev til House Speaker Mike Johnson.

På mandag, Daniel Darling, direktør for Land Center for Cultural Engagement ved Southwestern Baptist Theological Seminary; Richard Land, den tidligere presidenten for Southern Baptist Convention's Ethics and Religious Liberty Commission (ERLC); og ukrainske kirkeledere sendte en uttalelse til Johnson og ba ham "se nærmere på de kristnes situasjon" i det østeuropeiske landet.

"Til tross for russisk innsats for å beskrivee Ukraina som intolerant overfor kristne, er det den russiske regjeringen som aggressivt har skadet fredelige lovlydige trofaste kristne i de okkuperte områdene i Ukraina," heter det i brevet.

Johnson er en tidligere tillitsmann for ERLC, og som nyutnevnt speaker er han under press for en pakke på 95 milliarder dollar, som inkluderer bistand til Ukraina, som ble vedtatt i Senatet i februar, men som fortsatt må godkjennes i huset.

Republikanerne som motsatte seg finansieringspakken har truet med å utløse en avstemning for å fjerne Johnson fra vervet, melder Christianity Today.

"Speaker Johnson har en virkelig vanskelig jobb akkurat nå, kanskje den vanskeligste en speaker noen gang har hatt," sa Darling til Religion News Service. "Jeg tror han i sitt hjerte ønsker å støtte Ukraina."

Baptistlederne ønsker å sette søkelyset på de religiøse frihetene som blir krenket i områder av Ukraina.

"Evangelikale og baptister blir mishandlet i de russisk-okkuperte områdene i betydelig grad, sa Darling.. "Vi har sikkert mistet 300 kirker. Pastorer sliter virkelig der borte, uansett hvor russere har tatt over."

Den 11. september 2022 hadde pastor Mikhaylo Brytsyn fra Grace Evangelical Church søndagsgudstjeneste da væpnede soldater med masker gikk inn, melder PBS.

"De sa: 'Du må stoppe dette. Du må stoppe disse møtene.' Og han sa: 'Jeg er en pastor, jeg kan ikke stoppe folkets vilje.' Og de sa: 'Hvis du ikke vil stoppe, kommer du til å se blodet', sa pastor Mark Sergeev fra New Generation Church.

Tidligere samme år ødela russiske soldater nesten Sergeevs kirke. I følge brevet skrevet til Johnson ble andre medlemmer av kirken hans "forhørt og torturert."

"På dette øyeblikk er det ikke en eneste baptistkirke igjen i Melitopol," forklarer brevet.

Både Sergeev og Brytsyn ledet nå underjordiske kirker i private hjem på grunn av frykt for å irritere det russiske regimet.

"De begynner å fingeravtrykke alle. De kopierte ID-en sin, tar bilder, adresser," forklarte Brytsyn. "Vi ble anklaget for å være en ekstremistisk organisasjon. Vi ble anklaget for å være tyske spioner og deretter amerikanske spioner."

Som CBN News nylig rapporterte, fortsetter det daglige bombardementet av Ukraina mens kirken der står i gapet for sitt folk og nasjon.

"De menneskene som bestemte seg for å bli i denne konfliktsonen, ber om hjelp, og det å være her er ekstremt viktig," sa pastor Andrii Skantsev til CBN News. "Og å bli her er sannsynligvis hva det vil si å være en kristen, å vise Jesus Kristus."

I mellomtiden ber baptistledere Johnson om å tre inn for å hjelpe ukrainske pastorer.

«Vi tror at Gud har satt deg i denne posisjonen «for en tid som denne»», skrev lederne til speakeren.

"Vi ønsker fred. Men mer enn det ønsker vi en fred som er basert på rettferdighetsprinsippene," fortsetter det. "Vår Gud er både fullkommen rettferdig og opphavsmannen til fullkommen fred."

"Vi setter pris på ditt lederskap, ber om din visdom og mot når du vurderer støtte til Ukraina," konkluderte dokumentet.

- CBN News/oversatt av Bjørn Olav Hansen

175 år siden svensk frikirkelighet så dagens lys

I dag er det ganske nøyaktig 175 år siden svensk frikirkelighet så dagens lys. Den 21.september 1848 gikk noen menn og kvinner ned i vannet utenfor Borekulla gård og lot seg døpe. Senere grunnla de Sveriges første frikirkelige forsamling, som så langt man kjenner til er den første demokratiske forsamlingen i vårt naboland. 

Men det finnes opplysninger som tyder på at den første baptistiske dåpshandlingen fant sted året før, nemlig den 23. juni 1847 i Östansjö (i den nåværende kommunen Örnsköldsvik).

Vanligvis sies det imidlertid at dåpshistorien i Sverige begynte like etter mørkets frembrudd 21. september 1848, da en liten gruppe på åtte personer gjennomførte en baptistisk dåpshandling  i Vallersvik i Landa sogn, ved Frillesås på Hallandskysten. Å døpe noen uten å være prest i Svenska kyrkan var på den tiden en alvorlig forbrytelse.

I løpet av de første dagene ble baptistene utsatt for forfølgelse fra svenske myndigheter. Å samles til egne gudstjenester var forbudt ifølge konventikkelplakaten, og å lede slike gudstjenester var straffbart. Bevegelsens ledere ble bøtelagt og fengslet, og forgrunnsfiguren F.O. Nilsson, ble til slutt forvist i 1850. Baptister ble forbudt å gifte seg og barna deres ble ansett som uekte. Da foreldrene nektet å la sine nyfødte barn døpes, med henvisning til at de senere i livet skulle få velge selv, gjennomførte myndighetene i flere tilfeller tvangsdåp.

Billedtekst: Midtsommernatten 1886 var kunstneren Gustaf Cederström tilfeldigvis vitne til en baptistdåp. Begivenheten gjorde sterkt inntrykk på ham og han malte maleriet «Sommarnatt i Sverige», også kjent som «Baptistene».

Seiglivede rykter

Noen rykter er seiglivede! I flere år har det gått rykter om at jeg er katolikk. Noen bare 'vet' at det er sant, fordi de har hørt at noen har sagt det. Når så venner av meg spør - eller jeg selv - om hvor de har hørt det fra, vet de ikke, eller husker de ikke. Noen er så skråsikre, at selv om jeg tilbakeviser det, stoler de mer på ryktene enn på meg! Det blir nesten tragikomisk. 

Årsaken til disse ryktene har nok sammenheng med at jeg siterer fra og oversetter fra katolske forfattere. Men det gjør jeg også med lutheranere, pinsevenner, kvekere, metodister, misjonsforbundere, anglikanere, ortodokse og jøder. Aldri blir jeg satt i bås med dem, men bare fordi jeg skriver om en katolikk eller oversetter noe om en katolikk har skrevet - er jeg katolikk! 

Jeg har skrevet om dette 'fenomenet' tidligere, men den siste tiden har dette aktualisert seg gjennom mennesker som sprer rykter om meg i det ofentlige rom, og på sosiale medier. Enkelte har et stort behov for å sette merkelapper på folk. Bare de får plassert dem et sted kjenner de seg trygge. 

Jeg kjenner mange katolikker - noen av dem er blant mine beste venner. Jeg kjenner ikke noe behov for å ta avstand fra dem. Hvorfor skulle jeg det egentlig? De har sin overbevisning, jeg har min. For meg er trosfriheten noe jeg vil kjempe for - alltid! Dessuten har jeg mye å lære av mine katolske venner - som jeg har av mennesker uansett tro og overbevisning. Vi er jo alle skapt i Guds bilde!

Jeg er baptist av tro og overbevisning. Jeg ble døpt på bekjennelsen av min tro for 44 år siden, og May Sissel og jeg er i dag medlem av Brumunddal baptistmenighet. Ordinert til pastor i Det norske baptistsamfunn ble jeg i 1996, og jeg er fremdeles ordinert som pastor selv om jeg av helsemessige årsaker ikke lenger er i aktiv pastortjeneste.

Jeg taler Guds ord i alle sammenhenger jeg blir invitert. Jeg har ikke behov for å ta avstand fra andre konfesjoner, jeg er trygg i min egen tro og overbevisning. Er man det har man ingen grunn til å frykte andre med en annen tro. Når jeg taler i andre sammenhenger enn min egen har jeg heller ikke noe markeringsbehov, men taler da om det vi er felles om. Jeg verver heller ingen til baptismen, i djup respekt for andres tro og overbevisning. Men om noen spør om hva jeg tror om dåp, nattverd og menighetssyn og ordninger, svarer jeg ut fra min overbevisning. 

Nå til helgen skal jeg tale i en luthersk kirke. Det gleder jeg meg til, som alltid blant mine lutherske venner. Men det går merkelig nok ingen rykter om at jeg er blitt lutheraner av den grunn. Og til høsten skal jeg tale på en konferanse arrangert av Den nordisk-katolske kirke. Det gleder jeg meg veldig til. Der har jeg også gode venner. 

Billedtekst: "Jeg appellerer til Skriften", var anabaptisten Michael Sattlers sterke vitnesbyrd. Det gjør jeg også. Michael Sattler (1490 – 20. mai 1527) var en munk som forlot den romersk-katolske kirke under den protestantiske reformasjonen for å bli en av de tidlige lederne av anabaptistbevegelsen. Han var spesielt innflytelsesrik for sin rolle i utviklingen av Schleitheim-bekjennelsen. Han led martyrdøden sammen med sin kone.

80 år med profetisk forsoning mellom svarte og hvite

I år er det åttiårsjubileum for grunnleggelsen av Koinonia Farm, der svarte og hvite kristne i rasehatets Georgia brøt brødet og jobbet sammen for å gjenopprette deres delte land. Sjeldent har et jubileum vært mer påkrevet å feire i USA enn dette, for det er lenge siden USA har vært mer splittet enn nå. Den radikale visjonen til grunnleggeren av Koinonia Farm, der svarte og hvite kristne arbeidet side om side, handlet om å skape "et demonstrasjonskomplot for Guds rike."

På 440 utarmede dekar i Sumter County, Georgia, samlet en ung baptistpredikant og bonde ved navn Clarence Jordan noen familier og satte ut for å vise at Jesus hadde til hensikt mer enn åndelig fellesskap. I likhet med de første kristne, ville de dele land, penger og eiendeler. Ved å jobbe sammen for å forynge jorda og den lokale økonomien, ville de demonstrere rasemessig og sosial rettferdighet med livene sine.

Svarte og hvite medlemmer av samfunnet som spiste sammen ved samme bord skandaliserte lokale kristne, vakte harme hos KuKluxKlan og førte til skyting, brannbombing og økonomisk boikott.

Dette dristige eksperimentet med ikkevold, økonomisk rettferdighet og bærekraftig landbruk var djupt forankret i Clarence Jordans forståelse av personen og undervisningen til Jesus, som sto i sterk kontrast til hykleriet til kirker som velsignet kriger, rettferdiggjorde rikdomsforskjeller og fremtvang raseskillelse.

Koinonia Farm eksisterer den dag i dag og arbeider etter samme målsetning om fred og forsoning i Kristus. Tidligere president Jimmy Carter sier dette om Clarence Jordan: "Clarence Jordan talte med en urokkelig profetisk røst."

To baptistpastorer fengslet i Belarus for å ha bedt offentlig for Ukraina

To baptistpastorer sitter fengslet i Belarus (Hvite-Russland) med en straff på fem og seks års fengsel for å ha bedt for Ukraina i en gudstjeneste! De andre troende tar seg av familiene deres så godt de kan.

Det er 'Lys i Øst' som melder dette. 'Lys i Øst'er et nyhetsmagasin fra Pinsebevegelsens arbeid i Eurasia. 

Etter samtaler med lederne for pinseunionen i landet beskrives situasjomen i Belarus nå beskrives som verre enn i Sovjet-tiden. For første gang er antallet medlemmer hos pinsevennene i Belarus gått tilbake. Hele 50 prosent av medlemmene er blitt borte på grunn av Covid-19 mens andre har reist fra landet. Landets protestantiske menigheter er under streng overvåkning av myndighetene.

Sanksjonene fra Vesten merkes godt. Det er fortsatt mat i butikkene, men varelagrene blir stadig mindre, og importerte varer er snart borte. Prisene stiger og er nå på samme nivå som Norge. 

La oss huske våre trossøsken i våre forbønner!

Kristne i Russland står overfor store valg og trussel om lange fengselsstraffer

Kristne som har pasifistisk overbevisning - det gjelder særlig de uregistrerte baptistene og pinsevennene - får det nå mye vanskeligere i Russland etter at 300.000 russere kan bli tvunget til militærtjeneste. Valget unge menn nå står overfor er valget mellom å krige i Ukraina eller ti år i fengsel. 

Klassekampen kan i dag fortelle om at russiske soldater i Moskva stopper menn på gata for å gi dem mobiliseringsbrev til militære registreringskontorer, og at flere som jobber i statlige organisasjoner har fått ordre om å dele ut mobiliseringsbrev til de ansatte. 

VG Nett, som siterer OVD-Info, opplyser at 1307 mennesker ble pågrepet av politiet etter demontrasjoner mot krigen i Ukraina flere steder i Russland i går. I hovedgaten Arbat i Moskva skal demontrante ha ropt: 'Nei til krig' og og «Putin i skyttergravene», og mange hadde med seg antikrigsplakater. Dette ifølge organisasjonen SOTA.

– Nesten umiddelbart begynte sikkerhetsstyrkene, som var på plass før aksjonen startet, å arrestere demonstrantene, skriver SOTA.

Organisasjonen Vesna rapporterer at det var protester i 36 byer over hele Russland, med de største demonstrasjonene i Moskva, St. Petersburg, Jekaterinburg, Perm og Ufa. Av de 1 307 arresterte var 527 av disse i Moskva og 480 i St. Petersburg, melder OVD-info.

Pågrepne demonstranter forteller til OVD-info at de har blitt overrakt innkalling til vervingskontorene. Dette skal ha skjedd på seks politistasjoner i Moskva.

Kona til en av de internerte på politistasjonen i Moskva sier til Mediazona at militærkommissæren personlig overrakte stevningen til mannen hennes.

– De filmet hvordan de ga ham en innkalling og sa at han ikke kunne gjøre annet enn å godta det, fordi han er statsborger i den russiske føderasjonen og du plikter å møte på politistasjonen i morgen, sier hun.

Jeg vil nå gjerne oppfordre til å be for våre trossøsken i Russland som i de kommende dager og uker vil stå overfor store moralske og etiske valg, og med trussel om lange fengselsstraffer om de av tros- og samvittighetsårsaker ikke vil la seg innrullere i hæren og kjempe mot et broderfolk i Ukraina.

Illustrasjonsbilde: Fra et møte blant uregistrerte baptister i Russland for flere år siden.

Krigen i Ukraina har ført til tap av 400 baptistmenigheter

Russlands blodige krigføring i Ukraina får dramatiske følger i form av tap av menneskeliv, ødelagte byer, bolighus, infrastruktur, men det går hardt ut over landets menighetsliv. Den ukrainske baptistunionen har for eksempel mistet 400 av sine menigheter. Dette skyldes ikke bare at flere av deres kirkebygg er ødelagt av bomber og rakettangrep, men også det forhold at mange av medlemmene er drept eller er enten internt fordrevne eller på flukt ut av landet. Flere av disse baptistmenighetene har mistet hele sitt lederskap. Det er The Christian Post som melder dette.

En norsk kristen som stadig skriver støttende innlegg på Facebook til fordel for Russland og Vladimir Putin, skrev forleden at 'det finnes ikke kristne i Ukraina'. Stakkars mann! Ved siden av et rikt og blomstrende kirkeliv, er Ukraina det europeiske vekkelseslandet fremfor noe. Det er også det landet i Europa som har flest baptister, og noen av de største baptistmenighetene - så snakk om å fremsette løgnaktige og tullete påstander! Den ukrainske baptistunionen alene teller 113.000 døpte medlemmer og hadde før krigen startet for et år siden 2272 menigheter. I tillegg kommer tusenvis av regelmmessig og tilfeldig møtebesøkende. 

La oss be for de mange kristne trossøsken som har mistet noen av sine kjære, har mistet hjemmet sitt og menigheten sin og som er på flukt og er redde.

Baptist fengslet for sin tro i Russland

I september 2020 kom 28 år gamle Vyacheslav Koldiaev - et tidligere medlem av baptistmenigheten i Arkhangelsk, Russland før han flyttet til en annen by - tilbake for å støtte menigheten som var under en rettskjennelse om riving av en omstridt del av kirkebygget.

Den lille baptistmenigheten hadde stått overfor store problemer siden 2016 da private utbyggere og bystyret startet rettssaker for å kreve land som en del av kirkebygningen lå på. Kirkens bygning var omgitt av falleferdige hus, men byen hadde planer om høyhusleiligheter og et kommersielt senter i området. Gjennom domstolene erklærte de flere av boligene og bygningene som ulovlig konstruksjon, inkludert en del av kirkens bygning. I løpet av de neste tre årene gjorde rivningsmannskaper gjentatte forsøk på å rive den omstridte delen, men hver gang de kom, samlet kirkemedlemmer seg og forhindret rivingen. Kirkens medlemmer reagerte alltid fredelig og insisterte på at bygningen deres hadde de nødvendige godkjennelser fra myndighetene.

Da et rivningsmannskap ankom 24. september 2020 med rettskjennelsen i hånden, dannet kirkemedlemmer en menneskelig kjede rundt kirkebygningen. En øvrighetsperson brøt da den menneskelige lenken ved å trekke først diakon Koldiaev og deretter andre menighetsmedlemmer ut av køen og ta dem med til politistasjonen. Senere påsto namsmannen at diakon Koldiaev hadde gått ut av kjeden og overfalt ham. Diakonen ble siktet for «livs- eller helsefarlig vold mot en representant for myndighetene», en forbrytelse som kan straffes med inntil ti års fengsel.

Under rettssaken viste forsvaret video av hendelsen som klart fritok diakon Koldiaev. Til tross for den videoen, til tross for eventuelle vitner til støtte for namsmannens påstand, og selv til tross for at namsmannen gjentatte ganger endret sitt vitnesbyrd, ble diakon Koldiaev dømt 13. mai 2021 og dømt til to års fengsel.

For å gjøre vondt verre falt diakon Koldiaevs spedbarnssønn og slo hodet ti dager før rettssaken startet, og pådro seg en traumatisk hjerneskade. Hans kone Anna var ikke i stand til å være sammen med ham selv for å se ham i fengsel fordi hun var på sykehuset med barnet deres.

Hun forteller til Voice of the Martyrs i Korea at parets sønn, nå ett år gammel, er i stadig bedring. Paret har også nå en tre år gammel sønn. «Ikke vær for trist for familien vår», sier hun i bemerkninger til International Union of Churches of Evangelical Christian Baptists. "Dette er bare en liten del av sorgen til Guds barn." Fru. Koldiaeva sier hun mottar barnetrygd og materiell støtte fra venner. «Takk Gud, det er nok til alt», legger hun til.

Voice of the Martyrs Korea gjennomfører en brevskrivingskampanje for å oppmuntre diakon Koldiaev, hvis fengselsstraff er planlagt avsluttet 3. mars 2023.

Diakon Koldiaev anbefaler at folk i tillegg til brev som sendes til ham personlig, også inkluderer noen ekstra postkort med et skriftsteder eller åndelig oppbyggelse som han kan gi til ikke-kristne som sitter i samme fengsel med ham.

Du kan skrive til ham på følgende adresse:

Koldiaev Vyacheslav Igorevitch

IK-14 UFSIN ROSSII
Spetsgorodok, d.1 A
D. Gorka-Muravevskaya
Arkhangelskaya oblast, Velskiy rayon
165115, Russia

Billedtekst: Den 4. juli hadde bror Vyacheslav Koldyaev fra Severodvinsk, Russland en prøveløslatelse. Medlemmer av baptistmenigheten samlet seg nær domstolen i Arkhangelsk. Dessverre ble han nektet prøveløslatelse og må sone sin periode.

Ukraina: Protestantiske kirker trakasseres i russisk-kontrollerte områder

Fire protestantiske kirker opplever for tiden trakassering av tjenestemenn i områder som nå er under russisk kontroll, bekrefter Voice of the Martyrs Korea.

«Tre kirker i Donetsk-regionen – Central Baptist Church og Church of Christ the Savior i Mariupol, og en kirke i Manhush – samt en kirke i Vasilievka i Zaporozhye-regionen har nylig blitt besøkt av tjenestemenn eller soldater som utførte søk, konfiskerte utstyr, krevde dokumenter og i ett tilfelle til og med tvangsevakuerte kirkemedlemmer fra bygningen deres, sier Voice of the Martyrs Korea-representant Dr Hyun Sook Foley.

Voice of the Martyrs Korea driver "Голос Мучеников - Корея", en russiskspråklig utgave av den populære Facebook-side om kristenforfølgelse. Foley, som representerer organisasjonen sier at de også opprettholder private kommunikasjonskanaler med kristne og kirker som for tiden befinner seg i områder med væpnet konflikt, inkludert de i Donetsk- og Zaporozhye-regionene.

Foley sier at kirkeledere i regionen ber om bønn.

«I mars begravde representanter for Den sentrale baptistkirken i Mariupol to døde kirkemedlemmer som var en del av en gruppe på fem hvis varebil ble truffet av en granat mens de leverte og tok seg av 200 mennesker som bodde i kirkekjelleren da byen kom under angrep, kan Foley fortelle og legger til: «Nå er byen under russisk kontroll. Selve kirkebygningen ble ødelagt. Bare kjelleren står igjen. Søndag 12. juni var de gjenværende kirkemedlemmene, under hundre, samlet til gudstjeneste. Væpnede menn kom med trusler og krevde kirkens registreringsdokumenter. Dessverre fikk de væpnede mennene de originale dokumentene, som de tok med seg.»

Foley sier at Voice of the Martyrs Korea også har mottok en rapport om at tjenestemenn 15. eller 16. juni kom til en forkynner for Kristi Frelsers kirke i Mariupol og ba om å se kirkens registrering. "Forkynneren fortalte tjenestemennene at lederen av kirken hadde dokumentasjonen, men at han ikke var i byen for øyeblikket," sier Foley. Tjenestemennene ba ham deretter besøke kontoret deres angående kirkeregistreringen. Han dro dit, og heldigvis,  på dette tidspunktet har tjenestemennene fortalt ham at de ikke har flere spørsmål."

Foley forteller at utfallet er mer alvorlig i landsbyen Manhush, 30 km unna Mariupol. "Voice of the Martyrs Korea mottok rapporter om at den 15. eller 16. juni drev det russiske militæret de troende ut av deres bedehus og rehabiliteringssenterbygning."

En forkynnerr fra menigheten i Vasilievka rapporterte på samme måte om et besøk fra myndighetene 15.-16. juni, ifølge Voice of the Martyrs Korea. «Noen få FSB-offiserer kom til bedehuset, registrerte alle, sa at de stengte kirken og at det ikke ville være flere møter. Deretter dro offiserer til pastorens hus, utførte et søk, tok bort bærbare datamaskiner og telefoner for sjekk. Tjenestemannen sa at dette ikke var alt. Vi trenger Guds støtte og beskyttelse av våre familiemedlemmer og kirken."

Foley sier at kirker i disse regionene fortsetter å operere til tross for de vanskelige forholdene. "Troende har fortalt oss at de prøver å gjenopprette kirkebygningene sine til brukbar stand, men det er vanskelig på grunn av mangel på byggematerialer, elektrisitet og kommunikasjon utenfor," sier Foley. «En kirkeleder fortalte oss at okkupasjonsmyndighetene ikke tillater humanitær hjelp fra Ukraina, Amerika eller Europa å gå inn i Mariupol. Men han sa at russiske evangeliske kristne nå hjelper sine trosfeller i byen. ”
 

Ukraina nå: Baptister døper stadig nye, yter praktisk hjelp og sees på med andre øyne

Dette er et utdrag fra en  nylig publisert rapport utarbeidet av Den europeiske baptistføderasjonen angående situasjonen i Ukraina: Mange menigheter holder dåpsgudstjenester, nye mennesker kommer til tro, baptistmenigheter yter praktisk hjelp og lokalbefolkningen er blitt mer vennlig innstilt til baptister og andre evangelikale kirker.

Det ukrainske baptistunions koordineringssenter fortsetter å distribuere bistand over hele Ukraina, til tross for missiler som faller i områdene rundt Lviv. I en rapport fra 21. mai skrev personalet: "Fokus i den mangesidige tjenesten i våre kirker i dag handler om å hjelpe folk i nød. Baptistunionen prøver å svare på utfordringer som er i stadig endring. Vi er fokusert på det praktiske manifestasjon av Kristi kjærlighet og effektiviteten i evangeliet."

I russisk-okkuperte områder er rapporteres det om mange vanskeligheter. Sivilbefolkningen er terrorisert og ofte fratatt muligheten til å reise til de ukrainsk-kontrollerte områdene. Ettersom vannforsyningslinjer har blitt avskåret i en rekke byer i okkuperte og beleirede områder, går kirker inn og drar opp vann fra kirkebrønner for å distribuere vann til lokalsamfunnene deres. I Mykolayiv begynner den lokale kirken å bore en ny brønn for å sørge for sitt lokalsamfunn. 

Lysychansk, en liten by i Luhansk fylke i Ukraina, er ett eksempel på de mange lokalsamfunnene som er isolert av krigen der det ikke er strøm, vann, kommunikasjon, medisiner eller mat. Regionale pastorer prøver å holde kontakten med kirker i slike samfunn og besøker dem når det er mulig for å sikre at de ikke blir glemt og føler seg forlatt.

Dusinvis av kirker har holdt dåpsgudstjenester de siste ukene, og krigen har ikke stilnet den evangeliske gløden til baptistene i Ukraina. Mange begynner å se lokalsamfunnene deres skifte syn på lokale kirker, spesielt ettersom kirker utrettelig gir hjelp og praktisk støtte. En kirke arrangerte et førstehjelpskurs og bemerket: "Folk begynner å se mer og mer at evangekale kristne ikke er sekter forent av en viss fanatisk idé, men det er virkelig mennesker som praktiserer tingene de lærer."

Minst to baptistkirker til er ødelagt av beskytning.

Ukrainske baptister står ikke alene. Baptister i Polen, Ungarn, Romania, Moldova og Slovakia har kommet sine trossøsken til unnsetning: 

POLEN: Polske baptister tilpasser seg utfordringene og gledene som følger med at så mange gjester fortsatt er igjen. Tre nye ukrainske kirker er plantet og den største baptistkirken i Polen er nå en ukrainsk menighet i Warszawa. Baptister fortsetter å være vertskap for hundrevis, tjener tusenvis av flyktninger og sender hjelp tilbake til Ukraina.

UNGARN: Baptister i Ungarn samarbeider med 'Den ungarske baptisthjelpen' og fortsetter å dekke hjelpebehov i Ukraina (leverer allerede 200 tonn) samtidig som de imøtekommer behovene til flyktninger i Ungarn. Allerede ser de utfordringene med den forestående globale matmangelen som et resultat av krigen. Mange kirker oversette tilr ukrainsk under gudstjenestene, og noen få nye ukrainske kirker har blitt dannet.

ROMANIA: Kirker over hele Romania fortsetter å gi praktisk og åndelig støtte til flyktninger, i tillegg til å sende humanitære forsyninger til Ukraina. Dusinvis av kirker oversetter vanlige gudstjenester til ukrainsk. Kirker innlemmer flyktninger og deres barn i det normale livet, feirer 17-årsdagen til en ukrainsk tenåring og bruker fritidsaktiviteter, som ettermiddager ved et lokalt basseng, som en mulighet til å få kontakt med familier og la dem hvile. Mange flyktninger ønsker å flytte videre fra Romania til andre land.

MOLDOVA:  Baptister i Moldova fortsetter å drive et krisesenter for flyktninger i nød. Forsyningskjedeproblemer og begrensede forsyninger på grunn av krigen gjør det vanskelig å skaffe livsnødvendigheter, og sengetøy til senteret og et pålitelig kjøretøy for å overføre livsnødvendigheter og flyktninger fra ett sted til et annet.

SLOVAKIA: Mange flyktninger har bestemt seg for å reise tilbake til de vestlige regionene i Ukraina, men minst 75 000 er fortsatt i Slovakia. Baptister ser på måtene til å best ta vare på de traumatiserte og møte de psykologiske behovene til enslige foreldre med barn som er fordrevet fra hjemmene sine.

Baptister over hele Europa fortsetter å hjelpe på konkrete måter, og deler Kristi gjestfrihet. Spania, Portugal, Storbritannia, Tyskland, Østerrike, Tsjekkia, Bulgaria, Italia og mange andre sammenhenger har gitt sjenerøst og huser flyktninger hos kirkefamilier.

Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen

Frels oss fra fristelsen til overlegenhet og makt

Jeg har hatt en altfor snever forståelse av ordet 'fristelse'. Det oppdaget jeg da jeg lyttet til et zoom-møte med Simon Jones (bildet). baptistpaastor, fredsaktivist og i lærerstaben ved Spurgeon College i London. Etter å ha lyttet til Simon Jones fikk det fornyet aktualitet for meg å be bønnen i Fadervår, i den gamle oversettelsen: "Og led oss ikke inn i fristelse, men fri oss fra det onde." (Matt 6,13) 

For Simon Jones snakket om fristelse i andre sammenhenger enn jeg har hørt noen gjøre. Han snakket om fristelsen til å bruke makt, både politisk og åndelig, fristelsen til overlegenhet overfor en annen person på grunn av akademisk eller teologisk kunnskap, fristelsen til å ta æren for noe, fristelsen til å 'stikke seg fram' - bare for å nevne noe. Jeg fikk mye å tenke på. 

Vertskapet for Zoom-møtet var Anabaptist Theology Forum, et forum jeg deltar i med stor interessse. 

Simon Jones, som er fra Leicester, er et spennende bekjentskap. Han kom til en levende tro på Jesus i forbindelse med en anti-apartheid demonstrasjon tidlig på 1970-tallet utenfor byens rugbystadion, etter å ha møtt en lokal kurator som fortalte ham at «Jesus ønsker å forandre verden mer enn deg.»

Ved universitetet i Manchester i tillegg til å få grader i historie og struktur og organisasjon av vitenskap og teknologi, sang Simon i band og var involvert i kristen utadrettet virksomhet universitets- og bymiljøet.

Han jobbet som finansjournalist gjennom det turbulente 1980-tallet før han kjente Guds kall til tjeneste blant baptister. Etter å ha fått sin opplæring ved London Bible College og Spurgeon's var han pastor for Peckham Park Baptist og så medlemskapet doblet fra 1989 til 1996. Han har også vært teamleder ved Bromley Baptist Church, London og South East-koordinator for BMS World Mission og redaktør for Christianity magazine.

Simon har en MA i New Testament Studies og har forsket på den økonomiske, sosiale og fysiske plasseringen av de tidlige Paulinske-samfunnene. I 2010 ble han assisterende lærer i Det nye testamente ved Spurgeon's før han tiltrådte sin nåværende rolle sommeren 2017.

I løpet av de siste to årene har Simon vært banebrytende i arbeidet blant flyktninger i Calais og London, med kolleger som har dannet en gruppe kalt Peaceful Borders, og tatt med seg en rekke studenter fra College for å dele arbeidet med ham og reflektere over det som en del av deres dannelse. Han fortsetter dette arbeidet gjennom Spurgeon college sammen med et flyktningledet prosjekt i London, kalt Hopetowns, som tilbyr velkomstkurs i engelsk og juridisk og boligrådgivning til nyankomne. Simon ledet også en veldedighetsorganisasjon for sysselsetting og fornyelse i Peckham, og forsker på hvordan kirker kan ha en betydelig innvirkning på samfunnene de befinner seg i. Han er gift med Linda og de bor i Peckham.

Ikke minst i arbeidet med sårbare fkyktninger, er han blitt mer og mer opptatt av Jesu bønn: "Led oss ikke inn i fristelse" - til hvit europeisk overlegenhet, til makt, til overkjøring. Her har vi alle noe å lære.

Ukraina: Lys i beksvart krigsmørke

Pastor Paul Dudka i baptistkirken i Vizhnitza i Chernivets'Ka Oblast i Ukraina fortsetter utrettelig sitt arbeid med å hjelpe sine landsmenn på flukt fra krigens redsler. Både med mat, husly og forkynnelse av Guds ord. Nylig besøkte han noen familier med store barneflokker, som har mistet sine fedre på grunn av krigen. I dette huset bor 15 mennesker - 12 barn og tre voksne. Takket være utenlandsk hjelp var pastor Dudka i stand til å videreformidle både klær og mat. 

I baptistkirken i Vizhnitza fortsetter flyktninger å banke på døra. De er enten på vei ut av krigsområdene andre steder i Ukraina til utlandet, eller de er internt fordrevne. Her får de mat, en seng å sove i og omsorg. Hver søndag holder baptistmenigheten gudstjenester, og stadig kommer det mennesker til en levende tro på Jesus. Baptistkirken er fullsatt søndag etter søndag. 

La oss huske pastor Paul Dudka og hans arbeid i våre forbønner.

Baptister i Europas fattigste land tar seg av ukrainske flyktninger

Baptister i Moldova, det økonomisk fattigste landet i Europa, åpner armene sine for sine ukrainske naboer på flukt fra krigen som ble startet av Russland. Over 90 000 flyktninger blir tatt hånd om i Moldova og ytterligere 150 000 har gått gjennom landet på vei til andre land, vanligvis Romania.

I et møte med ledere fra blaant andre Baptistenes Verdensallianse og Den europeiske baptistføderasjonen forklarte Ion Miron, generalsekretær for baptistunionen i Moldova, hvordan unionen har mobilisert ressursene sine for å ta seg av ukrainske flyktninger ved grensen og gjennom et økende antall av kirkene. Et splitter nytt velutstyrt baptistboligsenter har åpnet for å ta imot ukrainske flyktninger med sine 250 senger. Et annet senter har en kapasitet på 150.

Men 50 lokale baptistmenigheter gjør også det de kan for å ta imot rundt 1200 flyktninger og gi dem enkel overnatting i hvert fall inntil de kan flytte til andre steder og land. Ion Miron forklarte også hvordan mange moldoviske baptister, inkludert hans egen familie, har åpnet hjemmene sine for å ta imot de som ofte kommer fra Ukraina uten noe, og finner ut at pengene de trodde de kunne leve av har mistet det meste av sin verdi.

Den private Emmanuel-klinikken drevet av Baptistunionen søker å ivareta de presserende medisinske behovene til flyktningene.

Det var tårer i Ions øyne da han begynte å snakke om noen av personene som de rundt 60 baptistfrivillige har møtt ved den ukrainske grensen. Han fortalte om en far som ble i Kiev for å kjempe for landet sitt og ba en nabo ta datteren hans på 13 år i sikkerhet. Denne naboen har nettopp bestått førerprøven og måtte kjøre i tre dager gjennom svært vanskelige forhold for å nå den moldoviske grensen. Hun ble for utslitt til å fortsette og ble funnet av et av baptistteamene og gitt mat og hvile for å fortsette reisen.

Unionens 65 hjem for foreldreløse barn forbereder seg på å ta imot 300 foreldreløse barn som bringes fra Ukraina til Moldovas relative sikkerhet.

Cristina Pokidko, et moldovisk medlem av Executive of European Baptist Women United (EBWU) skriver:

«Jeg vet at deres dyrebare hjerter roper for Ukraina og Moldova. Takk for din kjærlighet og støtte. Det er utrolig ubeskrivelig hva som foregår der og her. …. Vi vil fortsette å ta vare på Guds folk for å tjene mennesker i nød, åndelig, følelsesmessig og materielt. Vennligst be for oss!"

På grunn av sin økonomiske situasjon er den moldoviske regjeringen begrenset i hva den kan gjøre ved hjelp av økonomisk støtte. Den velorganiserte baptisthjelpen trenger akutt mer midler for at arbeidet skal kunne fortsette og utvides ytterligere etter hvert som behovet vokser. For bare å ta ett eksempel, har kostnadene for drivstoff for transport av flyktninger doblet seg i Moldova de siste ukene.

Takket være donasjoner som allerede er mottatt, var den globale baptistfamilien, som arbeider gjennom European Baptist Federation, i stand til å gi et øyeblikkelig økonomisk bidrag til den Moldoviske baptistunion, og vil i de kommende dagene søke å øke dette.

Vil du be for flyktningene som flykter fra krigen og for våre brødre og søstre i Moldova og andre steder som strekker seg mot dem for å støtte dem i Kristi medfølende kjærlighet? Vil du gi for å støtte deres vitale tjeneste med ukrainske flyktninger?

Oversatt fra nettstedet til Den europeiske bapistføderasjonen.

Baptistkirker over hele Europa klare til å ta i mot ukrainske flyktninger

Baptistkirker over hele Europa gjøres nå om til sovesaler og trygge tilfuktsteder for flyktninger fra Ukraina. Tusenvis av ukrainske kvinner og barn har forlatt sine hjen. De er i en ytterst sårbar situasjon. Overfyle tog snegler seg vestover gjennom Ukraina fra Kharkiv, Kyiv, Odessa og Dnipro øst og sør i landet, Folk kjemper for å komme seg med, holde sammen og overleve. Andre bruker buss. Andre igjen biler. Mange tar beina fatt.

Takket være samarbeidet gjennom Den europeiske baptistføderasjonen er baptistmenigheter i Polen, Romania, Ungarn, Slovakia, Moldova og Russland klare til å ta i mot de ukrainske flyktningene. Menighetssaler og kjellerrom er gjort klare med madrasser, matt er kjøpt inn, her finnes barneklær som er donert, her er leker og annet som trengs til livets opphold. En betydelig frivillig innsats blant medlemmene av disse baptistmenighetene er lagt ned.

La oss huske dette viktige arbeidet i våre forbønner.

Baptister i Ukraina ber om fred og forbereder seg på langvarig okkupasjon og forfølgelse

Et  av de største baptistsamfunnene i Europa forbereder nå sine menigheter på en årelang okkupasjon og forfølgeøse samtidig som de ber om fred. I de siste åtte årene som konflikten i Donbass-regionen har vart, og som har vært styrt av russiske separatister, har baptistmenighetene der blitt kategorisert som terrorist-organisasjoner, mens baptistenes menighetsbygg er blitt stengt gjennom et effektivt byråkrati. 

Det er generalsekretæren i Den europeiske baptistføderasjonen, Alan Donaldson som kommer med disse opplysningene i et oppslag på deres nettside.

Det ukrainske baptistsamfunnet teller mer enn 150.000 døpte medlemmer, og rundt 300.000 menighetstilhørige i mer enn 2.800 menigheter. Det er 3.160 ordinerte pastorer.

Ved å samle kirkeledere og politiske ledere, har de ukrainske baptistene ropt til Gud, dag etter dag, for fred i deres region og frihet til å tilbe. Nå frykter ukrainere krigens innvirkning på deres liv, frihet og religionsfrihet. Det ukrainske baptistsamfunnet har en stor og effektiv organisasjon. De har plantet 25 nye menigheter de siste fem årene. Ukrainske baptister som frem til nå har hatt stor frihet i de områdene av Ukraina som ikke er kontrollert av russiske separatister, har etablert et nasjonalt nettverk av fosterhjem for å ta vare på foreldreløse og mest sårbare barn i landet. De har gjennomført humanitære prosjekter i Øst-Ukraina for å hjelpe krigsofrene.

De trener også pastorer og evangelister, og de oppmuntrer kristne til å engasjere seg i lokalt og nasjonalt politisk lederskap, og bevirke endringer på alle nivåer i samfunnet. Det er gjort forberedelser for å lagre mat, klær, drivstoff, vann og kontanter for å gi hjelp til de mest sårbare dersom denne konflikten skulle føre til en delvis eller omfattende invasjon.

Bapistmenighetene har også lagt planer for hvordan de skal fungere som tilfluktssentre. De har også lagt planer for hvordan de kan ta seg av planlegger hvordan de skal ta seg av over 1200 barn over hele nasjonen, og de har ogaå lagt planer for hvordan de kan hjelpe til med evakuering og boligbygging av fordrevne fra potensielle fremtidige okkuperte regioner.

La oss huske dem i våre forbønner.

Bildet er fra en baptistmenighet i Kyiv.

Russiske utbryterrepublikker i Ukraina forbyr Evangeliet etter Johannes - og baptister

Det gjorde et veldig inntrykk på meg å lese en reportasje i Klassekampen, i dagene før Russland invaderte Ukraina. Journalisten som skrev kunne fortelle en historie om prester fra Moskva-patriarkatet som nektet å begrave døde personer som tilhørte Den ukrainsk-ortodokse kirken. Det er nesten ikke til å tro. De bekjenner seg til den samme Herre, og deler den samme ortodokse tro, men både livet og døden skiller dem at. Dette er selvsagt ikke unikt i kirkehistorien, men illustrerer likevel den djupe religiøse konflikten mellom de Moskva-tro ortodokse på den ene siden og Den ukrainsk-ortodokse kirken på den andre siden. Og dette får de mest grelle konsekvensene for trosiheten i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk.

Dette er en side av Evangeliet etter Johannes på russisk. Opprinnelig publisert i 1821, og forbudt distribuert Luhansk. Historien er som følger: Johannes-evangeliet er trykket av et trykkeri eid av baptistene. Det er nøyaktig det samme evangeliet av Johannes som Den ortodoke kirke bruker, men siden det er trykket av baptister, er det forbudt! Evangeliene ble konfiskert under en omfattene politirazzia mot baptistene i Luhansk nylig, og står nå på listen over forbudt litteratur i disse områdene som er styrt av russiske separatister. 

Baptister og andre frie forsamlinger i Ukraina er svært bekymret for hva som skje dersom Vladimir Putin lykkes med å invadere Ukraina. Utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk har forbudt alle kirkesamfunn som ikke støtter Moskva-patriarkatet. Det har lenge vært kjent at patriark Kirill står last og brast med Putin. Det kan ha sammenheng med at Putin har gitt store fordeler til de som er lojale mot Moskva - i dette tilfellet Moskva-patriarkatet. Den russiske annekteringen av Krim-halvøya og støtten til utbryterrepublikkene Luhansk og Donetsk førte nemlig til en alvorlig splittelse i Den ortodokse kirken i Ukraina. Deler av denne kirken ville vekk fra den Putin-vennlige patriarken i Moskva. Det ble fullstendig krise da patriark Bartolomeus i Konstantinopel godkjente Den ortodokse kirken i Ukraina som en selvstendig kirke. Dette fant sted i oktober 2018. I Luhansk har ingen ortodokse kirker som ikke støtter det ortodokse Moskva-patriarkatet fått godkjenning, etter at Luhansk fikk ny religionslov. Det har heller ikke baptister og pinsevenner og andre frie menigheter fått. Dette sier noe om hva som kan vente frie menigheter i et eventuelt russisk-okkupert Ukraina.

Ukrainsk baptistpastor: Situasjonen er forferdelig - fortsett å be!

Min ukrainske baptistpastor-kollega, som jeg har skrevet om tidligere denne uka, og som kom med den sterke oppfordringen om å be for Ukraina, har latt høre fra seg igjen. Han fortsetter å be inderlig om forbønnsstøtte, og kan fortelle at situasjonen for ham og for Ukraina har gått fra vondt til verre. Ukrainas hovedstad Kyiv er under hardt bombardement, og det er innført krigsrett. Det betyr at menn mellom 18-60 har forbud om å forlate landet. De kan når som helst bli innkalt til å forsvare landet. Det betyr at min kollega ikke har noen muligheter til å ta med seg familien ut av landet. Ikke at han vil det heller. Han kjenner på ansvaret for baptistmenigheten han er pastor for med sine utposter.

"Situasjonen er forferdelig", sier han og sikter til tapene av menneskeliv og den redselen mange kjenner på. I tillegg har prisene på de viktigste forbruksvarene og mat doblet seg, og det er lange køer over alt.

Jeg gjentar derfor hans sterke oppfordring om å be for Ukraina.

25. februar er også en mørk dag i europeisk historie av en annen årsak: 25. februar 1536 ble nemlig anabaptisten Jakob Hutter torturert, pisket og nedsenket i iskaldt vann (for å håne døperbevegelsens dåpspraksis), deretter overøst med konjakk og brent. Kong Ferdinand hadde beordret forfølgelse av alle anabaptister på grunn av noen få voldelige, millennialistiske revolusjonære i Munster, Tyskland - selv om de fleste anabaptister var pasifister og tok avstand fra den munsterittiske opprøreren. Hutter var en fredselskende pastor, som var pasifist av overbevisning og som forkynte evangeliet om Guds rike.

Ukrainsk baptistpastor: Be! Be! Be!

"Be! Be! Be!" skriver en ukrainsk baptistpastor til meg i dag.  Jeg har holdt kontaakt med ham i flere år. Nå er han djupt fortvilet. Han har pastoralt ansvar for en baptistkirke med flere utposter. Slik situasjonen er nå oppgir jeg ikke hans navn. I dag ble kjent at USA mener at Ukraina kan bli angrepet av Russland i en fullskalakrig innen 48 timer. 

Natt til fredag 18.februar opplevde jeg flere ganger i løpet av natten en sterk tiltale om å be spesielt for den ukrainske byen Mariupol. Jeg skrev om det i en egen bloggartikkel samme dag. Siden den dagen har jeg vært spesielt opptatt av å lese siste nytt fra denne byen, og i dag kan VG fortelle at kystbyen Mariupol er spesielt utsatt og kan havne midt i skuddlinjen om den russiske hæren skulle angripe Ukraina.

Mariupol er en del av Donetsk fylke, og byen ligger ikke langt fra området som prorussiske utbrytere kontrollerer, men i Mariupol har den ukrainske regjeringenshæren kontroll. 

Mange ukrainere opplever stor uro. Det gjelder også ukrainere som bor i Norge,som nå naturligvis er veldig bekymret for sin familie hjemme i Ukraina. La oss også huske dem i våre forbønner. La oss be for våre ukrainske trossøsken, for de eldre, syke og funksjonshemmede.

Ukrainske og russiske baptister ber om fred

Den siste måneden har verden vært vitne til en økende spenning på grensen mellom Ukraina og Russland. Den økende spenningen føles truende for mange og kaller oss til å be sammen for fred i disse grenselandene. Den Europeiske Baptistføderasjonen og Baptistenes Verdensallianse har hatt kontakt med Den all-ukrainske unionen av sammenslutningen av evangelikale kristne- baptistene og Unionen av evangelikale kristne - baptistene i Russland de siste ukene for bedre å kunne forstå hvordan situasjonen påvirker deres medlemmer i begge disse landene. 

Igor Bandura, her sammen med sin kone Anna, visepresident for baptistunionen i Ukraina, inviterte Den europeiske baptistføderasjonen til å stå sammen i bønn. «Når jeg skriver disse ordene, er alle kirkene våre med spesiell bønn for vår nasjon og våre liv. I hver kirke rundt om i landet, hver kveld, kommer folk sammen enten i private hjem eller kirker og ber innderlig om Guds beskyttelse og inngripen. Vi mener dette er den viktigste oppgaven til kristne i tider som denne. Vi ber om fred, for våre politiske ledere og deres enhet.»

På samme måte taler Peter Mitskevitsj (bildet), president for Unionen av Evangelikale kristne - baptistene i Russland om behovet for å be om fred og beskyttelse mot krig, og anerkjenner den store lidelsen til mange i grenselandene, inkludert fellesskapet av troende.

Bandura sier også: "Vi ber innstendig og jobber for å være klare for hva som enn skjer. Vi innser at vi ikke kan gjøre mye, men vi ønsker å være trofaste i det Gud har betrodd oss.»

Alan Donaldson, generalsekretær for Den europeiske baptistføderasjonen, inviterer føderasjonens medlemsorganer og den globale baptistfamilien til å be for fred i regionen og til å minnes de som lider, føler på håpløshet, har høye nivåer av angst og er traumatiserte av nåværende og potensiell fremtidig konflikt.

Donaldson bekrefter: «Den europeiske baptistføderasjonen følger årvåkent situasjonen i regionen i bønn  og ber om en fredelig løsning. Som Kristi etterfølgere har vi et felles mål om å elske hverandre og søke hans rikes verdier på jorden. Så vi fortsetter å be i enhet for fred på jorden og spesielt i grenseområdene mellom Ukraina og Russland.»

Elijah Brown, generalsekretær for Baptistenes Verdenallianse sier det slik: "Baptistenes Verdensallianse står sammen med Den europeiske baptistføderasjonen og med brødre og søstre over hele regionen, og vi bekrefter vi vår forpliktelse til å leve som en baptistfamilie forankret i Jesus Kristus som Herre, selv når vi oppfordrer alle politiske og sosiale aktører skal arbeide for umiddelbar deeskalering og oppfordre enhver baptist til å be inderlig for etableringen av rettferdig fred. Sammen gjentar vi Jesu ord: ‘Salige er de som skaper fred.»

- Tim SolWoong Kim, EBF kommunikasjonsdirektør/Norsk oversettelse: Bjørn Olav Hansen