Seiglivede rykter

Noen rykter er seiglivede! I flere år har det gått rykter om at jeg er katolikk. Noen bare 'vet' at det er sant, fordi de har hørt at noen har sagt det. Når så venner av meg spør - eller jeg selv - om hvor de har hørt det fra, vet de ikke, eller husker de ikke. Noen er så skråsikre, at selv om jeg tilbakeviser det, stoler de mer på ryktene enn på meg! Det blir nesten tragikomisk. 

Årsaken til disse ryktene har nok sammenheng med at jeg siterer fra og oversetter fra katolske forfattere. Men det gjør jeg også med lutheranere, pinsevenner, kvekere, metodister, misjonsforbundere, anglikanere, ortodokse og jøder. Aldri blir jeg satt i bås med dem, men bare fordi jeg skriver om en katolikk eller oversetter noe om en katolikk har skrevet - er jeg katolikk! 

Jeg har skrevet om dette 'fenomenet' tidligere, men den siste tiden har dette aktualisert seg gjennom mennesker som sprer rykter om meg i det ofentlige rom, og på sosiale medier. Enkelte har et stort behov for å sette merkelapper på folk. Bare de får plassert dem et sted kjenner de seg trygge. 

Jeg kjenner mange katolikker - noen av dem er blant mine beste venner. Jeg kjenner ikke noe behov for å ta avstand fra dem. Hvorfor skulle jeg det egentlig? De har sin overbevisning, jeg har min. For meg er trosfriheten noe jeg vil kjempe for - alltid! Dessuten har jeg mye å lære av mine katolske venner - som jeg har av mennesker uansett tro og overbevisning. Vi er jo alle skapt i Guds bilde!

Jeg er baptist av tro og overbevisning. Jeg ble døpt på bekjennelsen av min tro for 44 år siden, og May Sissel og jeg er i dag medlem av Brumunddal baptistmenighet. Ordinert til pastor i Det norske baptistsamfunn ble jeg i 1996, og jeg er fremdeles ordinert som pastor selv om jeg av helsemessige årsaker ikke lenger er i aktiv pastortjeneste.

Jeg taler Guds ord i alle sammenhenger jeg blir invitert. Jeg har ikke behov for å ta avstand fra andre konfesjoner, jeg er trygg i min egen tro og overbevisning. Er man det har man ingen grunn til å frykte andre med en annen tro. Når jeg taler i andre sammenhenger enn min egen har jeg heller ikke noe markeringsbehov, men taler da om det vi er felles om. Jeg verver heller ingen til baptismen, i djup respekt for andres tro og overbevisning. Men om noen spør om hva jeg tror om dåp, nattverd og menighetssyn og ordninger, svarer jeg ut fra min overbevisning. 

Nå til helgen skal jeg tale i en luthersk kirke. Det gleder jeg meg til, som alltid blant mine lutherske venner. Men det går merkelig nok ingen rykter om at jeg er blitt lutheraner av den grunn. Og til høsten skal jeg tale på en konferanse arrangert av Den nordisk-katolske kirke. Det gleder jeg meg veldig til. Der har jeg også gode venner. 

Billedtekst: "Jeg appellerer til Skriften", var anabaptisten Michael Sattlers sterke vitnesbyrd. Det gjør jeg også. Michael Sattler (1490 – 20. mai 1527) var en munk som forlot den romersk-katolske kirke under den protestantiske reformasjonen for å bli en av de tidlige lederne av anabaptistbevegelsen. Han var spesielt innflytelsesrik for sin rolle i utviklingen av Schleitheim-bekjennelsen. Han led martyrdøden sammen med sin kone.

Når kristne sprer rykter, mistanker og løgner

Jeg burde jo ha forstått det! Å publisere et bilde av paven er å be om juling. Da kommer reaksjonene hos enkelte. Og det er ikke måte på. Man klarer ikke å se at bildet av paven ble brukt i illustrasjonsøyemed for å belyse noe dagsaktuelt. Noen leste nok ikke artikkelen engang. De ble bare så opprørte over at jeg hadde publisert et bilde av paven.

For de mener seg å vite mye om meg som jeg ikke visste selv en gang. En forkynner mener seg å vite at "det katolske preger alt du skriver". Da tenker jeg at han leser bloggen min veldig dårlig.

På en Facebook-side i dag gjentas løgnene fra fjoråret om at jeg holder på med yoga! Det har jeg aldri gjort og kommer aldri til å gjøre. Samme person er forferdet over at jeg holder på med tidebønner? Det gjør jeg, men når ble det galt å be Salmenes bok? Er han like forferdet over at jødene som ber sine tidebønner, en praksis som både Jesus og apostlene fulgte? Vi leser blant annet om Peter og Johannes som gikk til Templet til "ettermiddagsbønnen ved den niende time", altså cirka klokken 15.00. Hva tror du de gjorde der på denne tiden av døgnet? Ba tidebønner! Den samme personen som mener seg å vite at jeg driver med yoga sier også at jeg er "en ulv i hvite fåreklær" og har "djevelen til far". Intet mindre.

For en tid tilbake opplevde jeg at jeg var uønsket både som taler og deltager på et arrangement for pinsevenner. Jeg hadde foreslått et spesielt opplegg for et møte. Ideen var visstnok interessant, men de ville ikke ha med en baptist, og i hvert fall ikke en baptist som meg. Med katoliserende tendenser. Jeg får av og til høre at jeg er "på vei til Rom". Det er ukjent for meg.

Når Ulf Ekman konverterte ble det av flere spådd at det ville komme et ras av frikirkemedlemmer som fulgte i hans fotspor. Så langt har det ikke skjedd noe som helst. Jeg kjenner ikke til noen massekonvertering fordi Ulf Ekman ble katolikk.

Hvorfor ikke snakke sant om hverandre? Hvorfor spre mistanker og høre på rykter?

I alle år har jeg vært opptatt av felleskristent arbeide. Jeg er et barn av Jesusvekkelsen, og senere berørt av den karismatiske vekkelsen. Da så vi hvordan Guds Ånd falt i alle sammenhenger, og vi opplevde en enhet oss imellom som var en gave fra Gud. Derfor taler jeg i alle sammenhenger hvor jeg blir spurt. Jeg er trygg på mitt teologiske ståsted, og er man det trenger man ikke være redd for å møte andre.

Noen krever av meg at jeg må si hva jeg mener om paven. Hvorfor det egentlig? Jeg har ikke noe med paven å gjøre. Ingen av mine katolske venner - og jeg har noen (akkurat som jeg har ortodokse venner, koptiske venner, er venn med pinsevenner, baptister, frie venner, metodister, soldater i Frelsesarmeen, Misjonsforbundere, lutheranere av ymse slag, etc) - spør meg om hva jeg mener om paven. De er i det hele tatt lite opptatt av kirkepolitiske spørsmål, men vi snakker mye om Jesus!

Men jeg forstår jo selvsagt godt hvorfor de spør meg om hva jeg mener om paven. Det er for å kunne plassere meg og kanskje også parkere meg. Men når noen krever et svar vegrer jeg meg for å tilfredsstille dem.

Jeg må innrømme at jeg blir litt skremt av holdningene hos enkelte. Er alt rett med oss personlig, og de sammenhengene vi står i? Kanskje vi burde feie for egen dør først?

Jeg har sagt det før: jeg har lært mye av katolske brødre og søstre, som jeg har gjort det av brødre og søstre innen pinsebevegelsen, av misjonsforbundere, lutheranere, baptister, etc. Det vil jeg fortsatt gjøre, og jeg er glad for at jeg blir invitert i så mange sammenhenger. Jeg er visst ikke så spedalsk og farlig som enkelte vil ha folk til å tro. Men det gjør inntrykk på meg at enkelte forkynnere velger å spre usannheter om meg. Dessverre kan jeg ikke få gjort noe med det.

Jeg er bare meg, og vil gjerne få være det.

Når paven voldtar, dreper barn og ofrer dem på et steinalter

Det er nesten utrolig hva enkelte kristne biter på - og tror.

Denne påsken har det versert en historie som har spredt seg via Facebook, og som flere kristne ukritisk bringer videre - selvsagt uten å sjekke kilder eller utøve kildekritikk. Man vet ikke om man skal se le eller gråte - egentlig er det bare trist.

Hva det handler om? At pave Frans skulle stå bak flere voldtekter av kvinner, og at barn skal være hakket ihjel og ofret på et alter. Ja, flere av disse barna skal være barn fra en indianerstamme i USA, og skal være kidnappet. Dette skal kongehusene i Belgia, Nederland og Storbritannia ha kjennskap til!

Det er nesten ikke så man tror at noen i det hele tatt kan bite på denne historien. Men de sluker den rått. De som står bak produserer videoer med vitnemålene til noen av kvinnene som skal være voldtatt, og det påstås at det skal pågå en rettssak i Brussel denne påsken. Det skal finnes et tribunal som står bak rettssaken. Noen skriver at det er Menneskerettighetsdomstolen som står bak en rettssak mot paven.

Men bruker man bittelitt tid til å sjekke finnes det intet slik tribunal. Det er oppspinn fra ende til annen.

Det skal finnes bilder av offersteinen som skal befinne seg inne i Vatikanet. Her skal barna ha blitt ofret. Den som ser litt nøyere på bildet ser med en gang at det er snakk om meditasjonsrommet i FN bygningen!

Det finnes en egen Facebook side på norsk som hele denne påsken har bombardert denne nettsiden, som har over 300 medlemmer, med innlegg fra den påståtte rettsaken. Kommentarene viser at noen av dem faktisk tror at dette er sant. Og bringer usannhetene videre.

Jeg skulle ønske at kristne sluttet å spre usannheter og rykter. Men det er nok for mye for langt. Når det gjelder å spre løgn om paven og den romersk-katolske kirke ser det ut til at det meste er lov. Usmakelig er det. De som gjør det burde gå i seg selv. Og beklage. Men det tror jeg også er for mye for langt.

Ryktene om at pastor Nardarkhani er død er ikke sanne

På Internett spres det for tiden rykter om at Yousef Nardarkhani, som ble satt fri fra dødscellen han satt på i Iran, er død.

Vi kan slå fast at så ikke er tilfelle. Han lever i beste velgående sammen med sin familie i Iran. Det har vi fått bekreftet fra kilder som står ham nær, og det bekreftes også av The American Center for Law and Justice, som arbeidet iherdig med å få pastor Nardarkhani satt fri. Det samme gjør Present Truth Ministries som står Nardarkhani svært nær.

La oss fortsette å be for ham og familien. Selv om han ble satt fri er det mange som ville like å se Nardarkhani død.

Kristne ryktespredere

Jeg har de siste årene registrert en underlig foreteelse: Kristne som sprer rykter om andre. Når de så blir dementert og det beviselig ikke medfører riktighet det som de sprer, fortsetter de likevel å fremsette sine påstander - som om det de sier er det som er sant! Hva skal en stakkar gjøre som blir utsatt for slikt?

En av de som utsettes for dette er Rich Warren (bildet), den anerkjente pastoren for Saddleback Church, en menighet som er en del av nettverket til Sørtstatsbaptistene. Menigheten har over 20.000 medlemmer, og ligger på åttende plass på listen over USA's største menigheter. Saddleback Church, som mange pastorer har besøkt de siste årene for å hente inspirasjon hjem, ble grunnlagt i 1980 av Rick Warren.

Ryktene handler om at Rich Warrren er en del av det som enkelte kaller "Chislam", det er: kristne som bruker både Bibelen og Koranen og ser begge som hellige skrifter. Selv benekter Rich Warren på det sterkeste at han er en del av "Chislam", men hva hjelper det hva han sier når det finnes kristne som mener at han står inne for dette? Og som sprer dette via nettet? Et viktig spørsmål som melder seg i denne sammenhengen er: Hvorfor låner kristne øre til ryktespredning? Hvorfor tror vi noe om andre uten å ha sjekket om det faktisk forholder seg slik? I Ord 14,15 kan vi lese:

"Den enfoldige tror hvert ord, den kloke tenker over sine skritt."

Warrens uttalelse

I sakens anledning har Rock Warren kommet med en uttalelse, som jeg har oversatt:

"Det såkalte Chrislam-ryktet er 100 prosent falskt. Hvis den personen som har startet denne ærekrenkende myten, eller hvem som helst annen som har gitt dette videre, hadde adlydt Herrens befaling (Matt 18,18-20) og kommet direkte til meg, og så spurt hva jeg faktisk tror - så hadde de blitt flaue over å få vite at jeg faktisk tror det stikk motsatte! Som fjerde generasjon kristen pastor, er mitt liv og min tjeneste bygget på sannheten om at Jesus eneste veien, og at vår feilfrie Bibel er eneste sanne autoriteten.

Som evangelist, bruker jeg mye av tiden min til å tale til ikke-kristne grupper. Du kan ikke vinne dine fiender til Kristus; bare dine venner, så vi må bygge vennskapsbroer og elske de som tror annerledes slik at Jesus kan gå over den broa like inn i deres hjerter. Dessuten, det er ingen synd, men heller en BEFALING av Jesus at vi skal elske våre fiender. I de siste årene har, Saddlebeck Church, døpt over 22.000 nye voksne som er kommet til tro - ganske enkelt fordi vi uttrykker kjærlighet til de som ennå ikke kjenner Kristus.

Det er tullball å tro at du behøver å kompromisse med din tro, eller vanne ut din overbevisning for at du skal elske noen, eller bare behandle dem med verdighet.

Jesus ble kalt 'synderes venn' av de legalistiske fariseerne fordi han var sammen med (og tydelig elsket) ikke-troende. JEG HÅPER DU VIL 1) Alltid tro at ALLE trenger Jesus som deres Frelser og Herre. 2) Ha mot til å være sammen med ikke-kristne i den hensikt å elske dem og føre dem til Frelseren. 3) Betrakte det å bli kalt 'synderes venn' som et komplement for Kristus-likhet. 4) Nekte å spre videre rykter inntil du har hørt med den det gjelder om det er sant.

Gud velsigne deg.
Rick Warren."

Ryktespredere

Vi må ikke glemme at det er djevelen som er løgnens far, og at løgnere ikke skal arve Guds rike. La oss passe oss for at vi ikke blir ryktespredere, men er personer som søker sannheten. Selv etter at Rick Warren gikk ut med denne erklæringen fortsetter kristne å spre ryktet om at han kompromisser sin tro.

Kristne kambodsjanere utsettes for rykter i forbindelse med begravelser

Kristne i Kambodsja har mange utfordringer. I et nylig utsendt bønnebrev fra misjonsorganisasjonen OMF International - tidligere China Inland Mission, grunnlagt av Hudson Taylor. forteller de om en kristen begravelse i den fjerntliggende landsbyen Neak Loeung.

Menigheter i området rundt landsbyen bestemte seg for å sende flere av sine medlemmer til denne begravelsen. Naboene til avdøde som i all hovedsak er buddhister og animister, frykter for hva som kan skje med dem om de deltar i en kristen begravelse. Om det er få som deltar i en begravelse, så kan det også medføre store ekstra kostnader for de etterlatte fordi det er færre til å dele utgiftene til selve begravelsen. I tillegg til dette er det masse rykter som går om hva som skjer når kristne begraves.

Pastoren i dette tilfellet måtte forklare at når kistelokket ble satt på, så slo man ikke spikrene inn i hendene til den avdøde. Han forklarte også at det er vanlig at også kristne gråter når noen dør og blir begravet.

Vi oppfordres til å be for de kristne som bor ute på landsbygda i Kambodsja, som ikke bare opplever forfølgelse, men også utsettes for så mange rykter og overtro. Be om at folk må bli frelst.

Rykter, ryktespredning og Guds dom

OPPDATERT:

Å spre rykter er stygt uansett hvem som gjør det, men det blir enda grellere om ryktesprederen er en kristen. Noen kristne synes likevel å ta svært lett på dette å videreformidle rykter, halve sannheter og ondskapsfulle bemerkninger. Som om dette er noe Gud ikke ser.

Men Guds ord er særdeles tydelig med hensyn til ryktespredning, og ryktemakere.

Om slike som baktaler, sier Guds ord:

"baktalere ... De kjenner Guds rettferdige dom, og de vet at de som driver med den slags, fortjener døden." (Rom 1,30 og v.32)

Guds ord har dessuten mye å si om løgn. Om løgnerne heter det blant annet:

"Men de feige, vantro, avskyelige, morderne, de som lever i hor, trollmennene, agudsdyrkerne og alle løgnere skal få sin del i sjøen som brenner med ild og svovel, den som er den annen død." (Åp 21,8)

I en tid som vår hvor Internett finnes er det mangt og mye som finnes der som slett ikke sant og rett. Vi må vokte oss vel for at vi ikke bruker opplysninger vi finner på nettet ukritisk, og videreformidler disse som om det var sant. Facebook er et slikt sted hvor usannheter, løgner og bakvaskelser spres og gjør stor skade.

I forbindelse med at jeg la ut en kommentar til bloggartikkelen min om Glenn Beck og Martin Luther King jr, er det en person som gjennom en rekke kommentarer har videreformidlet noe han har lest om sistnevnte. Og han har ikke spart på stygge karakteristikker av borgerrettighetsforkjemperen og baptisten King. Ingenting av det vedkommende har skrevet kan verifiseres, han gjengir kun ryktene om King, og det helt ukritisk.

Et annet eksempel er ryktespredningen rundt president Obama. Til tross for at mannen tilhører en kristen forsamling, går regelmessig i kirke, har et nettverk av pastorer og kristne rådgivere rundt seg, og i tillegg åpent har snakket om sin tro på Jesus, så videreformidler kristne rykter om at dette ikke er sant.

Slik skal ingen kristen gjøre. Vi må alle vokte oss så vi ikke kommer i skade for å videreformidle rykter, eller skape dem selv, om andre mennesker. Det rammer selvsagt den andre part, men vi kommer heller ikke fri fra dette uten skader selv, og omvender vi oss ikke fra det kan det bety at vi går evig fortapt. Så alvorlig er ryktespredning.

Se også:
http://www.dagen.se/dagen/article.aspx?id=223348

Sladder, baktalelse, rykter og manipulerende bønner

I denne bloggposten vil jeg ta opp noe som er et problem i visse sammenhenger, nemlig rykter, ondsinnet sladder og manipulerende bønner. Jeg tenker ikke på det som skjer i verdslig sammenheng, men det som skjer i Guds menighet.

Har Guds ord noe å si om dette?

I aller høyeste grad! Om slike som baktaler, og sprer rykter sier Den Hellige Skrift at deres lønn er døden:

"De ble slike som satte ut rykter, baktalere .... de vil ikke tilgi. Disse kjenner Guds rettferdige dom, og vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som driver med den slags." (Rom 1,29b-32) Guds ord tydeliggjør alvoret i denne synd når den sier at de troende skal ikke en gang ha bordfelleskap med baktalere i menigheten: "Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror som kaller seg en bror, men er en .... baktaler.... Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?" (1.Kor 5,11-12)

En del kristne forstår ikke at de går fiendens ærende, når de baktaler andre kristne. Med rette kalles nemlig vår sjelefiende for "våre brødres anklager". (Åp 12,10)

Baktalelse begynner med en dømmende ånd. Vi reagerer på noe, men i stedet for å ta det opp med rette vedkommende, deler vi det med noen annen. Kanskje kommer vi sammen for å be for vedkommende, og begge er vi hjertens enige om at det må være noe med denne personen, og så ber vi om at Gud må endre ham eller henne. Vi ransaker ikke våre motiver for å gjøre det - vi har de edleste motiver! Vi bygger våre antagelser om vedkommende på noe vi har hørt, lest og så skaper vi oss et bilde av denne personen ut fra disse mangelfulle antagelsene. Dette er å be manipulerende bønner, og det er bønner Gud ikke besvarer!

Hva dette handler om er egentlig vår egen stolthet. Vi mener oss berettiget at vi kan snakke om vedkommende i andres påhør. Vi gjør det jo fordi vi er opptatt av menighetens eller Guds rikes sak. Når det så viser seg at våre antagelser ikke stemmer, hva da? Da blir vi baktalere som sier onde og gale ting om våre medsøsken, og tråkker andres ære i støvet.

Ofte er det misunnelse og sjalusi som gjør oss til baktalere. Men vi tror vi handler på Guds vegne: "Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, skal tro at han gjør Gud en tjeneste." (Joh 16,2)

Men vi må ikke glemme at Gud ser alt. "Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Hebr 4,13)

Jesus sa følgende om det som foregår i mørket: "For ingenting er tildekket som ikke skal bli avslørt, eller gjemt som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det dere har talt i mørket, bli hørt i lyset. Og det dere har hvisket i de innerste rom, skal bli rop ut på hustakene." (Luk 12,2-3)

Vi trenger å se alvoret av denne synd, for som Skriften sier: "For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt." (2.Kor 5,10)

Og ser vi vår synd, trenger vi å bekjenne den for Gud. Kanskje også for mennesker du har forvoldt smerte ved vår baktalelse.

Når det gjelder den sladder, baktalelse og løgn som vi utsettes for fra Kristi fiender, så er det noe vi må regne med som Kristi tjenere. Apostelen Paulus skriver om dette: "Men i alle ting anbefaler vi oss selv som Guds tjenere ... ved ære og vanære, ved onde rykter og gode rykter..." (2.Kor 6,4 og v.8) Når vi utsettes for ryktespredning og ondskap fra denne verden, sier Jesus: "Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld sier all slags ondt om dere, i det de lyver. Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i Himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere." (Matt 5,11-12)