Sladder, baktalelse, rykter og manipulerende bønner

I denne bloggposten vil jeg ta opp noe som er et problem i visse sammenhenger, nemlig rykter, ondsinnet sladder og manipulerende bønner. Jeg tenker ikke på det som skjer i verdslig sammenheng, men det som skjer i Guds menighet.

Har Guds ord noe å si om dette?

I aller høyeste grad! Om slike som baktaler, og sprer rykter sier Den Hellige Skrift at deres lønn er døden:

"De ble slike som satte ut rykter, baktalere .... de vil ikke tilgi. Disse kjenner Guds rettferdige dom, og vet at de som driver med den slags, fortjener døden. Likevel gjør de ikke bare det samme selv, men de gir også sin støtte til andre som driver med den slags." (Rom 1,29b-32) Guds ord tydeliggjør alvoret i denne synd når den sier at de troende skal ikke en gang ha bordfelleskap med baktalere i menigheten: "Men det jeg skrev til dere, var at dere ikke skulle ha samkvem med noen som kaller seg en bror som kaller seg en bror, men er en .... baktaler.... Hva har vel jeg med å dømme dem som er utenfor? Er det ikke dem som er innenfor, dere dømmer?" (1.Kor 5,11-12)

En del kristne forstår ikke at de går fiendens ærende, når de baktaler andre kristne. Med rette kalles nemlig vår sjelefiende for "våre brødres anklager". (Åp 12,10)

Baktalelse begynner med en dømmende ånd. Vi reagerer på noe, men i stedet for å ta det opp med rette vedkommende, deler vi det med noen annen. Kanskje kommer vi sammen for å be for vedkommende, og begge er vi hjertens enige om at det må være noe med denne personen, og så ber vi om at Gud må endre ham eller henne. Vi ransaker ikke våre motiver for å gjøre det - vi har de edleste motiver! Vi bygger våre antagelser om vedkommende på noe vi har hørt, lest og så skaper vi oss et bilde av denne personen ut fra disse mangelfulle antagelsene. Dette er å be manipulerende bønner, og det er bønner Gud ikke besvarer!

Hva dette handler om er egentlig vår egen stolthet. Vi mener oss berettiget at vi kan snakke om vedkommende i andres påhør. Vi gjør det jo fordi vi er opptatt av menighetens eller Guds rikes sak. Når det så viser seg at våre antagelser ikke stemmer, hva da? Da blir vi baktalere som sier onde og gale ting om våre medsøsken, og tråkker andres ære i støvet.

Ofte er det misunnelse og sjalusi som gjør oss til baktalere. Men vi tror vi handler på Guds vegne: "Ja, den tid kommer da hver den som dreper dere, skal tro at han gjør Gud en tjeneste." (Joh 16,2)

Men vi må ikke glemme at Gud ser alt. "Og ingen skapning er skjult for Ham, men alt er nakent og blottlagt for Hans øyne, som vi skal avlegge regnskap for." (Hebr 4,13)

Jesus sa følgende om det som foregår i mørket: "For ingenting er tildekket som ikke skal bli avslørt, eller gjemt som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt det dere har talt i mørket, bli hørt i lyset. Og det dere har hvisket i de innerste rom, skal bli rop ut på hustakene." (Luk 12,2-3)

Vi trenger å se alvoret av denne synd, for som Skriften sier: "For vi skal alle fram for Kristi domstol, for at enhver kan få igjen de ting som er gjort ved kroppen, etter det han har gjort, enten godt eller ondt." (2.Kor 5,10)

Og ser vi vår synd, trenger vi å bekjenne den for Gud. Kanskje også for mennesker du har forvoldt smerte ved vår baktalelse.

Når det gjelder den sladder, baktalelse og løgn som vi utsettes for fra Kristi fiender, så er det noe vi må regne med som Kristi tjenere. Apostelen Paulus skriver om dette: "Men i alle ting anbefaler vi oss selv som Guds tjenere ... ved ære og vanære, ved onde rykter og gode rykter..." (2.Kor 6,4 og v.8) Når vi utsettes for ryktespredning og ondskap fra denne verden, sier Jesus: "Salige er dere når de håner og forfølger dere og for Min skyld sier all slags ondt om dere, i det de lyver. Fryd dere og juble i glede, for stor er deres lønn i Himmelen. For slik forfulgte de profetene som var før dere." (Matt 5,11-12)