Å bringe Kirken tilbake til kirkene. De åndelige disipliner, del 6

Fasten hører med til de åndelige disipliner. Faktisk har Bibelen mye å si om faste. Men i en tid hvor maten nærmest dyrkes som noe hellig, og store matvarekjeder dynger reklame over oss hver eneste dag som handler om mat, vil nok enkelte mene at faste, moderasjon og avholdenhet er helt utdattert. Og enkelte kristne vil være helt enig. De vil kalle faste og avholdenhet for gjerningskristendom, eller for å bruke ordene til en ikke ukjent evangelist fra Kjeller - svett kristendom.

Men Jesus fastet. Det samme gjorde lovgiveren Moses, kong David, profeten Elia, dronning Ester, seeren Daniel, profetinnen Anna, apostelen Paulus. Ser vi litt nærmere på kirkehistorien vet vi at fasten betydde mye for Martin Luther, Jean Calvin, John Knox, John Wesley, Jonathan Edwards, Charles Finney, bønne-Hyde - bare for å nevne noen av de mest kjente. John Wesley har sagt det slik:

"Noen har opphøyd kristen faste langt ut over det Skriften og fornuften sier. Andre har helt og holdent oversett den."

Wesleys ord er sanne, også når det gjelder den siste delen av hans uttalelse. I mitt personlige bibliotek har jeg svært mange bøker. Men kun seks-syv bøker om faste. Fire av dem er oversatt til norsk. En bok av Franklin Hall, en av Arthur Wallis, Derek Prince og den siste av den svenske, nå avdøde, forkynneren Gunnar Sameland. I min tid som kristen - fra 1972 - har jeg knapt nok hørt noen forkynne om faste, og selv har jeg gjort det bare noen få ganger. Men jeg blir mer og mer overbevist om at det ligger en skjult kraft i fasten som vi har oversett. "Dette slag," sa Jesus, "drives bare ut gjennom faste og bønn". Kanskje er det ikke så underlig at vi har så lite åndelig gjennomslagskraft?

Jesus begynner sin tjeneste med faste. Det burde jo kalle på vår oppmerksomhet.

Nå finnes det ulike faster beskrevet i Bibelen. Den vanlige måten å omtale fasten på i Guds ord er at faste betyr at man avstår fra mat - fast eller flytende, men ikke vann. I forbindelse med Jesu 40 dagers faste, leser vi at Han ikke spiste noe og at Han mot slutten av de 40 dagene "var sulten". Da kom djevelen til Ham og fristet Han med mat.

Noen ganger beskriver Bibelen en delvis faste, det vil si at man begrenser matinntaket. Selv om seeren Daniel ser ut til å ha fastet på den vanlige måten, leser vi også: "Jeg spiste ikke godt brød, verken kjøtt eller vin kom inn i min munn." (Dan 10,3)

Det finnes også eksempler på total faste, da man avstår fra både vann og mat. Jeg tenker blant annet på den såkalte Ester-fasten: "Gå av sted og få samlet alle jødene som er i Susan, og hold faste for meg! Dere skal verken spise eller drikke i tre dager, natt eller dag. Jeg og tjenestepikene mine vil faste på samme måten." (Est 4,16) Paulus gjorde det samme. Han innledet en tre dagers total faste etter at han hadde møtt den oppstandne Kristus på vei til Damaskus. "Og i tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk." (Apgj 9,9)

Bibelen omtaler også 40 dagers faster. Vi ser det i det allerede nevnte eksemplet med Jesus. Men både Moses og Elia fastet i 40 dager. Se 5.Mos 9,9 og 1.Kong 19,8.

Faste omtales også i Bibelen som noe mer enn faste fra mat. Du kan lese om dette i Jes 58,6-10.

Trykk på etiketten for "de åndelige disipliner" så finner du de tidligere artiklene jeg har skrevet om de åndelige disipliner.

(fortsettes)