Historien om Emmausvandrerne har fulgt meg de siste dagene. Spesielt den delen av fortellingen som handler om Jesus som bryter brødet mens de er sammen:
"Og det skjedde mens Han satt til bords sammen med dem, at Han tok et brød, velsignet det og brøt det og ga det til dem. Da ble øynene deres åpnet, og de kjente Ham igjen." (Luk 24,30-31a)
Hva er mer vanlig enn et stykke brød som brytes? Det er kanskje den mest menneskelige av alle menneskelige handlinger. Den viser i praksis gjestfrihet, vennskap, omsorg og ønsket om å få være sammen. Det å ta et stykke brød, bryte det, velsigne det, og gi det til dem som sitter rundt vårt bord, gir uttrykk for enhet, fellesskap og fred. Når Jesus gjør dette gjør Han både noe veldig jordnært, ja ordinært, og samtidig noe ekstraordinært. Dette er både guddommelig og menneskelig på et og samme tidspunkt.
Jeg har snakket mye om nattverden eller brødsbrytelsen med noen av mine venner den siste tiden. Vi er enige om to ting:
1. Nattverdmåltidet er tatt ut av sin sammenheng. Det var mens disiplene holdt måltid, at "Jesus tok et brød, takket og brøt det." Vi har gjort nattverdmåltidet til et eget måltid ved siden av. Dermed har vi fjernet oss fra det dype fellesskapet rundt spisebordet.
2. Vi må tilbake til originalen. Måltidsfellesskapet som munner ut i brødsbrytelsen. Fellesskapet av de troende, de som er født på ny, døpt og lagt til menigheten.
For en tid tilbake vandret jeg i Oslo sentrum en sen kveldstime. Da møtte jeg på noen prester som delte ut nattverd til de forbipasserende. For meg ble det merkelig. Brødsbrytelsen hører ikke til det offentlige rom, men den hører til samfunnet av de hellige. Brødet gis ikke til de som lever utenfor det kristne fellesskapet. Noe slikt finner jeg ikke et eneste belegg for i Den Hellige Skrift.
2 kommentarer:
Enig, Bjørn Olav. Har tenkt de samme tankene. Hvorfor ligger vi på kne rundt alterringen og tar i mot brød og vin, til beskuelse av de som ikke vil/kan gå til alters.? Jesus og disiplene, hans nærmeste venner , brøt brødet mens de holdt måltid..Ja, en kan undres hvor langt vi er kommet fra "originalen" både i dette og annet. En sa til meg at hvordan en mottar nattverden ikke er av betydning, men at en tar i mot. Ha god helg. Hilsen karin.
Jeg får større og større problemer med måten vi feirer nattverden på. Den nytestamentlige forsamlingen holdt måltid, og delte nattverden i den forbindelsen. Dette var agapemåltidet, eller det vi kaller kjærlighetsmåltidet. Kanskje burde vi vende tilbake til det. Når bibel elle bønnegruppa samles, kunne vi samles rundt et felles bord. Spise sammen, og så i forbindelse med måltidet, dele brød og vin. Edin Løvås har skrevet et lite hefte om dette som heter Kjærlighetsmåltidet. Du får det ved å henvende deg til Sandom retreatsenter. Kanskje en ide for deg og dine der du bor? Velsignet helg til deg også.
Legg inn en kommentar