Blant bøkene jeg arvet etter en India-misjonær, finnes det en liten perle av en bok, skrevet av Donald Gee (bildet), en av pinsebevegelsens pionerer. Han skriver om Åndens frukt, og setter denne i en sammenheng jeg finner svært interessant. Gee nevner at flere oversettelser av Gal 5,22 oversetter "frukt" med "høst", og nevner oversettelsene til Moffatt og Weymouth. I Gal 5,22 står det i disse oversettelsene: "Åndens høst er ....." Det greske ordet "karpos" betyr nettopp det.
Donald Gee skriver at han liker frukt, og han nevner gleden over det gyldne kornet som er klar til å høstes inn, gleden over bugnende orkideer, gleden over å vente på såkornet som spirer, over årstidene. "Det er ikke til å undres over at høsten er sangens tid," skriver Gee i denne boken som har tittelen: "Fruitful or barren? Studies in the fruit of the Spirit". Min utgave er fra 1961.
Jeg likte veldig godt innfallsvinkelen til Donald Gee: Åndens høst. Det samstemmer veldig godt med de ordene av Jesus som jeg innledet denne serien om Åndens frukter med, dette at Gud blir forherliget når vi bærer mye frukt. Vi kan ikke få for mye av Åndens frukt! Det kan ikke bli for mye av kjærligheten, for mye glede, for mye fred, bare for å nevne noe. Er det noe vi trenger - les jeg trenger - så er det mer langmodighet! Det kan ikke bli for mye av det heller.
Nå er det slik med frukt at det tar tid for den til å gro og til å modnes. Vi er i ulike prosesser, og hensikten med disse prosessene er at vi skal bære "mer frukt" og "mye frukt". Med andre ord: det er en hensikt og et mål, når vinbonden skjærer vekk grener som ikke bærer frukt. Av og til er det meget smertefullt, og av og til er det helt uforståelig at Han skulle velge akkurat den grenen.
Jesus sier:
"Dere har ikke utvalgt Meg, men Jeg har utvalgt dere og satt dere til å gå ut og bære frukt. Og deres frukt skal vare...." Joh 15,16
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar