Håpet om å se Gud

Jeg holder på å lese en bok av den hellige Gregorios av Nyssa, om livet til Moses. Denne Gregor av Nyssa (359-394) var en åndelig veileder som satte djupe stor etter seg. Han spilte også en viktig rolle ved det økumeniske kirkemøtet i Konstantinopel i 381 da treenighetslæren ble formulert. Broren hans, Basilios, overtalte Gregorios til å bli biskop av Nyssia i Kapadokia. Men det var først og fremst på den åndelige erfaringens område at Gregorios hadde sin store styrke.

Om det å se Gud skriver han:

"Å se betyr i Skriften det samme som å eie. Å 'få se Jerusalems lykke' er det samme som 'å eie det gode i Jerusalem'. Når profeten sier: 'Må den onde dø og ikke se Herrens herlighet', betyr det 'Må han ikke ga del i Herrens herlighet.'

Den som ser Gud, har i virkeligheten vunnet alt det som anses for å være godt: evig liv, varig frihet fra forgjengelighet, udødelig lykksalighet, et evig rike, varig glede, en stemme som full av behag synger i ånden, evig fryd, kort sagt: alt godt.

Dette er det håp som saligprisningene rekker oss. Villkåret for å se Gud er hjertets renhet, og mitt sinn er igjen i villrede som om det var utsatt for bedrag. Er ikke hjertets renhet uoppnåelig, noe som overstiger vår menneskelige naturs evne?

Nå er sant og visst de som lærte at det å be Gud er hinsides vår evne, selv salige. På den annen side, saligheten er å se Gud og skjenkes dem som har et rent hjerte. Således må hjertets renhet. som fører oss til saligheten, tydeligvis ikke være noe uoppnåelig. Derfor kan vi si at de som med Paulus lærer at det å se Gud overstiger vår evne, har rett, og at Gud ikke motsier dem når de lover at de som har et rent hjerte skal se Gud."

Ikonet fremstiller Gregorios av Nyssa.