Å bringe Kirken tilbake til kirkene. De åndelige disipliner, del 10

Frem til nå har vi samtalt med hverandre om de indre disiplinene som meditasjon, bønn, faste og åndelig lesning. La oss se litt nærmere på det vi kaller de ytre disiplinene: enkelhet, tilbaketrukkethet, underordning og tjeneste. Vi begynner med den åndelige disiplinen som kalles enkelhet:

Vi lever i en veldig komplisert tid som margstjeler oss. Vi tappes for energi, titusentalls ting forsøker å fange vår oppmerksomhet. I det ene øyeblikket tar vi beslutninger ut fra fornuftig resonnement, i det neste på grunn av frykt for hva andre måtte tenke om oss. Richard Foster sier at "den moderne helten er den fattige gutten som målbevisst arbeider for å bli rik og ikke den rike gutten som frivillig blir fattig. Begjær får navnet ambisjon. Å samle lader kaller vi klokskap. Grådighet blir til driftighet."

Jeg har tenkt mye på dette etter at jeg ble syk: Vi måler menneskets verdi ut fra hvor mye det kan yte tilbake til samfunnet, fra hvor mye det produserer eller hvor mye man tjener. Å klare seg på en midlertidig uførepensjon gjør at man må forenkle hverdagen. Det gir en mange nye utfordringer.

Midt oppe i alt dette kaller Jesus oss til etterfølgelse. Hans liv var et liv i enkelhet. Ingen fast eiedom, ingen fast bolig, ingen ytre luksus, i Nasaret levde han de første 30 årene i fattigdom og tilbaketrukkethet. Han fant glede i å vandre i fjellet, Han så blomstenes skjønnhet, Han likte et ruskevær på Genesaretsjøen, Han søkte Gud ute i ødemarken.

Det står et interessant ord i Forkynneren i Det gamle testamente: "Gud skapte mennesket som det skulle være, men de har mange underlige ting for seg." (Fork 7,29)

Bibelen viser oss med all tydelighet den trelldomsånd som en ubibelsk binding til rikdom fører med seg. I Salme 62,11b kan vi lese disse ordene: "Når rikdommen vokser, så la ikke hjertet feste seg ved det!" Og i Det nye testamente finner vi denne velkjente advarselen:

"Men de som ønsker å bli rike, faller i fristelse og snarer og mange dårlige og skadelige lyster som drukner menneskene i ødeleggelse og fortapelse. For kjærligheten til penger er en rot til all slags ondskap. På grunn av denne har noen i sin griskhet kommet bort fra troen, og de har gjennomboret seg selv med mange plager." (1.Tim 6,9-11)

Det er derfor Guds ord formaner oss:

"Gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning." (1.Tim 6,9)

Etter hvert som man blir eldre, ser man hvor mye man har samlet, og samtidig hvor lite man trenger av alt det en eier. Kanskje kan det være lurt å kvitte seg med noe av det? Gjøre hverdagen enklere og mer praktisk.

"Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det." (1.Tim 6,8)

Problemet er at enkelte har veldig mye klær. De har klær i skapet de aldri bruker. Kanskje det er tid for en opprydding. Kanskje noen andre kunne få glede av noe av det du har, men som du ikke bruker. Her hvor jeg bor er vi så heldige at vi har et kjempestort bruktmarked. Her kjøper vi flesteparten av de klærne vi bruker til hverdags og fest. Mange av dem er like gode, selv om de er brukt. Og når vi kjøper noe her - hvert plagg koster kanskje ikke mer enn 20-50 kroner,så går pengene uavkortet til hjelpearbeid og misjon i mange andre land.

Bildet viser et av husene i en ortodoks kommunitet i Alaska.